Gå til innhold
Hundesonen.no

greyhounden Tiger og whippeten Knerten, og litt greyhound-venner


Recommended Posts

Skrevet

hiver inn noen bilder av gullguttene mine. Tiger blir 7 i oktober, og Knerten er 2 år.

Den røde greyhounden er vår gode gamle Lettie som nå er i hundehimmelen. Hun er rundt 9-10 år på bildene.

Den sorte greyhounden er Tigers halvbror som bor i samme by som oss.

Alle bilder er tatt av meg

Et av mine bedre blinkskudd av Tiger

post-669-0-95465100-1344434334_thumb.jpg

hjelp, en krabbe!

post-669-0-27834400-1344434378.jpg

favoritthobby, rase rundt i lyngen

post-669-0-92958900-1344434023_thumb.jpg

på fjelltur

post-669-0-20319900-1344434153_thumb.jpg

Greyhound-ballett

post-669-0-42575100-1344434211_thumb.jpg

kom Tiger, nå skal vi gå tur

post-669-0-26088600-1344434472.jpg

  • Like 11
Skrevet

ja, det er på en måte "lettere" å gå tur med to, ihvertfall når de skal få løpe løs. Å ha en annen å leke med gir dem mye. og når Lettie døde ble Knerten erstatteren, og selv om det er størrelsesforskjell storkoser de seg sammen. Bytter på å springe etter hverandre og har det stort sett bare gøy

Skrevet

Er det der en Replica, eller tar jeg helt feil? Nydelig hunder uansett!

Stemmer, knerten er en replica, replicas flying arrow

Fiiiine! Trendy greyhounds både Lettie og Tiger?

Nei Lettie er fra Sobers.

  • Like 1
Skrevet

Syns han så kjent ut! Har en fra E-kullet selv :innocent:

Måtte inn og se, når du spurte så gjetta jeg på at du hadde en fra replica selv, :-)

Skrevet

Åååh, Tiger og Lettie! Så koselig å se de igjen! Jeg har hatt gleden av å møte begge live, da Lettie bodde hos tidligere eier (på Hellestøe var det vel ... Eller Bore? Jeg hadde iallefall BC'en Knott om det gjør at noen bjeller ringer ;) ). Lettie er den vakreste grey'en jeg har møtt, men Tiger er jammen ikke langt bak. Vet du hvordan det står til med Bowie?

Skrevet

Ja husker godt deg ? Bowie bor i Sverige på en gård sammen med en greyhound-tispe masse hester og noen Affer. Lettie var spesiell, litt dum og deilig men verdens snilleste. Hun kontrollerte flokken sin kun med kroppsspråk og trengte ikke en gang løfte på overleppa for at guttene skulle forstå hvordan hun ville ha det. Vi merket det ikke da men etter at hun døde ble dynamikken helt annerledes mellom de to gjenværende så tydelig at hun hadde stålkontroll til siste slutt. Tiger deppa i flere uker etter at hun forsvant men knerten ble en god erstattet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...