Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva sier dere til folk som plutselig bare hilser?


Recommended Posts

Skrevet

Hva mener du med det? Jeg har hunden i bånd og jeg har dette problemet. Vi går bortover, møter et menneske, og uansett hvor mye jeg holder Melvin borttil meg ved hjelp av båndet og prøver å få kontakt med han er det noen som ikke tar hintet og allikevel setter seg ned, løfter han opp i fanget sitt og duller.

Det kan være at andre har lyst til å hilse på hunden, eller at hunden selv vil hilse på både mennesker og hunder. Men hvis man bare går videre kan jo ingen tvangsdulle :) med hunden.

Hundeeiere som snur seg bort fra meg og går videre skjønner jeg ikke vil ha kontakt med meg - og jeg innbiller meg at mange mennesker uten hund skjønner det også.

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes det er fint at det fremdeles finnes folk som vil hilse på fremmende hunder, jeg. I disse "farlige hunder" tiden vi er inne i, så mener jeg at jo flere av oss viser at hunder faktisk er gansk

Jeg lurer på om dette er med å gjør problemet større også, for de blir jo om mulig bare enda mer uimotstålige når det lyser lykke og valpesprell av de bare du titter på dem. Jeg kjenner jeg fikk lyst

Jeg pleier ikke å bry meg, har snille hunder og de eeeelsker å få oppmerksomhet, folk må gjerne hilse for min del.... Har jeg det travelt så sier jeg bare det "Vi får komme oss avgårde, har det litt t

Skrevet

Mulig jeg har et strengt oppsyn :D men jeg synes generelt alle folk er flinke til å spørre om å få lov og klappe på hunden, jeg. Veldig sjeldent jeg opplever noen som bare stuper over bikkja uten lov.

Jeg bruker å svare at "det er tvilsomt om hun vil, men du kan jo prøve". Da løser det seg selv, stort sett. Hunden min kan til nød strekke frem en snute og sniffe på en utstrakt hånd, men klapping av fremmede vil hun ikke ha noe av. Da går hun i en bue utenom dem og trekker seg unna. Viser at hun egentlig ikke er interessert liksom, og da faller piffen ut av folk :- ) Hehe. Hilse-seansene pleier derfor å være ganske kortvarige.

Skrevet

Jeg lurer på om dette er med å gjør problemet større også, for de blir jo om mulig bare enda mer uimotstålige når det lyser lykke og valpesprell av de bare du titter på dem. Jeg kjenner jeg fikk lyst å mosekose en stykk sånnen bare med tanken :P

Det gjør det nok vanskeligere for mennesker ja, men jeg tenker at her er det lurt for valpeeier og trene på at hunden ihvertfall ikke får hilse før den har fått en fri kommando.

Og jeg skjønner problemstillingen, hadde nemlig det samme med Tinka. Yaris var folk derimot ikke så interessert i å hilse på, det er ikke så søtt med en turbo sprellebukk som smiler! :P

Men å vise tydelig at man trener på passering og slik er lurt. Husker det hendte jeg sa til folk at jeg skal bare passere dem, også kan jeg komme tilbake så de får hilse, da lærte Tinka at man ikke fikk hilse før man gikk pent fot forbi :)

  • Like 2
Skrevet

Eg mistar sikkert alt som heiter folkeskikk om folk blir for innpåslitne og ikkje tar eit hint. Ofte Pia pleier å bjeffa mot dei, men neigu om enkelete ryggar unna av den grunn, dei blir heller meir klengete på oss og stirrar som ein gal på Pia. Ber dei stort sett om å pelle seg vekk (berre på ein litt finare måte kanksje :P ) før eg går vidare.

Skrevet

Jeg synes det er fint at det fremdeles finnes folk som vil hilse på fremmende hunder, jeg. I disse "farlige hunder" tiden vi er inne i, så mener jeg at jo flere av oss viser at hunder faktisk er ganske vennlige skapninger jo bedre er det for hundenes rykte sånn rent generelt.

Så jeg lar mine hilse på alle som vil - har sjelden hastverk når vi går på tur, og da er det bare hyggelig at folk tar kontakt for å hilse.

Mine er også "overvennelige" mot fremmende, og trenger ingen trening for å like ALT av tobente skapninger. Og etterhvert når man begynner å reise på utstillinger med dem får de mer enn nok av trening på at ikke alle nødvendigvis er tilstede på jorden for å kose med dem. Så det løser seg greit likevel.

