Gå til innhold
Hundesonen.no

Forskjell på 1 og 2 hunder?


Mumriken
 Share

Recommended Posts

Jeg kjøpte hund nr 2 fordi jeg ville ha selskap til nr 1. Har ikke angret et sekund på det og kommer nok ikke til og ha alene hund igjen med det første. Jeg er så og si aldrig borte fra hundene utover vanlig arbeid, og da har de stort sett selskap av sambis. Allikevell så synes jeg det er veldig greit og ha 2.

Det er litt ekstra arbeid, spesielt når man har en valp, men etterhvert så blir det jo lettere. Problemet mitt er jo at jeg har en som utagerer og da en annen som gjerne hiver seg med på tullet om jeg har med begge to, akkurat da er det ikke så festlig med to, men slik er det nå. Pass er uansett et problem pga store sinna dyret. Varga får jeg altids satt vekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er absolutt enig med 2ne. Hund nr 2 skaffer man seg fordi man selv vil ha, ikke for å ha lekekompis til den andre hunden.

Jeg vet ikke om jeg skal le eller hva når jeg leser sånne uttalelser. Det virker som du tror du har noe du skulle ha sagt i saken? Hva er det som gjør at du tror du kan sitte og bestemme og dirigere det? Hva andre gjør med sitt hundehold og deres grunner for å skaffe mer enn èn, er heldigvis ikke opp til deg og 2ne - eller hvem som helst annen.

Det bestemmer hver enkelt familie/person selv. Heldigvis!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gått fra en hund i perioden 94-09, da kom hund nr. 2 som jeg hadde samtidig. Jeg forstod ikke hvorfor jeg ikke hatte gjort dette før så snart valpen hadde roet seg et par hakk og blitt mer "hund". Helt fantastisk i min mening å ha to! Jeg kommer nok aldri til å ha mindre enn 2 igjen.

Joda, det er dyrere. Innimellom er de småuenige. Noen ganger girer de hverandre opp på feil måte. Men totalt sett er det overveinde positivt. For meg og for hundene.

Nå har jeg 4 og gleder meg til de to yngste blir "hunder" så de kan være med på all moroa :w00t:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om jeg skal le eller hva når jeg leser sånne uttalelser. Det virker som du tror du har noe du skulle ha sagt i saken? Hva er det som gjør at du tror du kan sitte og bestemme og dirigere det? Hva andre gjør med sitt hundehold og deres grunner for å skaffe mer enn èn, er heldigvis ikke opp til deg og 2ne - eller hvem som helst annen.

Det bestemmer hver enkelt familie/person selv. Heldigvis!

Johooo! Jeg bestemmer alt jeg! :babybanana:

:rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om jeg skal le eller hva når jeg leser sånne uttalelser. Det virker som du tror du har noe du skulle ha sagt i saken? Hva er det som gjør at du tror du kan sitte og bestemme og dirigere det? Hva andre gjør med sitt hundehold og deres grunner for å skaffe mer enn èn, er heldigvis ikke opp til deg og 2ne - eller hvem som helst annen.

Det bestemmer hver enkelt familie/person selv. Heldigvis!

LOL Dette er min mening, Mio. Hva folk gjør får være opp til dem. Beklager, men fordi jeg ytrer min mening om saken, så går du ut i fra at jeg tror jeg har innvirkning eller tror jeg bestemmer? Det blir bare hakket for dumt. Men la meg omformulere da, siden du har noe tungt for å forstå at det dreier seg om MIN subjektive mening: Jeg mener at folk som skaffer seg hund nr 2 for hund nr 1 sin del burde revurdere hundeholdet sitt og se om de ikke burde legge litt mer engasjement i hund nr 1 fremfor å skaffe den en lekekamerat for å tilfredstille sin egen dårlige samvittighet. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

LOL Dette er min mening, Mio. Hva folk gjør får være opp til dem. Beklager, men fordi jeg ytrer min mening om saken, så går du ut i fra at jeg tror jeg har innvirkning eller tror jeg bestemmer? Det blir bare hakket for dumt. Men la meg omformulere da, siden du har noe tungt for å forstå at det dreier seg om MIN subjektive mening: Jeg mener at folk som skaffer seg hund nr 2 for hund nr 1 sin del burde revurdere hundeholdet sitt og se om de ikke burde legge litt mer engasjement i hund nr 1 fremfor å skaffe den en lekekamerat for å tilfredstille sin egen dårlige samvittighet. ;)

