Gå til innhold
Hundesonen.no

utroskap..


Malamuten
 Share

Recommended Posts

Jeg gjør mot gutter, det jeg hadde syntes var ok kjæresten min gjorde med andre jenter. Dvs. kyss ol. er ikke greit. Dansing er ok.

Den regelen lever jeg også etter ;)

ikke at det er noe galt i og være ung, men jeg blir mer overaska når godt voksne mennesker holder på slik.

ja altså jeg har et skille her. Om man driter seg ut en gang på fest feks og det ikke betyde noen ting så kan jeg forstå det. Problemet er vell at jeg ikke vil vite om det :P men for all del, jeg oppfordrer ikke til det, og 'annenhver helg' er ike et uhell. Grunnen til at jeg kan forstå det er vell at sex er bare sex liksom, mn kommer det følelser oppi der så er det ikke bare bare lengre.. Og derfor kunne jeg aldrig vært med på 'annenhver helg' fordi slike faste opplegg fort kan bli noe mer. Det bør ikke skje, men jeg ville nok ikke droppa typen om vi hadde noe bra og han dumma seg ut en gang liksom, det kan skje. Mer enn et uhell så er det over og ut på sekundet..

Jeg er litt enig. Jeg syns overhode ikke det er GREIT med utroskap, og jeg ville blitt sinnsykt såra... Men jeg er ikke sikker på om et one-night-stand hadde gjort at jeg hadde gitt opp forholdet. Det spørs helt på settingen og hvem det var med. Det har aldri skjedd meg, så det er nok lettere å sitte her og si det enn å oppleve det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Om jeg ikke husker feil, har undersøkelser avslørt at 1/4 i parforhold er utro. Jeg kan heller ikke si at jeg er overrasket over det du har observert. Selv ser jeg ikke poenget med å være i et forhold

Har aldri vært utro og kommer aldri til å tenke tanken på å være det engang! I mitt hode er det ingen annen forklaring enn ekstremt dårlig selvfølelse og et enormt behov for "bekreftelse" som gjør at

Syns dette passer veldig godt inn her nå:

Ikke at det er noe galt i og være ung, men jeg blir mer overaska når godt voksne mennesker holder på slik.

Enig med deg der, men må jo lure litt på om folk som holder på sånn i en alder av 18 år, noengang kommer til å vokse opp og respektere partneren.

ja altså jeg har et skille her. Om man driter seg ut en gang på fest feks og det ikke betyde noen ting så kan jeg forstå det. Problemet er vell at jeg ikke vil vite om det :P men for all del, jeg oppfordrer ikke til det, og 'annenhver helg' er ike et uhell. Grunnen til at jeg kan forstå det er vell at sex er bare sex liksom, mn kommer det følelser oppi der så er det ikke bare bare lengre.. Og derfor kunne jeg aldrig vært med på 'annenhver helg' fordi slike faste opplegg fort kan bli noe mer. Det bør ikke skje, men jeg ville nok ikke droppa typen om vi hadde noe bra og han dumma seg ut en gang liksom, det kan skje. Mer enn et uhell så er det over og ut på sekundet..

Her er jeg uenig, om partneren bryr seg så lite at han bare kan glemme meg og kaste bort forholdet vårt for en kveld med noen andre, da er det søren ikke bra (bitchslap comin' your way, mister!). Det er akkurat like ille i mine øyne som en følelsesmessig og/eller langvarig affære.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en utro type, og bare det å snoke ble en hobby og da fant jeg mye dritt. Sleit utrolig mye med tillit i etterkant, men nå har jeg funnet meg en kar som er helt åpen og ærlig, og som jeg klarer å stole 100% på :) Ikke blir jeg sjalu heller, selvom jeg har vært veldig sånn tidligere!

Men begynner jeg å tenke for mye så blir det sikkert noen dumme tanker. Utrolig synd at folk føler at de må være utro!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes forsatt det er sykt(!) at du mener at et one night stand er "greit". Jeg vet ikke selv om jeg hadde dumpa samboer for det, men jeg hadde hatt stoooore problemer med å tilgi det= vanskelig å forsette som "vanlig".

det er jo her problemene kommer, og grunnen til at jeg ikke vil vite det om det er bare en tabbe som ikke skal gjenta seg, fordi om jeg får vite det så kan jeg ikke garantere at jeg bare kan sette en strek over det.

