Gå til innhold
Hundesonen.no

Forskjell på 1 og 2 hunder?


Mumriken
 Share

Recommended Posts

Jeg kjøpte hund nr 2 fordi jeg ville ha selskap til nr 1. Har ikke angret et sekund på det og kommer nok ikke til og ha alene hund igjen med det første. Jeg er så og si aldrig borte fra hundene utover vanlig arbeid, og da har de stort sett selskap av sambis. Allikevell så synes jeg det er veldig greit og ha 2.

Det er litt ekstra arbeid, spesielt når man har en valp, men etterhvert så blir det jo lettere. Problemet mitt er jo at jeg har en som utagerer og da en annen som gjerne hiver seg med på tullet om jeg har med begge to, akkurat da er det ikke så festlig med to, men slik er det nå. Pass er uansett et problem pga store sinna dyret. Varga får jeg altids satt vekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er absolutt enig med 2ne. Hund nr 2 skaffer man seg fordi man selv vil ha, ikke for å ha lekekompis til den andre hunden.

Jeg vet ikke om jeg skal le eller hva når jeg leser sånne uttalelser. Det virker som du tror du har noe du skulle ha sagt i saken? Hva er det som gjør at du tror du kan sitte og bestemme og dirigere det? Hva andre gjør med sitt hundehold og deres grunner for å skaffe mer enn èn, er heldigvis ikke opp til deg og 2ne - eller hvem som helst annen.

Det bestemmer hver enkelt familie/person selv. Heldigvis!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gått fra en hund i perioden 94-09, da kom hund nr. 2 som jeg hadde samtidig. Jeg forstod ikke hvorfor jeg ikke hatte gjort dette før så snart valpen hadde roet seg et par hakk og blitt mer "hund". Helt fantastisk i min mening å ha to! Jeg kommer nok aldri til å ha mindre enn 2 igjen.

Joda, det er dyrere. Innimellom er de småuenige. Noen ganger girer de hverandre opp på feil måte. Men totalt sett er det overveinde positivt. For meg og for hundene.

Nå har jeg 4 og gleder meg til de to yngste blir "hunder" så de kan være med på all moroa :w00t:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om jeg skal le eller hva når jeg leser sånne uttalelser. Det virker som du tror du har noe du skulle ha sagt i saken? Hva er det som gjør at du tror du kan sitte og bestemme og dirigere det? Hva andre gjør med sitt hundehold og deres grunner for å skaffe mer enn èn, er heldigvis ikke opp til deg og 2ne - eller hvem som helst annen.

Det bestemmer hver enkelt familie/person selv. Heldigvis!

Johooo! Jeg bestemmer alt jeg! :babybanana:

:rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om jeg skal le eller hva når jeg leser sånne uttalelser. Det virker som du tror du har noe du skulle ha sagt i saken? Hva er det som gjør at du tror du kan sitte og bestemme og dirigere det? Hva andre gjør med sitt hundehold og deres grunner for å skaffe mer enn èn, er heldigvis ikke opp til deg og 2ne - eller hvem som helst annen.

Det bestemmer hver enkelt familie/person selv. Heldigvis!

LOL Dette er min mening, Mio. Hva folk gjør får være opp til dem. Beklager, men fordi jeg ytrer min mening om saken, så går du ut i fra at jeg tror jeg har innvirkning eller tror jeg bestemmer? Det blir bare hakket for dumt. Men la meg omformulere da, siden du har noe tungt for å forstå at det dreier seg om MIN subjektive mening: Jeg mener at folk som skaffer seg hund nr 2 for hund nr 1 sin del burde revurdere hundeholdet sitt og se om de ikke burde legge litt mer engasjement i hund nr 1 fremfor å skaffe den en lekekamerat for å tilfredstille sin egen dårlige samvittighet. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

LOL Dette er min mening, Mio. Hva folk gjør får være opp til dem. Beklager, men fordi jeg ytrer min mening om saken, så går du ut i fra at jeg tror jeg har innvirkning eller tror jeg bestemmer? Det blir bare hakket for dumt. Men la meg omformulere da, siden du har noe tungt for å forstå at det dreier seg om MIN subjektive mening: Jeg mener at folk som skaffer seg hund nr 2 for hund nr 1 sin del burde revurdere hundeholdet sitt og se om de ikke burde legge litt mer engasjement i hund nr 1 fremfor å skaffe den en lekekamerat for å tilfredstille sin egen dårlige samvittighet. ;)