Da legger jeg inn en "Gå forbi" kommando, som betyr at hunden min skal ignorere de andre og bare passere dem. Det funker når vi går på tur også - både folk og dyr (skal) ignoreres da.

Men nei, av min "slappe" holdning til dette så går heller ikke mine løse på gangveier eller steder hvor mye folk ferdes - de vil stort sett alltid løpe bort til folk for å hilse. For DA går de garantert bort til de som absolutt IKKE vil hilse på dem, merkelig nok...

Susanne

  • Like 4
Skrevet

Sliter litt med det samme selv, men jeg har lært meg å si ifra. Valpen min er suuuper glad i andre folk, fremmed eller ei, og trekker som en gal for å komme bort å hilse. Og fremmede tar dette som en invitasjon til hilsing, uten eiers samtykke :P Jeg pleier å si noe som "Beklager, men vi trener på passering i dag, kanskje neste gang" smiler og går videre ^^ De fleste har forstått og går videre. Men yndlingsfilla er jo supert å ha med som distraksjon, da skjønner kanskje folk at dere trener når du virker totalt uinteressert i dem og vifter som en gal med filla for valpis :)

Skrevet

Ja, det hadde vært riktig så festlig faktisk, om han bare hadde oversett de, så sitter de der på huk da, dumme som brød :lol: Men ja, det trengs trening for å få det til, og vi er jo ikke helt der enda, så noe må jeg jo si i mellomtiden ;)

Jeg tror kanskje du ha valgt litt feil rase, hvis du ønsker en hund som ikke innbyr til hilsing. Jeg er en av disse dustene som elsker å hilse på hunder vi møter. Særlig i den perioden jeg var rimelig redd for alle hunder som iallfall ikke kan kalles kamphunder, men altså har mye muskler, svært kort pels og kraftig kjeveparti. Nå er jeg jo så teit at jeg tror at de som tar med seg bikkja til Oslo sentrum, har rimelig hilsbare hunder. Jeg spør jo først, men blir litt snurt når folk drar til seg Fido og går sure videre, mens Fido har såååå lyst til å bli kost litt på av den rare damen. Enda dummere er det hvis Fido henger i enden av flexien og må dras baklengs med seg for å unngå nærkontakt med klåfingra kosemosere. Det er da ikke å trene på noe som helst. Vil man ikke hilse og skylder på at man trener, så tren da i det minste :lol:

  • Like 2
Skrevet

Jeg synes bare det er trivelig om noen vil hilse på hundene jeg. Nå er det stort sett barn som tiltrekkes av mine og jeg har aldri hatt problemer med at noen har kastet seg over dem og de fleste ungene som vil hilse (mer enn å bare å strekke ut hånda når vi går forbi) spør om lov. Jeg gjør som Snusken, sier hei :P

Hender seg jeg instruerer unger litt da om hvordan de bør klappe dem for de har en tendens til å klappe veldig hardt midt på hodet :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror kanskje du ha valgt litt feil rase, hvis du ønsker en hund som ikke innbyr til hilsing. Jeg er en av disse dustene som elsker å hilse på hunder vi møter. Særlig i den perioden jeg var rimelig redd for alle hunder som iallfall ikke kan kalles kamphunder, men altså har mye muskler, svært kort pels og kraftig kjeveparti. Nå er jeg jo så teit at jeg tror at de som tar med seg bikkja til Oslo sentrum, har rimelig hilsbare hunder. Jeg spør jo først, men blir litt snurt når folk drar til seg Fido og går sure videre, mens Fido har såååå lyst til å bli kost litt på av den rare damen. Enda dummere er det hvis Fido henger i enden av flexien og må dras baklengs med seg for å unngå nærkontakt med klåfingra kosemosere. Det er da ikke å trene på noe som helst. Vil man ikke hilse og skylder på at man trener, så tren da i det minste :lol:

vel, min "fido" er ikke glad i menneker og vil ikke hilse, men det kan SE slik ut for uerfarne, hun peser mot fremmede og logrer.. Men det er ikke jeg vil hilse logring. Alt er ikke så sort hvitt vet du.

