Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva sier dere til folk som plutselig bare hilser?


Recommended Posts

Skrevet

Ser mange av dere skriver at "jammen det er jo bare koselig!", og det er ikke det jeg mener, at han aaldri skal få hilse

Jeg forstår godt at du ønsker å få kontroll her. Jeg ser jo innimellom sånn menneske-elskende hunder som tar helt av i møte med mennesker i hytt og pine. Hopper (fordi de ofte får oppnå masse med det hos en hel haug hilsende mennesker), styrer og er helt i sin egne hilseverden og eieren har hverken kontroll eller kontakt. Det virker slitsomt for hundeeieren da, som får et ekstra ansvar (problem) i alle tenkelige hilsesituasjoner. Så jeg holder med deg i at du må få kontrollen. Det beste synes jeg er å finne en måte som gjør at du slipper å "støte" tilfeldige hundeelskende mennesker.

Dette løser du :) Lykke til videre!

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes det er fint at det fremdeles finnes folk som vil hilse på fremmende hunder, jeg. I disse "farlige hunder" tiden vi er inne i, så mener jeg at jo flere av oss viser at hunder faktisk er gansk

Jeg lurer på om dette er med å gjør problemet større også, for de blir jo om mulig bare enda mer uimotstålige når det lyser lykke og valpesprell av de bare du titter på dem. Jeg kjenner jeg fikk lyst

Jeg pleier ikke å bry meg, har snille hunder og de eeeelsker å få oppmerksomhet, folk må gjerne hilse for min del.... Har jeg det travelt så sier jeg bare det "Vi får komme oss avgårde, har det litt t

Skrevet

Nå renner av en eller annen grunn stort sett ikke folk oss i senk når jeg kommer dinglende med en 2-3 belgere, men når det skjer syns jeg det bare er hyggelig at folk vil hilse. Nå vet jeg ikke om jeg hadde syntes det var mer frustrerende om jeg hadde en søt liten bamsehund som alle skulle plukke på, men som det er nå er det helt ok. Barn syns jeg også stort sett er veldig flinke til å spørre, og de fleste voksne signaliserer tydelig med kroppsspråk når de har lyst til å ta kontakt med hundene (så når det gjelder sistnevnte sier jeg som regel bare at de gjerne må hilse, men må være forberedt på at mine hunder hopper ;))

Skrevet

Sier som regel i fra at han ikke skal hilse akkurat nå, eller så har vi dårlig tid. Er det mannfolk svarer jeg som regel at han er usikker for menn, så han skal ikke hilse. Går som regel greit for de uten hund, men for de MED hund sliter litt med å skjønne et nei..

Hadde en opplevelse når Ozzy var liten, møtte far med barn som ville hilse på den lille isbjørnen på 2kg. Når jeg svarte at vi hadde litt dårlig tid, og at det passet dårlig, før jeg gikk videre. Så løp faren etter oss, plukket opp hunden min og "leverte" han til datteren sin så hun fikk kose...

Skrevet

Akkurat på dette området er jeg skikkelig kjip og streng faktisk. Mine voksne hunder må folk gjerne hilse på (men spør først), men aldri mer skal en av mine valper få lære at når man er på tur er hvert eneste menneske man møter på sin vei en potensiell bestevenn. Jeg brukte SÅ lang tid på å plukke av Knott det at hun ville hilse på absolutt alle, for klart - det var det hun lærte da hun var nuudeligkjempesøøøøøtaltså valp og gud og hvermann kastet seg over henne da vi var ute og gikk. God sosialisering tenkte jeg, og lot det stå til. Men med neste valp kommer tur og sosialisering til å skje adskilt!

Skrevet

Hundene mine blir veldig glade når noen vil hilse på de. Jeg syns det bare er koslig at folk vil gi hundene mine oppmerksomhet. Får masse skryt om hundene, og hundene får kos. Jeg syns slike situasjoner er veldig trivelige jeg! Nå er jeg en veldig sosial person med lykkelige hunder, og da blir det ikke noe problem :)

Second that! :) Selv spør jeg alltid før jeg hilser, bare for å være på den sikre siden.

