Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Avstand har ikke betydd noe for meg heller. Vel første gangen så... da valgte vi hund fra Ekeberg, rett og slett fordi vi ikke viste bedre. De neste har det ikke vært noen greie med. En kom fra Skien, en annen fra Malmø. Jeg var mer aktiv i Malmø enn i Skien som valpekjøper forøvrig. Asti bodde 20 min herfra og det kom av at jeg hadde bestemt meg for at en gang i fremtiden skulle jeg ha en hund etter nettopp den tispa. Og når skjebnen ville det slik, så ble det slik da :)

Skrevet

Om jeg skulle tatt kjøreavstand til oppdretter i tillegg til alle andre kravene jeg har til en kombinasjon og oppdretter, så hadde jeg enten blitt uten hund, eller måtte senke andre krav jeg har. Det er få oppdrettere i Norge overhode jeg kunne tenkt meg schäferhund fra.

Noomi kommer fra Eskilstuna. Det tar meg ca 5 timer å kjøre dit, og er innenfor kjørevidde for meg som at jeg kan dra om så annen hver månde om jeg ønsker (kunne vel dratt hver månde sånn sett, men da hadde de gått rimelig lei meg garantert...). Har god kontakt med oppdretter, vi nettet og telefon, i tillegg til at jeg har vært der allerede 5 ganger hittil i år.

Oppdretteren til Vida snakker jeg aldri med. Han bor i Fredrikstad.

Skrevet

Jeg synes det er rart at så mange sier det ikke betyr noen ting faktisk. Jeg har aldri hatt en oppdretter i nærheten, men jeg ser helt klart fordelene med det. Kenneltreff , muligheten til å besøke valpen flere ganger før avreise , tettere oppfølgning etc.

Det bør ikke være førstepri ved valg av oppdretter - bevares - men oppdretteren kjenner gjerne sine linjer best og det er langt enklere å få små tips og råd hvis man kan treffes i ny og ne. Det er ikke alt som lar seg formidle like presist over mail el telefon og det er ikke alt man gidder ringe om, men det er allikevel greit med en oppdretter som har muligheten til å se utviklingen og gi vink og råd i alt fra fysikken til temperament til den håpefulle.

  • Like 1
Skrevet

Oppdretter av mine 3 første briarder bodde 7-8 timer fra meg da jeg kjøpte valp fra henne. Jeg fikk tatt ett besøk i "valpekassen" før henting av valp, og jeg må vel sånn i ettertid si at det kanskje var litt lite mht å få noe som helst inntrykk av valpene. Det var vel forøvrig bare den første valpen jeg kjøpte jeg valgte ut selv - og det var jo ikke noe godt valg. Den andre valpen var forsåvidt en omplassering på 6 mnd, så han hadde jeg ikke noe forhold til fra valpekassen, mens den siste valpen jeg kjøpte derfra ble plukket ut til meg allerede fra fødselen av, så der var det liksom ikke noe valg (og det ble den beste valpen også :D).

Da jeg skulle kjøpe valp nå sist, er jeg veldig glad jeg fikk besøkt valpene flere ganger under oppveksten. Oppdretter bodde bare 1 times kjøring unna, og hadde det ikke vært for at jeg fikk gjort alle disse besøkene og fulgt med på valpenes utvikling, så hadde jeg antakelig sittet med ei tispe nå, og ikke Willy... Han var egentlig sistevalget i valpekassen, han, for jeg skulle jo ha tispe, men siden jeg ikke likte noen av tispene særlig godt, endret jeg valg av kjønn underveis. Etterhvert som jeg så utviklingen av valpene, så endret jeg også valg av hannhund, fra den som så poteniselt mest lovende ut eksteriørt, til Willy som virket langt bedre mentalt enn den andre hannhunden. De eksteriøre detaljene dreit jeg faktisk en lang marsj i - jeg likte typen på Willy bedre, og da mentaliteten hans. Og det har jeg jo ikke angret et sekund på :).

