Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva sier dere til folk som plutselig bare hilser?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har et lite problem når jeg er ute og rusler med Melvin: folk spør VELDIG sjeldent om de kan få lov til å hilse. De aller fleste begynner å snakke med "nusselig" pipestemme ca 10 meter fra oss så han blir sånn passe gæren, før de bare setter seg ned og begynner å styre med han. Mange av de ser ikke på meg engang - de bare duller med Melvin og farter videre. Hallo?!

Har sett folk klage over det før, men litt folkeskikk trodde jeg folk hadde. Tydeligvis ikke :P

HVA sier dere til de? Jeg blir like satt ut hver gang og får ikke frem et eneste ord. Og jeg liker ikke være "slem", men nå må jeg, for detta er jo slitsomt, haha!

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes det er fint at det fremdeles finnes folk som vil hilse på fremmende hunder, jeg. I disse "farlige hunder" tiden vi er inne i, så mener jeg at jo flere av oss viser at hunder faktisk er gansk

Jeg lurer på om dette er med å gjør problemet større også, for de blir jo om mulig bare enda mer uimotstålige når det lyser lykke og valpesprell av de bare du titter på dem. Jeg kjenner jeg fikk lyst

Jeg pleier ikke å bry meg, har snille hunder og de eeeelsker å få oppmerksomhet, folk må gjerne hilse for min del.... Har jeg det travelt så sier jeg bare det "Vi får komme oss avgårde, har det litt t

Skrevet

Jeg løser det enkelt med å si "vi trener. Ikke snakk til henne er du snill." Så får folk som synes jeg er krass bare synes det - og ja, folk blir sure fordi "alle hunder må jo få sosialisere seg, det er jo så viktig, du må la henne hilse på alle i hele forbanna verden hver gang dere går en tur", menmen. De får styre på, de - jeg får iallefall litt mindre folk som henger rundt halsen på bikkja mi og er fornøyd med det! :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg har flytta fra et område hvor hunder ikke er verdens navle akkurat, så all den positive oppmerksomhet vi får her vi bor nå tas imot med et gedigent smil. Jeg synes det er trivelig.

Jeg kan likevel forstå at det kan gå andre veien og at det kan oppleves som slitsomt for hundeeiere. Da hadde jeg nok valgt å trene hunden min til å gi meg kontakt i slike situasjoner. Krever litt (eller mye) trening og supre forsterkere som belønning til voffsen. Bruk gjerne figuranter etter hvert slik at du kan få trene litt i ekte miljø også. Når da folk ikke får kontakt med hunden din på avstand, heller ikke når de som setter seg på huk osv.. da gir de menneskene seg raskt, tenker jeg.. Slik trening gjør det også mye enklere for deg å gå i ring rundt dem for da følger hunden deg villig og oppmerksomt.

  • Like 1
Skrevet

Ignorerer så lenge det er mulig, er de veldig pågående får hunden frikommando og får lov til å hilse og vi tar en prat. Er jeg ikke i humør til det flytter jeg meg bare vekk mens jeg sier sorry, vi trener. Men stort sett får vi være i fred, da jeg velger treningssteder hvor vi slipper veldig mye folk per nå.

Skrevet

Ja, det hadde vært riktig så festlig faktisk, om han bare hadde oversett de, så sitter de der på huk da, dumme som brød :lol: Men ja, det trengs trening for å få det til, og vi er jo ikke helt der enda, så noe må jeg jo si i mellomtiden ;)

Skrevet

Haha, jeg har sjelden det problemet, skjønner ikke hvorfor :P Men hadde faktisk en episode her for et par dager siden, hvor en tydelig ruset fyr kom veltende over pelsen og klasket hånden rett ned på hodet hennes, mens han mumlet noe om "hund". Heldigvis har jeg en snill pels, som svarte med å slikke ham på hånden, men ja, det er søren ikke så lett å vri seg ut av slike situasjoner, i hvert fall ikke når de skjer før du har fått sukk for deg.

  • Like 1
Skrevet

Ja, det hadde vært riktig så festlig faktisk, om han bare hadde oversett de, så sitter de der på huk da, dumme som brød :lol: Men ja, det trengs trening for å få det til, og vi er jo ikke helt der enda, så noe må jeg jo si i mellomtiden ;)

Du kan ikke kjøpe ei lekefille som hunden din synes er FANTASTISK spennende? Bygg i tillegg masse verdi på filla. Da kan du raskt trene inn en kontaktlyd=filla (går jo å trene inn på ett par omganger det), og så kan dere leke dere forbi masete folk. For jeg tror det gjelder å bryte av hunden din sin erfaring i å få kosemose-oppmerksomhet fra hvemsomhelst, siden det virker som hunden din lar seg sjarmere litt i overkant (?).

