Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg får hund til høsten og skal være helt aleine om å ta vare på den. Er akkurat ferdig med studier så jeg har ingen karriere jeg må tenke på (skal utdanne meg litt mer seinere) og tenker å ta fire uker fri når valpen kommer sånn at jeg får litt tid til aleine-trening og sånt. Etter det er planen å ta en deltidsjobb i butikk eller noe en kort stund før jeg drar tilbake på jobb som vikar i hjemmetjenesten.

Høres det ut som god nok tid eller burde jeg endre litt på planene?

Leste også i Vi med Hund at man burde bruke en spesiell belønning til alenetrening (f.eks KONG) sånn at det blir den kule godbiten man kun får når man må være aleine, at det blir spesielt på en positiv måte og at hunden ikke blir desensitivert til hvor spennende KONGen er, men så har jeg lest tidligere at dette funker dårlig for hunder med separasjonsangst fordi de da skjønner hva som skal skje. Kan det å gi Kong kun når hunden skal være alene være med på å trigge separasjonsangst eller er det kun negativt når man allerede har utviklet et problem?

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fire veker held i massevis, og det er heilt normalt å vere vekke frå kvalpen 8 - 9 timar. Eg har sagt det før, det er ikkje slik at ein er nødt til å vere ufør eller rik nok til å seie opp jobben elle

Altså, har man ikke nok tid til valpen mens den er liten, så lar man være med å skaffe seg valp. Så enkelt er det. Det er ingen menneskerett å ha hund vel? Vi har alltid brukt laaaang tid på alene-

Wow,det var nå et heftig bastant og krast svar i siste innlegg. Da er det jaggu mange som ikke burde kjøpt seg valp. Ingen av mine har hatt noen hjemme i mer enn 4 uker og alle har klart seg strålende

Skrevet

Synes det høres ut som en fin plan jeg. Man må jo trene på alene-hjemme ganske fort for å muligens få det til før man faktisk må på jobb. 4 uker er knapt, men tar du det i valpens tempo og trener en del på det, og gjør det til en positiv opplevelse kan det nok gå bra.

Kongen er et fint hjelpemiddel. Det er jo mest for å gi valpen noe annet å fokusere på når du trener på alene-hjemme. Ikke tenk på at valpen kanskje får separasjonsangst for da blir det et problem. Ta alle små skritt som en stor seier! :) Begynn smått med treningen etter at valpen har vært hos deg noen dager og blitt trygg og kjent i det nye hjemmet. Først i noen sekunder og øke deretter, smått!

Poenget er jo at du skal vise valpen at du alltid kommer tilbake, slik at valpen blir trygg på akkurat det.

Skrevet

Om 4 uker er nok eller ikke kommer helt an på valpen du får, allikevel er det litt lenge for en valp på 12 uker å være hjemme alene en 8-timers arbeidsdag synes jeg. Noen hunden tar det å være alene kjempelett, mens andre vil aldri kunne være hjemme alene. Jeg og samboer har tilsammen fri ca hele sommeren, og har satt av good tid til alene-hjemme trening. Så viser det seg at Melvin synes det er null stress å være hjemme alene... Men vi lar han ikke være alene i lange stunder fordet, han er jo så liten enda :)

Bare et par dager etter at han kom i hus begynte vi å gå MASSE inn og ut døren. For å vise han at dette er helt normalt og noe han ikke trenger bry seg om. Det fungerte supert :)

Skrevet

Fire veker held i massevis, og det er heilt normalt å vere vekke frå kvalpen 8 - 9 timar. Eg har sagt det før, det er ikkje slik at ein er nødt til å vere ufør eller rik nok til å seie opp jobben eller gå ned i deltid for å få ein velfungerande hund...

  • Like 7
Skrevet

Fire uker var det vi hadde fri med Robert, og det gikk helt fint. Nå er han hjemme en hel arbeidsdag uten problemer :)

Det er sikkert veldig i individavhengig hvor smertefritt det går, da, men for oss var det ikke noe problem :)

Guest lijenta
Skrevet

Her har det vært ned i en uke som jeg har vært hjemme med valpen. Etter det så tok jeg med meg valpen i bilen og luftet han i pausene fungerte fin fint. Fire uker vil jeg tro holder til en valp som er normalt skruddsammen

Guest Belgerpia
Skrevet

Fire veker held i massevis, og det er heilt normalt å vere vekke frå kvalpen 8 - 9 timar. Eg har sagt det før, det er ikkje slik at ein er nødt til å vere ufør eller rik nok til å seie opp jobben eller gå ned i deltid for å få ein velfungerande hund...