Skrevet

Da jeg skulle ha Aiko (eller shibavalp, da) tenkte jeg ikke på avstand i det hele tatt, men falt for den spesifikke tispa og blei veldig glad for at hun skulle ha kull akkurat når det passa meg, og ikke minst at det bare var et par timers togtur unna. :P

Det var utrolig flott at Tonje bodde så nærme da jeg skulle få Imouto, for vi var der oppe hver helg fra hun var 4 uker, og da overleveringsdagen kom, var det helt naturlig å bare ta henne med og sette oss på toget. Aiko kjente henne jo og hadde lekt med valpene jevnlig, og sånne ting er vanskelig å få til på lange avstander. Den neste valpen jeg håper å få kommer fra Sverige med ganske stor avstand, men jeg har truffet oppdretteren flere ganger og føler jeg kjenner både henne og hundene hennes godt pga blogger og forum. Jeg leker også med tanken på å importere fra Belgia på sikt.

Skrevet

Jeg så etter oppdrettere primært i gangavstand fra meg, da jeg ikke har bil. Neida, men jeg bodde i København så oppdrettere på fyn etc. var uaktuelle, måtte være på sjælland. Hadde det ikke vært noen aktuelle der så ville det nok ikke blitt noen valp heller, jeg skulle jo ikke ha nære for enhver pris.

Jeg ville jo selvsagt gjerne hilse på valpene først, snakke ansikt til ansikt med oppdretter (og hun ville jo det samme), samt ha muligheten til å besøke valpene i etterkant også, siden min skulle være der noen uker ekstra.

Neste gang kommer ikke avstand til å være et tema, nå bor jeg i Norge, og det er ikke uaktuelt at det blir fra samme oppdretter denne gangen og, selv om den ikke er i "gangavstand" lenger. Eller kanskje fra Nord-Norge, Sverige, Russland... hvem vet. Jeg vet hva jeg er ute etter nå, det er ikke alltid så lett som førstegangskjøper (føler meg heldig som traff blink på første forsøk), så derfor er ikke avstand et så stort tema lenger.

Jeg synes ikke det er noe galt i å i første omgang se etter oppdrettere i egen landsdel, det kan da være at tilfeldigvis bor den beste der. Eller ikke, og da får man utvide området litt.

Skrevet

Avstand er ikke noe jeg har tenkt på engang, Trym kommer fra ovenfor Stockholm, Tuva sandefjord (det er jo ganske nærme) og Bodil skottland.

Skrevet

Ser du ikke har vært ute og kikket etter riktig valp. Mange som har gått i fella :) Derfor så beskø oppdretter når valpekullet er i planleggisngstadiet. Du skjønner vi er litt bløtgjorte når vi har bestemt oss for at vi skal ha valp og besøker vi en oppdretter hvor vi føler det er noe galt men ikke hva også ser vi en eller flere valper. De fleste er da solgt. Valpen blir med hjem og du har valgt fra feil. Det er mange som har gått i den felle. Når du skal på besøk til oppdretter så ta gjerne med deg en venn. Er denne hundekyndig desto bedre. Men du selv om du ikke har bil så går det da tog gjennom Vestfold og du kan jo se etter opprettere langsmed toglinjen så du får rett kull.

Edit:Selv da jeg skulle ha min 6 hund så hadde jeg med noen og forhørte meg med andre om dem hadde tro på kullet. Dem som er med kan nemlig se på tingen med litt andre øyne en det du gjør

Nei har ikke begynt å lete etter valp, bare oppdretter og evt rase (er ganske sikker, vil bare ha det "bekreftet") :) Å ta med noen var en god idé, har vurdert å ta med en venn men kanskje prøve å få med meg noen som kan litt også :) har tenkt på toget, så leter ikke bare i Vestfold, men prøver jo nærområdene først. Skal nok finne drømmekullet mitt, hvor det nå enn vil befinne seg :-) holder øynene åpne og håper på det beste :D