Enig med deg der, men må jo lure litt på om folk som holder på sånn i en alder av 18 år, noengang kommer til å vokse opp og respektere partneren.

Her er jeg uenig, om partneren bryr seg så lite at han bare kan glemme meg og kaste bort forholdet vårt for en kveld med noen andre, da er det søren ikke bra (bitchslap comin' your way, mister!). Det er akkurat like ille i mine øyne som en følelsesmessig og/eller langvarig affære.

tja man kan jo ikke vite, men jeg vet om mange som har modnet mye mellom 18 og 25 feks, men klart noen modnes aldrig.

Joda, man kan se det på mange måter, jeg velger og se det slik at det går an og drite seg ut. Det har jo jeg og gjort, om enn på andre måter enn utroskap. Men jeg forstår at ikke alle synes det er 'greit'. Jeg har jo, som nevnt tidligere, fått følt utroskap på kroppen, og det er skikkelig ukult, men det som var værst var faktisk det følelsesmessige. Altså at han kunne sitte på kveldene og chatte med denne personen istedet for og komme og legge seg, og enda værre at de har dratt meg inn i det. Ja, jeg snoka etter jeg fant det ut.. Å det er det værste ikke at de har rotet eller hatt sex, men det at min kjære prioriterte noen andre før meg, snakket med henne om problemer vi hadde som han ikke ville snakke med meg om og sviket av at en du stoler på drar til en annen istedet for kompisene som han sa han skulle til. Og dette er det som er utroskap i mine øyne, sex eller ikke sex. Hadde det bare vært en brøler på én fest hadde det vært så mye lettere. Men igjen jeg har ingen ønsker om noen av delene ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er jo her problemene kommer, og grunnen til at jeg ikke vil vite det om det er bare en tabbe som ikke skal gjenta seg, fordi om jeg får vite det så kan jeg ikke garantere at jeg bare kan sette en strek over det.

tja man kan jo ikke vite, men jeg vet om mange som har modnet mye mellom 18 og 25 feks, men klart noen modnes aldrig.

Noe slikt skjer ikke uten grunn mener jeg. Tabbe kanskje i ettertid, men der og da vil h*n gjør det personen gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe slikt skjer ikke uten grunn mener jeg. Tabbe kanskje i ettertid, men der og da vil h*n gjør det personen gjør.

enig, men på tross av det har jeg som mange andre gjort ting jeg ikke burde ha gjort, i et svakt øyeblikk, og heldigvis har jeg fått muligheten til og lære av mine feil. Ser ikke helt hvorfor roting, flørting eller sex liksom er verre enn ALT annet. Det er mye dumt man kan gjøre ;)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke at folk gidder gjøre det mot seg selv jeg... Makan til stress det må være liksom.

Det hoder med en mann av gangen, og hvis man skal begynne å leke dobbeltspill oppå det hele må det jo bli helt kaotisk...Jeg hadde aldri orket.

Sånn sett kunne jeg aldri tenkt meg å vært utro av rent egoistiske grunner :P

"I wish I could cheat! I could never have two girlfriends, I'm too disorganized! I can't even remember one girl's name!"

:lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Er faktisk 100% sikker i mitt eget forhold på dette punktet. Jeg gremmes av enkelte jenters oppførsel, så bare tanken på at noen skal legge opp på han (selvom jeg vet det ikke skjer noe videre) er kvalmende.

Men jeg hadde faktisk heller ikke trodd at det var mange godt voksne mennesker i seriøse forhold/eksteskap som faktisk gjorde dette, her til lands.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra et biologisk perspektiv kan jeg melde om at mennesker er den eneste dyrearten som liksom skal ha et monogamt forhold (at en hunn og hann holder sammen livet ut). Jeg tror det er helt unaturlig og eneste grunn til at mange aldri er utro, er at vi er oppdratt til å tenke at det er helt feil. Nei, svaner, delfiner o.l. er også utro, men de er utro på samme måte som oss mennesker - de parrer seg med en dritkjekk hann og lever med den litt mindre kjekke, men snille hannen.