Nei, men det går an å finne andre løsninger - en 12 uker gammel valp skal ikke behøve å være alene en hel dag.

Jeg synes det er altfor tidlig å dra fra en liten valp en full arbeidsdag - og jeg er så sær at folk som ikke har en annen løsning på det enn to-fire uker ferie for tilvenning de får faktisk ikke kjøpe valp hos meg.

Skrevet

Jeg hadde fire uker med min valp nå, og jeg synes det er litt knapt, jeg. Nå bor jeg 100 meter unna jobb, så han er hjemme halve dagen, så henter jeg han og er med han i pausen, så er han i bilen de siste timene. Veldig slitsomt å jobbe 8 timer hver dag, for så å komme hjem til en valp som er suuuperhyper. Nå jobber jeg bare 60%, og kunne ikke drømt om å jobbe 100% hver dag med en valp på 10-12 uker :P

Skrevet

Fire veker held i massevis, og det er heilt normalt å vere vekke frå kvalpen 8 - 9 timar. Eg har sagt det før, det er ikkje slik at ein er nødt til å vere ufør eller rik nok til å seie opp jobben eller gå ned i deltid for å få ein velfungerande hund...

Enig med du. Men..! En normal tre mnd gammel valp har neppe fått blærekontroll nok til å klare seg en hel arbeidsdag uten å tisse. Så det kan nok gå ut over renslighetstreningen å ikke ha bedre tid :)

Guest Yellow
Skrevet

Synes 4 uker høres for lite ut personlig, ville tatt meg minst fri noen ekstra uker, om det ikke er mulig, så kanskje noen du stoler på som kan passe valpen i de ukene mens du er på jobb.

Skrevet

Wow,det var nå et heftig bastant og krast svar i siste innlegg. Da er det jaggu mange som ikke burde kjøpt seg valp. Ingen av mine har hatt noen hjemme i mer enn 4 uker og alle har klart seg strålende. Og nå skriver TS at det kan bli aktuelt med en deltidsjobb til å begynne med,ergo så blir den ikke aleine hver dag og ei heller nødvendigvis i 7-8 timer.

  • Like 2
Skrevet

Stakkar valpene mine. De har alltid måtte vært aleine hjemme i 3mnds alder. Noen ganger bare 3-5 timer, andre ganger lengre. Og alle har både overlevd og blitt stabile voksne hunder.

Er jo litt annerledes nå, for nå er de ikke aleine. De er med andre hunder de går bra sammen med og trives med, men de to første var noen timer aleine fra de var 3 mnd. (dog ikke 8-9 timer)

Skrevet

Patricia, som Raia123 skrev er jo planen å begynne med en deltidsjobb først. Da med maks 4-timerskift, helst spredt rundt sånn at valpen blir vant til å være aleine hjemme på dagtid og kveldstid.

Har ønsket meg hund siden jeg var sju, men på grunn av allergi og greier har jeg ikke hatt mulighet før nå (har vokst det av meg og fått en del alternativ behandling mot det som ser ut til å ha hjulpet). Kommer til å ha fyllt 24 før valpen kommer i hus. Jeg kan ikke vente lenger. Jeg har to alternativer - være lutfattig utover høsten eller å vente til jeg blir pensjonist (har ingen planer om å bli NAVer). Da velger jeg det første. Er klar over at du ikke kjenner meg, men jeg kan fortelle deg at dyra mine alltid kommer først. Spørsmålet mitt er ikke "bør jeg få hund nå?", men "bør jeg ta mer fri for hunden jeg definitivt skal få?".

