Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase ville du valgt hvis...


Recommended Posts

Skrevet

Du skal bruke hunden til spor, lydighet og turhund som kan bære kløv og dra på ski?

Jeg funderer på hund nr to, og har tenkt på å ha en toller til, men liker også aussien godt. Jeg trenger en hund som er førerorientert, som har selvtillit og er sterk mentalt. Ja, jeg vet at det kommer an på oppvekst og miljøtrening, men en rase som i utgangspunktet skal være slik.

Jeg trenger en hund som er stor nok til å trekke, men ikke større enn tja, 60-65cm..

Den skal stilles ut, så den må være registrert. Ikke en utpreget mild rase, heller en rase som er litt selvstendig og egenrådig.

Når jeg skriver dette føler jeg det bare er en kopi av Midas jeg vil ha :P Hvordan er aussien mentalt? Er den er veldig vár hund som ikke tåler å få et NEI, eller har den en sterk mentalitet?

Vil gjerne høre tips om alle raser som kan passe inn :)

Skrevet

synes dette hørtes ut som en fin oppskrift for et liv med en Siberian jeg. LOL

Kanskje ikke så store på konkurranse LP og ikke alltid så førerorienterte, men ellers var det mye som passer rasen.

Aussie kan jeg ikke svare deg om ;)

Skrevet

Takk for svar, men neeeeei, tror ikke det blir helt riktig. Jeg skal ha en førerorientert hund som kan være løs uten å stikke over alle hauger :P Det er vel ikke huskyen helt stor på?

Skrevet

Takk for svar, men neeeeei, tror ikke det blir helt riktig. Jeg skal ha en førerorientert hund som kan være løs uten å stikke over alle hauger :P Det er vel ikke huskyen helt stor på?

nei, der svikter de grovt (som normalen i alle fall) :P

men spor og friluftsliv er de ypperlige til! :D

Skrevet

Aussien har vell noe dritt på enkelte linjer, men det går an og finne stødige hunder om man er nøye i valg av oppdretter osv.

Ellers kan sikkert alle retrieverne passe, bortsett fra flat som blir ganske stor. Jeg ville valgt kelpie :) Har sett mer og mer av disse og de er kule :)

Skrevet

hvilken rase jeg ville valgt og du ville valgt vil nok ikke nødvendigvis være det samme,

men siden du formulerte tittelen slik så hadde nok

jeg valgt enda en wheaten :lol:

Skrevet

Jeg syns ikke det er noe å tenke på. :aww: Skal ikke moren til Midas ha kull igjen nå snart? :whistle:

Når det er sagt så kunne jeg tenkt meg australsk kelpie eller labrador om jeg ikke skulle hatt toller, eller muligens schæfer. :)

Skrevet

Samojed! Vår er i alle fall alt hva du beskriver. Han er veldig førerorientert og syns det er skikkelig kjedelig å være alene, altså stikker ikke av. Likevel er han veldig selvstendig og mentalt stabil som bare det. Nå er han bare valpen enda, og rasen er vel ikke utpreget førerorientert eller ikke-stikke-av, men vårt individ er alt du beskriver der i alle fall :P

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg ville aldri byttet ut belgeren om det var mine kriterier - etter 20 år med rasen kan jeg nesten ikke tenke meg en annen rase som tikker av alle boksene for meg :)

Skrevet

Samojed! Vår er i alle fall alt hva du beskriver. Han er veldig førerorientert og syns det er skikkelig kjedelig å være alene, altså stikker ikke av. Likevel er han veldig selvstendig og mentalt stabil som bare det. Nå er han bare valpen enda, og rasen er vel ikke utpreget førerorientert eller ikke-stikke-av, men vårt individ er alt du beskriver der i alle fall :P

Det finnes slike individer innenfor de fleste raser, hadde det vært så enkelt hadde det ikke spilt noen rolle hvilken rase man valgte. ;)

Skrevet

Syntes du burde ta toller igjen jeg, eller holde deg til retriever iallefall, de virker å passe deg så bra. :)

Er det blodspor du tenker på, eller vil du prøve NBF og satse på lydigheten?

Ettersom kelpie ble foreslått. Personlig tror jeg de er litt for myke og litt mer enn hva du trenger, om jeg forstod førsteinnlegget riktig.

Skrevet

Ikke bruks, men viltspor jeg vil gå ja :) Jeg tror også kelpien blir for mye og for myk. Det er helt sikkert mange raser som kunne passet inn, og enda flere individ. Jeg har gått på såpass mange smeller at jeg kjøper ikke valp på lykke og fromme mer. Midas ble valgt med omhu, og er perfekt til mitt bruk. Sta som et esel, men likevel veldig mammadalt.

Det aller aller viktigste for meg er at hunden er stabil mentalt og ikke fyker i været og skjelver i timevis om jeg mister et kaserollelokk i gulvet. Jeg trodde kanskje aussien var litt lik tolleren, men den er kanskje ikke det...

Skrevet

Samojed! Vår er i alle fall alt hva du beskriver. Han er veldig førerorientert og syns det er skikkelig kjedelig å være alene, altså stikker ikke av. Likevel er han veldig selvstendig og mentalt stabil som bare det. Nå er han bare valpen enda, og rasen er vel ikke utpreget førerorientert eller ikke-stikke-av, men vårt individ er alt du beskriver der i alle fall :P

Din er vel ikke mer en 3-4 mnd enda..? "Alle" valper er sånn, at han ikke stikker nå betyr ikke at han ikke vil stikke når han blir større. Mine valper kan gå løse til de blir 6-9 mnd, da våkner det noe mer i de, og de finner ut at det er andre ting i skogen en mor som er spennende. Noen vil kunne gå løse som voksne også, men det er mer unntaket.

