Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva sier dere til folk som plutselig bare hilser?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Ser mange av dere skriver at "jammen det er jo bare koselig!", og det er ikke det jeg mener, at han aaldri skal få hilse

Jeg forstår godt at du ønsker å få kontroll her. Jeg ser jo innimellom sånn menneske-elskende hunder som tar helt av i møte med mennesker i hytt og pine. Hopper (fordi de ofte får oppnå masse med det hos en hel haug hilsende mennesker), styrer og er helt i sin egne hilseverden og eieren har hverken kontroll eller kontakt. Det virker slitsomt for hundeeieren da, som får et ekstra ansvar (problem) i alle tenkelige hilsesituasjoner. Så jeg holder med deg i at du må få kontrollen. Det beste synes jeg er å finne en måte som gjør at du slipper å "støte" tilfeldige hundeelskende mennesker.

Dette løser du :) Lykke til videre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes det er fint at det fremdeles finnes folk som vil hilse på fremmende hunder, jeg. I disse "farlige hunder" tiden vi er inne i, så mener jeg at jo flere av oss viser at hunder faktisk er gansk

Jeg lurer på om dette er med å gjør problemet større også, for de blir jo om mulig bare enda mer uimotstålige når det lyser lykke og valpesprell av de bare du titter på dem. Jeg kjenner jeg fikk lyst

Jeg pleier ikke å bry meg, har snille hunder og de eeeelsker å få oppmerksomhet, folk må gjerne hilse for min del.... Har jeg det travelt så sier jeg bare det "Vi får komme oss avgårde, har det litt t

Nå renner av en eller annen grunn stort sett ikke folk oss i senk når jeg kommer dinglende med en 2-3 belgere, men når det skjer syns jeg det bare er hyggelig at folk vil hilse. Nå vet jeg ikke om jeg hadde syntes det var mer frustrerende om jeg hadde en søt liten bamsehund som alle skulle plukke på, men som det er nå er det helt ok. Barn syns jeg også stort sett er veldig flinke til å spørre, og de fleste voksne signaliserer tydelig med kroppsspråk når de har lyst til å ta kontakt med hundene (så når det gjelder sistnevnte sier jeg som regel bare at de gjerne må hilse, men må være forberedt på at mine hunder hopper ;))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier som regel i fra at han ikke skal hilse akkurat nå, eller så har vi dårlig tid. Er det mannfolk svarer jeg som regel at han er usikker for menn, så han skal ikke hilse. Går som regel greit for de uten hund, men for de MED hund sliter litt med å skjønne et nei..

Hadde en opplevelse når Ozzy var liten, møtte far med barn som ville hilse på den lille isbjørnen på 2kg. Når jeg svarte at vi hadde litt dårlig tid, og at det passet dårlig, før jeg gikk videre. Så løp faren etter oss, plukket opp hunden min og "leverte" han til datteren sin så hun fikk kose...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat på dette området er jeg skikkelig kjip og streng faktisk. Mine voksne hunder må folk gjerne hilse på (men spør først), men aldri mer skal en av mine valper få lære at når man er på tur er hvert eneste menneske man møter på sin vei en potensiell bestevenn. Jeg brukte SÅ lang tid på å plukke av Knott det at hun ville hilse på absolutt alle, for klart - det var det hun lærte da hun var nuudeligkjempesøøøøøtaltså valp og gud og hvermann kastet seg over henne da vi var ute og gikk. God sosialisering tenkte jeg, og lot det stå til. Men med neste valp kommer tur og sosialisering til å skje adskilt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene mine blir veldig glade når noen vil hilse på de. Jeg syns det bare er koslig at folk vil gi hundene mine oppmerksomhet. Får masse skryt om hundene, og hundene får kos. Jeg syns slike situasjoner er veldig trivelige jeg! Nå er jeg en veldig sosial person med lykkelige hunder, og da blir det ikke noe problem :)

Second that! :) Selv spør jeg alltid før jeg hilser, bare for å være på den sikre siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier som regel i fra at han ikke skal hilse akkurat nå, eller så har vi dårlig tid. Er det mannfolk svarer jeg som regel at han er usikker for menn, så han skal ikke hilse. Går som regel greit for de uten hund, men for de MED hund sliter litt med å skjønne et nei..

