En hund å holde i

[Emilie]

Sier som sagt over - det er ikke en menneskerett å ha hund, men det er en menneskerett å kunne ferdes fritt.

Så det gjelder ikke om man har hund?

Margrete: nei, jeg har ikke så mye å si til deg jeg, hvis du nå tror at jeg er en dårlig talsmann for hundesaken får så være. Jeg vet at jeg ikke er det. Jeg vet også at sjikane, trusler og trakassering er ulovlig, og det kommer jeg heller aldri til å finne meg i, selv om jeg har hund. Om du finner det helt ok, så får det være din hodepine. Det er ikke forbud mot hunder i setene de stedene jeg har vært og reist, så jeg har ikke dårlig samvittighet for å ha brukt setet til min hund et fåtalls ganger. Men det er sikkert lett å brøle for dem som har lappen Men det er jo fint å vite at du hadde kjeftet en 17 åring, med sin syke hund, huden full, i et fortvilet forsøk på å unngå alle skrikene fra folk som ikke turde å passere hunden i midtgangen (NEI, hvis du har tatt buss noen gang ever, så vet du at det ikke er noen vegg å presse hunden inntil hvis barnevognsplassene er tatt, i mitt tilfelle var de det). Du er definitivt en av dem som ville sørget for å slå sprekker i mitt da, meget skjøre selvbilde og gjøre mitt forhold til samfunnet enda mer anstrengt. Be proud!

[Puttiva]

Så det gjelder ikke om man har hund?

Jo selvfølgelig, men ikke nødvendigvis sammen med hunden. Hunden har ikke menneskerettigheter, og dersom man har den med seg, så må man jo tilpasse seg den. Man blir begrenset av å ha hund, og det er jo noe man vet (forhåpentligvis) før man skaffer seg den. Det er fritt valg å ha hund eller ikke, men det er ikke fritt valg å ha angst eller allergier. Og dermed syns jeg at de som har valgt noe selv, er de som må tilpasse seg.

Og dette gjelder ikke bare hund, det er flere ting ved et samfunn som jeg vet at folk gjerne skulle hatt annerledes. Men det er ikke bare-bare å endre et samfunn, jeg tror man sparer mye energi ved å bare la det ligge, og istedenfor være ydmyk og tilpasse seg selv. Lære seg å ignorere spydige kommentarer (i alle fall prøve), følge de regler og normer som er, og om det ikke lar seg gjøre, må man finne alternative strategier slik at hunden (eller hva enn som er problemet) ikke kommer i veien for andre.

[Mud]

Så det gjelder ikke om man har hund?

Margrete: nei, jeg har ikke så mye å si til deg jeg, hvis du nå tror at jeg er en dårlig talsmann for hundesaken får så være. Jeg vet at jeg ikke er det. Jeg vet også at sjikane, trusler og trakassering er ulovlig, og det kommer jeg heller aldri til å finne meg i, selv om jeg har hund. Om du finner det helt ok, så får det være din hodepine. Det er ikke forbud mot hunder i setene de stedene jeg har vært og reist, så jeg har ikke dårlig samvittighet for å ha brukt setet til min hund et fåtalls ganger. Men det er sikkert lett å brøle for dem som har lappen Men det er jo fint å vite at du hadde kjeftet en 17 åring, med sin syke hund, huden full, i et fortvilet forsøk på å unngå alle skrikene fra folk som ikke turde å passere hunden i midtgangen (NEI, hvis du har tatt buss noen gang ever, så vet du at det ikke er noen vegg å presse hunden inntil hvis barnevognsplassene er tatt, i mitt tilfelle var de det). Du er definitivt en av dem som ville sørget for å slå sprekker i mitt skjøre selvbilde og gjøre mitt forhold til samfunnet enda mer anstrengt. Be proud!

Hvorfor satte du ikke hunden i mellom bena dine? Der sitter mine. Det er trangt, javel, men midtgangen er liksom ikke noe godt alternativ for hverken hund eller andre. Jeg ville ikke likt at det lå en hund jeg måtte tråkke over i midtgangen.