Alle dere andre, tusen takk for konstruktive svar! =) Det er mulig jeg allierer meg med noen jeg stoler på til å lufte hundbert etterhvert når jeg begynner som vikar i hjemmetjenesten igjen, men det kan også tenkes jeg jobber mye deltid utover høsten. Der ryker alle julegaver til venner og familie :P De får nøye seg med å kose på hundbert! Hihi

Skrevet

Syntes dette høres flott ut jeg. Fire uker gir dere god tid til å "bonde", mens deltidsjobben er med på å trene voffsen at du er borte også. Om den blir for vant til at du alltid er hjemme i starten, er jo det med seperasjonsangst mye lettere å trigge imo.

Jeg ville rådet deg til å begynne med bur helt fra starten. Gjør buret til en trygg plass, der voffsen vet at h*n skal bruke tiden til å slappe av. Dette har ihvertfall vært gull vert for oss. Stormen vår springer med glede inn i buret sitt, og legger seg for å slappe av, om vi må bort, eller/og til natten :)

Skrevet

Vi var hjemme i 2 mnd fordi vi kunne, men hadde ikke trengt det :P Tassen vår ble raskt trygg, og alene hjemme-treninga gikk lett som bare det. Men, det kan jo ha noe med det at vi faktisk kunne ta oss god tid! Tror dette skal gå supert jeg, du virker forberedt. Men ikke fokuser så mye på problemene som kaan komme, det blir bare slitsomt for deg selv ;) Supert å ha back-up med pass forøvrig!

Vi brukte aldri bur, vil nemlig at hunden min skal se på hele huset som sin trygge plass jeg :) De færreste hunder trenger å bli innelåst for å klare å roe seg og slappe av, siden de tross alt ikke er huledyr ;)

Skrevet

Vi var hjemme en langhelg, hadde med valpen på jobb i tre uker, luftet i lunsjen til hun var 8 måneder. Ble ikke ordentlig husren før hun var 8 måneder faktisk.

Begynte tidlig med alenetrening. Det er mange måter å gjøre det på, men jeg hadde nok tenkt at 4 uker var nok, jeg da. Som andre også har påpekt kommer det jo an på hunden. Man kan jo gå på en smell, så det kan jo være greit å ha en backup i tilfelle rottefelle.

Skrevet

Velle, som totalt uerfaren valpekjøper for 5år siden hadde vi kun en helg vi før dagene var tilbake til normalen, bikkja har jo endt opp godt han! Korteste dagen i uka han måtte være hjemme var 4 timer, ellers varierte dette fra 5 til 7 timer alene. Og han var bare 7uker når vi fikk ham! Uka etter reiste vi på 12 timers bilferie til Sunnmøre ei uke og så hjem igjen tilbake til normal hverdag igjen. Røff start? Absolutt.

Problemene vi fikk var:

Tok rimelig lang tid før han ble rolig på kvelden. (Han sov på badet, mest grunnet gulv som taklet fuktighet.)

Liker fremdeles den dag i dag ikke å bli avskilt fra familien, men aksepterer det. Hjemme alene går helt fint, har hele huset å tusle i.

Og det er i grunn det. Husren ble han også innen rimelighetens grenser.

Skrevet

Jeg syns 4 uker er et greit utgangspunkt. Er jo ikke alle som har ferie noe særlig lengere enn det uansett. Jeg tok 2 uker fri med begge valpene mine, og samboer tok 2 uker, da ble det 4 tilsammen. Men så jobbet vi jo til ulike tidspunkt den gang, så det ordnet seg slik at valpen slapp å være alene hjemme.

Får vi ny valp nå, så jobber jeg bare 50 %, og har mulighet til å ta med valpen på jobb. samt har en mor som kan passe den iblant. Så tror ikke det skal bli noe problem egentlig. Syns det er greit å ha med valpen/få pass de første par månedene etter omtrent. Til den klarer å holde seg litt, og kanskje blitt trent litt til å være alene.

Skrevet

Vi brukte aldri bur, vil nemlig at hunden min skal se på hele huset som sin trygge plass jeg :) De færreste hunder trenger å bli innelåst for å klare å roe seg og slappe av, siden de tross alt ikke er huledyr ;)

Det samme tenkte jeg på min forrige hund, men de fleste hunder får en bedre trygghetsfølelse når de har mindre plass rundt seg, f.eks i et bur når de skal sove. Med min forrige endte jeg opp med at han alltid ville krype under sengen min om natten, for å sove. Og hvis jeg hadde ham med steder der det ikke var mulig, vandret han ofte og stresset om natten, fordi han syntes at rommet rundt ham ble for stort.