Jeg hadde synes det var helt forferdelig om jeg hadde hatt en kjæreste som var utro og hadde hatt vanskelig for å tilgi. Men er det fordi jeg er hjernevasket til å tenke at utroskap er grusomt? Jeg tror aldri jeg kunne vært utro selv altså, men det må være en grunn til at en såpass stor andel er utro. Og jeg tror IKKE grunnen er at de ikke elsker sin kjære over alt på jord. Jeg uenig i dere som ikke ser poenget med å være i et forhold hvis man er utro, da jeg tror de aller fleste elsker sin kjære like høyt som alle andre selv om de skulle være fysisk tiltrukket av en annen person en kveld. Et forhold er mer enn å være være trofast ift kyssing eller sex.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Duer også. Det har jeg hørt, ihvertfall. :sweat:

Nope. Det er ingen fuglearter 100 % som er trofaste. Dvs, det er mange arter der opp mot 95% av individene er trofaste, men de har ikke funnet en eneste art der ingen har seg en avstikker eller to. De lever i par, men har seg noe på si innimellom. Det er heller ikke uvanlig at de blir dumpet av sin make om utroskapet blir avslørt. Akkurat som folk.

Er ikke lidenskaplig opptatt av dette, men skrev en bachelor innen emnet "Divorce in birds" :P haha!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra et biologisk perspektiv kan jeg melde om at mennesker er den eneste dyrearten som liksom skal ha et monogamt forhold (at en hunn og hann holder sammen livet ut). Jeg tror det er helt unaturlig og eneste grunn til at mange aldri er utro, er at vi er oppdratt til å tenke at det er helt feil. Nei, svaner, delfiner o.l. er også utro, men de er utro på samme måte som oss mennesker - de parrer seg med en dritkjekk hann og lever med den litt mindre kjekke, men snille hannen.

Jeg hadde synes det var helt forferdelig om jeg hadde hatt en kjæreste som var utro og hadde hatt vanskelig for å tilgi. Men er det fordi jeg er hjernevasket til å tenke at utroskap er grusomt? Jeg tror aldri jeg kunne vært utro selv altså, men det må være en grunn til at en såpass stor andel er utro. Og jeg tror IKKE grunnen er at de ikke elsker sin kjære over alt på jord. Jeg uenig i dere som ikke ser poenget med å være i et forhold hvis man er utro, da jeg tror de aller fleste elsker sin kjære like høyt som alle andre selv om de skulle være fysisk tiltrukket av en annen person en kveld. Et forhold er mer enn å være være trofast ift kyssing eller sex.

Man kan fint ta et biologisk perspektiv på hvorfor man ikke liker at motparten er utro, og hvorfor man blir sjalu. Det er jo fordi man er redd for å miste partneren sin, og fremtidig reproduktiv suksess.

Menn blir lettest sjalu av seksuell utroskap. For om hans kvinnlige partner blir gravid med en annen man, er han i lang tid framover screwed med tanke på å få egne avkom. Han vil og risikere å bruke mye resurser på et barn som ikke er hans.

En kvinne derimot blir mer sjalu dersom mannen har en emosjonellt forhold på si, fordi det er en risiko på at han vil velge å prioritere henne og bruke sine resurser til å hjelpe henne istedenfor deg og dine barn. Om han han tilfeldig sex med noen, og det tilfeldigvis blir et barn av det, så har ikke det like store konsekvenser for deg og dine som om han skulle elske noen andre høyere enn deg.

Sjalusi er en reaksjon som er der for å forhindre at motparten blir utro. Man blir mer var på potensielle farer, og klarer å holde partneren med "i sjakk". Partneren skjerper seg også i de fleste tilfeller, dersom partneren ikke liker førting med andre etc.

Edit: Jeg tror altså ikke det har med hjernevasking å gjøre, sjalusifølelsen er minst like biologisk nedarvet som "behovet" for utroskap.