Skrevet

Jeg tror kanskje du ha valgt litt feil rase, hvis du ønsker en hund som ikke innbyr til hilsing. Jeg er en av disse dustene som elsker å hilse på hunder vi møter. Særlig i den perioden jeg var rimelig redd for alle hunder som iallfall ikke kan kalles kamphunder, men altså har mye muskler, svært kort pels og kraftig kjeveparti. Nå er jeg jo så teit at jeg tror at de som tar med seg bikkja til Oslo sentrum, har rimelig hilsbare hunder. Jeg spør jo først, men blir litt snurt når folk drar til seg Fido og går sure videre, mens Fido har såååå lyst til å bli kost litt på av den rare damen. Enda dummere er det hvis Fido henger i enden av flexien og må dras baklengs med seg for å unngå nærkontakt med klåfingra kosemosere. Det er da ikke å trene på noe som helst. Vil man ikke hilse og skylder på at man trener, så tren da i det minste :lol:

Nå har ikke jeg ihvertfall valgt denne rasen for å tilfredsstille disse dustene som elsker å hilse på hunder :lol: Jeg synes det er fin trening i å ikke hilse på folk, selv om det ikke ser ut som trening for deg så er det det for meg. Å gå forbi folk vi møter uten å hilse, selv hvor mye jeg må dra dem baklengs. Det er ikke alltid like kult når jeg har to hengendes i båndet mens dem gjør alt slags mulige triks til folk som bare måååå si hei.
  • Like 1
Skrevet

Nå har ikke jeg ihvertfall valgt denne rasen for å tilfredsstille disse dustene som elsker å hilse på hunder :lol: Jeg synes det er fin trening i å ikke hilse på folk, selv om det ikke ser ut som trening for deg så er det det for meg. Å gå forbi folk vi møter uten å hilse, selv hvor mye jeg må dra dem baklengs. Det er ikke alltid like kult når jeg har to hengendes i båndet mens dem gjør alt slags mulige triks til folk som bare måååå si hei.

Er jeg dust fordi jeg elsker å hilse på hunder? Men altså, jeg kan ta et nei og jeg spør aldri om å få hilse når jeg ser at folk trener. Skal du trene passering, er det nok lurt å ha en innlæringsmetode, et mål og en kommando å legge på. Lokkedamer kan man se på som en velkommen forstyrrelse. Det er faktisk ikke hilsernes ansvar at dere ikke har kontroll på bikkjene deres. Er det sååå forsterkende med lokkelyder og kosehender, får dere ta utfordringen å komme opp med noen enda mer potente forsterkere.

De fleste syns det er hyggelig at folk liker bikkja deres og det er alltid koselig med en hundeprat med vettuge folk :)

Nå skal jeg innrømme at ingen får hilse på mine når Fibi er med, men det er ikke noe problem i den store sammenhengen. Men vil noen kose på Tinka eller Scilos, ser jeg ikke helt at det er noe problem. Det kan jo også skyldes at det er så deilig å ha hilsbare hunder, når hverdagen ellers stort sett er preget av monstertoller. Nå er ingen av de små så voldsomt interessert i andre, da. Litt sånn: "Jippi, hurra, hei, hadet"

Skrevet

Er jeg dust fordi jeg elsker å hilse på hunder? Men altså, jeg kan ta et nei og jeg spør aldri om å få hilse når jeg ser at folk trener. Skal du trene passering, er det nok lurt å ha en innlæringsmetode, et mål og en kommando å legge på. Lokkedamer kan man se på som en velkommen forstyrrelse. Det er faktisk ikke hilsernes ansvar at dere ikke har kontroll på bikkjene deres. Er det sååå forsterkende med lokkelyder og kosehender, får dere ta utfordringen å komme opp med noen enda mer potente forsterkere.

De fleste syns det er hyggelig at folk liker bikkja deres og det er alltid koselig med en hundeprat med vettuge folk :)

Nå skal jeg innrømme at ingen får hilse på mine når Fibi er med, men det er ikke noe problem i den store sammenhengen. Men vil noen kose på Tinka eller Scilos, ser jeg ikke helt at det er noe problem. Det kan jo også skyldes at det er så deilig å ha hilsbare hunder, når hverdagen ellers stort sett er preget av monstertoller. Nå er ingen av de små så voldsomt interessert i andre, da. Litt sånn: "Jippi, hurra, hei, hadet"

Det var du som skreiv dust, så jeg kreiv det også litt humoristisk ment :)

Når jeg går med alle tre så gidder jeg faktisk ikke å drive med gobiter og belønninger for at folk ikke skal hilse på dem. Kontroll har jeg på bikkjene mine, de går aldri bort til fremmede folk. Det er koselig å prate hund med folk, men det er ikke alltid det passer seg sånn. Så da haster vi videre, for jeg har ikke alltid like god tid til å forklare at dem ikke skal hilse nå. Da bare overser jeg personen og går videre, så får de bare bli sure hvis det er det om å gjøre.

