Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Lurer litt på hvordan jeg skal lære voffen min å gå uten bånd. Sånn som man ser uteliggere har hund! De bare følger etter, de... Bryr seg ikke om noe annet. Er det bare å ha hunden rundt mange forskjellige ting til daglig (gradvis kanskje?) så han blir vant til det? Gjøre seg selv mye kulere å henge rundt enn andre? Eller bare går man og håper at bikkja vil følge etter liksom? Skulle gjerne visst... tror jeg skal spørre en som sover ute med hund neste gang.

  • Svar 91
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En ting er at det er flere hunder nå enn det var før (da jeg var ung f.eks). En annen ting er at folk på død og liv (virker det som) skal forstå seg ihjel på hunden og den skal adferdsgranskes i hu

Det du så var glansbildet, medaljens skinnende forside. Du så ikke baksiden. Den består nemlig av millioner av hjemløse streifhunder som avlives hvert eneste år i USA... Tallene er sykt høye. Mellom 3

Merkelig nok opplever jeg stadig at de som har minst kontroll i feks passeringssituasjoner der de som brøler og røsker i bikkja? Når jeg trente passeringer med min lille skeptiske bedliss oppsøkte je

Skrevet

Silky:Hehe mi har blitt litt sånn at ikke bryr seg noe særlig om andre hunder og bare følger etter meg;) Blandig av Gordon Setter og Labrador har vært løs overlat meste av året siden var valp.Er 6 år nå og den store interessen for andre hunder har avtatt så stopper når jeg sier det om kommer andre hunder.

fugler da særlig duer er tingen jeg må passe på da er det full utkobling!

Skrevet

Lurer litt på hvordan jeg skal lære voffen min å gå uten bånd. Sånn som man ser uteliggere har hund! De bare følger etter, de... Bryr seg ikke om noe annet. Er det bare å ha hunden rundt mange forskjellige ting til daglig (gradvis kanskje?) så han blir vant til det? Gjøre seg selv mye kulere å henge rundt enn andre? Eller bare går man og håper at bikkja vil følge etter liksom? Skulle gjerne visst... tror jeg skal spørre en som sover ute med hund neste gang.

De har jo et helt annet hundehold enn andre hundeeiere. De vokser opp på gata, er sammen 24/7, går sikkert uten bånd hele livet og blir vant til folk og dyr fordi det er alltid noen rundt dem. I tilegg til at hunden sikkert lærer at det lønner seg og holde seg i nærheten pga mat, varme osv.. Det handler om overlevelse rett og slett i motsetning til våre dyr som bor inne, får rikelig med mat og stort sett ikke har større bekymringer enn og jage vekk katta til naboen.
  • Like 1
  • 2 months later...
Skrevet

Vel vel, hvis vi ikke kan sammenlikne oss med Amerika, kan vi ikke sammenlikne oss med Nederland?

Da jeg var i Amsterdam i Februar satt jeg og samboeren min i en park i flere timer, fordi sola varmet så godt at det var "sommerlig". Her kom en haug med hundeeiere innom med hundene sine, og jeg ble rent overrasket. Hundene ble sluppet løs fra bånd (som de forøvrig gikk meget pent i) i det de kom inn i parken, og det var ei salig blanding av hvite gjeterhunder, en HAUG med malinoiser og belgiske fårehunder - sammen med bittesmå yorkshire terriere og bichon friseer. Jeg så for meg at f.eks malinoisen kom til å ryke rett på småhundene, for den var rimelig "høy" på balljakt. Men det var ... helt rart, det var en harmoni i den parken jeg ikke har opplevd makan til. Folk hadde så kustus på de bikkjene at jeg hadde betalt for å kunne ha min hund løs på den måten, uten at den MÅTTE bort til alle de andre hundene.

Det kom bl.a en gammel dame på sånn "rullestol" / "rullebil" (hva er det nå det heter :P ), med en tjukk bichon frise, en yorkshire terrier og en annen liten blandingshund i kurven foran på "bilen". Disse hoppa ut og dilta rundt damen mens hun kjørte i parken. De større bikkjene holdt seg til sin eier, fokuserte på eier, ball, og det som måtte være. Hvis hundene hilset hilset de pent, lukta på hverandre og ferdig med det.

Var riktig pent - og fascinerende - å se på. Ikke veit jeg hvordan det går seg til.

Det har vel noe med at de hundene har blitt tidlig sosialisert med andre dyr, tror jeg. Jeg går også i parker hvor man kan sleppe hunden løs, startet med det når hunden var 9 uker. Veldig sjelden jeg har opplevd bråk mellom så mange forskjellige raser og individer. Når han har en stor hund er det noen ganger eierne av de med veldig småhunder er litt "over protective" for sin hund selv om hundene finner ut av dette selv.