Men hvorfor må det bety at man prøver å tilfredstille sin egen samvittighet dersom man ønsker å få en hund nr.2 også fordi det vil gi hund nr.1 selskap? Jeg prøver på ingen måte å tilfredstille samvittigheten min og legger ned både mye tid og arbeid i hunden min. Den kontakten en hund får med en annen hund, og muligheten for å leke og kommunisere med en annen hund skal det godt gjøres å tilby hunden som menneske. Det er den kontakten jeg har lyst å gi hunden min isåfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nå passet/trent min mors sheltie i snart en måned, og jeg ser hvor utrolig stor glede de har av hverandre. Ganzie er mye mer aktiv på tur, løper rundt, snuser, leker og herjer med Misty. Innendørs er de ganske rolige, men det hender seg at de får litt "tulltak", herjer og løper rundt i stua som gale :running:

Jeg lar de få lov, fordi jeg ser hvor mye Ganzie har blomstret opp av å ha en kompis. Ganzie har aldri, aldri lekt med andre hunder før, selv ikke sin mor, og det er utrolig gøy å se :sweat: (ja, hun har masse hunder hun kan leke med om hun vil, men hun har alltid vært en verdig frøken som bare ser på og himler litt med øya :rofl: )

Nå gleder jeg meg på hennes vegne til vi etterhvert får valp i hus, for selv om valpen selvsagt er for min del, tror jeg hun vil få stor glede av det hun også :yes:

Men jeg merker selvsagt at det blir (litt) mer arbeid med to. Sånn ca fire ganger mer pels, og de fyrer opp hverandre når de møter andre hunder på tur :gaah: Men sånt får man bare regne med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier du er aktiv og trener med den du har nå, men at den andre ikke skal trenes, forstår jeg deg rett? Isåfall er det noe å tenke over hvordan vil fungere i hverdagen. Jeg har en som trenes i lp og en som bare er turkompis, og på treningsdager må turkompisen ligge en del i bil og vente. På vinteren er det ofte for kaldt til at jeg vil ha han der over lengre tid og da må jeg skaffe pass til han (Det slipper du jo med sheltie da, de har nok pels).

Det er ikke alltid man rekker lang tur heller på treningsdager dersom man har full jobb i tillegg, og da blir det også mindre på turkompisen. Nå er han en whippet og har ikke særlig stor glede av mental trening, men allikevel får jeg dårlig samvittighet til tider for at han må vente såpass mye i bil når vi trener.

Mange fordeler med to også og de har glede av hverandre, men jeg kommer nok ikke til å ha en treningshund og en ikke-treningshund igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil veldig gjerne ha en hund til, men får ikke bestemt meg for hvilken rase. Har lyst til å drive med Ag og LP. Å siden Theo nå er 8år, så er han litt gammel til å starte med det nå. Han elsker lange turer, og er med på joggeturer på 30- 45min uten noe problem. Sliter med å slite han ut... Så han er fortsatt veldig sprek. Derfor vil jeg ikke vente til han er for gammel. For han er utrolig glad i andre hunder, og ville elsket å ha en kompis eller venninne...

Men siden jeg ikke finner ut hva slags hund jeg skal ha helt sikkert, så er det vanskelig.

Tenker på alt fra en Dp til, til Toy Puddel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at den eksakte og høyeste motivasjon for hvorfor man vurderer en hund til ikke er så farlig, så lenge man vet hva hund innebærer og er klar for å prioritere å ha enda en hund i livet. Om det er primært eller sekundært det ene eller det andre så er vel ikke det så utslagsgivende, så lenge man tenker gjennom saken? Og det gjør man jo blant annet på dette forumet.

Så vil man gjennom å høre ulike hundeeieres opplevelser mest sannsynlig komme frem til at det kommer litt an på hva man får i hus, hva man har, hvor mye tid man har, osv.