Endret av Puttiva
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan fint ta et biologisk perspektiv på hvorfor man ikke liker at motparten er utro, og hvorfor man blir sjalu.

I know! Ah, jeg liker å se at vi mennesker fungerer som andre dyrearter på noen områder :rofl:

Det er like naturlig å være utro som å ville hindre utroskap. Man risikerer å bli dumpet, men fra naturens side vil man som hann spre genene sine til flest mulig uten å bruke mye energi på å hjelpe alle i senere tid, og som hunn vil man at avkommene skal ha best mulig gener og samtidig få hjelp av en snill hann til å fostre opp ungene. Selv om kondomer hindrer oss dette, tror jeg det er en nedarvet og ubevisst vilje. Vi vil alle leve sammen med den gode og snille partnere vi er glad i, men produsere så sunne avkom som mulig.

Og ja, det er godt mulig at den skyldfølelsen er nedarvet. Jeg tror skyldfølelsen er det samm som frykten for å bli dumpa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en mann vil og i de fleste tilfleller få "bedre" barn, mer vellykkede, og flere barnebarn dersom han holder seg til en partner og er med å foste opp dem. Her skiller mennesker seg veldig fra andre dyrearter, fordi faren er såpass inkludert i barneoppdragelse og å bruke resursene sine på barna. Det er fremdeles mor som investerer mest, men menneske-hanner investerer en mye større andel enn andre hos andre arter.

Utroskap kommer ofte som et en bieffekt av et annet problem i forholdet. Kvinner er oftest utro fordi de ikke føler de får nok oppmerksomhet/følelser/engasjement fra mannen, mens menn er ofte utro fordi forholdet eller sexlivet ikke er så spennende som kanskje ønsket. Må understreke at dette er gjennomsnitt, og mange unntak finnes. Men i all hovedsak opptrer utroskap hovedsakelig når behov ikke er tilfredsstilt med nåværende partner, og man tyr til "alternative strategier". Man tar derimot ikke å dumper nåværende partner, for det er tross alt bedre med pose og sekk, enn bare pose. Men er et forhold perfekt (i den grad munlig) så vil ikke utroskap forekomme, for da er det mest lønnsomt for begge parter å investere i hverandre og deres felles nåværende barn og evt kommende barn. Det er en stor risiko å være utro, så derfor ligger det ofte en "god grunn" bak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, hos fugler er det ofte hannen som tar seg av oppfostringen, så vi er på ingen måte unike der. Og det er klart - barna har det best i et stabilt forhold. Det har også foreldrene. Det er jo derfor utroskap skjer i skjul, fordi om det kommer ut blir det fult kaos!

Uansett - back til topic: Det er helt enormt mange som er utro. Jeg tror ikke jeg kunne vært det selv. Har jeg problemer er jeg typen som tar det opp. Jeg ville heller ikke gått rundt å bekymret meg for at en kjærste er utro. I så fall er det han som går rundt med den dårlige samvittigheten og vil tape tilslutt. Hadde jeg hatt mistanke hadde jeg tatt det opp og kanskje vært villig til å la ham teste det ut, så lenge det kun er fysisk, og ikke følelsesmessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er likevel en risiko med utroskap, og derfor ikke noe som vanligvis gjøres dersom ting er bra. Risikoen er større enn gevinsten når begge parter er fornøyde i forholdet. Men det er et våpenkappløp mellom partene, den ene forbedres på å skule, mens den andre forbedres på å oppdage.

Ja, det er sant at hos fugl er det ofte motsatt, jeg tok vel egentlig å sammenlignet pattedyr mest. Det skulle jeg vel spesifisert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føyer meg inn i rekken blant dem som synes utroskap er no ordentlig dritt!