Viss man har en hund som ikke kan gå løs på den måten bør man jo også holde seg borte fra det der, ellers hadde det jo bare blitt stress for meg å være hundeeier å rydde opp i og få problemer med både andre eiere og å dra min hund med meg vekk.

En ting er sikkert, hundene ELSKER det, det er deres største lykke, de leker jo på en annen måte da. Her i DK har man en god hjemmeside som man kan se steder man kan gå: http://www.hundeskovene.dk/

Skrevet

Ettersom det nevnes Nederland og hvor bra det er det så kan jeg fortelle om en venn av meg hvor den 13 år gamle tispen ble flyd på for rundt 1 år siden. Den slapp unna med skrekken.

Hennes andre hund gikk det ikke så bra etter at en hund i parken kom bakfra og fant ut den skulle drepe den ... Den mangler D.d en fot som måtte amputeres etter angrepet og ligger med 3 dren i brystet pga infeksjoner.

Skrevet

Jeg har tråkket rundt i Nederland med en flokk løse hunder og jeg merket ikke noe forskjell. Vi gikk et sted det var lite folk og holdt hele tiden utkikk og eier kalte de inn der det var uoversiktlig. Der det var mer trafikkert gikk de aller fleste i bånd.

Det var som å være i Norge egentlig, jeg la ihvertfall ikke merke til noe utpreget idyll. Nå var ikke jeg i Amsterdam da , men parken i Amsterdam er vel ca like typisk for hele Nederland som hundejordet i Frognerparken er for Norge vil jeg tro. Der henger de hundene som kan henge der , de andre går andre steder.

Skrevet

Jeg tror heller ikke det er slik at "alle" hunder fungerer så mye bedre i Utlandet. Men, fordi det er mange flere hunder der, så ser man også et større antall hunder som går løse og fungerer fint i bysentrum og i hundeparker. Det er garantert et større antall hunder med aggresjonsproblemer (og separasjonsangst, HD og allergi, og...) også. De er bare ikke så synlige, nettopp fordi de ikke er i de hundeparkene eller løse i sentrum.

Skrevet

Bodde i Oslo by tidligere, og hadde mye mindre utrivelige hundemøter der enn jeg har hatt noe annet sted i landet. Hundene i Oslo er også mye mer løse og "uten oppsyn", med det mener jeg at de ikke nødvendigvis blir kalt inn når det kommer andre hundre hunder inn i synsfeltet. Og i marka møter man rett som det er settere eller andre hunder uten at eieren er like ved. Uproblematisk. Selv buse-RRen jeg passet før, som lagde et svare leven når hun så andre hunder (løpe brølende mot, og bråsnu ca tre meter unna, og løpe tilbake til meg), gikk løs uten at vi noen gang fikk kjeft. Det er kanskje litt mer sånn "live and let live" innenfor ring 3? Og sånn må det kanskje nødvendigvis også være i andre land, hvor det er tettere mellom folk?

Jeg stikker til skogs og håper å unngå alt av andre hunder - og folk - der jeg ferdes på tur nå. Synes det er slitsomt å møte andre, fordi jeg må kalle inn hundene og passe på at de helst ikke ser på de møtende engang. Stort sett alle hundene jeg møter er brøleaper som river og sliter for å få hilse eller bølle (hvem vet?), og min lille byvandrer er omtrent like mongo blitt. Slitsomt, og "flaut".

Så alt i alt kan jeg vel ikke annet enn å signere Aussieglis sitt innlegg.

  • Like 1
Skrevet

Hannhunder skulle vært rutinemessig kastrert før kjønnsmodning, det tror jeg hadde løst mye

Og så må man slutte å lage diagnoser på alt hunden gjør

Og båndtvangen (og kulturen) vi har i Norge gjør at alle går å tviholder på bikkjene sine i bånd, istedenfor å la dem møtes naturlig.

Skrevet

Hannhunder skulle vært rutinemessig kastrert før kjønnsmodning, det tror jeg hadde løst mye

Og så må man slutte å lage diagnoser på alt hunden gjør

Og båndtvangen (og kulturen) vi har i Norge gjør at alle går å tviholder på bikkjene sine i bånd, istedenfor å la dem møtes naturlig.

Har ikke flere her nettopp konstatert at forholdene i andre land ikke nødvendigvis er bedre, tross kastreringsrutiner og "mangel" på båndtvang?

Var jevnt over ikke noe bedre i England ihvertfall...