Hadde en opplevelse når Ozzy var liten, møtte far med barn som ville hilse på den lille isbjørnen på 2kg. Når jeg svarte at vi hadde litt dårlig tid, og at det passet dårlig, før jeg gikk videre. Så løp faren etter oss, plukket opp hunden min og "leverte" han til datteren sin så hun fikk kose...

Makan! Herregud, så mange rare folk det finnes!... Jeg føler at visse mennesker mener det er en menneskerett å få kose på enhver valp som går forbi..

Jeg har tenkt akkurat som Aya, spesielt siden jeg har en i utgangspunktet menneskekjær rase, så derfor har jeg vært streng (ikke uhøflig, bare sagt vanlig i fra), men allikevel får man masse sure miner tilbake (har hvertfall jeg opplevd). Jeg mener faktisk det er en av de værste tingene med valpetiden, alle folkene som skal blande seg borti valpen din :P

Ser mange skriver at hundene deres bare blir kjempeglad når noen vil hilse på dem.. Og det er vel det som er litt av "problemet" :P Slik som Aya opplevde lærer jo valpen at alle man møter på tur er potensielle kose klappe mennesker. Når man prøver å trene på å gå forbi, så er slike mennesker som ikke spør, men heller bare tar seg til rette utrolig irriterende. Syns også det er synd at folk ikke kan gå hvor de vil med valpen sin fordi de risikerer å bli overfalt av folk som bare vil kosemose en valp.

Det er jo eieren av valpen som prøver å oppdra en hund den skal leve med resten av livet. Så hvis den eieren vil gå en tur i byen, for å miljøtrene valpen, uten å bli overfalt, så må da det være lov/mulig? Selv om valpen ikke helt kan det å gå forbi når noen smatter og plyster på den enda..

Syns det er synd at man nesten må bli aggressiv mot enkelte fordi de ikke vil høre når du sier " nei takk, vi skal ikke hilse i dag"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg må se litt skummel ut, for jeg har faktisk aldri opplevd at noen har gått bort til hundene mine uten å spørre først. Hvis jeg går med hunden min næratt meg, så kommer det ingen bort til oss. Jeg kjører samme taktikk som 2ne, med å ha litt dårlig tid og ikke få øyekontakt. Jeg hadde vel blitt ganske sjokkert og gretten hvis noen plutselig plutselig hadde kommet innpå oss da. Hvis jeg derimot går med litt slakkere bånd og Kuma vimser, så hilser folk på oss, og det synes jeg er helt greit. Boris hilser ikke pent, så han får nesten aldri lov uansett. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et gedigent hilseproblem med min eldste whippet, for da ho var liten, så måtte alle vi traff på i gata, hilse.. Nå har jeg faktisk fått vekk det at ho skal prøve å hilse på appsolutt alle ho ser, men hender likevel ho kan komme med et oppmerksomhetsbjeff.. men ho kan faktisk overse de som ikke vil hilse, men snakker noen til henne, så tar ho helt av.. :/

husker også en episode hvor jeg sto på huk for å ta bilder på stranda, så brått kjente jeg at det var noe som skjedde ved siden av meg, og da var det en dame som bare løfta opp valpen min... :S

også har jeg en nabo med cocker spaniel, som angrep Taz for en tid tilbake, etter at jeg fikk valp, så traff jeg henne igjen på tur, siden den spanielen knurrer med en gang, så snur jeg, og bikkjene vil overhodet ikke ha noe med den å gjøre, mens kjerringa bare slipper opp flexien sin, og løper etter oss.. :S

da jeg hadde aussien så skulle alle kose når vi tok buss, t-bane osv.. brått bare la folk hånda på hodet hans... lurer på hva folk tenker med... :S

