Gå til innhold
Hundesonen.no

Tar du "hensyn" til andre når det kommer til hundenavn?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Strøssel:haha gjorde du?ups avslørte meg nok selv nå ja! ;) er ikke for være "vanskelig" at ikke har bilde her er bare at ikke får det til!

Er det fordi bildene du prøver blir for store? Det er svært enkelt å fikse. Åpne bildet du ønsker å bruke med programmet paint. Så velger du resize, der får du bestemme om du enten vil plotte inn prosenter, eller pixler. Easy :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har store vanskeligheter med å forstå hvorfor folk blir skuffet egentlig. Jeg tror mer jeg hadde blitt "beæret" og glad om noen hadde likt navnet så godt at de hadde kalt det samme

Det går helt utmerket det. Selv mennesker klarer å bytte navn i voksen alder, så hvorfor skal ikke hunder klare det? Er jo bare å starte å kalle den noe annet, så hører den på et etter hvert. Byttet n

Om noen hadde kalt sheltien sin Ganzie, så hadde jeg nok blitt litt sur, det må jeg innrømme. For det er ikke akkurat et vanlig navn, så da hadde jeg nok følt at de hadde "stjålet" navnet fra oss. N

Når jeg er ute på tur, blir alle så fnisete og smiler når de hører hva hunden min heter. Ingen jeg har møtt har hørt om en hund som heter Yatzi før.

Det gikk noen måneder etter at jeg fikk hunden, så plutselig en dag så jeg her på sonen at det var en som hadde samme navnet på sin hund, dog med en litt annen skrive/stavemåte. Da jeg så det, da ble jeg litt lang i maska gitt! :P Trodde jeg var den eneste som hadde klekket ut et sånt navn...! :D

Men jeg har aldri møtt noen som har hørt det som hundenavn før da, så veldig vanlig er det nok ikke. Unikt nok for min del.

Min neste hund skal ha navn som matcher og går i samme sjanger. Det blir radarparet Yatzi og Ludo! :D

Om jeg hadde sett navnet her FØR jeg ga navnet til min egen hund, vet jeg ikke om jeg fremdeles ville brukt det egentlig. Aner ikke. Det hadde kanskje mistet littegrann av piffen, tror jeg. Vanskelig å si, for nå ble det i den rekkefølgen; hunden fikk navnet før jeg visste om en annen med samme navnet. Og derfor føles det veldig unikt alikevel, for følelsen av å være alene om å ha en hund med det navnet rakk å sette seg :D

Ludo har jeg forresten hørt om èn annen hund (avdød nå) som het, uten at det er noen oppkalling. Igjen fant jeg navnet først, skrev det på Facebook, og så fikk jeg vite av en bekjent at hun hadde hatt en hund som het det. Det var litt rart. Men det blir det navnet uansett, for det passer så godt sammen med Yatzi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg tar ikke hensyn, og for meg er navnene jeg velger spesielle uansett om en annen hund har samme navn eller ikke.

Da jeg var yngre var dette med navn veldig viktig for meg! Familie blandingsen til foreldrene mine heter jo Geisha, og jeg husker jeg ble kjempe fornærmet da barneskole læreren min fikk naboen sin til å kalle Boxervalpen sin for det samme.. Det fantes jo bare en Geisha! Men nå kunne jeg ikke brydd meg mindre egentlig.

Men, heller mer i mot at Geisha er Geisha, Misty var Misty, og jeg kunne ikke brukt samme navn flere ganger på mine hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kaller ikke hunden min for det samme som mine venner / bekjentes hunder, litt "masete" og forvirrende for hundene hvis de skal omgåes og vi skal stå og gaule samme navnet..og litt småteit, i grunn :rofl: Men Mira er jo et veldig vanlig navn på hund, og da ene venninna mi var yngre hadde de hund som het det. Den er dog ikke lenger blant oss, så da tenkte jeg ikke videre på det, og hun har heller ikke sagt noe om det. Den andre hunden vi hadde, Oliver, er "oppkallet" er sønnen til ei venninne. Det var min eldste datter (den gang 4 år) som gjerne ville kalle ham det. Så da måtte jeg pent spørre hva venninna mi syns om det, og så lenge hunden var søt var det ok.. hehe :rofl::innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gikk noen måneder etter at jeg fikk hunden, så plutselig en dag så jeg her på sonen at det var en som hadde samme navnet på sin hund, dog med en litt annen skrive/stavemåte. Da jeg så det, da ble jeg litt lang i maska gitt! :P Trodde jeg var den eneste som hadde klekket ut et sånt navn...! :D

Hahaha, er det min Jatzy du tenker på da eller? ;) Jeg trodde også jeg var kjempe genial som fant på et sånt navn til hunden min, men i etterkant ser jeg jo at det egentlig er et veldig vanlig hundenavn, og at det ofte er forskjellig stavemåte på det.

