Chihuahua selv ansvarlig for angrep

[Mud]

Nei, det er ikke den lille bikkja sin feil at en ble drept.

Uansett størrelse skal hunder har kontroll på kjeften sin faktisk. Loke hadde en jrt hengende fast i beinet han, han bet ikke av den grunn. Jeg nappet vekk den lille kjøteren for han, Loke hinket rundt. Bitehemning heter det.

[Caro]

Jeg tror ikke Caro hadde reagert "aggresivt" mot en liten sint voff som kom løpende mot han...tror heller han hadde sett rart på den og slått den med fram labben faktisk...litt sånn "skal vi leke" slåing...xP Men Fant derimot kunne nok fort ha glefset stygt mot den...å da er det vanskelig å holde igjen...Hva skal en gjøre i en slik situasjon da? Der en liten sak kommer å henger seg på bikkja di og bikkja di reagere stygt (for let's face it, noen hunder liker ikke att andre hunder henger i pelsen dems!) å du har ikke lenger kontroll over din..jeg er usikker på hva jeg ville ha gjort. Fant blokkerer ALT (untatt pappa) når han er sint/stressa/ivrig osv...hm.

[Aussieglis]

Hvorfor er det akseptabelt at en liten hund løper på og angriper en større? Mens det er uakseptabelt at den store svarer?

Skal de store tåle alt fra de mindre? om den får en hissig liten sak hengende fast i leppa, skal den bare riste den av seg og gå derifra? Det hadde jo vært fint om absolutt alle hunder reagerte på den måten.

Ingen av delene er greit. Hundeeierne i begge ender her har trådd feil. Småhundeieren skulle hatt sin i bånd og under kontroll, og eieren av de store skulle hatt dem under strengere kontroll mens de var i bånd.

Men at ikke store hunder kan si ifra til små hunder uten å drepe dem, er feil i min bok. Jeg ser min store hund si ifra til den lille (og eldste!) terrier-rotta mi hver dag, og det er så fredelig og rolig at man såvidt får det med seg. Selv når Emma (terrier-rotta på størrelse med en chihuahua) er ei bitch med aussien - så er aussien rolig og behersket tilbake i sine ord. Hun har glefset noen få ganger, men det har aldri vært noe som kunne skadet Emma. Det har vært svært kontrollert glefsing, som ikke hadde noen hensikt til å treffe hunden. Det var bare en beskjed. Samme har jeg sett fra 100 andre store hunder som har møtt min lille hund. De TILPASSER SEG størrelsen - og vips så er det ingen som dør. Bitehemning som Loke så vakkert kalte det. Er jo akkurat det det er.

Ja, seriøst. Si det til bikkjene, du får ikke svare opp mot den lille hunden, for den er så liiiten, og du vil ikke få større skader. Ja, man har ansvar for det hunden din gjør, også i bånd, men så var det dette med situasjonsbetinging og hvor mye man kan forvente av hunden sin. Jeg VET at hadde jeg ikke niholdt på hodet til gamleschæferen så hadde hun klippet den pekingeseren i to, for den beit seg fast i foten hennes, og det var eieren til den lille som kom og rev den løs. Det ble ingen alvorlige skader hos min hund, nei, men jeg hadde neppe hatt dritt på samvittigheten min, og pekingen ikke hadde kommet så godt ut av det.

Ja, det er en smal sak å forhindre at hunden biter når den er i bånd, og det kommer en liten luring i full fart mot den og angriper... Djeeez. Det er ikke alltid det er så lett å følge fasiten, vettu.

Så forskjellige folk er. Jeg hadde hatt svart samvittighet jeg, for at jeg ikke passet bedre på hunden min som jeg (nok antageligvis!!) skulle visst at kan svare ufint på provokasjon og man ikke vet hvordan de vil behandle en liten frekking. Er jo din feil at noe skjer da, for det er jo eieren av den store hunden som i bunn og grunn skal ha kontroll over sin. Det gjelder i alle situasjoner, også om det skulle komme løpende en løs liten hund.

Solo (toller) - mamman til Fibi - fikk en gang en papillon i leppa. Hun var frakk nok til å sveive innom tunet deres (i bånd) og der sugde den lille tornadoen seg fast. Solo ristet faktisk på hue til den slapp, så litt forbauset ut og gikk videre. Nå viste det seg at minihunden var nesten tannlaus og 11 år, men ingen av mine hunder gadd å lee på et øyelokk når hun styra og gneldra inne på gårdsplassen der. Rart det der. Særlig Fibi har det jo med å oppføre seg som en uoppdragen minihund i forkledning selv, men hun har grenser for hva hun gidder å hisse seg opp over, hun også.