[Emilie]

Jo selvfølgelig, men ikke nødvendigvis sammen med hunden. Hunden har ikke menneskerettigheter, og dersom man har den med seg, så må man jo tilpasse seg den. Man blir begrenset av å ha hund, og det er jo noe man vet (forhåpentligvis) før man skaffer seg den. Det er fritt valg å ha hund eller ikke, men det er ikke fritt valg å ha angst eller allergier. Og dermed syns jeg at de som har valgt noe selv, er de som må tilpasse seg.

Ja, men ikke kom til meg og snakk om allergier når jeg er på FJELLTUR. Det er mye som ikke er en menneskerett, men selv om jeg har hund og har henne med meg rundt om kring (nei, jeg tar henne ikke med meg i butikker, legger henne konsekvent i setene på offentlige transportmidler, drar henne med på spisesteder, handlesentre osv) så har likevel ikke folk rett til å snakke til meg som om jeg ikke var et likeverdig menneske. Og bare så det er sagt, jeg har både angst (nei, ikke hundeangst, men likefullt helt ufrivillig) og allergi (mot dyrehår), og en veldig viktig del for å mestre hverdagen min er hunden.

Hvorfor satte du ikke hunden i mellom bena dine? Der sitter mine. Det er trangt, javel, men midtgangen er liksom ikke noe godt alternativ for hverken hund eller andre. Jeg ville ikke likt at det lå en hund jeg måtte tråkke over i midtgangen.

Fordi det ikke var plass, helt enkelt. Det er rimelig trangt på sånne busser. Hadde hun vært våken hadde jeg kanskje klart å ha henne der, sittende liksom.

[Puttiva]

Ja, men ikke kom til meg og snakk om allergier når jeg er på FJELLTUR. Det er mye som ikke er en menneskerett, men selv om jeg har hund og har henne med meg rundt om kring (nei, jeg tar henne ikke med meg i butikker, legger henne konsekvent i setene på offentlige transportmidler, drar henne med på spisesteder, handlesentre osv) så har likevel ikke folk rett til å snakke til meg som om jeg ikke var et likeverdig menneske. Og bare så det er sagt, jeg har både angst (nei, ikke hundeangst, men likefullt helt ufrivillig) og allergi (mot dyrehår), og en veldig viktig del for å mestre hverdagen min er hunden.

Jeg skriver ikke direkte til deg om at DU gjør ting feil, for det ligger alltid en historie bak enhver handling, problemet er bare at man ikke vet historien bak nødvendigvis - som deg og den bedøvede hunden i sete. Folk kjenner ikke historien, og dømmer deg da som om alt er normalt. Hva annet kan man gjøre? Og å få beskyldninger på fjellet er DRØYT, det tror jeg alle på dette forumet er enige om. Men trolig er det en historie bak der også, vedkommende har kanskje vært på fjellet før, og noen har hatt en hund helt ute av kontroll som kanskje har fulgt etter dem, gnidd seg inntil ting uten at eieren har brydd seg, og da skjønner jeg at vedkommende reagerer - selv på fjellet. Og kanskje vedkommende hadde dette ferskt i minnet, og da utagerte på deg bare fordi du var i nærheten og fordi du hadde hund.

Slik tror jeg mye er, noen få driter i regler og normer (jeg sier ikke deg nødvendigvis), og det går da utover andre tilfeldige og uskyldige igjen og skaper en ond sirkel mellom hundeeiere og andre. Og det eneste jeg tror da vil funke, er om hundeeiere skjerper seg enda mer, og sørger for at ikke uhell skjer. Etter lang nok tid vil kanskje ikke-hunde-folk bygge opp nok tillit til oss og dermed tolerere mer. Men det forutsetter at det ikke skjer noen unntak og at alle alltid oppfører seg eksemplarisk og ikke til bryderi for andre.

[Emilie]

Jeg skriver ikke direkte til deg om at DU gjør ting feil, for det ligger alltid en historie bak enhver handling, problemet er bare at man ikke vet historien bak nødvendigvis - som deg og den bedøvede hunden i sete. Folk kjenner ikke historien, og dømmer deg da som om alt er normalt. Hva annet kan man gjøre? Og å få beskyldninger på fjellet er DRØYT, det tror jeg alle på dette forumet er enige om. Men trolig er det en historie bak der også, vedkommende har kanskje vært på fjellet før, og noen har hatt en hund helt ute av kontroll som kanskje har fulgt etter dem, gnidd seg inntil ting uten at eieren har brydd seg, og da skjønner jeg at vedkommende reagerer - selv på fjellet. Og kanskje vedkommende hadde dette ferskt i minnet, og da utagerte på deg bare fordi du var i nærheten og fordi du hadde hund.

