Gå til innhold
Hundesonen.no

Tar du "hensyn" til andre når det kommer til hundenavn?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Strøssel:haha gjorde du?ups avslørte meg nok selv nå ja! ;) er ikke for være "vanskelig" at ikke har bilde her er bare at ikke får det til!

Er det fordi bildene du prøver blir for store? Det er svært enkelt å fikse. Åpne bildet du ønsker å bruke med programmet paint. Så velger du resize, der får du bestemme om du enten vil plotte inn prosenter, eller pixler. Easy :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har store vanskeligheter med å forstå hvorfor folk blir skuffet egentlig. Jeg tror mer jeg hadde blitt "beæret" og glad om noen hadde likt navnet så godt at de hadde kalt det samme

Det går helt utmerket det. Selv mennesker klarer å bytte navn i voksen alder, så hvorfor skal ikke hunder klare det? Er jo bare å starte å kalle den noe annet, så hører den på et etter hvert. Byttet n

Om noen hadde kalt sheltien sin Ganzie, så hadde jeg nok blitt litt sur, det må jeg innrømme. For det er ikke akkurat et vanlig navn, så da hadde jeg nok følt at de hadde "stjålet" navnet fra oss. N

Når jeg er ute på tur, blir alle så fnisete og smiler når de hører hva hunden min heter. Ingen jeg har møtt har hørt om en hund som heter Yatzi før.

Det gikk noen måneder etter at jeg fikk hunden, så plutselig en dag så jeg her på sonen at det var en som hadde samme navnet på sin hund, dog med en litt annen skrive/stavemåte. Da jeg så det, da ble jeg litt lang i maska gitt! :P Trodde jeg var den eneste som hadde klekket ut et sånt navn...! :D

Men jeg har aldri møtt noen som har hørt det som hundenavn før da, så veldig vanlig er det nok ikke. Unikt nok for min del.

Min neste hund skal ha navn som matcher og går i samme sjanger. Det blir radarparet Yatzi og Ludo! :D

Om jeg hadde sett navnet her FØR jeg ga navnet til min egen hund, vet jeg ikke om jeg fremdeles ville brukt det egentlig. Aner ikke. Det hadde kanskje mistet littegrann av piffen, tror jeg. Vanskelig å si, for nå ble det i den rekkefølgen; hunden fikk navnet før jeg visste om en annen med samme navnet. Og derfor føles det veldig unikt alikevel, for følelsen av å være alene om å ha en hund med det navnet rakk å sette seg :D

Ludo har jeg forresten hørt om èn annen hund (avdød nå) som het, uten at det er noen oppkalling. Igjen fant jeg navnet først, skrev det på Facebook, og så fikk jeg vite av en bekjent at hun hadde hatt en hund som het det. Det var litt rart. Men det blir det navnet uansett, for det passer så godt sammen med Yatzi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg tar ikke hensyn, og for meg er navnene jeg velger spesielle uansett om en annen hund har samme navn eller ikke.

Da jeg var yngre var dette med navn veldig viktig for meg! Familie blandingsen til foreldrene mine heter jo Geisha, og jeg husker jeg ble kjempe fornærmet da barneskole læreren min fikk naboen sin til å kalle Boxervalpen sin for det samme.. Det fantes jo bare en Geisha! Men nå kunne jeg ikke brydd meg mindre egentlig.

Men, heller mer i mot at Geisha er Geisha, Misty var Misty, og jeg kunne ikke brukt samme navn flere ganger på mine hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kaller ikke hunden min for det samme som mine venner / bekjentes hunder, litt "masete" og forvirrende for hundene hvis de skal omgåes og vi skal stå og gaule samme navnet..og litt småteit, i grunn :rofl: Men Mira er jo et veldig vanlig navn på hund, og da ene venninna mi var yngre hadde de hund som het det. Den er dog ikke lenger blant oss, så da tenkte jeg ikke videre på det, og hun har heller ikke sagt noe om det. Den andre hunden vi hadde, Oliver, er "oppkallet" er sønnen til ei venninne. Det var min eldste datter (den gang 4 år) som gjerne ville kalle ham det. Så da måtte jeg pent spørre hva venninna mi syns om det, og så lenge hunden var søt var det ok.. hehe :rofl::innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gikk noen måneder etter at jeg fikk hunden, så plutselig en dag så jeg her på sonen at det var en som hadde samme navnet på sin hund, dog med en litt annen skrive/stavemåte. Da jeg så det, da ble jeg litt lang i maska gitt! :P Trodde jeg var den eneste som hadde klekket ut et sånt navn...! :D

Hahaha, er det min Jatzy du tenker på da eller? ;) Jeg trodde også jeg var kjempe genial som fant på et sånt navn til hunden min, men i etterkant ser jeg jo at det egentlig er et veldig vanlig hundenavn, og at det ofte er forskjellig stavemåte på det.