Akkurat! Er dette jeg ser veldig ofte selv. Og de som ikke oppfører seg like pent - tror jeg mangler noe oppi toppetasjen, eventuelt har de for mye av et eller annet. Kanskje jakt. Kanskje for lite bitehemning. Noe er det iallefall, siden èn schæfer kan riste en tullete papillon av foten sin uten å drepe den - mens neste schæfer kan ta den over nakken og klipe til og vips er det ingen papillon mer.

Ja, en ting er å være sterk nok, en annen ting er å være kjapp nok, og det har for øvrig ikke så mye med størrelse å gjøre. Blir hunden min angrepet og jeg ikke får fatt på henne før angriperen er kanøflet, så føler jeg faktisk ikke graverende skyld. Jeg mener, dumt at bikkjen blir drept, men jeg er ikke et overmenneske, selv om jeg kan både håndtere fysisk og nazidressere en STOR hund. Om man ikke kan se at hunder er hunder, og hunder snakker med hverandre deretter, så burde man kanskje bare forby store hunder først som sist, så de små får et mer fair't spillerom. Eller kanskje omvendt, man forbyr småhunder, så skjer ikke sånne stormotliten-ulykker

Igjen, så forskjellige folk er. Jeg ville hatt en kullsvart samvittighet om det hadde skjedd med meg. Hunder er hunder ja - men om ikke store hunder skjønner at de ikke kan oppføre seg mot en liten hund som de gjør med store - da er det en hund som kanskje bare burde luftes om natta kl. 03.00 og i max 1m langt kjettingbånd. Helst midt på et jorde hvor man har full kontroll over omgivelsene også. For har man et dyr som dreper så lett, så mener jeg man burde ta ALLE slags forhåndsregler og gjøre ALT man kan for å unngå at en hund må bøte med livet. Om det betyr at en må knøvle sin egen hund, så er det bedre det enn å la den knøvle den lille til døde. Syns jeg.

*husker med gru da jeg lå på gulvet og "sloss" om Emma med en stor elghundblanding*

... Eieren måtte forresten nesten slå den hunden i svime for at den skulle slippe Emma. Hadde han ikke slått hunden sin er det ikke sikkert Emma hadde vært her idag.

Hunder som dreper andre hunder, har et svært dårlig språk.

Det mener jeg også. Eller så leser de andres språk veldig dårlig. Kanskje har de ikke fått omgås små hunder, og ser på dem som kaniner. Trist er det uansett at døden må bli utfallet sånn sett. SELV OM det er dyr og ikke roboter.

Vi har alle ansvar for den hunden vi har. Eiere av små hunder har faktisk ett ansvar for å oppdra sin hund de også. Det fordi de kan komme til å bli skadet om de har drittsekkatferd mot store hunder. Eiere av store hunder har ett enda større ansvar, vi må sørge for at våre store ikke spiser de små uansett! Det går ikke an å fraskrive seg ansvar uansett str på hunden vår.

Jupp, vi har også ansvar. Men som du sier, eieren av de større hundene har enda mer ansvar på sine skuldre. Kan jo skissere et eksempel med min lille;

Jeg har en terrier på 2,5kg. På størrelse med en litt stor chihuahua kanskje. Hun er verdens mest sosiale hund, og elsker både hunder og folk, og er alltid på jakt etter en ny "venn" .

I møter med nye (store) hunder er hun alltid veldig forsiktig, legger seg gjerne ned på rygg og lar hunden snuse så mye den vil mens hun har ørene bak og ser en del til side, samt at hun kan slikke hunden i munnviken. 95% av alle hundene terrier'n noen gang har truffet på har reagert positivt hilsingen hennes, og er snille med henne, og viser forståelse for at hun er liten og "skjør"

Noen hunder er veldig ivrige under lek, og når leken går over streken for terrier'n min, så sier hun ifra. Siden hun er liten og er vant til å må bruke store bokstaver, så sier hun ifra med et "BRØL" og kanskje et glefs etter hunden som gikk for langt-

I en slik situasjon kan jo en stor hund finne på å svare min lille hund, og da kommer bitehemning, hundespråk og forståelse for små hunder inn... Har de ikke dette i bagasjen, kan de sikkert svare alt for kraftig - og min lille snille hund blir skadet, eventuelt drept, fordi hun oppfører seg som en vanlig hund.

Noe å tenke på kanskje.

Det trenger faktisk overhodet ikke å være tilfelle. Det kommer helt an på motivasjonen. Min oppfatning er at hunder som angriper (uten å ta hensyn til sin egen eller den andre hundens størrelse) de har et dårlig språk. Når slåsskampen er startet, så vil jeg ikke skyve "dårlig språk" over på den hunden som "bare" vant slåsskampen, fordi den viste seg å være fysisk overlegen.

