Gå til innhold
Hundesonen.no

Perfect Image's Først Collie kull, siste drektighetsbildene s.7


Recommended Posts

  • Svar 359
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Alt lever og har det veldig bra! Det var så mye liv der inni, var ikke sjans å ha noe som helst telling, de har blitt så store og aktive!

Nå er tempen for første gang under 38 grader ! Hun har hovnet opp og fått endel tykk klar slim ut bak !!

Eller ingen ting skjer er litt feil å si, siden hun driver og har pustet og peset noe veldig fælt de siste timene. Nå slapper hun av, pappa'n hennes har lagt seg på rommet og hun ligger og snorker ved

Posted Images

Skrevet

Nei, fy sødern, Lill. Det var da eitranes! Du har all grunn til å være skuffet, jeg tenker bare på så mange forventinger man skaper til et slikt prosjekt. Grav deg ned i søla i kveld, du. Mariner i selvmedlidenhet, det har du lov til. Men så, upwards and onwards. Lyra har proppfull livmor neste gang, det er jeg sikker på. Stor klem!

  • Like 4
Skrevet

Først av alt - mange mange klemmer til dere Lill, dette var virkelig trist :(

To takk!

Ja, jeg trenger valium i sånne settinger, for ja - jeg henger meg opp i skrekkhistoriene - og igjen, better safe than sorry tenker jeg. I alle fall etter første kullet hvor det liksom ikke var noe tegn til noen ting før plutselig det ble hastekeisernsitt.

Jeg hater ting jeg ikke kan kontrollere - sånn er det bare

Etter å ha kjent på hvordan det er å miste tispe i fødsel/keisersnitt kommer jeg aldri til å ta noen form for sjanser. De følelsene jeg fikk når jeg fikk telefon om at Lotta døde under keisersnittet var ubeskrivelig jævlige, jeg har ingen ord som kan dekke hvor ***** vondt det var, å hva jeg følte på i ettertid. Jeg kan fortsatt ta meg i å bli lei meg - å tenke på Lotta, å det var ikke engang min hund. Så nei, jeg tar heller ingen sjanser, jeg betaler glatt 2000,- for å leie ett rom på klinikken om jeg føler behov for det. Somregel så går det bra, heldigvis, men jeg var ikke mye høy i hatten når siste kull ble tatt med keisersnitt her. Da var jeg REDD. Jeg priser meg lykkelig over at vi ikke hadde så veldig is i magen jeg...

Skrevet

Tusen takk dere :) Det var selvsagt veldig kjipt.. Men nå har liksom skuffelsen gått litt over. Jeg tror at personlig hadde jeg syntes det hele hadde vært mye verre om det hadde vært 1-2 valper der og det ble keisersnitt, spesielt siden jeg også hadde da hatt endel restriksjoner personlig mot å bruke henne igjen i avl senere... Nå er hun jo frisk og rask, og bare feit i det minste :lol:

Jeg har nye planer, og har noen hannhundeiere å snakke med så blir det nok et kull til slutten av vinteren/våren :) Hun løper jo som en klokken, så det er bare 3 og halv mnd til neste løpetid :D

  • Like 6
Skrevet

Jeg kjente jeg ble skikkelig skuffa altså, da jeg leste posten din på fredag. Jeg som har fulgt med og gleda meg SÅÅÅÅ mye til å se collievalper! ♥ Forstår at du må føle deg veldig skuffa nå.

Men det ble det bare en liten utsettelse da... for neste gang kommer det 10 valper, det er jeg sikker på!

  • Like 1
Skrevet

Det er bittelitt detaljer som gjenstår, som øyespeiling og litt offisielle greier- Men jeg kan jo dele her inne nå som jeg har fått ja fra hannhund eier :)

Dette prøver vi til våren, og krysser fingrene!

557744_10151183552075256_1757193757_n.jpg

  • Like 9

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...