Gå til innhold
Hundesonen.no

Sier du bliss eller bles?


Recommended Posts

Skrevet

Jada, jeg vet Wikipedia er en dårlig kilde. Men det er ikke alltid fagbøker/lister er helt på nett med den alminnelige folkeoppfatning. Og det er vel mer eller mindre det Wikipedia består av, folkeoppfatning.

Jeg har et par biologiske eksempler på dårlig sammenheng mellom hvordan norske navn blir brukt og hva i alle fall et par bøker sier også.

Forøvrig så er ordet bles for meg "blåser" fordi om jeg ikke bruker ordet selv

Skrevet

Sier bles, og bruker det kun i omtale av hester. På hunder blir det "hvitt i ansiktet" :P

Jeg bruker forøvrig mange ord som ikke står i ordboka. :aww:

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Ah, jeg ventet på at noen skulle hoste opp den mest upålitelige kilden vi har på nett ;)

For å si det sånn; man bør stole mer på språkrådet og Universitetet i Oslo som kilder enn Wikipedia altså :P Den Wiki-artikkelen der kan hvem som helst amatør ha skrevet.

Iflg. universitetet i Oslo så:

"Vi har dessverre ingen informasjon om ordet 'bliss' i bokmålsdatabasen verken i ordlistene eller i ordboka."

Selv om jeg altså vet at ordet ikke eksisterer offisielt, så kjenner jeg at bliss på en måte er mer riktig å si likevel, enn å si bles. Bles høres så...bondsk ut? :D Kan "bliss" opprinnelig være en dialektversjon av bles? Som så har spredd seg til hele landet omtrent?

Men som jeg skrev har ikke dette noen ting å si, så lenge spørsmålet er hva folk sier. Det finnes ikke noe standardisert talemål i Norge, derfor er ikke det ene mer rett å si enn det andre. Det er fryktelig mye som sies på de forskjellige dialektene som ikke er lov å skrive.

Men når det gjelder skriving, så er det tydlig at bliss ikke er riktig (står ikke i noen av ordbøkene mine heller), men jeg vil tippe det er ganske utbredt å bruke forde :P Hehe du får sende inn en klage til NKK om skrivefeil i sheltiestandarden :P

Skrevet

Jeg kjenner jeg har skikkelig vondt for å godta at bliss ikke skulle være korrekt!?

Bles er nemlig mest riktig på min dialekt, men jeg sier bliss allikevel, og jeg vil tro at det er fordi bliss er det ordet som ble brukt i de ørtogfjørti pennyklubb-bøkene jeg leste sønder og sammen i barndommen?

Og dette var på den tida det faktisk var viktig at bøker og blader og sånt var skrevet på korrekt norsk, så kan bliss ha vært lov å skrive før, tro? Det ville jo ikke være første gangen språkrådet har ombestemt seg, liksom...

Og er det forresten slik at ordbøkene er 100 prosent korrekte? De somhar lagd den kan vel ha glemt et og annet ord eller stavemåte, eller?

Edit: ser at de norske tegnene ikke fungerte denne gangen heller. Sist sa moddene at det var pga problemer med forumet, men nå får jo alle andre det til, så er det ipaden min som tuller nå?

Skrevet

Edit: ser at de norske tegnene ikke fungerte denne gangen heller. Sist sa moddene at det var pga problemer med forumet, men nå får jo alle andre det til, så er det ipaden min som tuller nå?

Mulig din tuller, for ingen rare tegn i innlegget ditt nå. :)
Skrevet

Jeg kjenner jeg har skikkelig vondt for å godta at bliss ikke skulle være korrekt!?

Bles er nemlig mest riktig på min dialekt, men jeg sier bliss allikevel, og jeg vil tro at det er fordi bliss er det ordet som ble brukt i de ørtogfjørti pennyklubb-bøkene jeg leste sønder og sammen i barndommen?