Deleide en black bi aussie hannhund med eksen i et halvt år, den heter Ludo.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg trudde i mitt arme enfold at jeg var den ENESTE i verden som kalte shibaen sin for Aiko, og så viser det seg at det har vært ett av de vanligste navnene i rasen! :P Det er feminint kjønna og betyr lille elskling/kjærlighetsbarn på japansk, så jeg fniser jo alltid når vi møter på tøffe bruksschäfere som heter det, for dem er det noen av! :lol: Jeg bestemte meg tidlig for at den neste shibaen min skulle hete Imouto, for det ville jo bli lillesøsteren til Aiko, og når knertis blei født var det enda mer naturlig med det navnet, iogm at hun faktisk er halvsøsteren til Aiko. Jeg ville nok følt at det hadde vært litt spesielt om noen som kjenner meg hadde kalt shibaene sine Aiko eller Imouto, fordi navnene er valgt pga betydning og ikke fonologi. Men at det finnes andre shibaer som heter det er egentlig bare helt naturlig. Men jeg kan nesten garantere at ingen andre kommer til å hete det samme som valpene fra mitt oppdrett. :) Samtidig kjenner jeg at det er viktigere å passe på kallenavna deres. Jeg blir fek irritert om noen sier de har møtt en trollbolle om de treffer en vilkårlig shiba på gata, for det finnes bare en trollbolle, tenk! :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg har en forkjærlighet for menneskenavn på hund, liker det og kommer nok alltid til å velge det. Mest fordi jeg synes hundenavn er så drita kjedelige jevnt over.

Noah fikk navn LENGE før han var påtenkt, jeg bestemte meg når pappa'n hans var ung og viril at på ett eller annet tidspunkt så skulle jeg ha en sønn etter Timo som skulle heter Noah (Timo er forøvrig ett menneskenavn det også og han var oppkalt etter sønnen til oppdretteren og hadde navnet når jeg fikk han). Så Noah har hatt navn lenge. Jeg vet ikke om så mange andre hunder som heter Noah, men jeg vet at det er en bull-terrier ved det navnet.

Hermine bruker stamtavlenavnet sitt til daglig ene og alene fordi hun er en Hermine - jeg kjenner ingen som har en Hermine, men jeg VET at det finnes en annen hund med det navnet - ene og alene fordi jeg så bilde av halsbånd med det navnet på CM design *ler*

Jeg ville blitt dritasur om noen i min omgangskrets brukte noen av "mine" navn på sine hunder - det er nemlig mine navn og bæreren av de navnene er unike.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en schäfer på 60-tallet som het Aiko.

Jeg ville syns det var rart om noen av mine venner tok navnet til en av mine hunder. Noen av dem har ikke så veldig vanlige navn og et er lagd utifra stamtavelnavnet hans, som den eneste i kullet sitt. Men om noen som jeg ikke kjenner bruker et navn er det helt ok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bryr meg egentlig ikke. Pøbel stakkars gikk jo uten navn en liten stund, og han var en pøbel, derfor Pøbel. Har ikke møtt noen hunder som heter det enda, men leste for en liten stund siden om en annen flathanne som het Pøbel. :lol: Kamar er nok heller ikke så innmari vanlig, tror jeg. Ikke møtt eller hørt noen hunder som heter det, og nå har jo hans navn en litt spesiell betydning også. Okei, jeg hadde kanskje stusset om noen jeg kjenner til kalte hunden sin for Pøbel eller Kamar. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Har foreløpig ikke møtt noen med navnene til hundene jeg har hatt men til hunden til sønn så har jeg møtt noen.

Må være at jeg gir rare navn hihi. Det har vært Eru,Tigergutt, Darck, Raisa og Urbi. Men Mja som sønnens hund heter har jeg møtt flere.

