Gå til innhold
Hundesonen.no

Tar du "hensyn" til andre når det kommer til hundenavn?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Strøssel:haha gjorde du?ups avslørte meg nok selv nå ja! ;) er ikke for være "vanskelig" at ikke har bilde her er bare at ikke får det til!

Er det fordi bildene du prøver blir for store? Det er svært enkelt å fikse. Åpne bildet du ønsker å bruke med programmet paint. Så velger du resize, der får du bestemme om du enten vil plotte inn prosenter, eller pixler. Easy :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har store vanskeligheter med å forstå hvorfor folk blir skuffet egentlig. Jeg tror mer jeg hadde blitt "beæret" og glad om noen hadde likt navnet så godt at de hadde kalt det samme

Det går helt utmerket det. Selv mennesker klarer å bytte navn i voksen alder, så hvorfor skal ikke hunder klare det? Er jo bare å starte å kalle den noe annet, så hører den på et etter hvert. Byttet n

Om noen hadde kalt sheltien sin Ganzie, så hadde jeg nok blitt litt sur, det må jeg innrømme. For det er ikke akkurat et vanlig navn, så da hadde jeg nok følt at de hadde "stjålet" navnet fra oss. N

Når jeg er ute på tur, blir alle så fnisete og smiler når de hører hva hunden min heter. Ingen jeg har møtt har hørt om en hund som heter Yatzi før.

Det gikk noen måneder etter at jeg fikk hunden, så plutselig en dag så jeg her på sonen at det var en som hadde samme navnet på sin hund, dog med en litt annen skrive/stavemåte. Da jeg så det, da ble jeg litt lang i maska gitt! :P Trodde jeg var den eneste som hadde klekket ut et sånt navn...! :D

Men jeg har aldri møtt noen som har hørt det som hundenavn før da, så veldig vanlig er det nok ikke. Unikt nok for min del.

Min neste hund skal ha navn som matcher og går i samme sjanger. Det blir radarparet Yatzi og Ludo! :D

Om jeg hadde sett navnet her FØR jeg ga navnet til min egen hund, vet jeg ikke om jeg fremdeles ville brukt det egentlig. Aner ikke. Det hadde kanskje mistet littegrann av piffen, tror jeg. Vanskelig å si, for nå ble det i den rekkefølgen; hunden fikk navnet før jeg visste om en annen med samme navnet. Og derfor føles det veldig unikt alikevel, for følelsen av å være alene om å ha en hund med det navnet rakk å sette seg :D

Ludo har jeg forresten hørt om èn annen hund (avdød nå) som het, uten at det er noen oppkalling. Igjen fant jeg navnet først, skrev det på Facebook, og så fikk jeg vite av en bekjent at hun hadde hatt en hund som het det. Det var litt rart. Men det blir det navnet uansett, for det passer så godt sammen med Yatzi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg tar ikke hensyn, og for meg er navnene jeg velger spesielle uansett om en annen hund har samme navn eller ikke.

Da jeg var yngre var dette med navn veldig viktig for meg! Familie blandingsen til foreldrene mine heter jo Geisha, og jeg husker jeg ble kjempe fornærmet da barneskole læreren min fikk naboen sin til å kalle Boxervalpen sin for det samme.. Det fantes jo bare en Geisha! Men nå kunne jeg ikke brydd meg mindre egentlig.

Men, heller mer i mot at Geisha er Geisha, Misty var Misty, og jeg kunne ikke brukt samme navn flere ganger på mine hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kaller ikke hunden min for det samme som mine venner / bekjentes hunder, litt "masete" og forvirrende for hundene hvis de skal omgåes og vi skal stå og gaule samme navnet..og litt småteit, i grunn :rofl: Men Mira er jo et veldig vanlig navn på hund, og da ene venninna mi var yngre hadde de hund som het det. Den er dog ikke lenger blant oss, så da tenkte jeg ikke videre på det, og hun har heller ikke sagt noe om det. Den andre hunden vi hadde, Oliver, er "oppkallet" er sønnen til ei venninne. Det var min eldste datter (den gang 4 år) som gjerne ville kalle ham det. Så da måtte jeg pent spørre hva venninna mi syns om det, og så lenge hunden var søt var det ok.. hehe :rofl::innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gikk noen måneder etter at jeg fikk hunden, så plutselig en dag så jeg her på sonen at det var en som hadde samme navnet på sin hund, dog med en litt annen skrive/stavemåte. Da jeg så det, da ble jeg litt lang i maska gitt! :P Trodde jeg var den eneste som hadde klekket ut et sånt navn...! :D

Hahaha, er det min Jatzy du tenker på da eller? ;) Jeg trodde også jeg var kjempe genial som fant på et sånt navn til hunden min, men i etterkant ser jeg jo at det egentlig er et veldig vanlig hundenavn, og at det ofte er forskjellig stavemåte på det.

