Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva sier dere til folk som plutselig bare hilser?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Ser mange av dere skriver at "jammen det er jo bare koselig!", og det er ikke det jeg mener, at han aaldri skal få hilse

Jeg forstår godt at du ønsker å få kontroll her. Jeg ser jo innimellom sånn menneske-elskende hunder som tar helt av i møte med mennesker i hytt og pine. Hopper (fordi de ofte får oppnå masse med det hos en hel haug hilsende mennesker), styrer og er helt i sin egne hilseverden og eieren har hverken kontroll eller kontakt. Det virker slitsomt for hundeeieren da, som får et ekstra ansvar (problem) i alle tenkelige hilsesituasjoner. Så jeg holder med deg i at du må få kontrollen. Det beste synes jeg er å finne en måte som gjør at du slipper å "støte" tilfeldige hundeelskende mennesker.

Dette løser du :) Lykke til videre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes det er fint at det fremdeles finnes folk som vil hilse på fremmende hunder, jeg. I disse "farlige hunder" tiden vi er inne i, så mener jeg at jo flere av oss viser at hunder faktisk er gansk

Jeg lurer på om dette er med å gjør problemet større også, for de blir jo om mulig bare enda mer uimotstålige når det lyser lykke og valpesprell av de bare du titter på dem. Jeg kjenner jeg fikk lyst

Jeg pleier ikke å bry meg, har snille hunder og de eeeelsker å få oppmerksomhet, folk må gjerne hilse for min del.... Har jeg det travelt så sier jeg bare det "Vi får komme oss avgårde, har det litt t

Nå renner av en eller annen grunn stort sett ikke folk oss i senk når jeg kommer dinglende med en 2-3 belgere, men når det skjer syns jeg det bare er hyggelig at folk vil hilse. Nå vet jeg ikke om jeg hadde syntes det var mer frustrerende om jeg hadde en søt liten bamsehund som alle skulle plukke på, men som det er nå er det helt ok. Barn syns jeg også stort sett er veldig flinke til å spørre, og de fleste voksne signaliserer tydelig med kroppsspråk når de har lyst til å ta kontakt med hundene (så når det gjelder sistnevnte sier jeg som regel bare at de gjerne må hilse, men må være forberedt på at mine hunder hopper ;))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier som regel i fra at han ikke skal hilse akkurat nå, eller så har vi dårlig tid. Er det mannfolk svarer jeg som regel at han er usikker for menn, så han skal ikke hilse. Går som regel greit for de uten hund, men for de MED hund sliter litt med å skjønne et nei..

Hadde en opplevelse når Ozzy var liten, møtte far med barn som ville hilse på den lille isbjørnen på 2kg. Når jeg svarte at vi hadde litt dårlig tid, og at det passet dårlig, før jeg gikk videre. Så løp faren etter oss, plukket opp hunden min og "leverte" han til datteren sin så hun fikk kose...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat på dette området er jeg skikkelig kjip og streng faktisk. Mine voksne hunder må folk gjerne hilse på (men spør først), men aldri mer skal en av mine valper få lære at når man er på tur er hvert eneste menneske man møter på sin vei en potensiell bestevenn. Jeg brukte SÅ lang tid på å plukke av Knott det at hun ville hilse på absolutt alle, for klart - det var det hun lærte da hun var nuudeligkjempesøøøøøtaltså valp og gud og hvermann kastet seg over henne da vi var ute og gikk. God sosialisering tenkte jeg, og lot det stå til. Men med neste valp kommer tur og sosialisering til å skje adskilt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene mine blir veldig glade når noen vil hilse på de. Jeg syns det bare er koslig at folk vil gi hundene mine oppmerksomhet. Får masse skryt om hundene, og hundene får kos. Jeg syns slike situasjoner er veldig trivelige jeg! Nå er jeg en veldig sosial person med lykkelige hunder, og da blir det ikke noe problem :)

Second that! :) Selv spør jeg alltid før jeg hilser, bare for å være på den sikre siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier som regel i fra at han ikke skal hilse akkurat nå, eller så har vi dårlig tid. Er det mannfolk svarer jeg som regel at han er usikker for menn, så han skal ikke hilse. Går som regel greit for de uten hund, men for de MED hund sliter litt med å skjønne et nei..