Skrevet

Sier som regel i fra at han ikke skal hilse akkurat nå, eller så har vi dårlig tid. Er det mannfolk svarer jeg som regel at han er usikker for menn, så han skal ikke hilse. Går som regel greit for de uten hund, men for de MED hund sliter litt med å skjønne et nei..

Hadde en opplevelse når Ozzy var liten, møtte far med barn som ville hilse på den lille isbjørnen på 2kg. Når jeg svarte at vi hadde litt dårlig tid, og at det passet dårlig, før jeg gikk videre. Så løp faren etter oss, plukket opp hunden min og "leverte" han til datteren sin så hun fikk kose...

Makan! Herregud, så mange rare folk det finnes!... Jeg føler at visse mennesker mener det er en menneskerett å få kose på enhver valp som går forbi..

Jeg har tenkt akkurat som Aya, spesielt siden jeg har en i utgangspunktet menneskekjær rase, så derfor har jeg vært streng (ikke uhøflig, bare sagt vanlig i fra), men allikevel får man masse sure miner tilbake (har hvertfall jeg opplevd). Jeg mener faktisk det er en av de værste tingene med valpetiden, alle folkene som skal blande seg borti valpen din :P

Ser mange skriver at hundene deres bare blir kjempeglad når noen vil hilse på dem.. Og det er vel det som er litt av "problemet" :P Slik som Aya opplevde lærer jo valpen at alle man møter på tur er potensielle kose klappe mennesker. Når man prøver å trene på å gå forbi, så er slike mennesker som ikke spør, men heller bare tar seg til rette utrolig irriterende. Syns også det er synd at folk ikke kan gå hvor de vil med valpen sin fordi de risikerer å bli overfalt av folk som bare vil kosemose en valp.

Det er jo eieren av valpen som prøver å oppdra en hund den skal leve med resten av livet. Så hvis den eieren vil gå en tur i byen, for å miljøtrene valpen, uten å bli overfalt, så må da det være lov/mulig? Selv om valpen ikke helt kan det å gå forbi når noen smatter og plyster på den enda..

Syns det er synd at man nesten må bli aggressiv mot enkelte fordi de ikke vil høre når du sier " nei takk, vi skal ikke hilse i dag"

Skrevet

Jeg tror jeg må se litt skummel ut, for jeg har faktisk aldri opplevd at noen har gått bort til hundene mine uten å spørre først. Hvis jeg går med hunden min næratt meg, så kommer det ingen bort til oss. Jeg kjører samme taktikk som 2ne, med å ha litt dårlig tid og ikke få øyekontakt. Jeg hadde vel blitt ganske sjokkert og gretten hvis noen plutselig plutselig hadde kommet innpå oss da. Hvis jeg derimot går med litt slakkere bånd og Kuma vimser, så hilser folk på oss, og det synes jeg er helt greit. Boris hilser ikke pent, så han får nesten aldri lov uansett. :P

Skrevet

Jeg har ikke mye hilseproblem med mine. Men det er kanskje fordi jeg går med sånne skumle "ulver" som ikke akkurat går "på plass" heller :P

De som hilser har enten kjennskap til rasen, eller spør.

Skrevet

Jeg har et gedigent hilseproblem med min eldste whippet, for da ho var liten, så måtte alle vi traff på i gata, hilse.. Nå har jeg faktisk fått vekk det at ho skal prøve å hilse på appsolutt alle ho ser, men hender likevel ho kan komme med et oppmerksomhetsbjeff.. men ho kan faktisk overse de som ikke vil hilse, men snakker noen til henne, så tar ho helt av.. :/

husker også en episode hvor jeg sto på huk for å ta bilder på stranda, så brått kjente jeg at det var noe som skjedde ved siden av meg, og da var det en dame som bare løfta opp valpen min... :S

også har jeg en nabo med cocker spaniel, som angrep Taz for en tid tilbake, etter at jeg fikk valp, så traff jeg henne igjen på tur, siden den spanielen knurrer med en gang, så snur jeg, og bikkjene vil overhodet ikke ha noe med den å gjøre, mens kjerringa bare slipper opp flexien sin, og løper etter oss.. :S

da jeg hadde aussien så skulle alle kose når vi tok buss, t-bane osv.. brått bare la folk hånda på hodet hans... lurer på hva folk tenker med... :S

Så nå er jeg helt nazi på det med hilsing, både når det gjelder fremmede hunder og folk, folk får mene hva de vil, men jeg kan hilse innimellom, men om jeg skulle hilst på gud og hvermann så tror jeg bikkjene mine hadde tilta, samme med meg forøvrig, da jeg takler fremmede folk svært dårlig.

