Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville du sendt vekk hunden din for merittering?


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

Oppmerksomhet etter behov er ikke nødvendigvis det samme som like mye oppmerksomhet på alle :)

derfor stod det i parantes. har presisert for å gjøre det klarere :)

Hvis jeg ikke kunne beholde alle hundene mine/våre (håper det aldri skjer), antar jeg det måtte skyldes at jeg ikke lenger kunne drive med hundekjøring. Jeg måtte da ha funnet nye hjem (hos folk som bruker dem) til flere, fordi ikke alle ville taklet like bra å bli hushunder. Da gjør valget seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, det kunne jeg ikke gjort. Jeg har ingen avlsambisjoner, ei heller er det noen som trenger å bevise Fydas foreldres avlsegenskaper, så titler har bare verdi om vi gjør dem sammen. Da tar jeg all k

joda, det kan man godt (selv om man ikke driver med hund som levebrød/er heltidshundefører/kjører)

Så i deres hoder så kan ingen som ønsker å kjøre et lite hundespann (= minst 4 hunder) for tur, kos og hobby ha et like bra forhold til hundene sin som de som bare har 1, maks 2? Nå har jeg gått fra

Oppmerksomhet etter behov er ikke nødvendigvis det samme som like mye oppmerksomhet på alle :)

Men, dere som har 4 hunder eller mer, hvis dere havnet i omstendigheter hvor dere bare kunne ha 1 eller 2 hunder, så ville dere ikke klart å velge da? Det er ingen som "måtte" bli mer enn andre?

pr idag, nei faktisk ikke.

Jeg hadde hat kjempeproblemer med å skulle velge. Håper jeg aldri blir satt i den situasjonen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det kunne jeg aldri gjort. Utstilling betyr så lite for meg i mitt hundehold i forhold til andre ting. Og jeg er altfor avhengig til å ha dem rundt meg, hadde savna dem med engang. Så ikke noe for meg.

Og vi har 4 hunder og hadde aldri klart å velge en eller to bort. Bare når vi hadde levert ene til operasjon, og kom hjem så er det første samboer sier ' så tomt det virka her' selv med de tre andre rundt oss hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke fôravtaler jeg her spør om holdningene til, men det å sende vekk hunden sin for en helg, en uke eller 6 mnd i et fremmed land. :)

Kun med noen som kjenner hunden like godt som de kjenner meg. Og en dag er mer enn nok, heller aldri med eller til noen vilt fremmede,uansett.

Selv om jeg helst ikke går i ringen selv,så vil jeg svært gjerne være på utsiden for å ha hundene da :yes: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne sendt med gode venner, oppdretter og familie på utstillinger i Norge eller nær Sverige, eller om jeg uansett skulle vært bortreist selv - men aldri latt noen ta de med langt vekk for en lang periode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, dere som har 4 hunder eller mer, hvis dere havnet i omstendigheter hvor dere bare kunne ha 1 eller 2 hunder, så ville dere ikke klart å velge da? Det er ingen som "måtte" bli mer enn andre?

Jeg flirer litt av det lyriske forholdet, jeg :)

I en tenkt situasjon, der det må bort en hund eller to, er prioriteringen her ganske klar. Dette har ikke noe med utstillinger og slikt å gjøre, for det har jeg ikke greie på. Bortsett fra det, er det full enighet om rekkefølgen våre hunder må dø i, eller omplasseres, hvis vi må velge bort noen. Det er ikke fordi jeg er mer glad i den ene enn i den andre eller tredje, men faktorer som jeg godt kan fortelle, hvis denne OT tendensen fortsetter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg kunne ikke sendt bort hundene mine til en profesjonell handler! Til det har jeg hørt for mye rart. MEN jeg kunne godt sendt henne med en oppdretter eller venn jeg kjenner godt. Hvis det skulle passe slik at jeg hadde en hund som var så bra at den hadde store muligheter og en oppdretter/venn skulle på en utstilling jeg ikke hadde mulighet til. Men jeg hadde savnet henne utrolig mye, så jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det kunne jeg ikke gjort. Jeg har ingen avlsambisjoner, ei heller er det noen som trenger å bevise Fydas foreldres avlsegenskaper, så titler har bare verdi om vi gjør dem sammen. Da tar jeg all kred for jobben for øvrig, bikkja kan få en bisetning. :P Men om Fyda var ung og intakt så hadde jeg ikke hatt noe problem med å sette bort utstillingsjobben nei. Nummer en fordi jeg suger i å vise hunder og har løpestil som ei halshugget høne, og nummer to fordi hun er en blid, glad, trygg og enkel hund som er lett å tilfredstille. Hun kunne hatt det supert på en konkurranseferie hun.

