Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan velger du smykker?


Mirai
 Share

Smykker  

32 stemmer

  1. 1.

    • Halskjede
      16
    • Armbånd
      6
    • Øredobber/smykker
      13
    • Ring
      9
    • Annet (skriv gjerne hva i tråden)
      0
  2. 2.

    • Halskjede
      17
    • Armbånd
      7
    • Ring
      0
    • Øredobber/smykke
      15
    • Annet (skriv gjerne hva i tråden)
      1
  3. 3.

    • Pris
      16
    • Kvalitet på materialet det er laget av
      13
    • Innpakning
      1
    • Kvalitetshåndverk
      9
    • Annet (skriv i tråden)
      5
  4. 4.

    • Halskjeder
      17
    • Armbånd
      4
    • Øredobber/smykker
      16
    • Ringer
      4
    • Annet (skriv i tråden)
      0


Recommended Posts

Har sett så utrolig mye forskjellige smykker her i Thailand at alt jeg ser nå er gull og glitrende stener! Sliter med å velge ut f. eks ett armbånd av flere hundre, det er jo så mye å velge mellom.

Hvordan velger DU? Hva slags smykker er mest praktisk å ha mange forskjellige av, og hvilke er mindre praktisk? Hva har du mest av og hvorfor?

Kjenner jeg blir mest dratt mot kjeder og armbånd av en eller annen grunn, har lite ringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velger eit eg synest er fint og som samtidig ikkje kostar flesk, enkelt og greit :P

Har sikkert ganske så likt med "kvardagssmykker" og "til-fint-smykker". Men det er jo då "kvardagssmykkene" som blir brukt mest då, føler meg naken utan :twitch:

Ååååh, kunne gjerne reist tilbake til Thailand for og kjøpe diverse smykkedill, dei har så mykje fint! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hater ting som kommer i veien og irriterer meg, så jeg bruker veldig lite ringer, armbånd og ørepynt. Har en del halskjeder, flest til hverdagsbruk, og jeg er mest glad i lange smykker med anheng.

Tenk på hva du bruker fra før. Selv om du finner tusen fine armbånd, er det ikke noen vits i å kjøpe dem om du til nå bortimot aldri bruker armbånd, for eksempel. Du kommer neppe til å begynne å bruke det om du ikke trives med det, liksom. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad i armbånd, det er det jeg har mest av. Jeg velger litt enkle som kan brukes til hverdags og til fest :) Akkurat nå har jeg lyst på nye ringer også, for alle ringene mine er superbillige nikkelringer som nå har gått fra en gullfarge til bronse :P

Hvis jeg skal kjøpe noe til andre så pleier jeg å kjøpe det de ønsker seg. Man kan jo også få tips av de som jobber der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker veldig godt smykker, går alltid med ringer, og som regel også med halskjede og armbånd. Jeg velger smykker som er av litt kvalitet, kjøper aldri jugl fra H&M. (Men jeg kjøper masse fra indiska da, klarer visst ikke gå inn i den butikken uten å kjøpe noe :P. Men det er jo og bare hverdagssmykker da.)

Ikke nikkel, det er jeg allergisk mot. Ringene mine er alltid av sølv eller gull.

Jeg velger smykker jeg føler meg komfortabel med rett og slett, smykker jeg har lyst til å bruke, ikke bare en gang om året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går mye med øredobber, men siden jeg har 2 hull i hvert øre er jeg nøye på størrelsen (kan ikke gå med store øredobber i alle hulla på en gang, ser bare rart ut). Pleier å bruke et par som er små og ikke altfor oppsiktsvekkende i de øverste høla, og heller noe spesielle greier i de nederste. I tillegg er jeg veldig glad i halskjeder, men foretrekker at de enten er lange eller korte, ikke sånn mellomting (hater at anhenget ender opp innafor toppen :angry: ). Så sånn sett er jeg veldig praktisk av meg når jeg kjøper smykker, men for meg spiller prisen også en stor rolle. Hvis jeg finner noe pent som bare skal brukes ved spesielle anledninger, betaler jeg ikke mye for det. Hvis jeg finner noe pent som jeg vil bruke hver dag, betaler jeg gjerne mer, så lenge kvaliteten er bra nok til at jeg kan bruke det hver dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er et eneste stor rothue, så "jøggel" passer best for meg. Jeg mister øredobber og smykker i fleng, så svære billige greier er supert. Blir ikke så trist når det forsvinner da :P Har noen ordentlige, men de henger bare til pynt. Tørr ikke bruke de :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke at du har så mye tid til å sitte på nett der borte jeg. :P Er så mye annet å finne på jo!

Jeg kjøper så godt som aldri smykker, med mindre det er noe som tiltaler meg spesielt. Jeg har mer enn nok fra før, og bruker ikke smykker daglig.

Det jeg bruker mest er egentlig øredobber, når jeg tenker meg om, og så går jeg ofte med kors rundt halsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Utseendet er først og fremst det viktigste når jeg velger smykker, enten til meg selv eller i gave. Skal se dyrt og ordentlig ut, men behøver ikke nødvendigvis å være det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har mange ringer, noen armbånd og MANGE hjertesmykker.. Jeg virkelig elsker hjertesmykker :heart: Har ett armbånd jeg bruker til hverdags, det er ett ganske tungt ett av mexicansk sølv, veldig glad i det :)

ringer kan jeg ikke bruke til hverdags siden jeg biter negler og syns det er stygt med nedbitte negler og ringer. Vil ikke trekke oppmerksomhet til hendene når de er så lite fine. Men når jeg har falske negler går jeg lett med 2-3 ringer.

Smykker går jeg med hver dag, ikke ofte jeg sees uten noe hengende rundt halsen, men jeg liker ikke lange kjeder som hundene tar tak i.

Når jeg skal velge noe liker jeg å prøve det på, "føles" det rett og ser pent ut vil jeg haa!

Edit:

Mine søsken og jeg har kjøpt en alliansering til mamma til 50årsen, den er i hvitt gull, med tre diamanter :) en diamant fra hvert barn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker nok kjeder og øredobber best.

Kan godt betale en del for det, man da bør det være verdt det. Det bør være litt "wow!" hvis det også var dyrt, hehe, og jo dyrere det er, jo fler antrekk bør det passe til. Liker veldig godt kjeder og øredobber som kan brukes som en del av antrekket, og da plukke opp farger e.l. og forsterke det.

Til vanlig bruker jeg hovedsakelig bare ett fast kjede som jeg fikk av samboeren. Veldig enkelt og stilrent, hvitt gull, med et lite hjerteanheng med en liten diamant. Det er nydelig, ikke så veldig dominerende, og passer til alt. Føler meg naken uten det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikra: ja, men vi er i provinsen der stemoren min er fra nå, og her finnes det ikke engang taxier :D så er litt avhengig av andre for å komme rundt. Skal til Koh Samui på mandag da :) og skal til Kong river her på søndag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...