Er det jeg mener. At om svaret eller angripet til den store hunden ikke går overens med størrelsen på motparten - så er det noe feil å går en plass. Ellers mener jeg ikke noe.

Jeg kjenner at jeg stadig blir mer redd for å gå en tur med hundene mine jeg...

Selv om de er greie så tror jeg det hadde blitt vanskelig å kontrollere alle hvis det dukket opp en krigersk fant.Uansett størrelse

Hvis du tror de kunne funnet på å drept en liten jypling, så gjør alle småhundeiere den tjenesten og hold hunden din langt unna dem. Det er ikke noe jeg unner noen å oppleve.

Jeg har jo "stor" hund jeg og, og jeg er ikke det spor redd for hva som vil skje om det kommer en liten sinnatagg. Jeg VET at den store hunden min blir å si ifra på en måte som er akseptabel og som den lille overlever.

Hun ser forskjell paa storrelse, det skulle da bare mangle, men hvis hun blir provosert spiller det ingen rolle om hva storrelsen er, provokasjon er provokasjon og hun sier dermed ifra at nok er nok. Uansett om den kommer i gul, svart, rosa, hvit, 75kg, 25kg, 40kg eller 5kg - nok er nok...

Men om hun ikke GJØR forskjell på størrelsen har det jo ingenting å si. Er det det er snakk om her. Om hun ikke skjønner at en liten tass på 1kg ikke tåler å bli bitt i nakken som en yplete unghund av en husky... Provokasjon er ikke bare provokasjon, aussien min hadde blitt MYE mer forbanna om en av nabohundene kom og hang seg i leppa hennes enn om papillonen til naboen hadde gjort det. Fordi hun vet at 1 alternativ er farlig, 2. alternativ er ikke farlig. Begge hadde fått klar beskjed, men beskjeden til den lille hadde vært tilpasset størrelsen dens - og slik hadde ingen hunder blitt alvorlig skadet.

Ja?

Og det baserer du på hvada?

Ett veiv med huet for å få en lite kjøter unna kan være fatalt, en hund behøver ikke bite engang om den treffer feil så kubber den lille. Enkelt og greit.

Vet av en chi som dævva fordi han datt ned fra sofaen mens han sov, landa på flisegulvet og var steindæv. Dårlig språk på gulvet kanskje? (eller kørka eier som hadde flisegulv og ikke gummigulv, de burde sikkert lagt det når de skaffa bikkja).

Selvfølgelig KAN det være fatalt, men det er i værst tenkelige situasjon. Når Emma har møtt på slike overivrige hunder som kan finne på å komme med labben mot henne, får de beskjed om å reise til ******* Og hun lever enda, fordi hundene hun har gjort det med kunne omgås små hunder, eller lærte det fort når de fikk beskjed om ha de IKKE skulle gjøre. Vet om en aussie som hoppet ned fra 3 eller 4. etasje i en bygning uten skader, men som ikke tålte å ramle ut av senga til eierne sine... Så den sammenligningen kan gå alle veier.

Nei, det er ikke den lille bikkja sin feil at en ble drept.

Uansett størrelse skal hunder har kontroll på kjeften sin faktisk. Loke hadde en jrt hengende fast i beinet han, han bet ikke av den grunn. Jeg nappet vekk den lille kjøteren for han, Loke hinket rundt. Bitehemning heter det.

Flink Loke Minner meg litt om My! Spesielt om My møter frekke små hunder ber hun om hjelp fra meg til å takle dem. Store hunder derimot får beskjedene i klartekst.

[Tøfflus]

Jeg har tydeligvis ikke kontroll på mine.

Naboens hund kom som et olja lyn rundt hjørnet, sprengte seg inn i flokken, plantet begge frembeina i siden på min høydrektige tispe (hun fødte to dager etterpå og mistet tre av valpene), smalt henne i bakken og forsøkte bite henne. Det gikk så fort at jeg ikke hadde sjangs i havet til å reagere kjapt nok og stoppe de tre andre som kjeftet med tennene mot inntrengeren. De traff ikke, den andre var løs og kom seg unna mens mine ble stoppet av lengden på båndene sine, men hadde de truffet hadde jeg neiggu ikke påtatt meg ansvaret for det gitt!

Så ja, jeg har visst skikkelig dårlig kontroll på mine hunder når de er i bånd...

[Emilie]

Det har jeg fortalt hunden min. Eller, jeg har fortalt hunden min at den ikke får lov til å svare opp mot noen hund, enten den er stor eller liten. Jeg er sær der jeg, mine hunder får ikke lov til å sloss de.

