Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville du sendt vekk hunden din for merittering?


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

Oppmerksomhet etter behov er ikke nødvendigvis det samme som like mye oppmerksomhet på alle :)

derfor stod det i parantes. har presisert for å gjøre det klarere :)

Hvis jeg ikke kunne beholde alle hundene mine/våre (håper det aldri skjer), antar jeg det måtte skyldes at jeg ikke lenger kunne drive med hundekjøring. Jeg måtte da ha funnet nye hjem (hos folk som bruker dem) til flere, fordi ikke alle ville taklet like bra å bli hushunder. Da gjør valget seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, det kunne jeg ikke gjort. Jeg har ingen avlsambisjoner, ei heller er det noen som trenger å bevise Fydas foreldres avlsegenskaper, så titler har bare verdi om vi gjør dem sammen. Da tar jeg all k

joda, det kan man godt (selv om man ikke driver med hund som levebrød/er heltidshundefører/kjører)

Så i deres hoder så kan ingen som ønsker å kjøre et lite hundespann (= minst 4 hunder) for tur, kos og hobby ha et like bra forhold til hundene sin som de som bare har 1, maks 2? Nå har jeg gått fra

Oppmerksomhet etter behov er ikke nødvendigvis det samme som like mye oppmerksomhet på alle :)

Men, dere som har 4 hunder eller mer, hvis dere havnet i omstendigheter hvor dere bare kunne ha 1 eller 2 hunder, så ville dere ikke klart å velge da? Det er ingen som "måtte" bli mer enn andre?

pr idag, nei faktisk ikke.

Jeg hadde hat kjempeproblemer med å skulle velge. Håper jeg aldri blir satt i den situasjonen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det kunne jeg aldri gjort. Utstilling betyr så lite for meg i mitt hundehold i forhold til andre ting. Og jeg er altfor avhengig til å ha dem rundt meg, hadde savna dem med engang. Så ikke noe for meg.

Og vi har 4 hunder og hadde aldri klart å velge en eller to bort. Bare når vi hadde levert ene til operasjon, og kom hjem så er det første samboer sier ' så tomt det virka her' selv med de tre andre rundt oss hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke fôravtaler jeg her spør om holdningene til, men det å sende vekk hunden sin for en helg, en uke eller 6 mnd i et fremmed land. :)

Kun med noen som kjenner hunden like godt som de kjenner meg. Og en dag er mer enn nok, heller aldri med eller til noen vilt fremmede,uansett.

Selv om jeg helst ikke går i ringen selv,så vil jeg svært gjerne være på utsiden for å ha hundene da :yes: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne sendt med gode venner, oppdretter og familie på utstillinger i Norge eller nær Sverige, eller om jeg uansett skulle vært bortreist selv - men aldri latt noen ta de med langt vekk for en lang periode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, dere som har 4 hunder eller mer, hvis dere havnet i omstendigheter hvor dere bare kunne ha 1 eller 2 hunder, så ville dere ikke klart å velge da? Det er ingen som "måtte" bli mer enn andre?

Jeg flirer litt av det lyriske forholdet, jeg :)

I en tenkt situasjon, der det må bort en hund eller to, er prioriteringen her ganske klar. Dette har ikke noe med utstillinger og slikt å gjøre, for det har jeg ikke greie på. Bortsett fra det, er det full enighet om rekkefølgen våre hunder må dø i, eller omplasseres, hvis vi må velge bort noen. Det er ikke fordi jeg er mer glad i den ene enn i den andre eller tredje, men faktorer som jeg godt kan fortelle, hvis denne OT tendensen fortsetter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg kunne ikke sendt bort hundene mine til en profesjonell handler! Til det har jeg hørt for mye rart. MEN jeg kunne godt sendt henne med en oppdretter eller venn jeg kjenner godt. Hvis det skulle passe slik at jeg hadde en hund som var så bra at den hadde store muligheter og en oppdretter/venn skulle på en utstilling jeg ikke hadde mulighet til. Men jeg hadde savnet henne utrolig mye, så jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det kunne jeg ikke gjort. Jeg har ingen avlsambisjoner, ei heller er det noen som trenger å bevise Fydas foreldres avlsegenskaper, så titler har bare verdi om vi gjør dem sammen. Da tar jeg all kred for jobben for øvrig, bikkja kan få en bisetning. :P Men om Fyda var ung og intakt så hadde jeg ikke hatt noe problem med å sette bort utstillingsjobben nei. Nummer en fordi jeg suger i å vise hunder og har løpestil som ei halshugget høne, og nummer to fordi hun er en blid, glad, trygg og enkel hund som er lett å tilfredstille. Hun kunne hatt det supert på en konkurranseferie hun.