Hadde en opplevelse når Ozzy var liten, møtte far med barn som ville hilse på den lille isbjørnen på 2kg. Når jeg svarte at vi hadde litt dårlig tid, og at det passet dårlig, før jeg gikk videre. Så løp faren etter oss, plukket opp hunden min og "leverte" han til datteren sin så hun fikk kose...

Makan! Herregud, så mange rare folk det finnes!... Jeg føler at visse mennesker mener det er en menneskerett å få kose på enhver valp som går forbi..

Jeg har tenkt akkurat som Aya, spesielt siden jeg har en i utgangspunktet menneskekjær rase, så derfor har jeg vært streng (ikke uhøflig, bare sagt vanlig i fra), men allikevel får man masse sure miner tilbake (har hvertfall jeg opplevd). Jeg mener faktisk det er en av de værste tingene med valpetiden, alle folkene som skal blande seg borti valpen din :P

Ser mange skriver at hundene deres bare blir kjempeglad når noen vil hilse på dem.. Og det er vel det som er litt av "problemet" :P Slik som Aya opplevde lærer jo valpen at alle man møter på tur er potensielle kose klappe mennesker. Når man prøver å trene på å gå forbi, så er slike mennesker som ikke spør, men heller bare tar seg til rette utrolig irriterende. Syns også det er synd at folk ikke kan gå hvor de vil med valpen sin fordi de risikerer å bli overfalt av folk som bare vil kosemose en valp.

Det er jo eieren av valpen som prøver å oppdra en hund den skal leve med resten av livet. Så hvis den eieren vil gå en tur i byen, for å miljøtrene valpen, uten å bli overfalt, så må da det være lov/mulig? Selv om valpen ikke helt kan det å gå forbi når noen smatter og plyster på den enda..

Syns det er synd at man nesten må bli aggressiv mot enkelte fordi de ikke vil høre når du sier " nei takk, vi skal ikke hilse i dag"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg må se litt skummel ut, for jeg har faktisk aldri opplevd at noen har gått bort til hundene mine uten å spørre først. Hvis jeg går med hunden min næratt meg, så kommer det ingen bort til oss. Jeg kjører samme taktikk som 2ne, med å ha litt dårlig tid og ikke få øyekontakt. Jeg hadde vel blitt ganske sjokkert og gretten hvis noen plutselig plutselig hadde kommet innpå oss da. Hvis jeg derimot går med litt slakkere bånd og Kuma vimser, så hilser folk på oss, og det synes jeg er helt greit. Boris hilser ikke pent, så han får nesten aldri lov uansett. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et gedigent hilseproblem med min eldste whippet, for da ho var liten, så måtte alle vi traff på i gata, hilse.. Nå har jeg faktisk fått vekk det at ho skal prøve å hilse på appsolutt alle ho ser, men hender likevel ho kan komme med et oppmerksomhetsbjeff.. men ho kan faktisk overse de som ikke vil hilse, men snakker noen til henne, så tar ho helt av.. :/

husker også en episode hvor jeg sto på huk for å ta bilder på stranda, så brått kjente jeg at det var noe som skjedde ved siden av meg, og da var det en dame som bare løfta opp valpen min... :S

også har jeg en nabo med cocker spaniel, som angrep Taz for en tid tilbake, etter at jeg fikk valp, så traff jeg henne igjen på tur, siden den spanielen knurrer med en gang, så snur jeg, og bikkjene vil overhodet ikke ha noe med den å gjøre, mens kjerringa bare slipper opp flexien sin, og løper etter oss.. :S

da jeg hadde aussien så skulle alle kose når vi tok buss, t-bane osv.. brått bare la folk hånda på hodet hans... lurer på hva folk tenker med... :S