Så jeg lurer litt på hva som er ille med å gjøre det? Er det verre å sende bort hunden for å meritteres enn til generell hundepass? For hvem isåfall?

Altså, hva mener dere det sier om en hundeeier som sender bort hunden på denne måten?

Jeg kan se for meg at om man driver oppdrett i relativt stor skala, så kan det ha verdi. For å få internasjonal anerkjennelse så må hunden vise seg fram på det internasjonale markedet. Med begrensningene som ligger i flere hunder, generelt et familieliv, fritid, økonomi og overskudd, så kan man vel godt betale andre for å gjøre jobben for seg? Så lenge dyrevelferden blir varetatt, så kjenner jeg at jeg liksom må lete etter det helt negative her. Men det er mulig det er noe jeg går glipp av.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det får bli opp til hver enkelt. Jeg gjør det ikke fordi jeg har hørt for mye rart. Men det betyr ikke at jeg ser ned på de som gjør det. Men jeg håper alle tar sine forhåndsregler og sjekker ut de de sender hundene til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg vet mange som har sendt vekk hundene sine til meritteringer både her hjemme og i utlandet. Når det gjelder bruksmeritteringer/SCHH titler, så er de lite verd i mine øyne om ikke eier/forvert har tatt de selv. Vet mange som setter bort hundene sine til gjetertrening også, noe jeg kan ha mer forståelse for. Da det kan være viktig å få en godt trent arbeidshund altså et arbeidsredskap, ikke for underholdning. Men at folk setter bort hunden sin i månedsvis for utstillingsmerritering i utlandet, kan jeg forstå om de ikke ønsker å bruke tid på det selv (penger koster det jo uansett) fra et konkurranseperspektiv og et ønske om å reklamere for oppdrettet sitt. Men for den vanlige hundeeier med en kompis, så ser jeg ikke helt behovet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kom jeg faktisk på at Chico hadde privat trener i Mexico, og grunnen var rett og slett at slikt var billig der nede kontra i Norge, og siden mamma var redd for å få en hannhundaggressiv hund eller gjøre noe feil så hjalp det veldig. Han trente da grunndressur og konkurranse lydighet, og mamma var ofte med og førte Chico på kurs for ham.

Han stilte også hunden siden han var mer dreven på dette, men da var jo mamma alltid tilstede med ham, og agility gjorde hun selv. Lydighet var vel litt vekslende hvem som førte, men de la ihvertfall et kjempegodt grunnlag for Chico.

Selv sendte jeg jo Yaris til oppdretter en periode ifjor høst, men det var ikke for merittering, men hjelp til trening. Jeg hadde derimot ikke hatt noe imot om hun hadde kunnet stille han på noen jaktprøver. Men utstilling vil jeg personlig drive med selv, og det er fordi jeg syntes det er gøy, og mye av de andre tankene til Siri, det er ikke bare utstilling men også sosialt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg ikke noen problemer med dersom det er folk jeg stoler fullt og helt på.

Jeg har dog bare gjennomført det noen få ganger. Har også planlagt å sende med en på en utenlandstur, men har (i samråd med del-eier) trukket det og ikke gjennomført det da vi ikke orket tanken noen av oss tilslutt :P

Jeg eier jo mange hunder på del-eie, og disse hundene tar jeg jo med meg på mange utstillinger i løpet av et år. Dette er jo hunder (og eiere) jeg kjenner veldig godt (og er ofte oppdretter til hundene). Dette blir for meg veldig naturlig, og er også en del av avtalen mellom meg og del-eier / förvert.

Jeg synes også at det bare er moro å kunne hjelpe andre med å stille sine hunder (har faktisk stilt flere andre hunder- av andre raser enn min egen- til sitt championat). Det er ting jeg føler er utviklende for meg som handler.