Er det NOE som indikerer at JEG lar mine hunder få lov til å slåss? Det er mye jeg kan fortelle hunden min, men hun kan ikke programmeres som en pc, hun er både relativt forutsigbar og kontrollerbar, men hun er et dyr.

Og igjen. Det hender at det hender det skjer uhell. Men å plassere skylda på bikkja er et holdningsproblem.

Eeeeehh... Kan du fortelle meg HVOR jeg har lagt noe skyld over på bikkja? Det er selvsagt den lille hundens eier som har ansvaret. Og når det kommer til selve skylden? Tja, jeg er litt sånn at alt kan ikke plasseres under lov og dom, ikke når vi snakker om dyr. Hvorfor skal man alltid, på død og liv, leite i huet og rævva etter en syndebukk? Shit happens, naturen er nødeløs.

[Siri]

Jupp, vi har også ansvar. Men som du sier, eieren av de større hundene har enda mer ansvar på sine skuldre.

Jepp - vi har faktisk det, vi med store hunder. Joda, i en ideell verden hadde alle hundeeiere hatt full kontroll og ingen hunder hadde blitt drept av andre og ingen hadde vært i slagsmål etc etc. Sånn er det dessverre ikke, og man må jo innse at store hunder GJØR større skade enn små hunder dersom uhellet er ute. Det fritar selvsagt ikke småhundeiere fra å ha kontroll på sine hunder, men jeg mener at vi med store hunder har et ekstra ansvar her - både i forhold til folk og dyr.

Det er jo også vanskeligere å ha kontroll på flere hunder enn bare en - jeg ser jo helt klart at jeg har en større utfordring når jeg går med to hunder enn om jeg har bare en og det skulle skje noe. To hunder blir fort ekstra hisset opp av hverandre og er dermed også vanskeligere å håndtere enn om man har bare en hund.

[Guest 2ne]

Eeeeehh... Kan du fortelle meg HVOR jeg har lagt noe skyld over på bikkja? Det er selvsagt den lille hundens eier som har ansvaret. Og når det kommer til selve skylden? Tja, jeg er litt sånn at alt kan ikke plasseres under lov og dom, ikke når vi snakker om dyr. Hvorfor skal man alltid, på død og liv, leite i huet og rævva etter en syndebukk? Shit happens, naturen er nødeløs.

Du veit hva tråden heter, sant?

[Emilie]

Du veit hva tråden heter, sant?

Ja, og jeg vet hva jeg har uttalt og ikke.

[Aussieglis]

Jepp - vi har faktisk det, vi med store hunder. Joda, i en ideell verden hadde alle hundeeiere hatt full kontroll og ingen hunder hadde blitt drept av andre og ingen hadde vært i slagsmål etc etc. Sånn er det dessverre ikke, og man må jo innse at store hunder GJØR større skade enn små hunder dersom uhellet er ute. Det fritar selvsagt ikke småhundeiere fra å ha kontroll på sine hunder, men jeg mener at vi med store hunder har et ekstra ansvar her - både i forhold til folk og dyr.

Det er jo også vanskeligere å ha kontroll på flere hunder enn bare en - jeg ser jo helt klart at jeg har en større utfordring når jeg går med to hunder enn om jeg har bare en og det skulle skje noe. To hunder blir fort ekstra hisset opp av hverandre og er dermed også vanskeligere å håndtere enn om man har bare en hund.

Det siste der trodde jeg var greit for min del som har en liten og en stor, plukker jo bare opp Emma på tur f.eks... - Trodde jeg helt til Emma ble ordentlig angrepet for 1. gang. Jeg rakk ikke løfte henne langt nok opp i lufta før hunden fikk tak i henne, og han fikk tak i nakken. Jeg trodde at å ha med meg My ville "beskytte" henne, at My ville komme imellom hvis noe skjedde Emma. Men når dagen kom og Emma ble angrepet, så sto My lamslått på gulvet, og fikk ikke gjort noenting. Kanskje ikke så rart da, når jeg og angriperen lå å "sloss" om Emma mens hun hylte av dødsangst og jeg ropte for livet etter hjelp... Men jeg hadde virkelig ikke trodd hun skulle bli stående som en stokk. Men hun havnet vel kanskje litt i sjokk hun og stakar!

.. Må bare si en annen ting igjen, selv om det er OT her i tråden: Etter angrepet på lille Emma, så var My faktisk sur(!) på hunden som bet henne. My nektet å ha noe med den å gjøre på over 12 timer. Før angrepet var de som klistermerker på hverandre, lekte og gjorde alt sammen. Etter angrepet snudde My hodet andre veien, og ville ikke se på hunden engang.

[Toril]

Hvis du tror de kunne funnet på å drept en liten jypling, så gjør alle småhundeiere den tjenesten og hold hunden din langt unna dem. Det er ikke noe jeg unner noen å oppleve.