Edit: ser jeg har vært ganske uklar på noe her, altså selvom jeg besøker oppdretter kjøper jeg ikke automatisk valp derifra, men jeg tror det er sunt å møte de voksne hundene, da det jo er blant dem foreldrene og arvestoffet til valpen befinner seg. Dette kommer jeg også til å fortelle oppdretter jeg evt. Ønsker å besøke, at jeg kommer noe "uforpliktende", så får de velge om de ønsker å la meg komme eller ikke. Jeg er jo i absolutt interessert i kjøp av valp, det jeg må finne ut er om jeg vil ha valp fra den oppdretteren. Men skal ikke be om å komme og besøke hauger av oppdrettere heller :P tar i første omgang kontakt på mail/telefon og ser hvordan ting går.

Skrevet

Jeg synes det er rart at så mange sier det ikke betyr noen ting faktisk. Jeg har aldri hatt en oppdretter i nærheten, men jeg ser helt klart fordelene med det. Kenneltreff , muligheten til å besøke valpen flere ganger før avreise , tettere oppfølgning etc.

Det bør ikke være førstepri ved valg av oppdretter - bevares - men oppdretteren kjenner gjerne sine linjer best og det er langt enklere å få små tips og råd hvis man kan treffes i ny og ne. Det er ikke alt som lar seg formidle like presist over mail el telefon og det er ikke alt man gidder ringe om, men det er allikevel greit med en oppdretter som har muligheten til å se utviklingen og gi vink og råd i alt fra fysikken til temperament til den håpefulle.

Du veit de der tullesidene med hvordan man oversetter kontaktannonser? (<- link) Sånn har jeg det med oppdrettere :aww:

Så, når jeg fant en oppdretter som ikke bare mentaltester og helsesjekker hundene sine, men som også trener og konkurrerer med de, så var det greit å kjøre 50 mil for å se på valp. Når hun og jeg i tillegg er veldig enige om både mentalitet, helse og avl, så er det underordnet at hun bor 50 mil unna.

Vi skal til henne for å gå MH til neste år, ikke fordi vi ikke kan gjøre det i Norge, det kan vi gjøre 10 minutter unna her det, med folk jeg veit er flinke (det er "mine" folk, liksom :P ). Men jeg vil se kullsøsknene gå MH også, fordi vi vurderer å ha kull på krøllebølla om hun holder seg frisk og fin. Jeg lurer til og med på om jeg skal dra og se på MH'en til A-kullet hennes, bare fordi jeg ønsker meg valp etter enten moren til det kullet, eller den ene tispa i det kullet. Fordi det er verdt å dra så langt for å få kjøpe den hunden man vil ha.

Skrevet

Avstanden er noe jeg aldri har tenkt på... nå bor jo jeg forsåvidt langt unna alt :lol:

Men shibaene har kommet fra steder som har vært ganske så i nærheten da (2-4 timers kjøretur) - Eidfjord, Åmot og Åros. Men valgte dem ikke fordi de var nærme, heller det at jeg forelsket meg i foreldrene (eller dem), og bare måtte ha dem :D

Når vi i fjor fikk tilbud om valp (NEG) etter en knallkombinasjon, begge NM-deltagere (med god helse, flotte prøver og utmerket eksteriør), brøy det oss svært lite at vi måtte reise til Vuku i Trøndelag (selv midt i flomkaoset som var da) for å hente vidunderet :D Nå blir det spennende og se om hun slår til i år da :D

Skrevet

Jeg har hatt oppdretteren min ganske nært til nylig.

Det har vært veldig fint for meg :)

Ikke bare har jeg blitt godt kjent med hundene i oppdrettet, men har også fått hundenappa litt innimellom :D

Og jeg har fått masa masse når jeg har lurt på noe ;)

Guest lijenta
Skrevet

Nei har ikke begynt å lete etter valp, bare oppdretter og evt rase (er ganske sikker, vil bare ha det "bekreftet") :) Å ta med noen var en god idé, har vurdert å ta med en venn men kanskje prøve å få med meg noen som kan litt også :) har tenkt på toget, så leter ikke bare i Vestfold, men prøver jo nærområdene først. Skal nok finne drømmekullet mitt, hvor det nå enn vil befinne seg :-) holder øynene åpne og håper på det beste :D