  • Like 1
Skrevet

Bodde i Oslo by tidligere, og hadde mye mindre utrivelige hundemøter der enn jeg har hatt noe annet sted i landet. Hundene i Oslo er også mye mer løse og "uten oppsyn", med det mener jeg at de ikke nødvendigvis blir kalt inn når det kommer andre hundre hunder inn i synsfeltet. Og i marka møter man rett som det er settere eller andre hunder uten at eieren er like ved. Uproblematisk. Selv buse-RRen jeg passet før, som lagde et svare leven når hun så andre hunder (løpe brølende mot, og bråsnu ca tre meter unna, og løpe tilbake til meg), gikk løs uten at vi noen gang fikk kjeft. Det er kanskje litt mer sånn "live and let live" innenfor ring 3? Og sånn må det kanskje nødvendigvis også være i andre land, hvor det er tettere mellom folk?

Jeg stikker til skogs og håper å unngå alt av andre hunder - og folk - der jeg ferdes på tur nå. Synes det er slitsomt å møte andre, fordi jeg må kalle inn hundene og passe på at de helst ikke ser på de møtende engang. Stort sett alle hundene jeg møter er brøleaper som river og sliter for å få hilse eller bølle (hvem vet?), og min lille byvandrer er omtrent like mongo blitt. Slitsomt, og "flaut".

Så alt i alt kan jeg vel ikke annet enn å signere Aussieglis sitt innlegg.

Jeg forstår det kan være irriterende, men tror bare at desto mer man unngår kontakt med andre, desto større problemer får din hund med dette. Det er jo klart at de fleste hunder ønsker å hilse og å leke med andre hunder. I tillegg er det jo slik at hunder kan føle stress fra eier, så det kan igjen forhøye stressnivået ytterligere.

Viss en hund aldri får leke eller møte andre hunder vet den ikke hvordan den skal forholde seg eller kontrollere gleden viss det blir så sjelden. Jeg var utrolig glad for at jeg begynte tidlig med dette. Viss du aldri hadde sett mennesker og du møter en galant herremann eller en sexy babe hadde du sikkert dradd litt i snoren du også, det er jo tross alt ikke naturens gang at hunder skal gå i en snor til en hver tid, det finns jo instinkter ennå.

Her i DK kan man ikke gå uten snor etter solnedgang (dog senest kl 18) viss man har en stor hund ifølge hundeloven (Doberman, Schæfer, Grand Danois, Irsk Ulvehund etc), synest det er utrolig trist. Det står jo uansett i hundeloven om hundeoppførsel. Personlig er jeg mye redd generelt for enkelt mindre raser som lett føler seg truet og derfor flekker tenner og knurrer for små ting.

Neste gang skal jeg bli flinkere å gå uten bånd helt fra starten parallellt med å gå i bånd så hunden lærer seg å gå fint både i og uten bånd. Her i DK er det iallefall ikke mange som er flinke å gå i bånd, hunden lufter som oftest eieren i stram line hele veien. Når man har en Grand Danois er det viktig at de går fint i bånd ellers har man tapt.

Syns forøvrig er litt synd at man nå diskuterer tvangskastrering for hunder som ikke skal avle. Vi skal gjøre alt så praktisk og organisert og glemmer naturen. Det er jo også mange hunder som kastreres eller steriliseres som endrer personlighet, det synes jeg er synd.

Skrevet

Nå har jeg vært i endel hundeparker i USA (kasteringens foregangsland), i flere stater, og de med best oppførsel er intakte hanner, faktisk. Uavhengig av størrelse. Deretter kommer store tisper, uahengig av om de er intakte eller ei.

  • Like 4
Skrevet

Sammenlikner jeg hvor forknytt enkelte er når de forholder seg til egen hund i møte med andre her i Norge så ser jeg virkelige forskjeller ift USA i alle fall. Det burde være enkelt å forstå at eiers holdninger smitter over på bikkja. Og jeg tror, uten å ha noe som helst av fakta, at mange i f.eks. USA er litt mer "chilL" ift løse hunder enn det vi er. Mye på grunn av båndtvangsloven, kanskje? Halve året får vi ikke mulighet til å være hundene våre å gå løse, liskom.. Nei, jeg vet jammen ikke.

Skrevet

Tja.. Skal man tro disse hundedressur-programmene, så kommer det jo overraskende på folk at bikkja trenger mosjon, så at det går bra å tusle rundt i parker der, er jo ikke så rart - flesteparten av kjøterene står jo hjemme i hagen med overslagshandlingene sine..