Bytt filla med å bli passiv og deretter en kjekk godbit etter dere har passert menneskene ;) (Så slipper du negativ innlæring av slipp)

Skrevet

Jeg har blitt veldig flink å se veldig opptatt ut, så ser rett frem og går fort forbi folk om vi ikke ønsker hilse . Fungerer somregel veldig greit. Har litt problemer med å være krass til fremmede folk, så best å bare unngå dem hehe. Men om jeg måtte sagt noe ville jeg nok bare sagt på en fin måte at desverre vi trener nå.

  • Like 2
Skrevet

Jeg syns det er koselig at folk tar kontakt eller vil hilse på hunden. Nitro er glad i folk så jeg trenger ikke se an folk heller. Han er også så stor at mindre unger automatisk holder litt avstand eller nøler litt før de hilser.

  • Like 1
Skrevet

Det er ganske greit å begynne å overse nå med en gang, Staffen fyrer seg jo relativt fort opp når dem ser noe på to bein, og jeg skal love deg at det er slitsom når man har 2 som ikke har lært seg å overse mennesker :lol: Tuva er jo dronning med stor d så hu lar seg ikke vippe av pinnen av folk, hu er ganske flink til å overse, men derimot Trym og Bodil er et kapittel for seg selv :lol: Og når Bodil går ned i lekestilling mens halen går i 200 så klarer ikke folk å ignorere hu heller, og jeg er altfor snill så jeg sier heller ikke ifra :ermm:

Skrevet

Jeg bryr meg heller ikke om folk vil klappe Oscar. Men de to små derimot..det prøver jeg unngå siden de girer seg så sjukt opp hehe.

Skrevet

Tja, snu og gå andre veien? Evt. så stopper jeg og jobber med kontakt med hunden (om det er mulig å få kontakt da) og ber dem om å la være, siden vi trener på å ikke hilse.

Skrevet

Når det er snakk om valp syns jeg ikke det er noe stort problem. Den har ikke vondt av å få hilse på masse fremmede mennesker, tvert imot vil jeg mene. Det kan bli slitsomt, men det roer seg normalt etter hvert som hunden blir eldre - det er i hvert fall vår erfaring (nå blir jeg heller stoppet fordi folk lurer på hvilken rase Hermes er, uten at de duller og diller særlig mye med han - han er ikke noe interessert i fremmede mennesker heller, og de skjønner folk fort, hehe).

Det har aldri vært så ille at jeg har følt jeg må si ifra. Det har skjedd noen ganger at jeg må fortelle barn at de må være litt roligere og ta ned armene sine når de vil hilse på hunden min, men de får lov til å hilse.

Skrevet

Har du hunden i bånd så har du ikke dette problemet.

Neivel? Jeg vil vel si at om du har hunden i bånd er problemet desto større, når disse menneskene lærer hunden din å trekke i båndet for å få hilse på fremmede...

Skrevet

Har du hunden i bånd så har du ikke dette problemet.

Hva mener du med det? Jeg har hunden i bånd og jeg har dette problemet. Vi går bortover, møter et menneske, og uansett hvor mye jeg holder Melvin borttil meg ved hjelp av båndet og prøver å få kontakt med han er det noen som ikke tar hintet og allikevel setter seg ned, løfter han opp i fanget sitt og duller.

Skrevet

Når det er snakk om valp syns jeg ikke det er noe stort problem. Den har ikke vondt av å få hilse på masse fremmede mennesker, tvert imot vil jeg mene. Det kan bli slitsomt, men det roer seg normalt etter hvert som hunden blir eldre - det er i hvert fall vår erfaring (nå blir jeg heller stoppet fordi folk lurer på hvilken rase Hermes er, uten at de duller og diller særlig mye med han - han er ikke noe interessert i fremmede mennesker heller, og de skjønner folk fort, hehe).

Det har aldri vært så ille at jeg har følt jeg må si ifra. Det har skjedd noen ganger at jeg må fortelle barn at de må være litt roligere og ta ned armene sine når de vil hilse på hunden min, men de får lov til å hilse.