Skrevet

Jeg pleier ikke å bry meg, har snille hunder og de eeeelsker å få oppmerksomhet, folk må gjerne hilse for min del.... Har jeg det travelt så sier jeg bare det "Vi får komme oss avgårde, har det litt travelt idag" Og vips.

  • Like 3
Skrevet

Nå har ikke jeg ihvertfall valgt denne rasen for å tilfredsstille disse dustene som elsker å hilse på hunder :lol: Jeg synes det er fin trening i å ikke hilse på folk, selv om det ikke ser ut som trening for deg så er det det for meg. Å gå forbi folk vi møter uten å hilse, selv hvor mye jeg må dra dem baklengs. Det er ikke alltid like kult når jeg har to hengendes i båndet mens dem gjør alt slags mulige triks til folk som bare måååå si hei.

Det var du som skreiv dust, så jeg kreiv det også litt humoristisk ment :)

Når jeg går med alle tre så gidder jeg faktisk ikke å drive med gobiter og belønninger for at folk ikke skal hilse på dem. Kontroll har jeg på bikkjene mine, de går aldri bort til fremmede folk. Det er koselig å prate hund med folk, men det er ikke alltid det passer seg sånn. Så da haster vi videre, for jeg har ikke alltid like god tid til å forklare at dem ikke skal hilse nå. Da bare overser jeg personen og går videre, så får de bare bli sure hvis det er det om å gjøre.

Oki?

Nei, man skal ikke plage folk og hunder som trener. Det er jo dårlig gjort.

Skrevet

Oki?

Nei, man skal ikke plage folk og hunder som trener. Det er jo dårlig gjort.

Nå skjønner jeg ikke helt hva du mener her? Selv om dem henger i båndet så betyr jo ikke det at de går bort til fremmede folk. Jeg går da ikke rundt med 10 meter langt bånd heller. Får dem et blikk fra en forbipasserende så får de forventinger om å hilse, da henger dem i båndet. Folk som går forbi uten å gi dem øyekontakt eller et smil bryr dem seg ikke om.

Hele den tråden her handler jo om folk som bare kommer busendes på uten å spørre om å få hilse!

Skrevet

Nå skjønner jeg ikke helt hva du mener her? Selv om dem henger i båndet så betyr jo ikke det at de går bort til fremmede folk. Jeg går da ikke rundt med 10 meter langt bånd heller. Får dem et blikk fra en forbipasserende så får de forventinger om å hilse, da henger dem i båndet. Folk som går forbi uten å gi dem øyekontakt eller et smil bryr dem seg ikke om.

Hele den tråden her handler jo om folk som bare kommer busendes på uten å spørre om å få hilse!

Å, jeg trodde at du mente at hundene gikk pent forbi av seg selv, når du sa at de ikke gikk bort til fremmede, jeg. Derfor rimte det ikke helt med det du sa tidligere.

I og med at jeg er veldig glad i å hilse på fremmede hunder, syntes jeg denne tråden trengte litt innspill fra den siden av gjerdet, også. Er dere helt likegyldige til hunder dere møter på deres vei, dere da?

Skrevet

I og med at jeg er veldig glad i å hilse på fremmede hunder, syntes jeg denne tråden trengte litt innspill fra den siden av gjerdet, også. Er dere helt likegyldige til hunder dere møter på deres vei, dere da?

Er ikke helt likegyldig, men jeg hilser ikke på alt jeg ser, særlig ikke hvis de har eiere som signaliserer at de ikke vil ha kontakt. For meg så handler det om respekt. Det er ironisk, for ingen hundefolk ville gått bort til en hund som signaliserte at den ikke vil hilse, men eieren til disse bikkjene kan vi tydeligvis gi blanke f... i?

Jeg pleier forøvrig bare å gå når folk vil hilse. Jeg sier ikke mer enn jeg absolutt må, jeg har ikke øyekontakt, og jeg går som om jeg er på vei til et sted og har litt dårlig tid. Det har funka i 25 år nå, samme hva slags hunder jeg har hatt med meg :)

Skrevet

Jeg har aldri nektet folk å hilse på hundene mine. Jeg har trent hundene til å ikke hilse på folk, men jeg trener ikke folk til å ikke hilse på bikkja. Synes det er hyggelig jeg. Jeg har aldri opplevd at det har ødelagt noe ' ikke hilse på fremmede - trening'. Jeg tenker at man kan trene på begge deler liksom. Noen ganger hilser vi, andre ikke. Jeg har ikke førerhunder liksom.