Skrevet

Ikkeno problem, uansett hvor vakkert Blade går ved siden av meg og er i sin egen snuseverden i grøftekanten krysser folk veien eller går rundt biler for å ikke gå rett forbi oss. De få som vil hilse og virker oppegående får hilse før han blir opptatt med noe annet igjen, med mindre det er kjentfolk - de blir nærmest overfalt av en vovve som slår helt krøll på seg av glede. Om jeg bare er ute med Eddie hender det folk vil hilse, spesielt barn som synes han er så søøøøt (han er jo det...hehe), men det er jo han som plutselig kan få for seg at fremmede er ekle og bjeffe på dem. Ingenting litt godis ikke kan løse, så det er egentlig ikke noe stress det heller :) De fleste er faktisk flinke og spør, passer det ikke på det tidspunktet så sier jeg bare det og da blir det ingen hilsing akkurat da.

Skrevet

Jeg synes egentlig for min og rasens del at det er viktig at folk for hilse og se hvor vennlige og gode de er. Spesielt i disse tider med alle bitehunder, og at rasen min har et rykte på seg å være nervøse vrak som snapper før de tenker fra gammelt av... Jeg har virkelig ikke noe imot å fremstå som et godt eksempel med mine hunder som er kjempelykkelige når folk vil hilse og snakke litt om hund, det er viktig at folk ikke tror at hver eneste hund som går bortover gaten er beist som står klar for å bryte seg ut av båndet og gå til angrep og at det faktisk finnes oppegående hunder (og hundeeiere). Og er det barn så er det en god anledning til å få inn litt belæring mens de koser med hundene om hvordan man bør gå frem om de feks ikke har hundevandte foreldre.

  • Like 3
Guest Michellus
Skrevet

Uff vi og hadde vår fair share med folk som bare kom bort for å hilse uten å spørre, og da spesielt barn. Nå var det jo også sånn at vi tenkte det var greit for det var bare bra med sosialisering med alt av hunder og folk. Vi angrer begge to på dette nå, for han har superhøye forventninger til andre hunder, har også høyere verdi for dem enn oss og alle barn er potensielle jakt- og lekekamerater..

Neste gang blir det annerledes :P

Jeg må bare få skyte inn og si at jeg er veldig sjokkert over visse folk som har blitt snakket om. Seriøst, bare plukke med seg hunden og gå til datra si selv om eier sa nei?? Dette er vel ikke vanelig håper jeg?? Jeg synes liksom det holder med at folk ikke godtar et nei eller blir sure for at man sier nei eller ikke spør i det hele tatt for at jeg skal bli forbanna, men at folk skal liksom "gjøre noe med det" DET synes jeg egentlig er litt skummelt...

Skrevet

Her er det ingen som plutselig bare hilser, for ser jeg at folk har planer om det, avbryter jeg de før de kommer så langt. Da sier jeg bare rett og slett "han får ikke hilse på fremmede" - også går vi bare videre. Hvis folk virkelig vil hilse, spør først og er villig til å følge mine instruksjoner, så er det bare hyggelig. Men jeg har en usikker hund da, og ikke en deilig valp. Jeg ville rett og slett blitt streng mot folk om de ikke aksepterer "vi trener" eller tilsvarende, og gått unna. Bryr meg ganske lite om hva folk måtte mene om det. Skjønner godt at det kan være slitomt jeg, med en bedårende liten valp uten impulskontroll som ser på hele verden som en lekeplass.... Trenger ikke få infridd alle forventninger hele tiden.

Når jeg tenker over det, så er det veldig sjelden jeg hilser på hunder selv. Det er nesten kun når de kommer bort til meg og inviterer til det. Ikke fordi jeg ikke bryr meg, men fordi jeg ikke har behov for å tafse på alle. Folk er forskjellge.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
    • Fine puddelen som var min, for å få litt farge inn her 💚
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...