Det kan jeg love deg at jeg gjør! Så mye som står i min makt,men han må få komme ut av hagen han også...

Jeg tror min løsning må bli munnkurv,da er alle trygge,jeg med mine store og de små vi eventuelt skulle møte .

[Guest 2ne]

Ja, og jeg vet hva jeg har uttalt og ikke.

Nå har jeg gjentatt meg selv en del ganger, men det er den holdninga som irriterer meg. Du veit, den som får folk til å skrive sånt som dette:

Ja, seriøst. Si det til bikkjene, du får ikke svare opp mot den lille hunden, for den er så liiiten, og du vil ikke få større skader. Ja, man har ansvar for det hunden din gjør, også i bånd, men så var det dette med situasjonsbetinging og hvor mye man kan forvente av hunden sin. Jeg VET at hadde jeg ikke niholdt på hodet til gamleschæferen så hadde hun klippet den pekingeseren i to, for den beit seg fast i foten hennes, og det var eieren til den lille som kom og rev den løs. Det ble ingen alvorlige skader hos min hund, nei, men jeg hadde neppe hatt dritt på samvittigheten min, om pekingen ikke hadde kommet så godt ut av det.

Ja, det er en smal sak å forhindre at hunden biter når den er i bånd, og det kommer en liten luring i full fart mot den og angriper... Djeeez. Det er ikke alltid det er så lett å følge fasiten, vettu.

Ja, en ting er å være sterk nok, en annen ting er å være kjapp nok, og det har for øvrig ikke så mye med størrelse å gjøre. Blir hunden min angrepet og jeg ikke får fatt på henne før angriperen er kanøflet, så føler jeg faktisk ikke graverende skyld. Jeg mener, dumt at bikkjen blir drept, men jeg er ikke et overmenneske, selv om jeg kan både håndtere fysisk og nazidressere en STOR hund. Om man ikke kan se at hunder er hunder, og hunder snakker med hverandre deretter, så burde man kanskje bare forby store hunder først som sist, så de små får et mer fair't spillerom. Eller kanskje omvendt, man forbyr småhunder, så skjer ikke sånne stormotliten-ulykker

Du føler ikke at du har noe større ansvar selv om du har en stor hund, du ville ikke fått dårlig samvittighet, og du ville ikke følt skyld om bikkja di knerta en annen hund, fordi hunder er hunder og bruker "sånt" språk og har rett til å forsvare seg. Det er et holdningsproblem, Emilie, og den holdninga leser vi ut fra hva du har uttalt og ikke.

[Emilie]

Nå har jeg gjentatt meg selv en del ganger, men det er den holdninga som irriterer meg. Du veit, den som får folk til å skrive sånt som dette:

Du veit, det er jeg som har skrevet det, så jeg forstår ikke at dette er et holdningsproblem som irriterer deg, når du VET like godt som meg, at jeg ER en ansvarlig hundeeier. Og følelser som dårlig samvittighet kan jeg ikke trylle fram.

Og i sted, var det for øvrig dette, som var "holdningsproblemet":

Og igjen. Det hender at det hender det skjer uhell. Men å plassere skylda på bikkja er et holdningsproblem.

Og det har jeg ikke gjort noen steder, lagt skylden på bikkja altså. Tvert i mot.

Du føler ikke at du har noe større ansvar selv om du har en stor hund

Det har jeg virkelig ikke sagt, og det vet du inderlig godt.

du ville ikke fått dårlig samvittighet

Hvorfor skulle jeg det?

og du ville ikke følt skyld om bikkja di knerta en annen hund, fordi hunder er hunder og bruker "sånt" språk og har rett til å forsvare seg. Det er et holdningsproblem, Emilie, og den holdninga leser vi ut fra hva du har uttalt og ikke.

Det er et holdningsproblem for deg ja, ikke for meg. Jeg skrev ikke at jeg ville være direkte uten skyld, men uten graverende skyld. Nå må du ikke lese så mye mellom linjene, 2ne, for der har jeg ikke skrevet særlig mye.

Jeg har heller ikke sagt at alle hunder har "rett" til å forsvare seg, jeg sier at de gjør det.

[Nettan]

Du veit hva tråden heter, sant?

Tråden heter det den heter fordi det sto i den første teksten i avisen, som så er blitt endret...

Jeg synes selvfølgelig at eierne her er ansvarlige.

Vi vet ikke om eieren av hverken Amstaffene eller Chien har opplevd at hunden har vært aggresiv før, heller ikke hvor fort ting hendte og om det var mulig å handle før ting gikk så ille som det gjorde.

Men synes at alle med små hunder snart må forstå at deres hunder ikke kan fly rundt og oppføre seg som tullinger, og forvente at det skal gå bra.