Deleide en black bi aussie hannhund med eksen i et halvt år, den heter Ludo.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg trudde i mitt arme enfold at jeg var den ENESTE i verden som kalte shibaen sin for Aiko, og så viser det seg at det har vært ett av de vanligste navnene i rasen! :P Det er feminint kjønna og betyr lille elskling/kjærlighetsbarn på japansk, så jeg fniser jo alltid når vi møter på tøffe bruksschäfere som heter det, for dem er det noen av! :lol: Jeg bestemte meg tidlig for at den neste shibaen min skulle hete Imouto, for det ville jo bli lillesøsteren til Aiko, og når knertis blei født var det enda mer naturlig med det navnet, iogm at hun faktisk er halvsøsteren til Aiko. Jeg ville nok følt at det hadde vært litt spesielt om noen som kjenner meg hadde kalt shibaene sine Aiko eller Imouto, fordi navnene er valgt pga betydning og ikke fonologi. Men at det finnes andre shibaer som heter det er egentlig bare helt naturlig. Men jeg kan nesten garantere at ingen andre kommer til å hete det samme som valpene fra mitt oppdrett. :) Samtidig kjenner jeg at det er viktigere å passe på kallenavna deres. Jeg blir fek irritert om noen sier de har møtt en trollbolle om de treffer en vilkårlig shiba på gata, for det finnes bare en trollbolle, tenk! :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg har en forkjærlighet for menneskenavn på hund, liker det og kommer nok alltid til å velge det. Mest fordi jeg synes hundenavn er så drita kjedelige jevnt over.

Noah fikk navn LENGE før han var påtenkt, jeg bestemte meg når pappa'n hans var ung og viril at på ett eller annet tidspunkt så skulle jeg ha en sønn etter Timo som skulle heter Noah (Timo er forøvrig ett menneskenavn det også og han var oppkalt etter sønnen til oppdretteren og hadde navnet når jeg fikk han). Så Noah har hatt navn lenge. Jeg vet ikke om så mange andre hunder som heter Noah, men jeg vet at det er en bull-terrier ved det navnet.

Hermine bruker stamtavlenavnet sitt til daglig ene og alene fordi hun er en Hermine - jeg kjenner ingen som har en Hermine, men jeg VET at det finnes en annen hund med det navnet - ene og alene fordi jeg så bilde av halsbånd med det navnet på CM design *ler*

Jeg ville blitt dritasur om noen i min omgangskrets brukte noen av "mine" navn på sine hunder - det er nemlig mine navn og bæreren av de navnene er unike.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en schäfer på 60-tallet som het Aiko.

Jeg ville syns det var rart om noen av mine venner tok navnet til en av mine hunder. Noen av dem har ikke så veldig vanlige navn og et er lagd utifra stamtavelnavnet hans, som den eneste i kullet sitt. Men om noen som jeg ikke kjenner bruker et navn er det helt ok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bryr meg egentlig ikke. Pøbel stakkars gikk jo uten navn en liten stund, og han var en pøbel, derfor Pøbel. Har ikke møtt noen hunder som heter det enda, men leste for en liten stund siden om en annen flathanne som het Pøbel. :lol: Kamar er nok heller ikke så innmari vanlig, tror jeg. Ikke møtt eller hørt noen hunder som heter det, og nå har jo hans navn en litt spesiell betydning også. Okei, jeg hadde kanskje stusset om noen jeg kjenner til kalte hunden sin for Pøbel eller Kamar. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Har foreløpig ikke møtt noen med navnene til hundene jeg har hatt men til hunden til sønn så har jeg møtt noen.

Må være at jeg gir rare navn hihi. Det har vært Eru,Tigergutt, Darck, Raisa og Urbi. Men Mja som sønnens hund heter har jeg møtt flere.

Syntes ikke det gjør noe om noen andre tar hundenavn som jeg har men grei at dem som jeg omgås tet på trening velger noe annet av san praktiske årsaker. Syntes i grunnen at det var kjedelig selv å hete det samme som to andre i klassen da jeg gikk i barneskolen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha, er det min Jatzy du tenker på da eller? ;)

Ja, hehe :D Husket bare ikke nicket ditt, men jeg husket hunden og fargen! Jeg vil nevne at litt "trøst" var det jo, når jeg første fant en annen Yatzi, at det i det minste var en som var sååå flott! Red merle er absolutt drømmefargen på hund, de er nydelige (nesten like nydelige som blue merle, hehe).