Syns av og til at vi henger oss veldig opp i motivasjonen, men er enig i at det er viktig å prioritere hund nummer to også, ikke bare skaffe hund i den tro at to sammen ordner seg selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tre, og alle er like mye verdt om jeg kan si det sånn, hehe. Ingen av de er "kompisen" til den andre, men de får det DE trenger. DP'en krever en hel del mer enn de to andre, hun får det. Granden krever egentlig ingneting annet enn tur, men hun får det hun også. Basenjien gidder ikke annet enn tur, men krever mye mosjon så han og dp'en "tures" sammen på sykkelturer osv.

Ja, man får mindre tid til hvert enkelt individ, men det ser ikke ut som om mine bryr seg om det. Ingen av de ligger i bur/ egene rom når vi er hjemme og de får det de vil ha av kos fra oss. Dp'en vil ha kos hele tiden, de to andre liker seg bedre for seg selv i et sofahjørne. Alle tre er med på de fleste turer, og ingen mer alene enn maks 8 timer om dagen (vi jobber turnus så sjelden de er alene mer en par timer). Det er klart det koster mer, og det tar mer tid og mye mer energi men det blir fort en vanesak selvom jeg syns det er deilig innimellom å bare ha en eller to hjemme.

Jeg ser hvor godt mine tre trives i hverandres selskap, de leker og sover sammen og har hverandre når vi ikke er hjemme. Jeg kommer aldri til å bare ha en hund igjen, fordi jeg selv syns det er kjekt med flere og fordi hundene selv liker å være sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier du er aktiv og trener med den du har nå, men at den andre ikke skal trenes, forstår jeg deg rett? Isåfall er det noe å tenke over hvordan vil fungere i hverdagen. Jeg har en som trenes i lp og en som bare er turkompis, og på treningsdager må turkompisen ligge en del i bil og vente. På vinteren er det ofte for kaldt til at jeg vil ha han der over lengre tid og da må jeg skaffe pass til han (Det slipper du jo med sheltie da, de har nok pels).

Det er ikke alltid man rekker lang tur heller på treningsdager dersom man har full jobb i tillegg, og da blir det også mindre på turkompisen. Nå er han en whippet og har ikke særlig stor glede av mental trening, men allikevel får jeg dårlig samvittighet til tider for at han må vente såpass mye i bil når vi trener.

Mange fordeler med to også og de har glede av hverandre, men jeg kommer nok ikke til å ha en treningshund og en ikke-treningshund igjen.

Jeg skal heller ikke ha en treningshund og en ikke treningshund igjen.. De trenger ikke og være på samme nivå, men skal jeg trene felt feks så hadde det vært fint om den andre hunden også kunne fått kommet ut og tatt ett felt eller 2 når den andre har pause. Samme på lydighet. Jeg prøver og trene 10-15 min av gangen også pause. Og hadde jeg hadt to som liker LP så hadde det jo bare vært å trene den andre når den første er i bilen og har pause også bytte igjen. Da hadde jeg heller ikke trengt og gå så lang tur på forhånd, men det må jeg nå fordi den ene stakkarn som ikke liker og trene og som blir sittende mye i bilen må jo fortsatt ha sitt. Hadde han fått noe ut av trening kunne det jo holdt med en mye kortere tur på treningsdager.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe*

Mange fordeler med to også og de har glede av hverandre, men jeg kommer nok ikke til å ha en treningshund og en ikke-treningshund igjen.

Jeg skal heller ikke ha en treningshund og en ikke treningshund igjen..

*klippe*

Helt enig! Uten at jeg har hatt to hunder samtidig før - men snart har jeg det; og da har jeg tatt hensyn til at begge skal kunne trives med de samme aktivitetene. Ikke at jeg tror at de vil være like egnet til de ulike aktivitetene, men de vil like å holde på med det. Jeg er litt lat, jeg; gidder ikke å trene en hund for så å måtte dra hjem og ture en annen :lol:

Den andre tingen jeg har tatt hensyn til for min nåværende hund, er at jeg har valgt en rase som er rimelig lik i gemytt. Blide, overstrømmende, lekne og litt teite hunder skal jeg ha :lol: Hadde ikke orket å styre med en hund som har lyst til å være politi for den andre, noe det fort kunne blitt til med den dimlingen jeg har og en strengere og mindre tullete hund.

Men det er jo noen av mine krav til hund nr. 2 også, at den skal gå så fint overens med min nåværende hund og de aktiviteter jeg driver med ham at det er mindre hassle og mer gøy for meg, no?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...