Skrevet

Tja.. Skal man tro disse hundedressur-programmene, så kommer det jo overraskende på folk at bikkja trenger mosjon, så at det går bra å tusle rundt i parker der, er jo ikke så rart - flesteparten av kjøterene står jo hjemme i hagen med overslagshandlingene sine..

Men dere kan jo ikke dømme hele landet utfra de seriene der. Av alle millioner som har hund så er det jo bare en mikropromille som er med i programmene. Og de har problemer kanskje nettopp fordi de ikke aner at man bør aktivisere hundene?

Skrevet

Men dere kan jo ikke dømme hele landet utfra de seriene der. Av alle millioner som har hund så er det jo bare en mikropromille som er med i programmene. Og de har problemer kanskje nettopp fordi de ikke aner at man bør aktivisere hundene?

Hvorfor ikke? Vi dømmer da norske hunder etter de mikropromillene som ikke er noe særlig å møte på tur?

Skrevet

Hvorfor ikke? Vi dømmer da norske hunder etter de mikropromillene som ikke er noe særlig å møte på tur?

Om du bare møter en mikropromille av norske hunder som ikke oppfører seg noe særlig i møte med andre hunder, så må evt jeg bo på en veldig ekstrem plass?

Skrevet

Om du bare møter en mikropromille av norske hunder som ikke oppfører seg noe særlig i møte med andre hunder, så må evt jeg bo på en veldig ekstrem plass?

Sannsynligvis. Jeg bor på et sted med mange hunder, og jeg tror det er en eneste hund jeg helst ikke møter, og det er mer pga den skravlesjuke eieren enn bikkja. Jeg har aldri skjønt hvor alle idiotbikkjene folk treffer støtt bor hen, men det er tydeligvis en del rundt der du bor da.

Skrevet

Om du bare møter en mikropromille av norske hunder som ikke oppfører seg noe særlig i møte med andre hunder, så må evt jeg bo på en veldig ekstrem plass?

Tror kanskje du gjør det... Bor midt i Oslo, og jeg må ærlig innrømme at det hører til sjeldenhetene at jeg møter drittbikkjer løse.

Skrevet

Snakket med folk som bor i hhv USA og i England som faktisk sier at de er overrasket over at nordmenn går så mye tur, for det er ikke så vanlig mange steder i alle andre land. :) At vi nordmenn er turfolk er jo en kjent sak. Tilogmed gjennom studiene lærer jeg (landskapsarkitekt) forskjeller på brukere i andre land og i Norge. Parkkulturen er sterkere over seas enn her, og igjen så går vi mer tur og er mer i marka. Dette er heller ikke fakta, men observasjoner.

Skrevet

Så vi i Norge går mest tur i skog og mark, mens de i USA går mest i hundeparker/parker.

Går utifra at det ikke er ensbetydende med at hunder i Norge får mest mosjon?

Skrevet

Tror kanskje du gjør det... Bor midt i Oslo, og jeg må ærlig innrømme at det hører til sjeldenhetene at jeg møter drittbikkjer løse.

Min erfaring fra Bergen: Gikk jeg "tur" i nabolaget, kunne jeg møte på en og annen drittbikkje, men de var aldri løse, og vi kjente eierne og alt var på en måte greit likevel. Gikk jeg tur i skogen møtte jeg ofte på løse hunder, sjelden problem, aldri opplevd noen negative ting, Hermes har kranglet med én hund etter å selv ha gått løs på tur, og hunden han kranglet med stod i bånd så Hermes (og jeg) må ta den litt på egen kappe.

Skrevet

Det finnes allsorts i USA som her, noen går aldri tur, noen innimellom og noen går mye. Noen trener ingen ting, andre trener for morro, og noen trener for alvor. Noen er i hundeparkene hver dag, noen innimellom, noen aldri. Noen har hunder i "barnehage" (hva skal man kalle det, dagmamma passer liksom ikke det heller) noen lar de være hjemme alene. Men som sagt, av det jeg har observert i hundeparkene, så er de intakte hannene best på oppførsel.

Og hundeparkene der er noe helt annet enn de usle 6-8-10 måla her, de har store badedammer eller storbekker (vi var også i en der hundene hadde egen strand og havet å bade i, det var satt opp massive nettinggjerder 25 meter ut slik at hundene ikke kunne svømme vekk fra området), trær, busker, ting og tang å klatre på, inn i og under, vannkraner og slanger til å dusje hundene med osv. Den minste vi var i var beregnet for hunder opp til 15 kg, og det var på rundt 20 mål, tenker jeg. SELVSAGT finnes det mindre og dårligere hundeparker her og der, men stort er standard over dammen :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...