Så jeg lurer litt på hva som er ille med å gjøre det? Er det verre å sende bort hunden for å meritteres enn til generell hundepass? For hvem isåfall?

Altså, hva mener dere det sier om en hundeeier som sender bort hunden på denne måten?

Jeg kan se for meg at om man driver oppdrett i relativt stor skala, så kan det ha verdi. For å få internasjonal anerkjennelse så må hunden vise seg fram på det internasjonale markedet. Med begrensningene som ligger i flere hunder, generelt et familieliv, fritid, økonomi og overskudd, så kan man vel godt betale andre for å gjøre jobben for seg? Så lenge dyrevelferden blir varetatt, så kjenner jeg at jeg liksom må lete etter det helt negative her. Men det er mulig det er noe jeg går glipp av.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det får bli opp til hver enkelt. Jeg gjør det ikke fordi jeg har hørt for mye rart. Men det betyr ikke at jeg ser ned på de som gjør det. Men jeg håper alle tar sine forhåndsregler og sjekker ut de de sender hundene til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg vet mange som har sendt vekk hundene sine til meritteringer både her hjemme og i utlandet. Når det gjelder bruksmeritteringer/SCHH titler, så er de lite verd i mine øyne om ikke eier/forvert har tatt de selv. Vet mange som setter bort hundene sine til gjetertrening også, noe jeg kan ha mer forståelse for. Da det kan være viktig å få en godt trent arbeidshund altså et arbeidsredskap, ikke for underholdning. Men at folk setter bort hunden sin i månedsvis for utstillingsmerritering i utlandet, kan jeg forstå om de ikke ønsker å bruke tid på det selv (penger koster det jo uansett) fra et konkurranseperspektiv og et ønske om å reklamere for oppdrettet sitt. Men for den vanlige hundeeier med en kompis, så ser jeg ikke helt behovet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kom jeg faktisk på at Chico hadde privat trener i Mexico, og grunnen var rett og slett at slikt var billig der nede kontra i Norge, og siden mamma var redd for å få en hannhundaggressiv hund eller gjøre noe feil så hjalp det veldig. Han trente da grunndressur og konkurranse lydighet, og mamma var ofte med og førte Chico på kurs for ham.

Han stilte også hunden siden han var mer dreven på dette, men da var jo mamma alltid tilstede med ham, og agility gjorde hun selv. Lydighet var vel litt vekslende hvem som førte, men de la ihvertfall et kjempegodt grunnlag for Chico.

Selv sendte jeg jo Yaris til oppdretter en periode ifjor høst, men det var ikke for merittering, men hjelp til trening. Jeg hadde derimot ikke hatt noe imot om hun hadde kunnet stille han på noen jaktprøver. Men utstilling vil jeg personlig drive med selv, og det er fordi jeg syntes det er gøy, og mye av de andre tankene til Siri, det er ikke bare utstilling men også sosialt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg ikke noen problemer med dersom det er folk jeg stoler fullt og helt på.

Jeg har dog bare gjennomført det noen få ganger. Har også planlagt å sende med en på en utenlandstur, men har (i samråd med del-eier) trukket det og ikke gjennomført det da vi ikke orket tanken noen av oss tilslutt :P

Jeg eier jo mange hunder på del-eie, og disse hundene tar jeg jo med meg på mange utstillinger i løpet av et år. Dette er jo hunder (og eiere) jeg kjenner veldig godt (og er ofte oppdretter til hundene). Dette blir for meg veldig naturlig, og er også en del av avtalen mellom meg og del-eier / förvert.

Jeg synes også at det bare er moro å kunne hjelpe andre med å stille sine hunder (har faktisk stilt flere andre hunder- av andre raser enn min egen- til sitt championat). Det er ting jeg føler er utviklende for meg som handler.

