Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hund nummer 2 kom i hus ene og alene pga mine ønsker. Hadde i grunnen regnet med at Chessea kom til å hate det. Så at hun synes det er greit og liker minihundens selskap er for meg bare en bonus :)

Skrevet

Jeg kjøpte hund nr 2 fordi jeg ville ha selskap til nr 1. Har ikke angret et sekund på det og kommer nok ikke til og ha alene hund igjen med det første. Jeg er så og si aldrig borte fra hundene utover vanlig arbeid, og da har de stort sett selskap av sambis. Allikevell så synes jeg det er veldig greit og ha 2.

Det er litt ekstra arbeid, spesielt når man har en valp, men etterhvert så blir det jo lettere. Problemet mitt er jo at jeg har en som utagerer og da en annen som gjerne hiver seg med på tullet om jeg har med begge to, akkurat da er det ikke så festlig med to, men slik er det nå. Pass er uansett et problem pga store sinna dyret. Varga får jeg altids satt vekk.

Skrevet

Er absolutt enig med 2ne. Hund nr 2 skaffer man seg fordi man selv vil ha, ikke for å ha lekekompis til den andre hunden.

Jeg vet ikke om jeg skal le eller hva når jeg leser sånne uttalelser. Det virker som du tror du har noe du skulle ha sagt i saken? Hva er det som gjør at du tror du kan sitte og bestemme og dirigere det? Hva andre gjør med sitt hundehold og deres grunner for å skaffe mer enn èn, er heldigvis ikke opp til deg og 2ne - eller hvem som helst annen.

Det bestemmer hver enkelt familie/person selv. Heldigvis!

  • Like 2
Skrevet

Jeg har gått fra en hund i perioden 94-09, da kom hund nr. 2 som jeg hadde samtidig. Jeg forstod ikke hvorfor jeg ikke hatte gjort dette før så snart valpen hadde roet seg et par hakk og blitt mer "hund". Helt fantastisk i min mening å ha to! Jeg kommer nok aldri til å ha mindre enn 2 igjen.

Joda, det er dyrere. Innimellom er de småuenige. Noen ganger girer de hverandre opp på feil måte. Men totalt sett er det overveinde positivt. For meg og for hundene.

Nå har jeg 4 og gleder meg til de to yngste blir "hunder" så de kan være med på all moroa :w00t:

Skrevet

Jeg vet ikke om jeg skal le eller hva når jeg leser sånne uttalelser. Det virker som du tror du har noe du skulle ha sagt i saken? Hva er det som gjør at du tror du kan sitte og bestemme og dirigere det? Hva andre gjør med sitt hundehold og deres grunner for å skaffe mer enn èn, er heldigvis ikke opp til deg og 2ne - eller hvem som helst annen.

Det bestemmer hver enkelt familie/person selv. Heldigvis!

Johooo! Jeg bestemmer alt jeg! :babybanana:

:rolleyes2:

Skrevet

Jeg vet ikke om jeg skal le eller hva når jeg leser sånne uttalelser. Det virker som du tror du har noe du skulle ha sagt i saken? Hva er det som gjør at du tror du kan sitte og bestemme og dirigere det? Hva andre gjør med sitt hundehold og deres grunner for å skaffe mer enn èn, er heldigvis ikke opp til deg og 2ne - eller hvem som helst annen.

Det bestemmer hver enkelt familie/person selv. Heldigvis!

LOL Dette er min mening, Mio. Hva folk gjør får være opp til dem. Beklager, men fordi jeg ytrer min mening om saken, så går du ut i fra at jeg tror jeg har innvirkning eller tror jeg bestemmer? Det blir bare hakket for dumt. Men la meg omformulere da, siden du har noe tungt for å forstå at det dreier seg om MIN subjektive mening: Jeg mener at folk som skaffer seg hund nr 2 for hund nr 1 sin del burde revurdere hundeholdet sitt og se om de ikke burde legge litt mer engasjement i hund nr 1 fremfor å skaffe den en lekekamerat for å tilfredstille sin egen dårlige samvittighet. ;)

Skrevet

LOL Dette er min mening, Mio. Hva folk gjør får være opp til dem. Beklager, men fordi jeg ytrer min mening om saken, så går du ut i fra at jeg tror jeg har innvirkning eller tror jeg bestemmer? Det blir bare hakket for dumt. Men la meg omformulere da, siden du har noe tungt for å forstå at det dreier seg om MIN subjektive mening: Jeg mener at folk som skaffer seg hund nr 2 for hund nr 1 sin del burde revurdere hundeholdet sitt og se om de ikke burde legge litt mer engasjement i hund nr 1 fremfor å skaffe den en lekekamerat for å tilfredstille sin egen dårlige samvittighet. ;)