Jeg har dog ikke fraktet med meg andres hunder (som jeg ikke har eier-relasjon til) - men det er vel mest fordi jeg ikke har plass / kapasitet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har seperasjonsangst, så hadde nok ikke meldt hunden(e) min(e) på utstillinger hvor jeg ikke forventet å kunne dra selv. Og i lydighet er det helt uaktuelt at andre enn meg får stille, da jeg ikke er ute etter meritter der, men å samarbeide og ha det gøy med min hund.

Dersom noen skulle ta med seg min(e) hund(er) på utstilling, så måtte det være noen jeg kjente godt, og stolte på.

På en annen side var jeg en del med et proff-handler-team på utstilling i USA. De pleide å ha med seg 10-20 hunder for hver dobbelutstilling, og hundene ble behandlet veldig bra. Så jeg forstår at folk valgte å sende sine hunder med dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at jeg er den rare her inne , for jeg har mye større problemer med å sende kidden i barnehagen hver dag enn jeg ville hatt med å sende Loke avgårde med noen proffe for meritter. Selvfølgelig skulle det vært noen jeg stolte på , men de hadde ikke trengt være nære venner liksom.

Jeg tror jeg var litt over gjennomsnittet knyttet til dyret også. Han var en hel livsstil og var som oftest med meg døgnet rundt.

Jeg synes ikke det er dritfestlig å stille selv , men det hadde selvfølgelig vært artig om han var så pen at det var noen vits. Det var han jo ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sendte min frøken til Sverige en gang med oppdretter. Hun skulle uannsett reise med sine andre hunder, og lurte på om jeg kunne tenke meg å la henne bli med nedover. Null problem. En annen gang stilte oppdretter for meg da jeg satt i verste eksamenstida. Har ingen problemer med å la oppdretteren min stille ut, for jeg stoler 100% på henne!

Ellers synes jeg likevel det er mest moro å stille selv og ha det gøy sammen da, så jeg handler selv stort sett hele tida :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men sånn for å svare mer seriøst, det er ikke viktig for meg i det hele tatt med titler og premieringer, utstilling er jo en hobby vi gjør for gøy. Men om eksempelvis oppdretter hadde hatt veldig lyst til å ha ham med på en spesiell utstilling hadde hun fint kunne fått ham med om jeg ikke hadde hatt mulighet til å dra selv. Men sånn ellers, neh.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppmerksomhet etter behov er ikke nødvendigvis det samme som like mye oppmerksomhet på alle :)

Men, dere som har 4 hunder eller mer, hvis dere havnet i omstendigheter hvor dere bare kunne ha 1 eller 2 hunder, så ville dere ikke klart å velge da? Det er ingen som "måtte" bli mer enn andre?

Om jeg skulle havne i en slik situasjon skulle jeg (ved å la fornuften råde) klart å velge bort 2 pga helse, en pga litt dårlig kjemi, en som gjeter svakt, og 2 som bare er 6 uker. Men jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skulle klart å velge mellom de resterende 6! Det fornuftige ville dog vært å beholde den beste gjeterhunden. Å velge mellom samojedene (minus han med dårlige hofter) hadde vært klin umulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg tror jeg ville slitt veldig med det, tipper jeg ville både savnet dem voldsomt og gått og engstet meg (hønemor *kremt*). Og jeg er ellers litt enig i det med å gjøre ting selv, rett og slett fordi bl.a. utstilling er en hobby jeg liker å gjøre sammen med hundene mine. Jeg kunne nok kanskje latt noen andre handle dem mens jeg var utenfor ringen, som jo er relativt vanlig på belgeren med tanke på dobbelthandling, men foretrekker definitivt å gjøre det selv - selv om de kanskje ikke får like bra holdning og nakke når jeg stiller dem "normalt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innad i shibaverden ser jeg at det er noen som bytter hannhunder for en periode (det skjer garantert både her og der, men de rasene har jeg ikke oversikt over). Akkurat nå er feks en japansk import bosatt i Sverige på "ferie" i Spania, og oppdretteren i Sverige har da fått en spansk hann i bytte. De bytter tilbake på vårparten. Dette er slett ikke en oppdretter med 10 bikkjer boende hjemme, men som har få kull og legger mye arbeid i å importere og utvide avlsbasen. Selvsagt stilles også hunden mens den er der nede, og lever som en del av flokken. Jeg vil tru at jeg om jeg noengang havner i en lignende posisjon, vil gripe muligheten mtp kontaktnett, avlsmateriale og merittering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...