Gå til innhold
Hundesonen.no

Livsforsikring som en del av hundeforsikringen?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg betaler ca 1500 kr i året for hundeforsikringen min hos Agria. Jeg trodde (inntil i dag) at jeg hadde livsforsikring inkludert der. Men det viste seg at det hadde jeg ikke. Jeg spurte hva det ville koste å legge det til, og det var snakk om 600 kroner til i året. Altså vil forsikringen bli på over 2000 kr.... jeg sa jeg ville tenke på det, og gjorde ikke noen forandringer - ennå.

Så, dette vil kort fortalt si, at hvis hunden min stikker ut i trafikken, blir påkjørt og dør (for eksempel) så får jeg altså ikke igjen en krone på forsikringen...? Hm. Jeg begynte å gruble. Hvor vanlig er det å ha livsforsikring på hunden? Holder det ikke at man er dekket for veterinærutgifter ved sykdom osv? "Klarer jeg meg" uten den utbetalingen hvis hunden skulle dø av ulykke f.eks? Ville jeg ha ønsket å ha pengene så jeg kan kjøpe ny hund fort, eller ville jeg uansett ha ventet så lenge at jeg kan spare det opp selv?

Jeg vet ikke.

Kunne tenke meg å høre litt hva andre mener og hva andre har gjort mht forsikring.

Har du livsforsikring på din hund?

Skrevet

Jeg har livsforsikring på mine hunder. Rett og slett fordi jeg har ikke økonomi til å legge ut for en ny hund sånn plutselig.. Sjansen for at jeg finner meg en valp jeg vil ha, hvis en av mine skulle dø sånn plutselig, er vel heller minimal, men det skal i alle fall ikke stå på pengene..

Skrevet

Hva labradoren har er jeg ikke sikker på, det er pappa som administrerer hennes forsikring.

Jeg valgte ikke livsforsikring da jeg forsikret Geo i Agria nå i vår. Jeg har nok sparepenger til å kjøpe ny hund dersom han skulle dø brått. Og uansett ville det nok gått litt tid før jeg hadde kjøpt ny hund (jeg måtte jo ventet på en kombinasjon jeg ønsket å kjøpe fra), så jeg hadde fått litt tid til å spare opp om jeg ikke hadde hatt noe som helst på sparekontoen.

Skrevet

Jeg har livsforsikring på begge mine... Men jeg går stadig runder med meg sjøl for å vurdere om jeg egentlig trenger det! Har maks beløp på veterinærforsikringene, og det er jo selvfølgelig det viktigste. Om de blir sjuke, skal det IKKE stå på pengene for å få dem friske igjen i allefall... Har også Agria Spesial. Om noen av de dør, hadde det vært så vondt og ****** at det nesten bare hadde blitt en ekstra belastning å styre med forsikring i tillegg...

Skrevet

Jeg har ikke livsforsikring på Leela. Skulle Leela brått dø, og jeg ønsker hund med en gang ville jeg uansett tatt meg tid til å velge fornuftig ut i fra en kombinsasjon jeg ønsket. Skulle alt falle på plass hadde heller ikke penger vært problemet.

Skrevet

Jeg har livsforsikring på min rottis. Da jeg sankket med vår lokal dyrleger om å få dekket medisiner og vetrinærutgifter av forsikringen sa hun at det somreggel kostet mer enn det smakte, at det ikke lønnet seg.

Skrevet

Har ikke livsforsikring på noen av våre. Vi har god nok økonomi til at pengene ikke er noen hindring for å skaffe en ny hund om vi skulle miste en.

Skrevet

Vi har livsforsikkring på våres. Og det var veldig fint på den forrige hunden, mastercardet hadde gått litt varmt med div egenandeler, så det var fint å få livsforsikkringen så vi kunne betale det tilbake.

Skrevet

Da jeg sankket med vår lokal dyrleger om å få dekket medisiner og vetrinærutgifter av forsikringen sa hun at det somreggel kostet mer enn det smakte, at det ikke lønnet seg.

Det kommer jo veldig an på hunden da.

Jeg har 4 hunder som alle sammen har både livsforsikring og veterinærforsikring.

Mens 3 av de aldri har brukt forsikringen, så har hund nr 4 fått dekket til sammen nesten 35 000 kr i veterinær på 3 år.

1000-lappene går utrolig fort om man er uheldig.

Så for min del synes jeg at veterinærdelen er langt viktigere enn livsforsikringa selv om jeg har en romslig bufferkonto til hundene.

Skrevet

Det kommer jo veldig an på hunden da.

Jeg har 4 hunder som alle sammen har både livsforsikring og veterinærforsikring.

