Gå til innhold
Hundesonen.no

Trekking - bygge muskulatur i fronten


xxx12345
 Share

Recommended Posts

Nå tenker jeg ikke at hun skal trekke hver dag og som eneste muskelbygger altså. Jeg tenker at hun skal gjøre noe ut over det å gå vanlig tur hver dag - enten det er jogging, kløving (de dagene vi går vanlig tur), frislipp/terreng/løping, eller trekking. Da vil den fysiske treningen hennes bli variert og god, og hun vil forhåpentligvis få bedre front og kasse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

jeg har ikke så mye erfaring med vekt etc, men hundene mine (aussie) dro kjetting endel i fjor vinter. Og vi kom fram til at nomesele med feste til pulk var best. Jeg laget et feste til kjettingen med

Jeg får holde meg til grusvei da - jeg bør holde meg unna skogsterreng for min egen sikkerhets skyld, jeg går meg nemlig bare bort...

Det er sånn du gjør det! Operere inn silikoninnlegg i fronten kanskje?!

Jeg ville vært forsiktig me å la henne trekke tungt da dette kan gå utover steglengden.. La henne få løpe i bratte oppoverbakker, gjerne grustak ;-)

Jada, om jeg hadde fått Freya til å løpe foran så... :lol:

Men hun vil jo bli jogget med og har et veldig langt steg fra før så det skal nok gå greit. Det er jo ikke snakk om bodybuilding i stor skala heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, om jeg hadde fått Freya til å løpe foran så...

Men hun vil jo bli jogget med og har et veldig langt steg fra før så det skal nok gå greit. Det er jo ikke snakk om bodybuilding i stor skala heller

Du får slipp a me nurket :-P men det skjer på eget ansvar -_-

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså jo, jeg har bymarka rett oppi høgget her. Problemet er at jeg roter meg bort om jeg ikke holder meg til stien - selv da kan jeg finne på å rote meg bort... Jeg tør rett og slett ikke vandre bort fra stiene. Da mistenker jeg at vi får bruk for alle trøndersoniser til å gå manngard for å finne meg igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Altså jo, jeg har bymarka rett oppi høgget her. Problemet er at jeg roter meg bort om jeg ikke holder meg til stien - selv da kan jeg finne på å rote meg bort... Jeg tør rett og slett ikke vandre bort fra stiene. Da mistenker jeg at vi får bruk for alle trøndersoniser til å gå manngard for å finne meg igjen...

Jeg har en hund som er veldig flink til å finne folk i skogen, så null problem :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folkens - jeg tuller faktisk ikke når jeg sier det må gås manngard etter meg. Jeg har klart å gå meg skikkelig vill på en av Trondheims enkleste runder. Man har både sti OG vann som holdepunkt, og likevel gikk jeg meg så bort at jeg kom ut på veien 3 km lenger ned, etter å ha gått i marka i over 2 timer (runden tar normalt 30-40 min). Så nei, jeg begynner ikke å rote med kart og kompass og terreng for å gå i ulendt terreng alene når det er andre alternativer jeg kan benytte. Ok?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...