Deleide en black bi aussie hannhund med eksen i et halvt år, den heter Ludo.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg trudde i mitt arme enfold at jeg var den ENESTE i verden som kalte shibaen sin for Aiko, og så viser det seg at det har vært ett av de vanligste navnene i rasen! :P Det er feminint kjønna og betyr lille elskling/kjærlighetsbarn på japansk, så jeg fniser jo alltid når vi møter på tøffe bruksschäfere som heter det, for dem er det noen av! :lol: Jeg bestemte meg tidlig for at den neste shibaen min skulle hete Imouto, for det ville jo bli lillesøsteren til Aiko, og når knertis blei født var det enda mer naturlig med det navnet, iogm at hun faktisk er halvsøsteren til Aiko. Jeg ville nok følt at det hadde vært litt spesielt om noen som kjenner meg hadde kalt shibaene sine Aiko eller Imouto, fordi navnene er valgt pga betydning og ikke fonologi. Men at det finnes andre shibaer som heter det er egentlig bare helt naturlig. Men jeg kan nesten garantere at ingen andre kommer til å hete det samme som valpene fra mitt oppdrett. :) Samtidig kjenner jeg at det er viktigere å passe på kallenavna deres. Jeg blir fek irritert om noen sier de har møtt en trollbolle om de treffer en vilkårlig shiba på gata, for det finnes bare en trollbolle, tenk! :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg har en forkjærlighet for menneskenavn på hund, liker det og kommer nok alltid til å velge det. Mest fordi jeg synes hundenavn er så drita kjedelige jevnt over.

Noah fikk navn LENGE før han var påtenkt, jeg bestemte meg når pappa'n hans var ung og viril at på ett eller annet tidspunkt så skulle jeg ha en sønn etter Timo som skulle heter Noah (Timo er forøvrig ett menneskenavn det også og han var oppkalt etter sønnen til oppdretteren og hadde navnet når jeg fikk han). Så Noah har hatt navn lenge. Jeg vet ikke om så mange andre hunder som heter Noah, men jeg vet at det er en bull-terrier ved det navnet.

Hermine bruker stamtavlenavnet sitt til daglig ene og alene fordi hun er en Hermine - jeg kjenner ingen som har en Hermine, men jeg VET at det finnes en annen hund med det navnet - ene og alene fordi jeg så bilde av halsbånd med det navnet på CM design *ler*

Jeg ville blitt dritasur om noen i min omgangskrets brukte noen av "mine" navn på sine hunder - det er nemlig mine navn og bæreren av de navnene er unike.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en schäfer på 60-tallet som het Aiko.

Jeg ville syns det var rart om noen av mine venner tok navnet til en av mine hunder. Noen av dem har ikke så veldig vanlige navn og et er lagd utifra stamtavelnavnet hans, som den eneste i kullet sitt. Men om noen som jeg ikke kjenner bruker et navn er det helt ok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bryr meg egentlig ikke. Pøbel stakkars gikk jo uten navn en liten stund, og han var en pøbel, derfor Pøbel. Har ikke møtt noen hunder som heter det enda, men leste for en liten stund siden om en annen flathanne som het Pøbel. :lol: Kamar er nok heller ikke så innmari vanlig, tror jeg. Ikke møtt eller hørt noen hunder som heter det, og nå har jo hans navn en litt spesiell betydning også. Okei, jeg hadde kanskje stusset om noen jeg kjenner til kalte hunden sin for Pøbel eller Kamar. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Har foreløpig ikke møtt noen med navnene til hundene jeg har hatt men til hunden til sønn så har jeg møtt noen.

Må være at jeg gir rare navn hihi. Det har vært Eru,Tigergutt, Darck, Raisa og Urbi. Men Mja som sønnens hund heter har jeg møtt flere.

Syntes ikke det gjør noe om noen andre tar hundenavn som jeg har men grei at dem som jeg omgås tet på trening velger noe annet av san praktiske årsaker. Syntes i grunnen at det var kjedelig selv å hete det samme som to andre i klassen da jeg gikk i barneskolen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha, er det min Jatzy du tenker på da eller? ;)

Ja, hehe :D Husket bare ikke nicket ditt, men jeg husket hunden og fargen! Jeg vil nevne at litt "trøst" var det jo, når jeg første fant en annen Yatzi, at det i det minste var en som var sååå flott! Red merle er absolutt drømmefargen på hund, de er nydelige (nesten like nydelige som blue merle, hehe).