MEN at man ikke er "fornøyd" med partneren sin eller om man blir forelsket i en annen er det jo en sak. Det er menneskelig. Men før man da eventuelt finner noen andre så MÅ man si fra. Man får være ærlig og føre var og si det som det er. Ikke være utro og si fra etterpå. At folk mister følelsene for hverandre er jo normalt, men å gå bak ryggen på en annen gjør man ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er like naturlig å være utro som å ville hindre utroskap. Man risikerer å bli dumpet, men fra naturens side vil man som hann spre genene sine til flest mulig uten å bruke mye energi på å hjelpe alle i senere tid, og som hunn vil man at avkommene skal ha best mulig gener og samtidig få hjelp av en snill hann til å fostre opp ungene. Selv om kondomer hindrer oss dette, tror jeg det er en nedarvet og ubevisst vilje. Vi vil alle leve sammen med den gode og snille partnere vi er glad i,

Jeg syns disse forklaringene lukter A4-tenkning fra evolusjonspsykologene, fremfor god evolusjonstenkning. F.eks. viser undersøkelser i dag at kvinner er mer utro enn menn, mens evolusjonspsykologene mener å forklare en forskjell i sexlyst mellom kvinner og menn som motsier dette - kvinner har mindre sexlyst, sier forskerne, fordi kvinner kunne være sikker på at deres gener vokste i magen.

Jeg er ikke overbevist om at disse forklaringene gir hele bilder, men så er jeg også mer på nett med bl.a. Edward O. Wilson og andre som vektlegger samarbeid og altruisme. Jeg tror ikke vi kan forstå evolusjon alene ved selviske gener...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg forsåvidt enig i. Jeg synes bare det er litt interessant å se på utroskap (eller andre atferdstrekk) i en evolusjonær sammenheng. Vi er mer rasjonelle enn som så og har både plikter og normer som virker inn, men det kan uansett være en forklaring på hvorfor utroskap i det hele tatt eksisterer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt henger jo selvsagt sammen, og å si at det ene fungerer helt urelatert til det andre er jo helt feil. Evolusjonspsykologien har kommet veldig langt de siste årene, evolusjonsbiologien også. Det er nesten mer som en greie nå, enn to separerte. Antropologene derimot inkluderer ikke evolusjon på samme måte enda. Men jeg tror nok det kommer! Evolusjon har vist seg å være veldig mye mer sentralt enn hva man tidligere trodde.

Altruisme og samarbeid henger sammen med egoistiske gener. Man selv vinner på å ikke være helt egoistisk. "Hvis jeg hjelper deg i dag, hjelper du meg i morgen" er veldig kjent. Hvis gevinsten er større for mottakeren enn kostnaden for giveren, og giveren får tilbake på et senere tidspunkt så VIL altruismen lønne seg for en selv. At det finnes unntak fra denne "reglen" er nok helt troverdig, men det er unntak og ikke normalen. Mye "egoistisk altruisme" er ubevisst, men om man analyserer, så ser man at ting henger sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt henger jo selvsagt sammen, og å si at det ene fungerer helt urelatert til det andre er jo helt feil. Evolusjonspsykologien har kommet veldig langt de siste årene, evolusjonsbiologien også. Det er nesten mer som en greie nå, enn to separerte. Antropologene derimot inkluderer ikke evolusjon på samme måte enda. Men jeg tror nok det kommer! Evolusjon har vist seg å være veldig mye mer sentralt enn hva man tidligere trodde.

Altruisme og samarbeid henger sammen med egoistiske gener. Man selv vinner på å ikke være helt egoistisk. "Hvis jeg hjelper deg i dag, hjelper du meg i morgen" er veldig kjent. Hvis gevinsten er større for mottakeren enn kostnaden for giveren, og giveren får tilbake på et senere tidspunkt så VIL altruismen lønne seg for en selv. At det finnes unntak fra denne "reglen" er nok helt troverdig, men det er unntak og ikke normalen. Mye "egoistisk altruisme" er ubevisst, men om man analyserer, så ser man at ting henger sammen.

