Ville du sendt vekk hunden din for merittering?

[Meg]

Oppmerksomhet etter behov er ikke nødvendigvis det samme som like mye oppmerksomhet på alle

derfor stod det i parantes. har presisert for å gjøre det klarere

Hvis jeg ikke kunne beholde alle hundene mine/våre (håper det aldri skjer), antar jeg det måtte skyldes at jeg ikke lenger kunne drive med hundekjøring. Jeg måtte da ha funnet nye hjem (hos folk som bruker dem) til flere, fordi ikke alle ville taklet like bra å bli hushunder. Da gjør valget seg selv.

[Lola Pagola]

Aldri.

Jeg stusser over at folk sender hundene sine bort til utlandet i 6.mnd for å sanke cert og parre i vilden sky.4

Mulig jeg er litt hønemor, men de eneste som får passe Casper er nær familie. Og da bare såvidt

[Snøfrost]

Oppmerksomhet etter behov er ikke nødvendigvis det samme som like mye oppmerksomhet på alle

Men, dere som har 4 hunder eller mer, hvis dere havnet i omstendigheter hvor dere bare kunne ha 1 eller 2 hunder, så ville dere ikke klart å velge da? Det er ingen som "måtte" bli mer enn andre?

pr idag, nei faktisk ikke.

Jeg hadde hat kjempeproblemer med å skulle velge. Håper jeg aldri blir satt i den situasjonen!

[Ara]

Nei det kunne jeg aldri gjort. Utstilling betyr så lite for meg i mitt hundehold i forhold til andre ting. Og jeg er altfor avhengig til å ha dem rundt meg, hadde savna dem med engang. Så ikke noe for meg.

Og vi har 4 hunder og hadde aldri klart å velge en eller to bort. Bare når vi hadde levert ene til operasjon, og kom hjem så er det første samboer sier ' så tomt det virka her' selv med de tre andre rundt oss hehe.

[Toril]

Det er ikke fôravtaler jeg her spør om holdningene til, men det å sende vekk hunden sin for en helg, en uke eller 6 mnd i et fremmed land.

Kun med noen som kjenner hunden like godt som de kjenner meg. Og en dag er mer enn nok, heller aldri med eller til noen vilt fremmede,uansett.

Selv om jeg helst ikke går i ringen selv,så vil jeg svært gjerne være på utsiden for å ha hundene da .

[Gjest]

Kunne sendt med gode venner, oppdretter og familie på utstillinger i Norge eller nær Sverige, eller om jeg uansett skulle vært bortreist selv - men aldri latt noen ta de med langt vekk for en lang periode.

[Aslan]

Jeg har separasjonsangst

[Troika-09]

Jeg kunne fint sendt med gårdshunden (det er bare hun som er utstillingsmateriale) med venner/familie for en kortere periode for utstilling feks, men hadde ikke satt bort hunden i utlandet i månedsvis nei.

[ida]

Men, dere som har 4 hunder eller mer, hvis dere havnet i omstendigheter hvor dere bare kunne ha 1 eller 2 hunder, så ville dere ikke klart å velge da? Det er ingen som "måtte" bli mer enn andre?

Jeg flirer litt av det lyriske forholdet, jeg

I en tenkt situasjon, der det må bort en hund eller to, er prioriteringen her ganske klar. Dette har ikke noe med utstillinger og slikt å gjøre, for det har jeg ikke greie på. Bortsett fra det, er det full enighet om rekkefølgen våre hunder må dø i, eller omplasseres, hvis vi må velge bort noen. Det er ikke fordi jeg er mer glad i den ene enn i den andre eller tredje, men faktorer som jeg godt kan fortelle, hvis denne OT tendensen fortsetter

[Mollymor]

Nei, jeg kunne ikke sendt bort hundene mine til en profesjonell handler! Til det har jeg hørt for mye rart. MEN jeg kunne godt sendt henne med en oppdretter eller venn jeg kjenner godt. Hvis det skulle passe slik at jeg hadde en hund som var så bra at den hadde store muligheter og en oppdretter/venn skulle på en utstilling jeg ikke hadde mulighet til. Men jeg hadde savnet henne utrolig mye, så jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre det.

[Mari]

Nei, det kunne jeg ikke gjort. Jeg har ingen avlsambisjoner, ei heller er det noen som trenger å bevise Fydas foreldres avlsegenskaper, så titler har bare verdi om vi gjør dem sammen. Da tar jeg all kred for jobben for øvrig, bikkja kan få en bisetning. Men om Fyda var ung og intakt så hadde jeg ikke hatt noe problem med å sette bort utstillingsjobben nei. Nummer en fordi jeg suger i å vise hunder og har løpestil som ei halshugget høne, og nummer to fordi hun er en blid, glad, trygg og enkel hund som er lett å tilfredstille. Hun kunne hatt det supert på en konkurranseferie hun.

