Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundepasser fra *******


Recommended Posts

Skrevet

Satt akkurat og leste denne.

Grusomt...

Men noe skurrer...

Hvorfor gjorde han det egentlig?

Altså, hans egen datters hund.

Fatter det bare ikkje.

Velger og tro at min far ALDRI ville bare gått å avlivd mine hunder sånn på måfå.

Guest Jonna
Skrevet

Det skjer oftere enn man tror. Har selv opplevd at ett familliemedlem avlivet en hund etter en skilsmisse pga "det var stress å levere han rundt" da ett eldre familliemedlem gjerne ville ha den, og ingen ønsket den avlivet. Det var ingen grunn til å avlive den utenom at den personen annså det som "stress".

Hunden ble avlivet på en klinikk hvor personen var for første gang, hunden var helt frisk, og chipen var ikke registrert på den personen.

Så en uvanlig historie? Nei, og jeg tror folk som ikke helt har forståelse for hvor mye ett slik dyr betyr for noen fort kan gjøre det og annser det som en "tjeneste" for å lette på problemet.

Skrevet

Enig med JeanetteH.. For mange er jo hunder omtrent bruk og kast, og det å avlive en som 'ikke virker' sitter nok ikke like langt inne for alle. Dessverre.

Men for meg personlig - grusomt! Nok en grunn til å være nøye med hundepassere!

Skrevet

Veldig, veldig merkelig historie, ja. Men forundrer meg ikke det hele tatt.

Ang. dette med å avlive "friske" hunder - når jeg har avlivet hunder har de da sjelden vært så synlig syke akkurat der og da, så for enhver som ser hunden ville nok synes det er "unødvendig". F.eks. en logrende, blid og hyggelig am.cocker på 3 år - at hun hadde grusomme epilepsianfall nesten daglig kunne man jo ikke se...

Eller den 5 år gamle beardishannen som hadde tygget stygt på lillebroren min helt uprovosert... osv.

Hos vet'en er heller ikke mine hunder registrert med kennelnavnene sine - de heter sånt som Moby og Milla... Og det har da aldri vært noe problem verken ovenfor veterinæren eller forsåvidt forsikringsselskapet. Hvordan skal da vet'en kunne vite hvilken hund de faktisk har foran seg? Men da VET de jo faktisk ikke at det to av Susanne Lindbergs hunder, heller..

Så vet'en har ikke gjort noe klanderverdig. Men hva ER det med han svigerfaren, da?? Merkelig, merkelig..

Susanne

Skrevet

Aslan: Jeg er helt enig, men man skulle jo tro at ens egen far/svigerfar er til å stole på :angry: .

Ja, det er (blant annet) det som er helt på trynet i denne saken :( Ble bare trist når jeg leste om det.

Skrevet

Kort historie: en mann og dame som tidligere var gift (?) men nå ikke sammen lenger har en hund på deling, som de skaffet da de var sammen. Mannen skulle på ferie og eks-svigerfaren skulle passe hunden og hadde tydeligvis pleid å passe den da paret fremdeles var sammen og borte i helgene osv.

Da han kom hjem fikk de begge beskjed om at hunden hadde kollapset på tur og måtte avlives, men sannheten var at eks-svigerfaren hadde bare tatt den med til dyrlegen, sagt at den hadde bitt folk og fått den avlivet. Både mannen og dama fikk helt sjokk. De fant det kun ut pga. damen dro til veterinæren for å finne ut mer om det som skjedde med hunden.

Tror det var sånn ca riktig.

Skrevet

Vetrinæren som avlivet var villig til å betale 12000 i erstatning.

Merkelig sak egentlig, hvorfor i allverden liksom? Nåde den som hadde gjort det med mine..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...