Men hvorfor må det bety at man prøver å tilfredstille sin egen samvittighet dersom man ønsker å få en hund nr.2 også fordi det vil gi hund nr.1 selskap? Jeg prøver på ingen måte å tilfredstille samvittigheten min og legger ned både mye tid og arbeid i hunden min. Den kontakten en hund får med en annen hund, og muligheten for å leke og kommunisere med en annen hund skal det godt gjøres å tilby hunden som menneske. Det er den kontakten jeg har lyst å gi hunden min isåfall.

Skrevet

Jeg har nå passet/trent min mors sheltie i snart en måned, og jeg ser hvor utrolig stor glede de har av hverandre. Ganzie er mye mer aktiv på tur, løper rundt, snuser, leker og herjer med Misty. Innendørs er de ganske rolige, men det hender seg at de får litt "tulltak", herjer og løper rundt i stua som gale :running:

Jeg lar de få lov, fordi jeg ser hvor mye Ganzie har blomstret opp av å ha en kompis. Ganzie har aldri, aldri lekt med andre hunder før, selv ikke sin mor, og det er utrolig gøy å se :sweat: (ja, hun har masse hunder hun kan leke med om hun vil, men hun har alltid vært en verdig frøken som bare ser på og himler litt med øya :rofl: )

Nå gleder jeg meg på hennes vegne til vi etterhvert får valp i hus, for selv om valpen selvsagt er for min del, tror jeg hun vil få stor glede av det hun også :yes:

Men jeg merker selvsagt at det blir (litt) mer arbeid med to. Sånn ca fire ganger mer pels, og de fyrer opp hverandre når de møter andre hunder på tur :gaah: Men sånt får man bare regne med.

Skrevet

Du sier du er aktiv og trener med den du har nå, men at den andre ikke skal trenes, forstår jeg deg rett? Isåfall er det noe å tenke over hvordan vil fungere i hverdagen. Jeg har en som trenes i lp og en som bare er turkompis, og på treningsdager må turkompisen ligge en del i bil og vente. På vinteren er det ofte for kaldt til at jeg vil ha han der over lengre tid og da må jeg skaffe pass til han (Det slipper du jo med sheltie da, de har nok pels).

Det er ikke alltid man rekker lang tur heller på treningsdager dersom man har full jobb i tillegg, og da blir det også mindre på turkompisen. Nå er han en whippet og har ikke særlig stor glede av mental trening, men allikevel får jeg dårlig samvittighet til tider for at han må vente såpass mye i bil når vi trener.

Mange fordeler med to også og de har glede av hverandre, men jeg kommer nok ikke til å ha en treningshund og en ikke-treningshund igjen.

Skrevet

Jeg vil veldig gjerne ha en hund til, men får ikke bestemt meg for hvilken rase. Har lyst til å drive med Ag og LP. Å siden Theo nå er 8år, så er han litt gammel til å starte med det nå. Han elsker lange turer, og er med på joggeturer på 30- 45min uten noe problem. Sliter med å slite han ut... Så han er fortsatt veldig sprek. Derfor vil jeg ikke vente til han er for gammel. For han er utrolig glad i andre hunder, og ville elsket å ha en kompis eller venninne...

Men siden jeg ikke finner ut hva slags hund jeg skal ha helt sikkert, så er det vanskelig.

Tenker på alt fra en Dp til, til Toy Puddel...

Skrevet

Jeg tenker at den eksakte og høyeste motivasjon for hvorfor man vurderer en hund til ikke er så farlig, så lenge man vet hva hund innebærer og er klar for å prioritere å ha enda en hund i livet. Om det er primært eller sekundært det ene eller det andre så er vel ikke det så utslagsgivende, så lenge man tenker gjennom saken? Og det gjør man jo blant annet på dette forumet.

Så vil man gjennom å høre ulike hundeeieres opplevelser mest sannsynlig komme frem til at det kommer litt an på hva man får i hus, hva man har, hvor mye tid man har, osv.