Men hvorfor må det bety at man prøver å tilfredstille sin egen samvittighet dersom man ønsker å få en hund nr.2 også fordi det vil gi hund nr.1 selskap? Jeg prøver på ingen måte å tilfredstille samvittigheten min og legger ned både mye tid og arbeid i hunden min. Den kontakten en hund får med en annen hund, og muligheten for å leke og kommunisere med en annen hund skal det godt gjøres å tilby hunden som menneske. Det er den kontakten jeg har lyst å gi hunden min isåfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nå passet/trent min mors sheltie i snart en måned, og jeg ser hvor utrolig stor glede de har av hverandre. Ganzie er mye mer aktiv på tur, løper rundt, snuser, leker og herjer med Misty. Innendørs er de ganske rolige, men det hender seg at de får litt "tulltak", herjer og løper rundt i stua som gale :running:

Jeg lar de få lov, fordi jeg ser hvor mye Ganzie har blomstret opp av å ha en kompis. Ganzie har aldri, aldri lekt med andre hunder før, selv ikke sin mor, og det er utrolig gøy å se :sweat: (ja, hun har masse hunder hun kan leke med om hun vil, men hun har alltid vært en verdig frøken som bare ser på og himler litt med øya :rofl: )

Nå gleder jeg meg på hennes vegne til vi etterhvert får valp i hus, for selv om valpen selvsagt er for min del, tror jeg hun vil få stor glede av det hun også :yes:

Men jeg merker selvsagt at det blir (litt) mer arbeid med to. Sånn ca fire ganger mer pels, og de fyrer opp hverandre når de møter andre hunder på tur :gaah: Men sånt får man bare regne med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier du er aktiv og trener med den du har nå, men at den andre ikke skal trenes, forstår jeg deg rett? Isåfall er det noe å tenke over hvordan vil fungere i hverdagen. Jeg har en som trenes i lp og en som bare er turkompis, og på treningsdager må turkompisen ligge en del i bil og vente. På vinteren er det ofte for kaldt til at jeg vil ha han der over lengre tid og da må jeg skaffe pass til han (Det slipper du jo med sheltie da, de har nok pels).

Det er ikke alltid man rekker lang tur heller på treningsdager dersom man har full jobb i tillegg, og da blir det også mindre på turkompisen. Nå er han en whippet og har ikke særlig stor glede av mental trening, men allikevel får jeg dårlig samvittighet til tider for at han må vente såpass mye i bil når vi trener.

Mange fordeler med to også og de har glede av hverandre, men jeg kommer nok ikke til å ha en treningshund og en ikke-treningshund igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil veldig gjerne ha en hund til, men får ikke bestemt meg for hvilken rase. Har lyst til å drive med Ag og LP. Å siden Theo nå er 8år, så er han litt gammel til å starte med det nå. Han elsker lange turer, og er med på joggeturer på 30- 45min uten noe problem. Sliter med å slite han ut... Så han er fortsatt veldig sprek. Derfor vil jeg ikke vente til han er for gammel. For han er utrolig glad i andre hunder, og ville elsket å ha en kompis eller venninne...

Men siden jeg ikke finner ut hva slags hund jeg skal ha helt sikkert, så er det vanskelig.

Tenker på alt fra en Dp til, til Toy Puddel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at den eksakte og høyeste motivasjon for hvorfor man vurderer en hund til ikke er så farlig, så lenge man vet hva hund innebærer og er klar for å prioritere å ha enda en hund i livet. Om det er primært eller sekundært det ene eller det andre så er vel ikke det så utslagsgivende, så lenge man tenker gjennom saken? Og det gjør man jo blant annet på dette forumet.

Så vil man gjennom å høre ulike hundeeieres opplevelser mest sannsynlig komme frem til at det kommer litt an på hva man får i hus, hva man har, hvor mye tid man har, osv.