Nja, må si meg uenig med deg her. Staffen eeeelsker alt på to bein, og da mener jeg elsker! Ser de en person som titter på dem klikker dem så og si i vinkel fordi de vil hilse :lol: Så nei, de trenger absolutt ikke mengdetrening med å hilse på fremmed folk, da får de store forventninger når de ser folk, selv som voksne ;) Det ligger latent i dem å like folk, så de trenger ikke "trene" på det.
  • Like 2
Skrevet

Nja, må si meg uenig med deg her. Staffen eeeelsker alt på to bein, og da mener jeg elsker! Ser de en person som titter på dem klikker dem så og si i vinkel fordi de vil hilse :lol: Så nei, de trenger absolutt ikke mengdetrening med å hilse på fremmed folk, da får de store forventninger når de ser folk, selv som voksne ;) Det ligger latent i dem å like folk, så de trenger ikke "trene" på det.

Ja, der sa du det før jeg greide å formulere noe fornuftig, hehe!

Tviler på at Melvin trenger noe mengdetrening i hilsing på mennesker jeg også. Har aldri sett han vise noen som helst skepsis over et eneste menneske, det er bare ren iver og glede hver eneste gang uansett om de er i rullestol eller har på hjelm, hvite eller brune :P

Skrevet

Staffen eeeelsker alt på to bein, og da mener jeg elsker! Ser de en person som titter på dem klikker dem så og si i vinkel fordi de vil hilse :lol:

Jeg lurer på om dette er med å gjør problemet større også, for de blir jo om mulig bare enda mer uimotstålige når det lyser lykke og valpesprell av de bare du titter på dem. Jeg kjenner jeg fikk lyst å mosekose en stykk sånnen bare med tanken :P

  • Like 3
Skrevet

Jeg lurer på om dette er med å gjør problemet større også, for de blir jo om mulig bare enda mer uimotstålige når det lyser lykke og valpesprell av de bare du titter på dem. Jeg kjenner jeg fikk lyst å mosekose en stykk sånnen bare med tanken :P

Det kan virke sånn ja ;) Melvin har sitt eget lille hilserituale der han kryper langs bakken bort til mennesket foran han mens halen går i 160. Når han kommer bort vipper han over på ryggen for å bli kost på magen mens han grynter som en gæren gris :lol:

Skrevet

Det kan virke sånn ja ;)

Så da må du rett og slett bare HJELPE de stakkarene som skal passere det lekre dyret ditt med å ta kontroll allerede på avstand! He-he! Jeg hadde definitivt kjørt lekefille på kontaktlyd og lekt forbi alle som dåner over synet av sjarmtrollet mens dere trener på kontakt ;) Da slipper man å forklare seg for oftest døve ører uansett.

Skrevet

Jeg skjønner folk godt jeg, for det er da trivelig å få så stor respons bare du gir dem et blikk :lol: Når mine er sånn mot meg så måååå jeg jo bare kosemose dem, og jeg er vandt til det liksom :lol:

  • Like 2
Skrevet

Hundevennen:

Haha, jeg liker vinklingen din, at det er menneskene som må hjelpes gjennom dette ;) Men ja, yndlingslekeskinnet skal garantert med på neste tur :D

Skrevet

Har egentlig ikke dette problemet jeg. Folk pleier ikke å bare komme bort uten videre for å hilse. Derimot treffer jeg ofte folk som SPØR :) Og da er det helt greit at de får hilse, med mindre jeg ikke orker mennesker den dagen :P Da bare prøver jeg å se opptatt ut, har på musikk i ørene e.l.

MEN små unger har noen ganger en tendens til å komme stormende bort ;) Det går som regel bra for min del, og hundene er greie. Men noen ganger orker jeg bare ikke, og da sier jeg det.

Skrevet

Spør dem om de kan være så vennlig å ikke snakke til hunden fordi vi trener. Slutter de ikke snur jeg og går derfra. Kommer folk bare bort for å klappe uten å spørre, så stopper jeg dem rett og slett før de får muligheten. Tar de ikke hintet når jeg går mellom dem og hunden så gir jeg beskjed om at det ikke er aktuellt at de rører bikkjene. Det er ikke alltid like lett når ene er veeeeldig glad i å hilse.

Noe OT: Det var ei dama som var veldig glad i å hilse på den lille søte hunden. Og hun fikk jo selvsagt lov til å hoppe på henne, så liten og søt vet du, gjør ingen ting da. Selv om jeg pent ba dama flere ganger ikke la hunden hoppe og jeg stoppet bikkja gang på gang, så var svaret at det ikke gjorde noe, så liten som hun var. En dag, da damen var pent kledd i lyst tøy, klar for festivitas, sørget jeg for at bikkja ble ekstra sølete på labbene sine og lot henne få hoppe på dama. Hun ble sur gitt, og enda surere da jeg svare: men det gjør da ingen ting, hun er jo så liten :D Neste gang sa damen til bikkja at hun fikk sitte pent før hun hilste.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...