Edit: ser jeg har vært ganske uklar på noe her, altså selvom jeg besøker oppdretter kjøper jeg ikke automatisk valp derifra, men jeg tror det er sunt å møte de voksne hundene, da det jo er blant dem foreldrene og arvestoffet til valpen befinner seg. Dette kommer jeg også til å fortelle oppdretter jeg evt. Ønsker å besøke, at jeg kommer noe "uforpliktende", så får de velge om de ønsker å la meg komme eller ikke. Jeg er jo i absolutt interessert i kjøp av valp, det jeg må finne ut er om jeg vil ha valp fra den oppdretteren. Men skal ikke be om å komme og besøke hauger av oppdrettere heller :P tar i første omgang kontakt på mail/telefon og ser hvordan ting går.

Har oppdretter valper når du kommer så er det veldig fort at du må hilse på/snuble over noen skjønne nøster hihi. Liker oppdretter det du vil si og har valper igjen i det kullet dem har da så er det en enkel måte å få deg myk på. Er alle valpene i kullet solgt så er det jo noe annet

Skrevet

Jeg har nå bestilt meg valp, ene oppdretteren bor i Andebu, hun møter jeg ca 1 gang i mnd. Så den saken er jo grei, men jeg har og en bestilling på valp ifra en annen tispe på østlandet og en i nord sverige, hvor jeg aldri har møtt oppdretteren, kun snakket sammen via facebook. :)

Men min første hund var ifra kennel rett utenfor Bergen, 30 min kjøretur. Men den valpen skulle jeg egentlig ikke ha :lol: Fikk overtalt mams og paps ved at han skulle bli min treningskompis.. *ler* vel.. han HATER regn.. praktisk kompis i Bergen-by da :D

Skrevet

Med avstand så bygger jo mye på om man faktisk kjenner tispa og oppdretter fra før. Jeg kunne godt ha kjøpt neste hund fra en oppdretter i Brasil for alt jeg bryr meg, men da skal jeg kjenne linjene og tispa utrolig godt. Og det gjør jeg ikke på noen av rasene jeg kikker på, og dermed blir det naturlig for meg og kikke litt nærmere så jeg har mulighet til å finne noe som passer til meg.

Om det blir hund nr to av samme rase en annen gang, så har jeg nok satt meg såpass godt inn i rasen at det vil bli mye enklere. Og sannsynligvis møtt masse slekt via utstilling og andre aktiviteter.

Skrevet

Jeg har blitt så sær med årene at jeg stoler ikke lengre på andres vurdering av mentalitet. Misforstå meg rett. Jeg tviler ikke på at oppdretter fint klarer å se dårlige hunder i egne linjer . Men det kan være ting jeg ikke vil trives med som andre ikke tenker over fordi det ikke plager dem. Og omvendt.

Derfor har det blitt viktig for meg å se kullet mest mulig.

Om 5 - 6 år håper jeg på ny hund og det er 2 oppdrettere i Norden som er aktuelle. De har mye av de samme linjeneog jeg satser heller på valp fra den som holder til 3 timer unna enn den som holder til på andre siden av Sverige. Med full jobb , barn etc er det ikke realistisk at jeg skal kunne reise så langt flere ganger.

Skrevet

Ser absolutt ikke på det som et must at oppdretter bor rett i nærheten (den nærmeste oppdretteren jeg har hatt - utenom meg selv ;) - har bodd 4,5 time unna). Om jeg må ut og fly for å få tak i det jeg vil ha, så gjør jeg det.

På meg så virker det ikke som om de fleste andre har dette som et stort kriterie heller. Hovedvekten av valpene jeg har solgt, har gått til folk 5 timer eller mer unna.

