Gå til innhold
Hundesonen.no

Ser ikke folk at hunden sin er til sjenanse?


tm100008
 Share

Recommended Posts

Jeg har mye forståelse for at det skjer uforutsette ting også for hundeeiere, samt det at alt må læres... Men en viss fornuft ser jeg for meg at de fleste mennesker har fått tildelt. Derfor blir jeg like overrasket hver gang når jeg ser at dette totalt mangler...

I går ettermiddag fikk jeg se jeg en godt voksen kvinne på tur med sin løse Engelsk Setter - som løp galning etter fuglene både ved og i vannkantene. Du så fuglene ble vettskremte og flakset avgårde i hytt og pine, mens hunden aktiviserte seg selv med å jage dem. Hodet til den hunden besto av luft og fugler. I hundeeierens hode var det tydeligvis bare luft. Det er tross alt båndtvang nå for å skjerme dyrelivet (samt det å la hunden sin forstyrre dyrelivet uansett er jo også smakløst), men det er visst veldig vanskelig å forstå for denne personen.

Fryktelig flau ble jeg på hundefolkets vegne, for dette vakte stor oppsikt. Folk snudde seg, stoppet og tittet, sperret opp øyene og pekte... Hundeeieren selv? Jo, hun spaserte som om verden var til for kun henne og hennes løse fugleplagende hund. Voksne mennesket viste totalt manglende gangsyn og skamvett.

Hva gjør du når du ser slikt og hundeeieren har i tillegg mistet hørselen sin?

Tilført: Ikke så lett å få til det der med overskrift :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man går bort, prikker hundeeieren på skulderen, og forteller om båndtvangen og hvorfor vi har den, og ber hundeeier putte hunden i bånd?

Hvor langt drar man den da? ...For denne personen hadde visst ingen hørsel ser du. Damen har tydeligvis blitt opplyst om båndtvang tidligere ut fra hvordan hun nektet å reagere på vanlig tilsnakk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg få være med og legge inn et hjertesukk over folk som lar hundene sine stå i hagen og gneldre dagen lang og SELVFØLGELIG sent på kvelden, utrolig irriterende :gaah: :gaah: :gaah:

Ja, få det ut! :)

Jeg bodde nettopp et halvår utenfor byen, og da hadde vi en sånnen hundenabo i nærheten. Merkelig hvordan de selv holder ut den bjeffinga en hel ettermiddag OG at ikke tanken streifer de at det kan være støy for naboene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går møtte vi på en løs hund ved en park i Oslo, bikkja var rimelig desorientert og virra rundt omkring. Plutselig spretter den foran en bil som er i ferd med å kjøre ut på veien, den ble truffet i beinet, men virka ok. Vi forsøkte å lokke til oss kreket mens vi så etter eier.

Sånn 200 meter nede i veien så vi ei dame komme dinglende med et bånd, vi fortalte vedkommende at bikkja var blitt påkjørt fordi hun ikke hadde vett på å ha den i bånd. Vedkommende svarer: "den har aldri stukket av her før, men vi har aldri vært her". Serr??! Er det muulig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går møtte vi på en løs hund ved en park i Oslo, bikkja var rimelig desorientert og virra rundt omkring. Plutselig spretter den foran en bil som er i ferd med å kjøre ut på veien, den ble truffet i beinet, men virka ok. Vi forsøkte å lokke til oss kreket mens vi så etter eier.

Sånn 200 meter nede i veien så vi ei dame komme dinglende med et bånd, vi fortalte vedkommende at bikkja var blitt påkjørt fordi hun ikke hadde vett på å ha den i bånd. Vedkommende svarer: "den har aldri stukket av her før, men vi har aldri vært her". Serr??! Er det muulig?

Å hei! Aldri stukket av der før. Null kontroll og påkjørsel er jo ikke så viktig å tenke over :gaah:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk blir litt blinde tror jeg. Har ikke tall på hvor mange kunder som forteller meg at de har hunden løs hele tiden. Påpeker jeg båndtvangen får jeg som regel til svar at "Jammen den er bare løs i skogen så den plager ingen". Og de fleste blir overasket når jeg forklarer at båndtvangen er for dyrene i skogen, ikke menneskene i gata.

Det er mye uvitenhet og mange som ikke bryr seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv fuglehund, og det er klart at den er begeistret for fugl! Jeg er også biolog, og syns det er veldig trist når hundene får lov til å forstyrre på den måten, og er helt enig i at det er respektløst og tidvis også kunnskapsløst å ikke overholde båndtvangen.

Jeg tilhører ikke den gruppa som mener at man aldri skal slippe hunden fri selv utenfor båndtvangen fordi den kan komme til å møte et menneske, et dyr, eller noe som helst annet, for da er også de ville dyrene mer rustet til å møte predatorer, men jeg respekterer båndtvangsperiodens viktige formål - å verne om viltet i en sårbar tid, til ungene blir store nok til å håndtere situasjonen. Og så er det ikke noe moro med hund som tar lam heller, selvfølgelig.

Ellers har jeg slitt en del med fugleunger som har hoppet ut av redet for tiden, og må være på vakt hele tiden. Plutselig sitter en liten fuglunge i grøfta, og et par av dem har akkurat unngått å bli snappet av en settermunn grunnet rask reaksjon fra min side og at jeg følger med på hundens kroppsspråk - for fuglen ser jeg ikke før den skvetter av gårde!

Jeg vil bli så lei meg om en av dem blir tatt, så jeg følger med. Heldigvis begynner dette å avta nå.