Syns av og til at vi henger oss veldig opp i motivasjonen, men er enig i at det er viktig å prioritere hund nummer to også, ikke bare skaffe hund i den tro at to sammen ordner seg selv.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har tre, og alle er like mye verdt om jeg kan si det sånn, hehe. Ingen av de er "kompisen" til den andre, men de får det DE trenger. DP'en krever en hel del mer enn de to andre, hun får det. Granden krever egentlig ingneting annet enn tur, men hun får det hun også. Basenjien gidder ikke annet enn tur, men krever mye mosjon så han og dp'en "tures" sammen på sykkelturer osv.

Ja, man får mindre tid til hvert enkelt individ, men det ser ikke ut som om mine bryr seg om det. Ingen av de ligger i bur/ egene rom når vi er hjemme og de får det de vil ha av kos fra oss. Dp'en vil ha kos hele tiden, de to andre liker seg bedre for seg selv i et sofahjørne. Alle tre er med på de fleste turer, og ingen mer alene enn maks 8 timer om dagen (vi jobber turnus så sjelden de er alene mer en par timer). Det er klart det koster mer, og det tar mer tid og mye mer energi men det blir fort en vanesak selvom jeg syns det er deilig innimellom å bare ha en eller to hjemme.

Jeg ser hvor godt mine tre trives i hverandres selskap, de leker og sover sammen og har hverandre når vi ikke er hjemme. Jeg kommer aldri til å bare ha en hund igjen, fordi jeg selv syns det er kjekt med flere og fordi hundene selv liker å være sammen.

Skrevet

Du sier du er aktiv og trener med den du har nå, men at den andre ikke skal trenes, forstår jeg deg rett? Isåfall er det noe å tenke over hvordan vil fungere i hverdagen. Jeg har en som trenes i lp og en som bare er turkompis, og på treningsdager må turkompisen ligge en del i bil og vente. På vinteren er det ofte for kaldt til at jeg vil ha han der over lengre tid og da må jeg skaffe pass til han (Det slipper du jo med sheltie da, de har nok pels).

Det er ikke alltid man rekker lang tur heller på treningsdager dersom man har full jobb i tillegg, og da blir det også mindre på turkompisen. Nå er han en whippet og har ikke særlig stor glede av mental trening, men allikevel får jeg dårlig samvittighet til tider for at han må vente såpass mye i bil når vi trener.

Mange fordeler med to også og de har glede av hverandre, men jeg kommer nok ikke til å ha en treningshund og en ikke-treningshund igjen.

Jeg skal heller ikke ha en treningshund og en ikke treningshund igjen.. De trenger ikke og være på samme nivå, men skal jeg trene felt feks så hadde det vært fint om den andre hunden også kunne fått kommet ut og tatt ett felt eller 2 når den andre har pause. Samme på lydighet. Jeg prøver og trene 10-15 min av gangen også pause. Og hadde jeg hadt to som liker LP så hadde det jo bare vært å trene den andre når den første er i bilen og har pause også bytte igjen. Da hadde jeg heller ikke trengt og gå så lang tur på forhånd, men det må jeg nå fordi den ene stakkarn som ikke liker og trene og som blir sittende mye i bilen må jo fortsatt ha sitt. Hadde han fått noe ut av trening kunne det jo holdt med en mye kortere tur på treningsdager.
  • Like 1
Skrevet

*klippe*

Mange fordeler med to også og de har glede av hverandre, men jeg kommer nok ikke til å ha en treningshund og en ikke-treningshund igjen.

Jeg skal heller ikke ha en treningshund og en ikke treningshund igjen..

*klippe*

Helt enig! Uten at jeg har hatt to hunder samtidig før - men snart har jeg det; og da har jeg tatt hensyn til at begge skal kunne trives med de samme aktivitetene. Ikke at jeg tror at de vil være like egnet til de ulike aktivitetene, men de vil like å holde på med det. Jeg er litt lat, jeg; gidder ikke å trene en hund for så å måtte dra hjem og ture en annen :lol:

Den andre tingen jeg har tatt hensyn til for min nåværende hund, er at jeg har valgt en rase som er rimelig lik i gemytt. Blide, overstrømmende, lekne og litt teite hunder skal jeg ha :lol: Hadde ikke orket å styre med en hund som har lyst til å være politi for den andre, noe det fort kunne blitt til med den dimlingen jeg har og en strengere og mindre tullete hund.

Men det er jo noen av mine krav til hund nr. 2 også, at den skal gå så fint overens med min nåværende hund og de aktiviteter jeg driver med ham at det er mindre hassle og mer gøy for meg, no?

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...