Synd sheltie ikke kommer i red merle :- )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg er som majoriteten her, men det viktigste er at det er spesielt for meg. Vurderte å kalle opp hunden min etter en hund jeg var veldig glad i da jeg var liten (Beau, eller "mellomnavnet" Vela), men nå har jeg landet på Bombini som er et vanvittig kronglete hundenavn =P "Bom-bom" eller "Bini" for kort? (Hundberten kommer til høsten)

Saken er at det er det latinske navnet for humle (i flertall. Én er Bombus - det høres ut som bambus!) og jeg elsker humler! Har humler tatovert på foten min og er medlem av Bumblebee Conservation Trust... Og så stopper jeg alltid og plukker dem opp og ut av veien hvis de sitter og tar en pust i bakken på steder de kan bli tråkka på - selvfølgelig.

Dette er et navn jeg hadde blitt gretten hvis noen rappet, men om jeg hadde bestemt meg for et vanligere navn eller et uten betydning hadde det ikke vært noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg plukker kun navn som jeg ikke har i min hundekrets. Nå har jeg sansen for navn som ikke er så tradisjonelle så for meg så har det ikke vært noe særlig problem med å finne ett navn som jeg ikke kobler til andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dette gjorde det faktisk vanskelig for meg når vi skulle velge navn til det nyeste medlemmet av flokken. Navnet måtte være på N og har mange hunder i min omgangskrets som har navn som starter på N.

Etter litt leting og hjelp fra soniser så fant vi endelig et navn jeg var fornøyd med og som ikke ligner på hverken mine egne hunders navn eller vennene mine sine hunders navn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Joda.. spesielt skulle det være... Henrik het det han het både fordi jeg ville ha et kongelig navn til en cavalier...Og fordi den gangen var rimelig nede etter ett samlivsbrudd og trengte rett og slett en mann å stole på...

Så skulle man ha seg ny hund, hadde navn klar. Lauritz...Og den valpen skulle jeg hente på sommeren..Men så ble det ikke helt sånn, jeg overtok en unghund i stedet, og han hadde allerede et navn, som jeg måtte venne meg til.. En bytter ikke navn på en hund på 5 måneder... Så, da er det Mack og meg da.. Og det blir ikke noen Lauritz på meg nå... road not taken.. og det er helt greit..

så, Lauritz er ledig på torget!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En bytter ikke navn på en hund på 5 måneder...

Det går helt utmerket det. Selv mennesker klarer å bytte navn i voksen alder, så hvorfor skal ikke hunder klare det? Er jo bare å starte å kalle den noe annet, så hører den på et etter hvert. Byttet navn på Vida da jeg fikk henne, og hun var nesten 2 år. Gikk utmerket det...

Ellers tar jeg ikke hensyn til hva andre kaller hundene sine, men jeg liker ikke navn som "alle" har. Trente med tre stykker som het King en gang, og det ble forvirring for særlig den mykeste av hundene. Som krøp sammen dersom noen andre kjeftet på sin King (litt mer gammeldagse metoder...).

Nirm er vel enda ganske ensom med sitt navn registrert på stamtavla. Vida er nok noe mer vanlig, mens Noomi har jeg ikke truffet noen som heter. Trur nok jeg hadde stusset litt på om en av mine nærmeste omgangkrets hadde kalt sin hund Nirm eksempel, men jeg kan jo ikke nekte heller...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En bytter ikke navn på en hund på 5 måneder..

Jeg har byttet navn på en 5 måneder gammel hund og en på 1 år. Null problem og hundene tok kjapt det nye navnet. Det blir jo som å lære de en ny kommando på et vis.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Har ikke noe eieforhold til hundenes navn. Flere som har blitt oppkalt etter mine hunder i bekjentskapskretsen, syns det bare er koselig jeg, det viser jo at mine hunder har betydd noe for noen. Selv velger jeg navn jeg liker, unngår om det er nære bekjentskaper som har samme navn, men mer perifere navn er helt greit. Min neste hund får samme navnet som en tidligere kursdeltagers hund, bare fordi det er et kult navn jeg liker og har hatt på trappene i mange år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare fortelle en sær historie angående dette med navn:

Jeg var på Åland sist uke og leverte tilbake tispa som har parret med min Amigo. De har også aussier i hus - den ene av dem ble kåret til Ålands vakreste hund for noen år siden. Han heter Jorpe og kom på trykk i avisa.

Dette ble ikke tatt godt imot av en mann som også het Jorpe... han ble dypt fornærmet over at en HUND kunne hete det samme som ham. Det ble massevis av avisskriverier og det gikk til og med så langt at hundeeieren fikk drapstrusler på hunden dersom hun ikke skifta navn på ham (bikkja var 6 år på det tidspunktet).

Så gærne folk finnes det altså der ute :w00t:

PS: bikkja heter fremdeles Jorpe :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...