Syntes ikke det gjør noe om noen andre tar hundenavn som jeg har men grei at dem som jeg omgås tet på trening velger noe annet av san praktiske årsaker. Syntes i grunnen at det var kjedelig selv å hete det samme som to andre i klassen da jeg gikk i barneskolen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha, er det min Jatzy du tenker på da eller? ;)

Ja, hehe :D Husket bare ikke nicket ditt, men jeg husket hunden og fargen! Jeg vil nevne at litt "trøst" var det jo, når jeg første fant en annen Yatzi, at det i det minste var en som var sååå flott! Red merle er absolutt drømmefargen på hund, de er nydelige (nesten like nydelige som blue merle, hehe).

Synd sheltie ikke kommer i red merle :- )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg er som majoriteten her, men det viktigste er at det er spesielt for meg. Vurderte å kalle opp hunden min etter en hund jeg var veldig glad i da jeg var liten (Beau, eller "mellomnavnet" Vela), men nå har jeg landet på Bombini som er et vanvittig kronglete hundenavn =P "Bom-bom" eller "Bini" for kort? (Hundberten kommer til høsten)

Saken er at det er det latinske navnet for humle (i flertall. Én er Bombus - det høres ut som bambus!) og jeg elsker humler! Har humler tatovert på foten min og er medlem av Bumblebee Conservation Trust... Og så stopper jeg alltid og plukker dem opp og ut av veien hvis de sitter og tar en pust i bakken på steder de kan bli tråkka på - selvfølgelig.

Dette er et navn jeg hadde blitt gretten hvis noen rappet, men om jeg hadde bestemt meg for et vanligere navn eller et uten betydning hadde det ikke vært noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg plukker kun navn som jeg ikke har i min hundekrets. Nå har jeg sansen for navn som ikke er så tradisjonelle så for meg så har det ikke vært noe særlig problem med å finne ett navn som jeg ikke kobler til andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dette gjorde det faktisk vanskelig for meg når vi skulle velge navn til det nyeste medlemmet av flokken. Navnet måtte være på N og har mange hunder i min omgangskrets som har navn som starter på N.

Etter litt leting og hjelp fra soniser så fant vi endelig et navn jeg var fornøyd med og som ikke ligner på hverken mine egne hunders navn eller vennene mine sine hunders navn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Joda.. spesielt skulle det være... Henrik het det han het både fordi jeg ville ha et kongelig navn til en cavalier...Og fordi den gangen var rimelig nede etter ett samlivsbrudd og trengte rett og slett en mann å stole på...

Så skulle man ha seg ny hund, hadde navn klar. Lauritz...Og den valpen skulle jeg hente på sommeren..Men så ble det ikke helt sånn, jeg overtok en unghund i stedet, og han hadde allerede et navn, som jeg måtte venne meg til.. En bytter ikke navn på en hund på 5 måneder... Så, da er det Mack og meg da.. Og det blir ikke noen Lauritz på meg nå... road not taken.. og det er helt greit..

så, Lauritz er ledig på torget!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En bytter ikke navn på en hund på 5 måneder...

Det går helt utmerket det. Selv mennesker klarer å bytte navn i voksen alder, så hvorfor skal ikke hunder klare det? Er jo bare å starte å kalle den noe annet, så hører den på et etter hvert. Byttet navn på Vida da jeg fikk henne, og hun var nesten 2 år. Gikk utmerket det...

Ellers tar jeg ikke hensyn til hva andre kaller hundene sine, men jeg liker ikke navn som "alle" har. Trente med tre stykker som het King en gang, og det ble forvirring for særlig den mykeste av hundene. Som krøp sammen dersom noen andre kjeftet på sin King (litt mer gammeldagse metoder...).

Nirm er vel enda ganske ensom med sitt navn registrert på stamtavla. Vida er nok noe mer vanlig, mens Noomi har jeg ikke truffet noen som heter. Trur nok jeg hadde stusset litt på om en av mine nærmeste omgangkrets hadde kalt sin hund Nirm eksempel, men jeg kan jo ikke nekte heller...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En bytter ikke navn på en hund på 5 måneder..

Jeg har byttet navn på en 5 måneder gammel hund og en på 1 år. Null problem og hundene tok kjapt det nye navnet. Det blir jo som å lære de en ny kommando på et vis.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Har ikke noe eieforhold til hundenes navn. Flere som har blitt oppkalt etter mine hunder i bekjentskapskretsen, syns det bare er koselig jeg, det viser jo at mine hunder har betydd noe for noen. Selv velger jeg navn jeg liker, unngår om det er nære bekjentskaper som har samme navn, men mer perifere navn er helt greit. Min neste hund får samme navnet som en tidligere kursdeltagers hund, bare fordi det er et kult navn jeg liker og har hatt på trappene i mange år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare fortelle en sær historie angående dette med navn:

Jeg var på Åland sist uke og leverte tilbake tispa som har parret med min Amigo. De har også aussier i hus - den ene av dem ble kåret til Ålands vakreste hund for noen år siden. Han heter Jorpe og kom på trykk i avisa.