Mens 3 av de aldri har brukt forsikringen, så har hund nr 4 fått dekket til sammen nesten 35 000 kr i veterinær på 3 år.

1000-lappene går utrolig fort om man er uheldig.

Så for min del synes jeg at veterinærdelen er langt viktigere enn livsforsikringa selv om jeg har en romslig bufferkonto til hundene.

Jeg tror kanskje hun mente at livsforsikringa kostet mer enn det smakte? Selv om jeg ser at det kan leses annerledes. Veterinærforsikring er en selvfølge!

Skrevet

Jeg tror kanskje hun mente at livsforsikringa kostet mer enn det smakte? Selv om jeg ser at det kan leses annerledes. Veterinærforsikring er en selvfølge!

Jeg leser det motsatt...hahaha...

Men vi er jo enige da.

Skrevet

Hittil, av 8 svar, har altså 5 stk livsforsikring på hunden sin og 3 (4 inkl meg) har det ikke.

* gruble *

Skrevet

Jeg har livsforsikring på de fleste av mine. Ikke på gamla, det dekkes vel ikke på bikkjer som dør av alderdom uansett. Og ikke på fleskedyret, hun blir mest sansynlig avlivet pga albuene (en gang i framtiden) og da vil det ikke dekkes.

Men resten har. Og jeg øker forsikringen ettersom de oppnår resultater, og får høyere verdi. Så summen her er fra 10000,- (valpepris) og opp til 40000,- Siden jeg er litt overtroisk på slikt, så er jeg sikker på at det er en god forsikring for at det IKKE skjer noe alvorlige ting med hundene. Hadde de vært uforsikret, er det garantert at de som er verdt mest hadde blitt overkjørt eller noe :innocent:

Skrevet

Jeg leser det motsatt...hahaha...

Men vi er jo enige da.

Jeg mener at livsforsikringa er en selvfølge, og noe jeg gjerne betaler for. Men jeg snakket med vår lokale vetrinær om vetrinærforsikring og det mente hun var unødvendig, og at det kostet mer enn det smakte. Ser selfølgelig at flere kan se det som en nødvendighet, og det kommer gjerne nyttig med, men jeg har det ikke og har ikke trengt det

Skrevet

Jeg mener at livsforsikringa er en selvfølge, og noe jeg gjerne betaler for. Men jeg snakket med vår lokale vetrinær om vetrinærforsikring og det mente hun var unødvendig, og at det kostet mer enn det smakte. Ser selfølgelig at flere kan se det som en nødvendighet, og det kommer gjerne nyttig med, men jeg har det ikke og har ikke trengt det

Spørsmålet var om veterinæren din mente at det var livsforsikringa eller veterinærforsikringa som var unødvendig. ;)

Skrevet

Jeg har begge deler, på begge. Sistemann har jeg også alle tilleggsforsikringene på, minus eliteforsikring (vurderer den etter hvert hvis det blir aktuelt). Forsikringen blir syyyykt dyr, men all erfaring tilsier at den kommer godt med.

Skrevet

Spørsmålet var om veterinæren din mente at det var livsforsikringa eller veterinærforsikringa som var unødvendig. ;)

Hun mente veterinærforsikringa var unødvendig.

Skrevet

Veterinærforsikringa på den ene hunden min har iallefall kommet MEGET godt med :) På den andre hunden har den knapt vært brukt. Men jeg hadde aldri turt å ikke ha veterinærforsikring med min ræva økonomi.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ikke livsforsikring på mine. Det er jo ikke sånn at jeg ha en ny hund med en gang hvis en av dem skulle dø. Som Ingvild sier så ville jeg jo (etter at sorgen begynte å avta litt) ha brukt tid på å lete etter en valp jeg hadde lyst på. Jeg har veterinær- og ulykkesforsikring. Hvis en av dem blir syk eller skadet vil jeg ha penger til å gi dem den behandlingen de trenger med en gang, uansett hvordan økonomien min ser ut akkurat da.

Skrevet

Om jeg ikke hadde vet forsikring hadde begge mine vært avlivd alt. Amiga har på 2 leveår rundet vel 40-50 tusen og issi 20 snart.... Ulykke hunder har jeg :-P

Så hva jeg betaler i forsikring har jeg fått tilbake så mange ganger at det er glade penger jeg betaler hver mnd.

Skrevet

Jeg har veterinærforsikring med spesial, rehab og medisin, slik at jeg kan dekke utforutsette kostnader ved skade eller sykdom. Det er her de store og uventede beløpene kan komme. Om hunden dør så må jeg ikke punge ut med titusener på dagen uansett, så det trenger jeg ikke forsikring for. Da er det bedre å spare penger på egenhånd.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...