Så jeg lurer litt på hva som er ille med å gjøre det? Er det verre å sende bort hunden for å meritteres enn til generell hundepass? For hvem isåfall?

Altså, hva mener dere det sier om en hundeeier som sender bort hunden på denne måten?

Jeg kan se for meg at om man driver oppdrett i relativt stor skala, så kan det ha verdi. For å få internasjonal anerkjennelse så må hunden vise seg fram på det internasjonale markedet. Med begrensningene som ligger i flere hunder, generelt et familieliv, fritid, økonomi og overskudd, så kan man vel godt betale andre for å gjøre jobben for seg? Så lenge dyrevelferden blir varetatt, så kjenner jeg at jeg liksom må lete etter det helt negative her. Men det er mulig det er noe jeg går glipp av.

[Mollymor]

Jeg tenker at det får bli opp til hver enkelt. Jeg gjør det ikke fordi jeg har hørt for mye rart. Men det betyr ikke at jeg ser ned på de som gjør det. Men jeg håper alle tar sine forhåndsregler og sjekker ut de de sender hundene til.

[Mari]

Jeg tenker at det får bli opp til hver enkelt. Jeg gjør det ikke fordi jeg har hørt for mye rart.

Joda, men man hører mye rart om alt mulig rart, om du skjønner?

[Guest Gråtass]

Jeg vet mange som har sendt vekk hundene sine til meritteringer både her hjemme og i utlandet. Når det gjelder bruksmeritteringer/SCHH titler, så er de lite verd i mine øyne om ikke eier/forvert har tatt de selv. Vet mange som setter bort hundene sine til gjetertrening også, noe jeg kan ha mer forståelse for. Da det kan være viktig å få en godt trent arbeidshund altså et arbeidsredskap, ikke for underholdning. Men at folk setter bort hunden sin i månedsvis for utstillingsmerritering i utlandet, kan jeg forstå om de ikke ønsker å bruke tid på det selv (penger koster det jo uansett) fra et konkurranseperspektiv og et ønske om å reklamere for oppdrettet sitt. Men for den vanlige hundeeier med en kompis, så ser jeg ikke helt behovet.

[SiriEveline]

Nå kom jeg faktisk på at Chico hadde privat trener i Mexico, og grunnen var rett og slett at slikt var billig der nede kontra i Norge, og siden mamma var redd for å få en hannhundaggressiv hund eller gjøre noe feil så hjalp det veldig. Han trente da grunndressur og konkurranse lydighet, og mamma var ofte med og førte Chico på kurs for ham.

Han stilte også hunden siden han var mer dreven på dette, men da var jo mamma alltid tilstede med ham, og agility gjorde hun selv. Lydighet var vel litt vekslende hvem som førte, men de la ihvertfall et kjempegodt grunnlag for Chico.

Selv sendte jeg jo Yaris til oppdretter en periode ifjor høst, men det var ikke for merittering, men hjelp til trening. Jeg hadde derimot ikke hatt noe imot om hun hadde kunnet stille han på noen jaktprøver. Men utstilling vil jeg personlig drive med selv, og det er fordi jeg syntes det er gøy, og mye av de andre tankene til Siri, det er ikke bare utstilling men også sosialt!

[Yodel]

Det har jeg ikke noen problemer med dersom det er folk jeg stoler fullt og helt på.

Jeg har dog bare gjennomført det noen få ganger. Har også planlagt å sende med en på en utenlandstur, men har (i samråd med del-eier) trukket det og ikke gjennomført det da vi ikke orket tanken noen av oss tilslutt

Jeg eier jo mange hunder på del-eie, og disse hundene tar jeg jo med meg på mange utstillinger i løpet av et år. Dette er jo hunder (og eiere) jeg kjenner veldig godt (og er ofte oppdretter til hundene). Dette blir for meg veldig naturlig, og er også en del av avtalen mellom meg og del-eier / förvert.

Jeg synes også at det bare er moro å kunne hjelpe andre med å stille sine hunder (har faktisk stilt flere andre hunder- av andre raser enn min egen- til sitt championat). Det er ting jeg føler er utviklende for meg som handler.

Jeg har dog ikke fraktet med meg andres hunder (som jeg ikke har eier-relasjon til) - men det er vel mest fordi jeg ikke har plass / kapasitet.