Jeg har dog ikke fraktet med meg andres hunder (som jeg ikke har eier-relasjon til) - men det er vel mest fordi jeg ikke har plass / kapasitet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har seperasjonsangst, så hadde nok ikke meldt hunden(e) min(e) på utstillinger hvor jeg ikke forventet å kunne dra selv. Og i lydighet er det helt uaktuelt at andre enn meg får stille, da jeg ikke er ute etter meritter der, men å samarbeide og ha det gøy med min hund.

Dersom noen skulle ta med seg min(e) hund(er) på utstilling, så måtte det være noen jeg kjente godt, og stolte på.

På en annen side var jeg en del med et proff-handler-team på utstilling i USA. De pleide å ha med seg 10-20 hunder for hver dobbelutstilling, og hundene ble behandlet veldig bra. Så jeg forstår at folk valgte å sende sine hunder med dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at jeg er den rare her inne , for jeg har mye større problemer med å sende kidden i barnehagen hver dag enn jeg ville hatt med å sende Loke avgårde med noen proffe for meritter. Selvfølgelig skulle det vært noen jeg stolte på , men de hadde ikke trengt være nære venner liksom.

Jeg tror jeg var litt over gjennomsnittet knyttet til dyret også. Han var en hel livsstil og var som oftest med meg døgnet rundt.

Jeg synes ikke det er dritfestlig å stille selv , men det hadde selvfølgelig vært artig om han var så pen at det var noen vits. Det var han jo ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sendte min frøken til Sverige en gang med oppdretter. Hun skulle uannsett reise med sine andre hunder, og lurte på om jeg kunne tenke meg å la henne bli med nedover. Null problem. En annen gang stilte oppdretter for meg da jeg satt i verste eksamenstida. Har ingen problemer med å la oppdretteren min stille ut, for jeg stoler 100% på henne!

Ellers synes jeg likevel det er mest moro å stille selv og ha det gøy sammen da, så jeg handler selv stort sett hele tida :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men sånn for å svare mer seriøst, det er ikke viktig for meg i det hele tatt med titler og premieringer, utstilling er jo en hobby vi gjør for gøy. Men om eksempelvis oppdretter hadde hatt veldig lyst til å ha ham med på en spesiell utstilling hadde hun fint kunne fått ham med om jeg ikke hadde hatt mulighet til å dra selv. Men sånn ellers, neh.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppmerksomhet etter behov er ikke nødvendigvis det samme som like mye oppmerksomhet på alle :)

Men, dere som har 4 hunder eller mer, hvis dere havnet i omstendigheter hvor dere bare kunne ha 1 eller 2 hunder, så ville dere ikke klart å velge da? Det er ingen som "måtte" bli mer enn andre?

Om jeg skulle havne i en slik situasjon skulle jeg (ved å la fornuften råde) klart å velge bort 2 pga helse, en pga litt dårlig kjemi, en som gjeter svakt, og 2 som bare er 6 uker. Men jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skulle klart å velge mellom de resterende 6! Det fornuftige ville dog vært å beholde den beste gjeterhunden. Å velge mellom samojedene (minus han med dårlige hofter) hadde vært klin umulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg tror jeg ville slitt veldig med det, tipper jeg ville både savnet dem voldsomt og gått og engstet meg (hønemor *kremt*). Og jeg er ellers litt enig i det med å gjøre ting selv, rett og slett fordi bl.a. utstilling er en hobby jeg liker å gjøre sammen med hundene mine. Jeg kunne nok kanskje latt noen andre handle dem mens jeg var utenfor ringen, som jo er relativt vanlig på belgeren med tanke på dobbelthandling, men foretrekker definitivt å gjøre det selv - selv om de kanskje ikke får like bra holdning og nakke når jeg stiller dem "normalt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innad i shibaverden ser jeg at det er noen som bytter hannhunder for en periode (det skjer garantert både her og der, men de rasene har jeg ikke oversikt over). Akkurat nå er feks en japansk import bosatt i Sverige på "ferie" i Spania, og oppdretteren i Sverige har da fått en spansk hann i bytte. De bytter tilbake på vårparten. Dette er slett ikke en oppdretter med 10 bikkjer boende hjemme, men som har få kull og legger mye arbeid i å importere og utvide avlsbasen. Selvsagt stilles også hunden mens den er der nede, og lever som en del av flokken. Jeg vil tru at jeg om jeg noengang havner i en lignende posisjon, vil gripe muligheten mtp kontaktnett, avlsmateriale og merittering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...