Med andre hunder er det verre. Der er jeg som oftest dritkjip.

  • Like 2
Skrevet

Si " ikke kom nærmere! Dette er en farlig kamphund!" hahaha ;P

Nei, seriøst, jeg har ikke akkurat samme problemet selv, men jeg vet hvor irriterende folk kan være.

Jeg tar alltid kontakt med eieren før jeg eventuelt hilser på en hund. Det er vel normal folkeskikk spør du meg. Det kan jo hende hunden er redd fremmede, eller skeptisk ol.

Skrevet

Jeg hadde også noen opplevelser med dette da Zera var valp. Syns det er greit med folk som SPØR om de kan få hilse, og nå for tiden får de fleste som spør lov til det. Det hadde de ikke fått når hun var valp.... Zera var veeeldig glad og overivrig på ALT vi møtte på tur når hun var liten. Det gadd jeg ikke å ha resten av livet, og valgte derfor å trene på å overse folk å dyr når vi var på tur. Ska tru vi møtte en del sure miner på vår vei ja! De fleste vi møtte hadde riktig nok folkeskikk nok til å spørre om lov, men mange ble også rimelig furt når jeg sa "nei, vi trener på passering" ol. Mange kom med sleivkommentarer som "jah, er du sikker på at det er riktig av deg da?" og "herregud, skal hun aldri få hilse på noen" osv.

En gang så jeg at vi kom til å måtte passere en eier med hund på en trang gangvei.. Da fikk jeg kontakt med Zera, gikk fot ut i grøfta, fikk henne i sitt med kontakt i påvente av at de andre skulle passere. Men neida, da de fikk øye på oss var det å flexi hunden sin ut i grøfta, for valpen måtte jo sosialiseres...?! Det er tydeligvis ikke signal nok at man ikke vil hilse, ev at man driver å trener, at man går 10m ut i grøfta..

En annen gang når vi skulle kjøre tog hjem hadde jeg henne under bordet forran bena mine. Etter en stund gav jeg henne et tyggebein å holde på med.. Plutselig, bakfra for meg, kommer det en mann, huker seg ned på gulvet og begynner å kose, klappe på Zera, dra i tyggebeinet og leke med det med henne (!), og ofrer ikke så mye som et blikk til meg.. Sånt syns jeg rett og slett er uforskammet og frekt!

Så for å svare på hva jeg gjør når folk vil hilse: Nå for tiden sier jeg for det meste ja, og hvis jeg har dårlig tid, har Zera lært seg å gå forbi :)

Men mens vi drev å trente, og antagelig i perioden 2-8 mnd sa jeg alltid konsekvent nei, for å ikke bygge forventninger til hilsing og kos hver gang vi så et menneske. Og jeg pleide å si at vi trener, og hvis de ikke hørte kunne jeg bli kanskje så kvass ja ;)

Jeg var kanskje overbeskyttende og VELDIG opptatt av å gjøre alt riktig og legge de rette forutsetningene for henne, men jeg føler at jeg har igjen for det nå. (Og hun elsker fortsatt folk, og har ikke problemer med å hilse på dem om hun må :P)

Skrevet

Hundene mine blir veldig glade når noen vil hilse på de. Jeg syns det bare er koslig at folk vil gi hundene mine oppmerksomhet. Får masse skryt om hundene, og hundene får kos. Jeg syns slike situasjoner er veldig trivelige jeg! Nå er jeg en veldig sosial person med lykkelige hunder, og da blir det ikke noe problem :)

Skrevet

Mitt forrige svar i tråden gjaldt forsåvidt i treningssituasjoner, når vi er ute og går tur lar jeg folk hilse så lenge jeg har tid. Er bare koselig det :)

Skrevet

Ser mange av dere skriver at "jammen det er jo bare koselig!", og det er ikke det jeg mener, at han aaldri skal få hilse. Det er når jeg tydelig viser med hele kroppen min at jeg ikke har noe interesse av kontakt med personen som kommer imot, og de allikevel setter seg ned og skal ordne med dyret mitt. Ser jeg skrev "når vi er ute og rusler" i startinnlegget, men vi trener jo ofte på ting samtidig som vi rusler :)

Som i dag gikk vi forbi en gjeng folk med motorsykler, Melvin blir ganske interessert som vanlig, så jeg får han til å sette seg og se på meg for å få godbiter når vi er et stykke unna. Og mens han sitter der som en helt skal de absolutt begynne å smatte på han for å få han til å se på de istedet for meg. Det er sånne situasjoner jeg irriterer meg over :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...