[Wildah]

Jeg har seperasjonsangst, så hadde nok ikke meldt hunden(e) min(e) på utstillinger hvor jeg ikke forventet å kunne dra selv. Og i lydighet er det helt uaktuelt at andre enn meg får stille, da jeg ikke er ute etter meritter der, men å samarbeide og ha det gøy med min hund.

Dersom noen skulle ta med seg min(e) hund(er) på utstilling, så måtte det være noen jeg kjente godt, og stolte på.

På en annen side var jeg en del med et proff-handler-team på utstilling i USA. De pleide å ha med seg 10-20 hunder for hver dobbelutstilling, og hundene ble behandlet veldig bra. Så jeg forstår at folk valgte å sende sine hunder med dem.

[Mud]

Jeg skjønner at jeg er den rare her inne , for jeg har mye større problemer med å sende kidden i barnehagen hver dag enn jeg ville hatt med å sende Loke avgårde med noen proffe for meritter. Selvfølgelig skulle det vært noen jeg stolte på , men de hadde ikke trengt være nære venner liksom.

Jeg tror jeg var litt over gjennomsnittet knyttet til dyret også. Han var en hel livsstil og var som oftest med meg døgnet rundt.

Jeg synes ikke det er dritfestlig å stille selv , men det hadde selvfølgelig vært artig om han var så pen at det var noen vits. Det var han jo ikke.

[Raksha]

Nei.

[Stine]

Det er ikke sånn at jeg ser ned på folk som gjør det, skulle egentlig ønske at jeg ikke hadde sep angst og kunne gjort det selv

[Beluga]

Jeg sendte min frøken til Sverige en gang med oppdretter. Hun skulle uannsett reise med sine andre hunder, og lurte på om jeg kunne tenke meg å la henne bli med nedover. Null problem. En annen gang stilte oppdretter for meg da jeg satt i verste eksamenstida. Har ingen problemer med å la oppdretteren min stille ut, for jeg stoler 100% på henne!

Ellers synes jeg likevel det er mest moro å stille selv og ha det gøy sammen da, så jeg handler selv stort sett hele tida

[Aslan]

Men sånn for å svare mer seriøst, det er ikke viktig for meg i det hele tatt med titler og premieringer, utstilling er jo en hobby vi gjør for gøy. Men om eksempelvis oppdretter hadde hatt veldig lyst til å ha ham med på en spesiell utstilling hadde hun fint kunne fått ham med om jeg ikke hadde hatt mulighet til å dra selv. Men sånn ellers, neh.

[Angilja]

Oppmerksomhet etter behov er ikke nødvendigvis det samme som like mye oppmerksomhet på alle

Men, dere som har 4 hunder eller mer, hvis dere havnet i omstendigheter hvor dere bare kunne ha 1 eller 2 hunder, så ville dere ikke klart å velge da? Det er ingen som "måtte" bli mer enn andre?

Om jeg skulle havne i en slik situasjon skulle jeg (ved å la fornuften råde) klart å velge bort 2 pga helse, en pga litt dårlig kjemi, en som gjeter svakt, og 2 som bare er 6 uker. Men jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skulle klart å velge mellom de resterende 6! Det fornuftige ville dog vært å beholde den beste gjeterhunden. Å velge mellom samojedene (minus han med dårlige hofter) hadde vært klin umulig.

[Fjollebolle]

Nei, jeg tror jeg ville slitt veldig med det, tipper jeg ville både savnet dem voldsomt og gått og engstet meg (hønemor *kremt*). Og jeg er ellers litt enig i det med å gjøre ting selv, rett og slett fordi bl.a. utstilling er en hobby jeg liker å gjøre sammen med hundene mine. Jeg kunne nok kanskje latt noen andre handle dem mens jeg var utenfor ringen, som jo er relativt vanlig på belgeren med tanke på dobbelthandling, men foretrekker definitivt å gjøre det selv - selv om de kanskje ikke får like bra holdning og nakke når jeg stiller dem "normalt".

[SandyEyeCandy]

Innad i shibaverden ser jeg at det er noen som bytter hannhunder for en periode (det skjer garantert både her og der, men de rasene har jeg ikke oversikt over). Akkurat nå er feks en japansk import bosatt i Sverige på "ferie" i Spania, og oppdretteren i Sverige har da fått en spansk hann i bytte. De bytter tilbake på vårparten. Dette er slett ikke en oppdretter med 10 bikkjer boende hjemme, men som har få kull og legger mye arbeid i å importere og utvide avlsbasen. Selvsagt stilles også hunden mens den er der nede, og lever som en del av flokken. Jeg vil tru at jeg om jeg noengang havner i en lignende posisjon, vil gripe muligheten mtp kontaktnett, avlsmateriale og merittering.