Ja, en stor hund bør la en mindre tulling hund være, men fakta er at det ikke alltid er tilfelle.

Å hvor mye større skal en hund være før den skader en liten Chi.

Min Theo på 6kg kunne sikkert ha skadet en liten Chi på 1-2kg vist han ble forbanna nok, og den fløy i tryne på han.

Det er flere hunder som kommer bort til oss da vi er ute, og det ser ut til at de skal hilse pent. For så å pluttselig forandre mening og henger i øre på hunden min. Å ja, det har vært hunder på hans størrelse eller mindre...Han svarer jo tilbake da det kommer helt ut av det blå, og han blir helt sjokkert.

Mens noen av de lure eirene da sier: Å, det hender at han gjør sånn mot andre hunder...

Det er ikke sikkert at eieren av store hunder noen gang har opplevd små hunder som finner det for godt å bite seg fast i hunden ens, ei heller at hunden har opplevd dette før. Å da vet man ikke hva som hender før man desverre opplever det...

[Guest 2ne]

Jeg har heller ikke sagt at alle hunder har "rett" til å forsvare seg, jeg sier at de gjør det.

Og jeg sier at det er hundeeiers ansvar å se til at den ikke gjør det, og at har man en stor hund, så har man et større ansvar enn om man har en liten en, fordi konsekvensen av hva en stor hund gjør er større enn hva en liten hund gjør.

Tråden heter det den heter fordi det sto i den første teksten i avisen, som så er blitt endret...

Det er en teit tittel samme hvem som kom med den først, og tråden er full av folk som er enige i overskriften.

Men synes at alle med små hunder snart må forstå at deres hunder ikke kan fly rundt og oppføre seg som tullinger, og forvente at det skal gå bra.

Ja, en stor hund bør la en mindre tulling hund være, men fakta er at det ikke alltid er tilfelle.

Å hvor mye større skal en hund være før den skader en liten Chi.

Min Theo på 6kg kunne sikkert ha skadet en liten Chi på 1-2kg vist han ble forbanna nok, og den fløy i tryne på han.

Du veit at 6 kg hund reines som liten? Og selvsagt burde ingen hund oppføre seg som idiot, enten den er stor eller liten, men å være idiot betyr ikke at den fortjener å dø, eller er ansvarlig for idiotien.

Det er ikke sikkert at eieren av store hunder noen gang har opplevd små hunder som finner det for godt å bite seg fast i hunden ens, ei heller at hunden har opplevd dette før. Å da vet man ikke hva som hender før man desverre opplever det...

Man kan kontrollere hunden sin selv om den er i en situasjon den aldri har opplevd før.

[Guest Stella]

Jeg trodde hunder som var godt skrudd sammen modererte språket sitt i forhold til "motstanderen", ikke bare på størrelse, men på andre ting også. Noen trenger hardere advarsler/motangrep enn andre for å gi seg liksom. jeg har hatt stor hund selv, og han gjorde det. var en del samkjønnsaggresjon på ham, men kun på hanner av ca samme størrelse og større. Mindre hanner hevet han bare hodet over og overså, samme hva de gjorde. To slike små "drittbikkjer" var vi ute for dessverre, da vi var på besøk hos folk som hadde slike et par ganger, og etter å ha oversett og prøvd å unngå dem over en lengre tid ble han lei og brøla til den ene (en dvergschnauzer) så den føyk sutrende avgårde (rørte den altså ikke). Bichon friseen var mer vrien, den ga seg ikke selv om Sam ga den et brøl, så da tok han pent tak i pelsen på ryggen (han gjorde dette nokså forsiktig faktisk, ikke et forsøk på å ta ryggen hans) og slang ham bortover gresset noen meter. Bichonen rullet noen meter og kom ikke tilbake for å plage Sam. Utover disse to små plageåndene rørte han aldri mindre hanner, samme hvor ekle de var. Han snudde bare og gikk fra dem.

Han kunne leke voldsomt med hunder som tålte det (psykisk og fysisk), men være veldig forsiktig med små hunder og hunder som var mer forsiktige. Naboen en periode hadde en knøttliten silkyterriertispe, hun rakk ham opp til hasen liksom, og hun ble behandlet som en dronning og han bare diltet ved siden av henne og snakket med henne når vi traff dem ute.

Jeg trodde hunder var sånn jeg, at de hadde en bevissthet rundt både størrelse og andre faktorer, som hvor voldsomt de måtte "snakke". Altså om de var godt skrudd sammen...