Mine er også relativt førerorienterte når vi trener på hundeklubben, til det dukker opp noe som er mer spennende (fugl, vilt). De er lettere å trene lp med en hovawarten (synes jeg) og er ikke dumme sånn sett, men ingen rase man skaffer for å satse på lydighet. Å trene lp med samojed vs bc blir litt lada mot ferrarri.. Man kan komme langt med Lada også, men....

Klart, de kan brukes til spor, men det er mer naturlig for de gå med nesa høyt, etter min erfaring. Men jo, gode neser har de! Finnes jo de som har trent de til både å spore skadd vilt og redningshunder.

Nei, jeg ville ikke sett på samoejden med TS sine behov, særlig ikke om du tenker å konkurrere.

Mitt svar på "Du skal bruke hunden til spor, lydighet og turhund som kan bære kløv og dra på ski?" er likevel samojed, for MIN del. Men jeg satser ikke innen lp/spor, det er noe vi gjør bare for gøy og variasjon.

  • Like 2
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Når du tiller spørsmålet som hva ville du valgt, så er jeg ikke i tvil. Tervueren. Men man må liksom være typen til å like den type hund :) For meg er det ikke tvil, belgern passer alle kriteriene og mer til. Om det er rett for deg vet jeg ikke. Og hannene kan bli litt over maksstørrelsen din.

Skrevet

JEG ville valg dobermann hvis jeg skulle drevet mye med lydighet, spor og turer med kløv og trekking. Mine har fungert helt supert til dette, men bare synd helsa ikke holdt. Men det er jo en haug av raser som kan passe godt, så det kommer helt an på hvilke typer hunder man foretrekker.

Skrevet

Med de krittetiene hadde jeg nok byttet rase. Ser flere skriver AK, men slik jeg tyder det så vil ikke du ha en så "in your face and under your skin" førerorientering. Hadde kanskje tenkt mot WK, ACD, schaferhund eller Belger med de krittetiene.

Edit: WK faller egentlig bort siden den ikke kan stilles.

Skrevet

Jeg ville fått hjelp av Jeanette til å finne en god aussie. :aww: Og så ville jeg, dersom det ikke lot seg gjøre, sjekka ut acd. De er ofte litt "sindigere" enn aussien, og kanskje ikke så egna til å trekke (går bak og driver i stedet), men utrolig artige og skjønne, etter min begrensa erfaring.

Men joa, aussie... :wub:

Skrevet

Er det Australsk cattledog dere mener med ACD?

Mulig noen blir støtt nå, men de synes jeg ikke er noe fine :icon_redface: Jeg kjøper ikke rase etter utseende og synes ikke tolleren var særlig fin heller før jeg fikk det selv, men denne typen pels og utseende er ikke min smak. Samboeren min vil helst ha sånn god pels som tolleren har, altså ikke strihåra eller helt korthåra. Jeg tror kelpien blir for vár for meg, men jeg vet ikke så mye om den. Den rasen synes jeg er veldig flott da.

Aussien er perfekt utseendemessig, både ift kroppsbygning, størrelse og pels, men jeg er litt redd for at den lett blir nervøs. Selv om jeg ikke har noe som helst grunnlag for å si det, for jeg kjenner rasen veldig dårlig. Her er det vel også viktig å velge oppdretter med stor omhu..

  • 7 months later...
Skrevet

Jeg synes nå aussien høres perfekt ut der. Det er mulig det kan bli litt mye gjeterinstinkter hvis den kommer fra gjeterlinjer?
Min hund kommer fra Chiljas Kennel, som bruker hundene sine noe til utstilling, men også som familiehunder og litt til bruks. De trenger jo mye aktivisering for å være lykkelige. (Om de ikke får nok stimulering kan de være ganske bøllete..)

Men Mido, min snart 6 måneder gamle Aussievalp er akkurat det du beskriver :) Han tåler alt av høye lyder, og er veldig lite sensetiv.
Fortsatt har han et stoort behov for nærhet og kos. Aussien tåler absolutt å høre et NEI, og jeg tror den i mange tilfeller trenger det også. De har veldig stor humor og virker som de nyter å "dra den litt langt" bare for å tulle-kanskje for reaksjonens skyld. Hehe.Inne kan Mido ligge heelt inntil meg og ville ha kos, mens andre ganger vil han bare leke. Når vi er ute vil han utforske så mye som mulig, men kommer stormende bort hvis han glemmer at jeg har kalt han inn :)

Men du bør tenke på at det er en hunderase som knytter seg sterkt til eieren sin, og trives ikke så veldig godt med å være mye alene. Mido kan være alene hjemme noen timer, men jeg vil ikke gjøre det for ofte. Sosialisering med med både mennesker og hunder i tidlig alder er viktig, for de kan bygge opp fremmedfrykt. Men ikke misforstå: hvis det er noe de vil så er det å gå ut på eventyr og utforske. Du må alltid ha en god grunn for det du ber den om, og være konsekvent :) tøffe er de- de kan jo tross alt gjete både kaniner og okser!

Jeg skal nok drive med kløv med Mido han når han blir gammel nok, for det er det veldig fint bygd til. Lydighet, ski, spor, turer i fjell/skog og agility er perfekte aktiviteter for denne hunden. Hvis man bygger forholdet på tillit virker det som en aussie vil gjøre alt for eieren sin!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...