Dette ble ikke tatt godt imot av en mann som også het Jorpe... han ble dypt fornærmet over at en HUND kunne hete det samme som ham. Det ble massevis av avisskriverier og det gikk til og med så langt at hundeeieren fikk drapstrusler på hunden dersom hun ikke skifta navn på ham (bikkja var 6 år på det tidspunktet).

Så gærne folk finnes det altså der ute :w00t:

PS: bikkja heter fremdeles Jorpe :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dagens første økt ble en skikkelig lang og innholdsrik en ifht de veldig korte vi pleier ha. Åpnet med spede leave it's fra sitt og ligg, som fungerte fint. Så trente vi mange sitt-stå overganger for hoftene, med noen ligg innimellom for variasjon. Han gjorde så perfekte sitt-ligg-stå de første øktene, så jeg begynte legge på verbale cues tidlig, og han hadde i går forstått at de betyr rumpa i bakken, dekk og stå på alle fire, som jeg ble super begeistret for og ga uttrykk for med hele meg. Full fest med utilslørt begeistring. Det var dumt, for nå i dag var han så ivrig fra min feedback i går kveld, det likner ikke lenger de superfine, kontrollerte, direkte overgangene han gjorde til perfekte posisjoner. Nå er han skikkelig gira, hopper opp i stå, tar noen skritt her og der, setter seg skjevt, la seg på hofta - jeg ble usikker på om jeg skulle belønne dette nå og fikse det siden. Sluttet være begeistret, han ble frustrert, så måtte avbryte etter en ok sitt og en ok dekk jeg prøvde fake mer entusiasme for, men klarte selvsagt klebbe til mestringsgleden han følte og ble så ivrig av. Det er ikke alltid så lett. Fant frem "kassen" (redusert til en plate fordi han ble sliten av å stå på en 15 cm forhøyning) og hadde noen nydelige øyeblikk med full forståelse av at dette handler om å flytte bakbeina. Vi gikk flere runder motsols, perfectly in tune på hver vår side av platen, men så tenkte muttern at det var på tide å gå tilsvarende medsols. Instant forvirring over at muttern plutselig begynte bevege seg feil vei, vi var jo i en god flyt og godisen haglet. Den plutselige jammingen av fôrautomaten utløste så sterk frustrasjon, da den løsnet igjen fordi han begynte bevege bakparten medsols synes han ikke dette var noe gøy lenger, han var bare frustrert, la seg ned og gnagde på platen, og kasseøkten var over.  Tilbake til leave its fra sitt, for å få ham ned i stress, og så måtte siste bitene av frokosten settes av til tissetur.  I gangen og på tur ut døren fikk fikk han holde meg i bånd, hengende fra en leke i lommen min, og det synes han var kjenpestas. Fikk han endelig med meg helt bort til gresset for å tisse der istedenfor på den frosne gårdsplassen, fordi han har skjønt at det er ekkelt å bade de digre kjempelabbene sine i tiss som flyter utover isen, mye bedre på gresset. 10 poeng fra muttern for den innsikten der.  Vel inne fikk vi den perfekte slutten på økten da jeg byttet til meg den leken han fikk fra lommen min med en bitepute. Fristet og herjet ham litt opp med den før han fikk gripe og endelig ville han kampe! Dype og fulle grep, trakk og rykket og ristet til og med på hodet. Ikke voldsomt, veldig forsiktig, bare spede baby gentleman forsøk, men endelig tegn til at han kan utvikle kampeglede. Han har nemlig ikke villet kampe i det hele tatt denne første uken, noe som har bekymret meg fordi jeg synes det er en knallfin belønning, og han er jo en Fluffmaster K9 112911-bX-series. Beskrivelsen utenpå esken sa den skulle like dette. Etter en uke uten noen vilje til å kampe kom det altså endelig en vilje og glede på en skikkelig munnfull bitepute, og jeg fikk også hans første brum. Like stor begivenhet for meg som første ord fra en menneskebaby. Super avslutning på en ellers variererende morgenøkt.  Et bilde hører vel med:  
    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...