Synd sheltie ikke kommer i red merle :- )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg er som majoriteten her, men det viktigste er at det er spesielt for meg. Vurderte å kalle opp hunden min etter en hund jeg var veldig glad i da jeg var liten (Beau, eller "mellomnavnet" Vela), men nå har jeg landet på Bombini som er et vanvittig kronglete hundenavn =P "Bom-bom" eller "Bini" for kort? (Hundberten kommer til høsten)

Saken er at det er det latinske navnet for humle (i flertall. Én er Bombus - det høres ut som bambus!) og jeg elsker humler! Har humler tatovert på foten min og er medlem av Bumblebee Conservation Trust... Og så stopper jeg alltid og plukker dem opp og ut av veien hvis de sitter og tar en pust i bakken på steder de kan bli tråkka på - selvfølgelig.

Dette er et navn jeg hadde blitt gretten hvis noen rappet, men om jeg hadde bestemt meg for et vanligere navn eller et uten betydning hadde det ikke vært noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg plukker kun navn som jeg ikke har i min hundekrets. Nå har jeg sansen for navn som ikke er så tradisjonelle så for meg så har det ikke vært noe særlig problem med å finne ett navn som jeg ikke kobler til andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dette gjorde det faktisk vanskelig for meg når vi skulle velge navn til det nyeste medlemmet av flokken. Navnet måtte være på N og har mange hunder i min omgangskrets som har navn som starter på N.

Etter litt leting og hjelp fra soniser så fant vi endelig et navn jeg var fornøyd med og som ikke ligner på hverken mine egne hunders navn eller vennene mine sine hunders navn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Joda.. spesielt skulle det være... Henrik het det han het både fordi jeg ville ha et kongelig navn til en cavalier...Og fordi den gangen var rimelig nede etter ett samlivsbrudd og trengte rett og slett en mann å stole på...

Så skulle man ha seg ny hund, hadde navn klar. Lauritz...Og den valpen skulle jeg hente på sommeren..Men så ble det ikke helt sånn, jeg overtok en unghund i stedet, og han hadde allerede et navn, som jeg måtte venne meg til.. En bytter ikke navn på en hund på 5 måneder... Så, da er det Mack og meg da.. Og det blir ikke noen Lauritz på meg nå... road not taken.. og det er helt greit..

så, Lauritz er ledig på torget!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En bytter ikke navn på en hund på 5 måneder...

Det går helt utmerket det. Selv mennesker klarer å bytte navn i voksen alder, så hvorfor skal ikke hunder klare det? Er jo bare å starte å kalle den noe annet, så hører den på et etter hvert. Byttet navn på Vida da jeg fikk henne, og hun var nesten 2 år. Gikk utmerket det...

Ellers tar jeg ikke hensyn til hva andre kaller hundene sine, men jeg liker ikke navn som "alle" har. Trente med tre stykker som het King en gang, og det ble forvirring for særlig den mykeste av hundene. Som krøp sammen dersom noen andre kjeftet på sin King (litt mer gammeldagse metoder...).

Nirm er vel enda ganske ensom med sitt navn registrert på stamtavla. Vida er nok noe mer vanlig, mens Noomi har jeg ikke truffet noen som heter. Trur nok jeg hadde stusset litt på om en av mine nærmeste omgangkrets hadde kalt sin hund Nirm eksempel, men jeg kan jo ikke nekte heller...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En bytter ikke navn på en hund på 5 måneder..

Jeg har byttet navn på en 5 måneder gammel hund og en på 1 år. Null problem og hundene tok kjapt det nye navnet. Det blir jo som å lære de en ny kommando på et vis.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Har ikke noe eieforhold til hundenes navn. Flere som har blitt oppkalt etter mine hunder i bekjentskapskretsen, syns det bare er koselig jeg, det viser jo at mine hunder har betydd noe for noen. Selv velger jeg navn jeg liker, unngår om det er nære bekjentskaper som har samme navn, men mer perifere navn er helt greit. Min neste hund får samme navnet som en tidligere kursdeltagers hund, bare fordi det er et kult navn jeg liker og har hatt på trappene i mange år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare fortelle en sær historie angående dette med navn:

Jeg var på Åland sist uke og leverte tilbake tispa som har parret med min Amigo. De har også aussier i hus - den ene av dem ble kåret til Ålands vakreste hund for noen år siden. Han heter Jorpe og kom på trykk i avisa.

Dette ble ikke tatt godt imot av en mann som også het Jorpe... han ble dypt fornærmet over at en HUND kunne hete det samme som ham. Det ble massevis av avisskriverier og det gikk til og med så langt at hundeeieren fikk drapstrusler på hunden dersom hun ikke skifta navn på ham (bikkja var 6 år på det tidspunktet).

Så gærne folk finnes det altså der ute :w00t:

PS: bikkja heter fremdeles Jorpe :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...