Skrevet

Nå er jo avstander en relativ ting. Da jeg kjøpte hund var det viktig for meg at jeg kunne kjøre dit. Fordi jeg var så pisse redd for å fly at jeg ikke hadde sjans å komme meg på noe fly, samt at jeg absolutt skulle besøke oppdretter før hundekjøpet. Men det er jo ikke bare-bare når man bor i nord-norge, og de største byene man kommer seg til med 8-9 timers kjøring er Bodø og Kiruna...

Så nei, jeg trenger ikke oppdretter til nærmeste nabo - men jeg vil gjerne ha en oppdretter så jeg slipper å reise i flere dager for å komme meg dit. Så ****** sær er jeg ikke på linjer, og rasen er stor nok.

Skrevet

Oppdretter til Chess bor 7 timer unna og Lejas 4 timer. Det betyr lite hvor langt unna oppdretter bor så sant det er et kull jeg veldig gjerne vil ha valp etter. Jeg har masse kontakt med Chesseas oppdretter og har hatt det i mange år. Så avstand er ingen hindring. Men jeg har jo "hytte" ikke langt fra dem, så det gjør det å treffes mye enklere. Lejas oppdretter reiser mye, så hun er stadig i traktene. Men skulle gjerne hatt henne i ryggen f.eks. På utstillinger i større grad enn jeg har nå. Så ser klart ulemper også. Men alt i alt betyr hundene oppdretter har mer enn hvor de bor.

Skrevet

Avstand til oppdretter var ganske uviktig da jeg valgte min hund sist :) Oppdretter bor i Bergen og jeg i møre og romsdal, det er fort 8 timer å kjøre. Men neste hund så har jeg litt lyst på hund fra oppdretter som er nærmere meg, jeg ser fordelene med at jeg da får fulgt kullet nærmere enn en oppdretter som bor langt unna, og at jeg da har kort vei til oppdretter og kan besøke valpene hver uke fra de er 4 uker om jeg vil det :) Og samtidig er oppdretteren der om jeg trenger noe hjelp eller tips, men samtidig. OM oppdretteren har sterke meninger og blander seg og er uenig med deg så er det kanskje greit å ha den på avstand??

Nei vet ikke jeg :) Jeg står nå selv ovenfor et dilemma... Hvilken oppdretter skal jeg velge? Den som bor laaangt unna eller den som bor 30 minutter unna? :)

Skrevet

Amiga fløy jeg 4 flyturer for å hente. Selv når vi flyttet sørover er oppdretter en 9 timers tid unna. Men hun er gull verdt på tlf og mail. Også prøver vi heller å møtes når vi er på samme utstillinger ol.

Den andre oppdretteren min bor også x timer nordover. I Molde.

Og doffen sin oppdretter er i Michigan USA. Nei tror ikke jeg har et problem med at hunden og oppdretter ikke er fra nabolaget :-P

Skrevet

Med første hunde letet jeg etter en oppdretter som var nærmest mulig. Helt feil prioritering, men jeg var jo helt fersk. Valget var mellom Ålesunds området eller Tromsø. Det teite var jo at vi uansett dro til Gardermoen for å hente valpen! hallo :P Da kunne man jo ha valg hvilken som helst annen oppdretter. Men jeg fikk jo god kontakt med oppdretter og det føltes bra.

Nå velger jeg ikke etter avstand, men etter kontakten med oppdretter og hvilke hunder de har. Jeg ønsker helst å hente hund innad i Norge da, men er åpen for norden.

Skrevet

Jeg tror hundesonen er litt "feil" sted å se om man skal få et representativt utvalg av den norske befolkning når det gjelder å kjøre langt etter valp. Det er jo mange seriøse hundefolk her inne og de fleste vet at det er viktig å finne god oppdretter når man ska ha valp. Ser heller for meg at de som skaffer seg hund som en mindre gjennomtenkt avgjørelse ofte sitter på finn og krysser av for steder i nærheten når de skal lete etter valp ;)

Skrevet

Vi fant nærmeste oppdretter med sånn ca leveringklare valper. Førstegangskjøpere med sånn ca null peiling på det meste. Vi kjørte vell en time eller to for å hente ham.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...