Så nå er jeg helt nazi på det med hilsing, både når det gjelder fremmede hunder og folk, folk får mene hva de vil, men jeg kan hilse innimellom, men om jeg skulle hilst på gud og hvermann så tror jeg bikkjene mine hadde tilta, samme med meg forøvrig, da jeg takler fremmede folk svært dårlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikkeno problem, uansett hvor vakkert Blade går ved siden av meg og er i sin egen snuseverden i grøftekanten krysser folk veien eller går rundt biler for å ikke gå rett forbi oss. De få som vil hilse og virker oppegående får hilse før han blir opptatt med noe annet igjen, med mindre det er kjentfolk - de blir nærmest overfalt av en vovve som slår helt krøll på seg av glede. Om jeg bare er ute med Eddie hender det folk vil hilse, spesielt barn som synes han er så søøøøt (han er jo det...hehe), men det er jo han som plutselig kan få for seg at fremmede er ekle og bjeffe på dem. Ingenting litt godis ikke kan løse, så det er egentlig ikke noe stress det heller :) De fleste er faktisk flinke og spør, passer det ikke på det tidspunktet så sier jeg bare det og da blir det ingen hilsing akkurat da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes egentlig for min og rasens del at det er viktig at folk for hilse og se hvor vennlige og gode de er. Spesielt i disse tider med alle bitehunder, og at rasen min har et rykte på seg å være nervøse vrak som snapper før de tenker fra gammelt av... Jeg har virkelig ikke noe imot å fremstå som et godt eksempel med mine hunder som er kjempelykkelige når folk vil hilse og snakke litt om hund, det er viktig at folk ikke tror at hver eneste hund som går bortover gaten er beist som står klar for å bryte seg ut av båndet og gå til angrep og at det faktisk finnes oppegående hunder (og hundeeiere). Og er det barn så er det en god anledning til å få inn litt belæring mens de koser med hundene om hvordan man bør gå frem om de feks ikke har hundevandte foreldre.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Uff vi og hadde vår fair share med folk som bare kom bort for å hilse uten å spørre, og da spesielt barn. Nå var det jo også sånn at vi tenkte det var greit for det var bare bra med sosialisering med alt av hunder og folk. Vi angrer begge to på dette nå, for han har superhøye forventninger til andre hunder, har også høyere verdi for dem enn oss og alle barn er potensielle jakt- og lekekamerater..

Neste gang blir det annerledes :P

Jeg må bare få skyte inn og si at jeg er veldig sjokkert over visse folk som har blitt snakket om. Seriøst, bare plukke med seg hunden og gå til datra si selv om eier sa nei?? Dette er vel ikke vanelig håper jeg?? Jeg synes liksom det holder med at folk ikke godtar et nei eller blir sure for at man sier nei eller ikke spør i det hele tatt for at jeg skal bli forbanna, men at folk skal liksom "gjøre noe med det" DET synes jeg egentlig er litt skummelt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det ingen som plutselig bare hilser, for ser jeg at folk har planer om det, avbryter jeg de før de kommer så langt. Da sier jeg bare rett og slett "han får ikke hilse på fremmede" - også går vi bare videre. Hvis folk virkelig vil hilse, spør først og er villig til å følge mine instruksjoner, så er det bare hyggelig. Men jeg har en usikker hund da, og ikke en deilig valp. Jeg ville rett og slett blitt streng mot folk om de ikke aksepterer "vi trener" eller tilsvarende, og gått unna. Bryr meg ganske lite om hva folk måtte mene om det. Skjønner godt at det kan være slitomt jeg, med en bedårende liten valp uten impulskontroll som ser på hele verden som en lekeplass.... Trenger ikke få infridd alle forventninger hele tiden.