Storm sitt bur er alltid bare lukket inntil, så om han skubber på døren, vil han klare å gå ut av det. Men han har aldri prøvd.

Når vi ser at han blir trøtt om natten, blir han lett rastløs og reagerer på lyder ute etc, åpner vi buret, springer han inn, og sover så rolig, uten å bry seg om lyder. Så vi er svært fornøyde med valget :)

Skrevet

Det samme tenkte jeg på min forrige hund, men de fleste hunder får en bedre trygghetsfølelse når de har mindre plass rundt seg, f.eks i et bur når de skal sove. Med min forrige endte jeg opp med at han alltid ville krype under sengen min om natten, for å sove. Og hvis jeg hadde ham med steder der det ikke var mulig, vandret han ofte og stresset om natten, fordi han syntes at rommet rundt ham ble for stort.

Storm sitt bur er alltid bare lukket inntil, så om han skubber på døren, vil han klare å gå ut av det. Men han har aldri prøvd.

Når vi ser at han blir trøtt om natten, blir han lett rastløs og reagerer på lyder ute etc, åpner vi buret, springer han inn, og sover så rolig, uten å bry seg om lyder. Så vi er svært fornøyde med valget :)

Man trenger ikke å skape det behovet hos flere hunder enn nødvendig, vel? ;)

Edit: så lenge hunden selv kan styre om den vil inn eller ut av buret er det ikke burbruk i den forstand, da er det bare en seng med tak og vegger. Problemet starter når døren lukkes igjen.

Skrevet

Jeg er ikke negativ til bur, men jeg leste om noen som hadde mistet begge hundene i brann. De var i lukket bur. Jeg er fullt klar over at hunden ikke har massive sjanser om det begynner å brenne uansett, men jeg liker å tenke at det ser litt lysere ut som hunden er løs i huset. Dessuten flytter jeg inn i en ganske liten hybel så hundbert kan se hele "huset" fra sofakroken =) Spesielt om jeg lukker døra til "gangen" - det er det mulig jeg gjør. Merker selv at jeg slapper mye mer av når jeg er aleine hvis jeg kun har fire vegger å forholde meg til. Men så er ikke jeg en hund, da.

Takk for gode råd! Tror jeg skal godsnakke litt med mormor blant annet =) Og jeg begynner å søke på jobb med én gang jeg kommer hjem. Per nå er jeg vikar på andre siden av byen, men det er ingenting i veien for å finne et annet sted å jobbe (så lenge det er omsorgsrelatert for da har jeg det så bra!).

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Det er mulig jeg er bastant, men det er min mening og den har jeg lov til å ha - og jeg har også lov til å velge bort valpekjøpere som ikke deler den oppfatningen. Det har gått utrolig greit, samtlige har hatt en ordning i forhold til valpen de første månedene sånn at de ikke har behøvd å gå fra valpen i mange timer mens den var bitteliten.

Det beste er at det kun er ett par stykker jeg har behøvd å oppfordre til å finne en annen løsning enn fjorten dager ferie - de andre har hatt andre løsninger av seg selv. Heldige valpene :).

Jeg vet at det er full akseptert å la valper helt ned i 8-9 ukers alder være alene en full arbeidsdag - men jeg forbeholder meg retten til å mene at det faktisk er slemt. Og det er slemt selv om bikkja vokser opp og blir "normal".

Skrevet

Man trenger ikke å skape det behovet hos flere hunder enn nødvendig, vel? ;)

Edit: så lenge hunden selv kan styre om den vil inn eller ut av buret er det ikke burbruk i den forstand, da er det bare en seng med tak og vegger. Problemet starter når døren lukkes igjen.

jaja så har jeg en kurv med vegger og tak da:p ser ihvertfall at boffen trives godt med den, og om andre passer ham en natt/helg, er det godt for ham å ha med seg den tryggheten dit :) som sagt har han fullt mulighet å gå ut når han selv vil, men han gjør det aldri^^

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...