Antropologene kommer. Vitenskap går i bølger, og 70-tallet henger litt igjen i deler av samfunnsforskningen (som var viktig i seg selv, men ensidig, i hvert fall resepsjonen av den). Samtidig syns jeg at jeg ser tegn på at biologien åpner seg opp for nye perspektiver, perspektiver som slår bedre an blant mange samfunnsforskere og humanister. F.eks. har ny teori og viten innen komplekse systemer slått godt an hos en del av de filosofene jeg selv er opptatt av i mine studier, og dette er en trend som startet allerede på 90-tallet en gang (jeg mener bastant at Hjernevask bommet i de fleste tilfeller, og jeg har også lest Bjørn Vassnes sin kritikk av humaniora og samfunnsvitenskapen, og mener han også bommer i de fleste tilfeller - klart, utskuddene finnes der, og i enkelte forskningsmiljø dominerer de kanskje til og med, men det er ikke den generelle overbevisningen, særlig ikke blant studenter på HF og SV i dag slik jeg har inntrykk av dette - for å si det slik, det er lenge siden Sokal-affæren!).

Men dette er OT. Jeg ville bare hevde at jeg mener utroskap, vold, og lignende atferd hos mennesker er mer kompleks (og det er ikke ment som en bortforklaring) enn selviske gener. Jeg tror Dawkins-linjen i biologien sakte kommer til å bli mindre dominerende, til fordel for mer helhetlige perspektiver, og her tror jeg systembiologien vil vise seg å kunne gi gode forklaringer på tidligere utilfredsstillende svar. Men det sier jeg kun som en legman, humanist som jeg er :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt klart, biologien åpner seg mer og mer for at ting er mer komplekst enn bare gener gener gener, og det tror jeg er veldig bra. Ting ER komplekst, det være seg utroskap, vold, relasjoner, glede etc. Det er komplekst, og det henger sammen. At biologi, psykologi og antropologi er så adskilt som det er, ødelegger veldig mye. Hadde man samarbeidet i større grad, hadde man kommet mye lengre, mye fortere. Men jeg tror nok alle retningslinjene er på rett vei, både med åpenhet om at andre kan forklare ting de selv ikke har greid, og med faktisk kunnskap rundt de ulike temaene. Jeg føler fler og fler bruker vitenskap fra andre rettninger for å forklare sine studier. Jeg tror vi har en spennende tid foran oss, og jeg gleder meg til samfunnsviterne kommer seg ut av 70-tallet og sosiobiologi-debatten :D

Problemet med forskere er at de alle mener at DE har MEST rett :P Ikke rart samarbeid funker dårlig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er skremmende mange som er ute på vift er min erfaring også..

Jobbet en del i en bar på et lite sted der man etterhvert blir kjent med de fleste som kommer innom, og jaggu har ikke de noen svinn på skogen titt og stadig :P

Har også selv blitt prøvd å lagt an på fra en tidligere kollega til gubben når jeg var med gubben på julebord. Kjerringa til vedkommende var også på julebord. Jeg sa klart ifra til fyren at han skulle la meg være i fred :P

Men som Marthe spør: nei, jeg sier ikke ifra. Spesielt ikke hvis jeg oppdager dette igjennom jobben. Ikke mitt bord, tenker jeg og vil ikke bli innblandet i noe. Oppdaget jeg derimot at typen til ei vennine eller noe er utro, ja da ville nok saken bli anderledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men som Marthe spør: nei, jeg sier ikke ifra. Spesielt ikke hvis jeg oppdager dette igjennom jobben. Ikke mitt bord, tenker jeg og vil ikke bli innblandet i noe. Oppdaget jeg derimot at typen til ei vennine eller noe er utro, ja da ville nok saken bli anderledes.

Det store spørsmålet er jo hvem man skal si det til. Jeg vet ganske sikkert at jeg mest sannsynlig hadde ødelagt forholdet til min bestevenninna om jeg oppdaget typen hennes og fortalte henne det direkte, hun hadde aldri klart å stole på ham igjen. Men dersom jeg hadde bedt han om å si det til henne, så tror jeg tilliten hadde kunnet bli reddet, for da hadde han jo tilstått selv (om enn fra litt press fra meg).

Jeg vet også at dersom jeg hadde funnet ut fra noen andre at min samboer var utro hadde jeg slitt mye. Men dersom han kom hjem fra en helg med f.eks. jobben og tilstår at han dreit seg ut og gikk til sengs med en annen, da hadde vi nok hatt en sjanse ihvertfall til å jobbe det ut i felleskap.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...