Jeg har også lest ifra Pennyklubben når jeg var liten, men kaller det bles for det om. vet ikke om jeg ville kalt det det samme på en hund, med mindre det er skikkelig stort, da bruker jeg heller hvit avtegn i ansiktet (evt. stripe, flekk osv)

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg sier bles - og har alltid gjort det - og det henger nok igjen fra hestedagene.

Skrevet

Jeg sier bless, med tjukk L.

For å si det sånn; man bør stole mer på språkrådet og Universitetet i Oslo som kilder enn Wikipedia altså :P

Ja, en burde det. :aww: Mvh ansatt ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UiO. :lol:

Skal høre med Arne Torp, jeg, hva han sier om saken. :)

  • Like 1
Skrevet
Den hørte aldri jeg. Men jeg vet at jeg både leste og hørte at det het bliss. og hos meg var det vel stripebliss eller noe sånt hvis det var veldig smalt og så husker jeg ikke hva de kalte de veldig brede blissene ;) edit fra Wikipedia: Et bless eller bliss er det avtegnet/merket hesten har i pannen eller ansiktet. Det er som regel hvitt, men kan også være brunt eller svart. Blesset strekker seg som regel over hele fjeset til hesten, men kan også være veldig lite.
Jeg sier ikke at det er riktig, bare at det er det jeg lærte og derfor fortsatte jeg og si det. :)
Skrevet

Nå har jeg snakka med Arne! Han sier at det er godtatt å si både bles og bliss, og at skillet går på at bliss er riksmål (dvs dansk-norsk) mens bles/bless/blese er norsk. Utover at begge varianter er fellesgermanske, er etymologien ukjent for han (og da er det ikke noe å snakke om, hehe).

  • Like 3
Skrevet

Nå har jeg snakka med Arne! Han sier at det er godtatt å si både bles og bliss, og at skillet går på at bliss er riksmål (dvs dansk-norsk) mens bles/bless/blese er norsk. Utover at begge varianter er fellesgermanske, er etymologien ukjent for han (og da er det ikke noe å snakke om, hehe).

Og jeg som trodde språket "mitt" nesten var klinisk reint for sære riksmålord, med alle de a-endingene jeg har. Så har jeg minst ett i vokabularet allikevel

Skrevet

Nå har jeg snakka med Arne! Han sier at det er godtatt å si både bles og bliss, og at skillet går på at bliss er riksmål (dvs dansk-norsk) mens bles/bless/blese er norsk. Utover at begge varianter er fellesgermanske, er etymologien ukjent for han (og da er det ikke noe å snakke om, hehe).

Og jeg som hadde tenkt å foreslå at noen kunne sende en mail til Språkrådet. :P Kult!

Skrevet

Nå har jeg snakka med Arne! Han sier at det er godtatt å si både bles og bliss, og at skillet går på at bliss er riksmål (dvs dansk-norsk) mens bles/bless/blese er norsk. Utover at begge varianter er fellesgermanske, er etymologien ukjent for han (og da er det ikke noe å snakke om, hehe).

Flott :)

Men du foreslo vel ikke for dem å legge inn ordet i ordlista på nett...? Siden han sier at "bliss" er godtatt, tenkte jeg?

Skrevet

Flott :)

Men du foreslo vel ikke for dem å legge inn ordet i ordlista på nett...? Siden han sier at "bliss" er godtatt, tenkte jeg?

Det skal være ført opp i norsk riksmålsordbok som står i kjelleren, og skal ut på nett etterhvert. Da vil alle varianter framkomme. :)
Skrevet

Jeg sier bliss. For det var nemlig det Linda sang da jeg var liten:

"Klokka 5 skal jeg til stallen, til den fineste hesten på vår jord.

Den er svart med bliss i pannen, og når jeg snakker forstår den hvert et ord."

Skrevet

Det jeg lærte da jeg holdt på med hest var at bles het det viss det var de breie hvite tegningene og bliss var smalere. så jeg sier bliss om smale hvite tegninger i ansikt og bles om bredere hvite tegninger i ansikt (på hest) :)

Samme lærte jeg! Bruker forøvrig ordet bare om hest og ikke om hund ...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...