[Margrete]

Vel, nå fikk jeg faktisk testet om jeg hadde såpass god kontroll som jeg mener folk burde ha *flink* To schæfere i bånd (mine) en sinna liten sak, som mente at det var hans oppgave her i verden å utrydde schæfere. Rett inn i min "flokk" og mine sto litt slik før Asti hadde tenkt å snakke om det. Jeg sa bare "kutt ut" hvilket han gjorde, tok tak i den lille sinte, ba mine om å legge seg og leverte til eier med en oppfordring om å ha den lille i bånd

[Emilie]

Og jeg sier at det er hundeeiers ansvar å se til at den ikke gjør det, og at har man en stor hund, så har man et større ansvar enn om man har en liten en, fordi konsekvensen av hva en stor hund gjør er større enn hva en liten hund gjør.

Har jeg motsagt deg på dette kanskje? Uansett, jeg mener nå fortsatt det at det er den lille hundens eier som må ta dødsfallet på sin kappe, what so ever. For med all respekt, det var ikke amstaffenes eier som lot dem springe løs og angripe andre hunder (hadde det vært tilfelle så hadde vi neppe diskutert skyldspørsmålet i en slik sammenheng i det hele tatt, så det er i grunnen litt interessant at vi gjør det nå!).

Jeg trodde hunder var sånn jeg, at de hadde en bevissthet rundt både størrelse og andre faktorer, som hvor voldsomt de måtte "snakke". Altså om de var godt skrudd sammen...

Tja, som jeg har skrevet tidligere, det kommer helt an på motivasjonen det. Merkelig at liksom nå skal være så svart/hvitt. Malamuten til min venninne, er veldig flink med småhunder siden han er oppvokst med to stykker, han har et godt språk og tar hensyn når han leker med dem. MEN - han modererer seg ikke i møte med den lille hannterrieren til en annen venninne, og de to begynner å hisse seg. Hunder tenker både størrelse og ikke størrelse.

[MiO]

Det er virkelig rart at noen mennesker mener at hunder er fritatt for all skyld, til og med drap av andre hunder, så lenge de har bånd på. Denne biten "tau" på knappe to meter er altså det som fullstendig fritar for alt ansvar, samme hva som skjer.

Hvorfor er det sånn? Jeg finner det en smule utrolig at det kan gå farlige "mordere" rundt i samfunnet, bare fordi de har bånd på. Stakkars nestemann som kommer litt for nær...

[Silky]

Av prinsipp så misliker jeg at det er "greiere" at en liten hund er aggressiv enn at en stor hund er det, men sannheten er jo at en liten hund skader mindre enn en stor hund gjør. Likevel syns jeg det ikke burde være "greit" at en liten hund er aggressiv.

Det er jo til syvende og sist eierenes ansvar (og skyld hvis du vil legge det på den måten) at en konflikt ender dårlig. Det er mennesket som har mulighet til å tenke rasjonellt. Hadde det skjedd i vill tilstand og uten mennesker, ville ingen snakke om skyld. En ustabil hund vil bli irettesatt av sine artsfrender, og dersom hunden er liten så er sjansen for at den kan bli drept ganske stor. Right?

Poenget er at jeg tror hundeeiere generellt (uansett størrelse på hunden) har likt ansvar for å unngå at slikt skjer. Både store og små hunder kan lære å omgås hverandre helt fint. Mange i sonen er gode eksempler på det. Men jeg tror det kan være bra å tenke på det før konflikten er i full utfoldelse. Trene litt fra starten kanskje? Jeg håper selv å finne noen med små hunder som jeg kan trene valpen min til å være rolig rundt. Bare de ikke tror at den lille dotten kommer til å spise opp chihuahuaen deres nå da... Men jeg tror det er like viktig å lære små hunder å være rolige rundt de store

[tm100008]

Det er virkelig rart at noen mennesker mener at hunder er fritatt for all skyld, til og med drap av andre hunder, så lenge de har bånd på. Denne biten "tau" på knappe to meter er altså det som fullstendig fritar for alt ansvar, samme hva som skjer.

Hvorfor er det sånn? Jeg finner det en smule utrolig at det kan gå farlige "mordere" rundt i samfunnet, bare fordi de har bånd på. Stakkars nestemann som kommer litt for nær...

Jeg synes også den tanken er skummel.

Det er vel flere faktorer som spiller inn her. Har hunden hatt slike antydninger tidligere, er det mer hund enn eier klarer å kontrollere på tross av bånd og så videre.

Hvis hunden din har vært engel i 8 år, så er det vel like uventet for eier at noe slikt skulle skje. Da er det jo viktig å se på hva man kan gjøre fremover for å hindre noe lignende igjen. Det er viktige for meg. At hundeeieren er sitt ansvar svært bevisst da.