Syns av og til at vi henger oss veldig opp i motivasjonen, men er enig i at det er viktig å prioritere hund nummer to også, ikke bare skaffe hund i den tro at to sammen ordner seg selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tre, og alle er like mye verdt om jeg kan si det sånn, hehe. Ingen av de er "kompisen" til den andre, men de får det DE trenger. DP'en krever en hel del mer enn de to andre, hun får det. Granden krever egentlig ingneting annet enn tur, men hun får det hun også. Basenjien gidder ikke annet enn tur, men krever mye mosjon så han og dp'en "tures" sammen på sykkelturer osv.

Ja, man får mindre tid til hvert enkelt individ, men det ser ikke ut som om mine bryr seg om det. Ingen av de ligger i bur/ egene rom når vi er hjemme og de får det de vil ha av kos fra oss. Dp'en vil ha kos hele tiden, de to andre liker seg bedre for seg selv i et sofahjørne. Alle tre er med på de fleste turer, og ingen mer alene enn maks 8 timer om dagen (vi jobber turnus så sjelden de er alene mer en par timer). Det er klart det koster mer, og det tar mer tid og mye mer energi men det blir fort en vanesak selvom jeg syns det er deilig innimellom å bare ha en eller to hjemme.

Jeg ser hvor godt mine tre trives i hverandres selskap, de leker og sover sammen og har hverandre når vi ikke er hjemme. Jeg kommer aldri til å bare ha en hund igjen, fordi jeg selv syns det er kjekt med flere og fordi hundene selv liker å være sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier du er aktiv og trener med den du har nå, men at den andre ikke skal trenes, forstår jeg deg rett? Isåfall er det noe å tenke over hvordan vil fungere i hverdagen. Jeg har en som trenes i lp og en som bare er turkompis, og på treningsdager må turkompisen ligge en del i bil og vente. På vinteren er det ofte for kaldt til at jeg vil ha han der over lengre tid og da må jeg skaffe pass til han (Det slipper du jo med sheltie da, de har nok pels).

Det er ikke alltid man rekker lang tur heller på treningsdager dersom man har full jobb i tillegg, og da blir det også mindre på turkompisen. Nå er han en whippet og har ikke særlig stor glede av mental trening, men allikevel får jeg dårlig samvittighet til tider for at han må vente såpass mye i bil når vi trener.

Mange fordeler med to også og de har glede av hverandre, men jeg kommer nok ikke til å ha en treningshund og en ikke-treningshund igjen.

Jeg skal heller ikke ha en treningshund og en ikke treningshund igjen.. De trenger ikke og være på samme nivå, men skal jeg trene felt feks så hadde det vært fint om den andre hunden også kunne fått kommet ut og tatt ett felt eller 2 når den andre har pause. Samme på lydighet. Jeg prøver og trene 10-15 min av gangen også pause. Og hadde jeg hadt to som liker LP så hadde det jo bare vært å trene den andre når den første er i bilen og har pause også bytte igjen. Da hadde jeg heller ikke trengt og gå så lang tur på forhånd, men det må jeg nå fordi den ene stakkarn som ikke liker og trene og som blir sittende mye i bilen må jo fortsatt ha sitt. Hadde han fått noe ut av trening kunne det jo holdt med en mye kortere tur på treningsdager.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe*

Mange fordeler med to også og de har glede av hverandre, men jeg kommer nok ikke til å ha en treningshund og en ikke-treningshund igjen.

Jeg skal heller ikke ha en treningshund og en ikke treningshund igjen..

*klippe*

Helt enig! Uten at jeg har hatt to hunder samtidig før - men snart har jeg det; og da har jeg tatt hensyn til at begge skal kunne trives med de samme aktivitetene. Ikke at jeg tror at de vil være like egnet til de ulike aktivitetene, men de vil like å holde på med det. Jeg er litt lat, jeg; gidder ikke å trene en hund for så å måtte dra hjem og ture en annen :lol:

Den andre tingen jeg har tatt hensyn til for min nåværende hund, er at jeg har valgt en rase som er rimelig lik i gemytt. Blide, overstrømmende, lekne og litt teite hunder skal jeg ha :lol: Hadde ikke orket å styre med en hund som har lyst til å være politi for den andre, noe det fort kunne blitt til med den dimlingen jeg har og en strengere og mindre tullete hund.

Men det er jo noen av mine krav til hund nr. 2 også, at den skal gå så fint overens med min nåværende hund og de aktiviteter jeg driver med ham at det er mindre hassle og mer gøy for meg, no?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...