Når jeg tenker over det, så er det veldig sjelden jeg hilser på hunder selv. Det er nesten kun når de kommer bort til meg og inviterer til det. Ikke fordi jeg ikke bryr meg, men fordi jeg ikke har behov for å tafse på alle. Folk er forskjellge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Desverre godt sagt. Den ene machomannen er el han spanske/engelske Nando Brown. Vi har jo også arbeidshunden på Instagram. Men desverre lite gode menn som kan hund. Og desverre ser jeg at de som før hadde andre raser, og trente klikker og positivt, har hevet seg på malle bølgen- og trener hardt og stygt- trist.
    • Dagens første økt ble en skikkelig lang og innholdsrik en ifht de veldig korte vi pleier ha. Åpnet med spede leave it's fra sitt og ligg, som fungerte fint. Så trente vi mange sitt-stå overganger for hoftene, med noen ligg innimellom for variasjon. Han gjorde så perfekte sitt-ligg-stå de første øktene, så jeg begynte legge på verbale cues tidlig, og han hadde i går forstått at de betyr rumpa i bakken, dekk og stå på alle fire, som jeg ble super begeistret for og ga uttrykk for med hele meg. Full fest med utilslørt begeistring. Det var dumt, for nå i dag var han så ivrig fra min feedback i går kveld, det likner ikke lenger de superfine, kontrollerte, direkte overgangene han gjorde til perfekte posisjoner. Nå er han skikkelig gira, hopper opp i stå, tar noen skritt her og der, setter seg skjevt, la seg på hofta - jeg ble usikker på om jeg skulle belønne dette nå og fikse det siden. Sluttet være begeistret, han ble frustrert, så måtte avbryte etter en ok sitt og en ok dekk jeg prøvde fake mer entusiasme for, men klarte selvsagt klebbe til mestringsgleden han følte og ble så ivrig av. Det er ikke alltid så lett. Fant frem "kassen" (redusert til en plate fordi han ble sliten av å stå på en 15 cm forhøyning) og hadde noen nydelige øyeblikk med full forståelse av at dette handler om å flytte bakbeina. Vi gikk flere runder motsols, perfectly in tune på hver vår side av platen, men så tenkte muttern at det var på tide å gå tilsvarende medsols. Instant forvirring over at muttern plutselig begynte bevege seg feil vei, vi var jo i en god flyt og godisen haglet. Den plutselige jammingen av fôrautomaten utløste så sterk frustrasjon, da den løsnet igjen fordi han begynte bevege bakparten medsols synes han ikke dette var noe gøy lenger, han var bare frustrert, la seg ned og gnagde på platen, og kasseøkten var over.  Tilbake til leave its fra sitt, for å få ham ned i stress, og så måtte siste bitene av frokosten settes av til tissetur.  I gangen og på tur ut døren fikk fikk han holde meg i bånd, hengende fra en leke i lommen min, og det synes han var kjenpestas. Fikk han endelig med meg helt bort til gresset for å tisse der istedenfor på den frosne gårdsplassen, fordi han har skjønt at det er ekkelt å bade de digre kjempelabbene sine i tiss som flyter utover isen, mye bedre på gresset. 10 poeng fra muttern for den innsikten der.  Vel inne fikk vi den perfekte slutten på økten da jeg byttet til meg den leken han fikk fra lommen min med en bitepute. Fristet og herjet ham litt opp med den før han fikk gripe og endelig ville han kampe! Dype og fulle grep, trakk og rykket og ristet til og med på hodet. Ikke voldsomt, veldig forsiktig, bare spede baby gentleman forsøk, men endelig tegn til at han kan utvikle kampeglede. Han har nemlig ikke villet kampe i det hele tatt denne første uken, noe som har bekymret meg fordi jeg synes det er en knallfin belønning, og han er jo en Fluffmaster K9 112911-bX-series. Beskrivelsen utenpå esken sa den skulle like dette. Etter en uke uten noen vilje til å kampe kom det altså endelig en vilje og glede på en skikkelig munnfull bitepute, og jeg fikk også hans første brum. Like stor begivenhet for meg som første ord fra en menneskebaby. Super avslutning på en ellers variererende morgenøkt.  Et bilde hører vel med:  
    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...