På den annen side så kan man jo heller ikke for hvis andre hunder løper rett inn i din hund. Men har du en hund uten bitehemning så burde man da kjøre tiltak for å beskytte omgivelsene, for alle burde vite at uhell skjer og at andre hunder kan komme bort.

Søsteren min sin lille hund ble angrepet av en veldig stor hund. Begge hundene var i bånd. Eieren av den store hunden hang etter som et slips i båndet og klarte ikke å forhindre eller begrense situasjonen. Eieren klarte heller ikke å få den lille ut av munnen på sin egen hund, så noen andre måtte bli bitt av den store for å redde den lille. Nå var jo søsteren min sin hund heldig da, som "kun" måtte trekke ett par knuste tenner og sy en rekke sting. Den fikk beholde livet. Eieren tok tilsynelatende ingen lærdom av hendelsen, og det er da jeg blir skremt.

[Meg]

Det er virkelig rart at noen mennesker mener at hunder er fritatt for all skyld, til og med drap av andre hunder, så lenge de har bånd på. Denne biten "tau" på knappe to meter er altså det som fullstendig fritar for alt ansvar, samme hva som skjer.

Hvorfor er det sånn? Jeg finner det en smule utrolig at det kan gå farlige "mordere" rundt i samfunnet, bare fordi de har bånd på. Stakkars nestemann som kommer litt for nær...

og så er det ganske utrolig at folk lar hunder som angriper andre gå løs. "han tror han er så stor og tøff, heheheheheh"

[Snøfrost]

og så er det ganske utrolig at folk lar hunder som angriper andre gå løs. "han tror han er så stor og tøff, heheheheheh"

Denne er så velkjent!

Har ikke tall på de småhundeiere jeg har møtt på tur hvor eier bare ler og smiler av at den lille iltre i bånd gjør sitt beste for å angripe store hunder.

Heldigvis møter jeg ofte det motsatte også. Enten folk med iltre små som prøver å få dem til å skjerpe seg. Eller best av alt, de som har en veloppdragen liten hund.

Bare så det er sagt, ingen av mine har hverken drept eller bitt hull på noe større enn lemmen og en skadet stokkand.

[Nettan]

Du veit at 6 kg hund reines som liten? Og selvsagt burde ingen hund oppføre seg som idiot, enten den er stor eller liten, men å være idiot betyr ikke at den fortjener å dø, eller er ansvarlig for idiotien.

Vet godt at en 6kg hund regnes som liten, men ikke dermed sagt at han ikke kunne ha skadet en 1kg hund stygt vist han ble forbannet på den. Stor forskjell på 6kg og 1kg vetu...

Å nei, den lille fortjente ikke å dø, men det gjør ikke de store heller pga det som hendte...

Man kan kontrollere hunden sin selv om den er i en situasjon den aldri har opplevd før.

Det kan man vanligvis, men ting skjer veldig fort noen ganger, og ikke alltid man rekker og reagere før det er for sent desverre...

Som jeg skrev i ett annet innlegg har Theo hilst på flere hunder som det virker som er greie, de snuser osv. Å pluttselig finner den andre hunden ut at den skal klikke vinkel. Det er det ikke alltid lett å forutse.

Å den idiotiske andre eieren kommer da med: Å det hender den gjør sånn...

Da kunne det fort ha gått veldig galt om det var en større hund den gjorde det på.

Er veldig enig i at det ikke er den lille hunden sin skyld, den kan ikke for sin oppførsel. Å at den ikke gikk i bånd. Det er eierens skyld.

Å de store skulle ikke ha drept den lille, men man vet ikke alltid hvordan noen reagerer da de blir sinte, redde eller får vondt.

En liten feil beregning fra den store kan få dødelige konsekvneser for den lille desverre

[xxx12345]

Nå er det ikke pga hendelsen med chi'en at de store står i fare for å bli avlivet, men pga hvilken rase de er.

[Ara]

Jeg har jo disse to gutta ,ene 3 kg andre 60 kg, og det går helt utmerket.

Oscar har lært seg hvordan leke med de små, og har aldri trødd på dem eller skada dem på noe anna vis. Men lillemann der liker ikke fremmede hannhunder, spesielt ikke de store. Han løp engang bort å beit en rottweiler i beinet rett etter vi fikk ham. Det kunne gått veldig galt om rottweileren hadde svart. Men heldigvis gjorde den ikke det. Men om den hadde, hadde jeg ikke fått meg til å kreve den avlivd når min lille dustbikkje starta det hele.

Nå vet jeg jo hvordan han er, og slipper han ikke med fremmede hanner uansett størrelse. Så er jo jeg som eier som må passe på. Men ser når jeg går ute med Oscar at mange med småhunder blir nesten hysteriske, og da lærer jo disse små å reagere deretter også, noe som er veldig dumt.