Så nå er jeg helt nazi på det med hilsing, både når det gjelder fremmede hunder og folk, folk får mene hva de vil, men jeg kan hilse innimellom, men om jeg skulle hilst på gud og hvermann så tror jeg bikkjene mine hadde tilta, samme med meg forøvrig, da jeg takler fremmede folk svært dårlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikkeno problem, uansett hvor vakkert Blade går ved siden av meg og er i sin egen snuseverden i grøftekanten krysser folk veien eller går rundt biler for å ikke gå rett forbi oss. De få som vil hilse og virker oppegående får hilse før han blir opptatt med noe annet igjen, med mindre det er kjentfolk - de blir nærmest overfalt av en vovve som slår helt krøll på seg av glede. Om jeg bare er ute med Eddie hender det folk vil hilse, spesielt barn som synes han er så søøøøt (han er jo det...hehe), men det er jo han som plutselig kan få for seg at fremmede er ekle og bjeffe på dem. Ingenting litt godis ikke kan løse, så det er egentlig ikke noe stress det heller :) De fleste er faktisk flinke og spør, passer det ikke på det tidspunktet så sier jeg bare det og da blir det ingen hilsing akkurat da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes egentlig for min og rasens del at det er viktig at folk for hilse og se hvor vennlige og gode de er. Spesielt i disse tider med alle bitehunder, og at rasen min har et rykte på seg å være nervøse vrak som snapper før de tenker fra gammelt av... Jeg har virkelig ikke noe imot å fremstå som et godt eksempel med mine hunder som er kjempelykkelige når folk vil hilse og snakke litt om hund, det er viktig at folk ikke tror at hver eneste hund som går bortover gaten er beist som står klar for å bryte seg ut av båndet og gå til angrep og at det faktisk finnes oppegående hunder (og hundeeiere). Og er det barn så er det en god anledning til å få inn litt belæring mens de koser med hundene om hvordan man bør gå frem om de feks ikke har hundevandte foreldre.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Uff vi og hadde vår fair share med folk som bare kom bort for å hilse uten å spørre, og da spesielt barn. Nå var det jo også sånn at vi tenkte det var greit for det var bare bra med sosialisering med alt av hunder og folk. Vi angrer begge to på dette nå, for han har superhøye forventninger til andre hunder, har også høyere verdi for dem enn oss og alle barn er potensielle jakt- og lekekamerater..

Neste gang blir det annerledes :P

Jeg må bare få skyte inn og si at jeg er veldig sjokkert over visse folk som har blitt snakket om. Seriøst, bare plukke med seg hunden og gå til datra si selv om eier sa nei?? Dette er vel ikke vanelig håper jeg?? Jeg synes liksom det holder med at folk ikke godtar et nei eller blir sure for at man sier nei eller ikke spør i det hele tatt for at jeg skal bli forbanna, men at folk skal liksom "gjøre noe med det" DET synes jeg egentlig er litt skummelt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det ingen som plutselig bare hilser, for ser jeg at folk har planer om det, avbryter jeg de før de kommer så langt. Da sier jeg bare rett og slett "han får ikke hilse på fremmede" - også går vi bare videre. Hvis folk virkelig vil hilse, spør først og er villig til å følge mine instruksjoner, så er det bare hyggelig. Men jeg har en usikker hund da, og ikke en deilig valp. Jeg ville rett og slett blitt streng mot folk om de ikke aksepterer "vi trener" eller tilsvarende, og gått unna. Bryr meg ganske lite om hva folk måtte mene om det. Skjønner godt at det kan være slitomt jeg, med en bedårende liten valp uten impulskontroll som ser på hele verden som en lekeplass.... Trenger ikke få infridd alle forventninger hele tiden.

Når jeg tenker over det, så er det veldig sjelden jeg hilser på hunder selv. Det er nesten kun når de kommer bort til meg og inviterer til det. Ikke fordi jeg ikke bryr meg, men fordi jeg ikke har behov for å tafse på alle. Folk er forskjellge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...