På fjellet om sommeren hender det også vi går inn i et kull med rypekyllinger rett ved siden av stien som går av i alle retninger (med bånd!), men jeg har aldri opplevd at det har vært nære på at han får en. Tar han dem på lukt vet jeg det jo heldigvis litt i forveien, for da går han i det minste i stand. Får litt dårlig samvittighet samtidig som det er utrolig moro å få se dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Guest Belgerpia

Jeg har mye forståelse for at det skjer uforutsette ting også for hundeeiere, samt det at alt må læres... Men en viss fornuft ser jeg for meg at de fleste mennesker har fått tildelt. Derfor blir jeg like overrasket hver gang når jeg ser at dette totalt mangler...

I går ettermiddag fikk jeg se jeg en godt voksen kvinne på tur med sin løse Engelsk Setter - som løp galning etter fuglene både ved og i vannkantene. Du så fuglene ble vettskremte og flakset avgårde i hytt og pine, mens hunden aktiviserte seg selv med å jage dem. Hodet til den hunden besto av luft og fugler. I hundeeierens hode var det tydeligvis bare luft. Det er tross alt båndtvang nå for å skjerme dyrelivet (samt det å la hunden sin forstyrre dyrelivet uansett er jo også smakløst), men det er visst veldig vanskelig å forstå for denne personen.

Fryktelig flau ble jeg på hundefolkets vegne, for dette vakte stor oppsikt. Folk snudde seg, stoppet og tittet, sperret opp øyene og pekte... Hundeeieren selv? Jo, hun spaserte som om verden var til for kun henne og hennes løse fugleplagende hund. Voksne mennesket viste totalt manglende gangsyn og skamvett.

Hva gjør du når du ser slikt og hundeeieren har i tillegg mistet hørselen sin?

Tilført: Ikke så lett å få til det der med overskrift :innocent:

Man går bort til vedkommede, ber om navn og adresse - sier du har filmet hunden med telefonen og nå ønsker å melde henne til politiet for brudd på båndtvangen. (alt. 1)

Man fanger inn hunden, og tar den med og går i mot en eller annen parkering, når eier kommer løpende sier man "ååå trodde den var ute på egenhånd så nå har jeg ringt Falch så de kommer å henter den - du må betale dem for at de dukker opp. Det er båndtvang skjønner du og jeg trodde ikke den hadde noen eier. (alt. 2)

Bygger opp litt passelig med raseri, går bort og forteller kjærringa en ting eller to med store bokstaver og understreker at HUN er i kategorien som ødelegger for oss andre som tar hensyn.

Hvor langt drar man den da? ...For denne personen hadde visst ingen hørsel ser du. Damen har tydeligvis blitt opplyst om båndtvang tidligere ut fra hvordan hun nektet å reagere på vanlig tilsnakk.

Man drar den langt.

Jeg har veldig liten respekt for en del fuglehundeiere. Jeg husker ett stevne på Ekeberg for noen år siden hvor jeg satt ringside klasse 1 ringen som tilskuer. Plutselig - midt under fellesdekk i klasse 1 kommer to damer joggende med hver sin LØSE fuglehund, bikkjene veiva gjennom ringen - men det VÆRSTE var at damene jogga tvers gjennom ringen de også - til tross for ringbåndene. Jeg tror alle - inkludert dommerne var lettere sjokkskadet og ingen klarte å si noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da får jeg sukke litt over naboen, begge hundene får boltre seg fritt rundt åååret rundt, og grusveien vi bor i brukes populært av turgåere både meg og uten hund.

Jeg hørte en historie fra samboer min der nabohunden løp etter en syklist med vorsteh, og forstyrret den vorsteh så mye at det var bare flaks at det ikke endte med en flaksende syklist.

Det er tusenvis av folk som har prøvd å si ifra til henne om at det er båndtvang, men det hjelper ikke. Klart kan jeg ringe politiet når jeg ser at de er ute, men det hadde nok ødelagt naboforholdet som ihvertfall er fungerende per dags dato. Men hun hadde jo nerver nok til å kalle meg dyremishandler fordi jeg lot Yaris være ute i bånd av og til, tenke seg til å hemme hunden på den måten liksom!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har veldig liten respekt for en del fuglehundeiere. Jeg husker ett stevne på Ekeberg for noen år siden hvor jeg satt ringside klasse 1 ringen som tilskuer. Plutselig - midt under fellesdekk i klasse 1 kommer to damer joggende med hver sin LØSE fuglehund, bikkjene veiva gjennom ringen - men det VÆRSTE var at damene jogga tvers gjennom ringen de også - til tross for ringbåndene. Jeg tror alle - inkludert dommerne var lettere sjokkskadet og ingen klarte å si noe.

:blink: (skulle hatt en enda mer sjokkert smiley)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jah, jeg blir stadig grådig irritert over uansvarlige hundeeiere. Det er jo ikke bare det at de ikke tar hensyn til vilt, men også det at hundene er jo fullstendig ute av kontroll. For et par uker siden ble den ene hunden vår biti av en løshund. Vi har anmeldt det, men har ikke hørt noe mer fra politiet. Det har skjedd fem ganger det siste året at løse hunder har kommet utagerende mot meg og Damien når vi går tur (han er i bånd..). Heldigvis bryr ikke han seg stort om dette, men nå begynner jeg å bli bekymra for at noen skal gå over grensa hans snart.. Ganske frustrerende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...