Slik tror jeg mye er, noen få driter i regler og normer (jeg sier ikke deg nødvendigvis), og det går da utover andre tilfeldige og uskyldige igjen og skaper en ond sirkel mellom hundeeiere og andre. Og det eneste jeg tror da vil funke, er om hundeeiere skjerper seg enda mer, og sørger for at ikke uhell skjer. Etter lang nok tid vil kanskje ikke-hunde-folk bygge opp nok tillit til oss og dermed tolerere mer. Men det forutsetter at det ikke skjer noen unntak og at alle alltid oppfører seg eksemplarisk og ikke til bryderi for andre.

Historie eller ikke, jeg er ikke typen som putter halen mellom beina og går med bøyd hode bare fordi jeg har hund. Og jeg svelger ikke all dritten jeg blir servert, jeg har mer selvrespekt enn som så. Og hvor langflat ned i driten skal man legge seg før folk er fornøyd egentlig? Dessuten, uansett hvor flink hundeeier jeg måtte være, så vil det alltid være noen som på en eller annen måte ødelegger, og det er alltid noen som uansett what so ever, kommer til å hate hunder. Jeg tror ikke samfunnet kommer til å omfavne hundeeiere, selv om 99 % av oss er greie. Jeg synes ikke det skal bety at hundeeiere må gjemme seg og ta overdrevne hensyn til miljøet som både vi og hundene er en del av.

Nå har jeg jo faktisk blitt kritisert for MINE, personlige utførelser i denne tråden, så jeg har også all grunn til å svare for disse valgene, ikke bare på generelt grunnlag. Og ja, det er en historie bak alt, men med all respekt, det var ikke jeg som valgte å brøle til NOEN i de nevnte hendelser med nedlatenhet til å begynne med. Jeg passet meg og mitt, helt til noen skulle blande seg. Og det er jo enkelte som har hevdet her at disse menneskene gjorde noe de hadde sin fulle rett til, og at de ville gjort det samme. Så min tillit til verken folk eller hundefolk blir jo ikke akkurat styrket etter en slik diskusjon.

[Bård]

Hadde bikkja mi vært syk - så syk at den ikke klarte/ville stå oppreist, så hadde jeg gitt f... i alle og enhver (satt en smule på spissen) på bussen og latt bikkja mi ligge akkurat der den ville, hva det nå enn hadde gjort for "hundesaken" i negativ forstand.

[MonicaT]

Slik tror jeg mye er, noen få driter i regler og normer (jeg sier ikke deg nødvendigvis), og det går da utover andre tilfeldige og uskyldige igjen og skaper en ond sirkel mellom hundeeiere og andre. Og det eneste jeg tror da vil funke, er om hundeeiere skjerper seg enda mer, og sørger for at ikke uhell skjer. Etter lang nok tid vil kanskje ikke-hunde-folk bygge opp nok tillit til oss og dermed tolerere mer. Men det forutsetter at det ikke skjer noen unntak og at alle alltid oppfører seg eksemplarisk og ikke til bryderi for andre.

Og er kommer cluet - vi hunde-eiere er ikke noe bedre enn andre mennesker. Vi klarer ikke bruke hodet alltid vi heller. Se bare på debatter om båndtvangen- virker som flesteparten her på sonen (som tross alt består av oppegående hundemennesker, ikke hvermansen i gata) bryter denne loven.

Det klages på friområder, klages på andre hunde eiere med fleksibånd osv

Vi er bare mennesker vi også.

Og jeg tror man kan kan glemme at vi skal være noe bedre og uhell aldri skje Det er som å tro på fred i hele verden ...

Jeg tror at uansett hva man gjør eller ikke gjør så kommer man langt med normall folkeskikk og bruke hode.

Her hvor jeg bor er det masse barn. Jeg har to snille hunder så jeg lar ofte barne få hilse på hundene. Det betyr ikke så mye for mine hunder, men det betyr mye for barna. Og det er koselig å se at noen av barna som var hysterisk livredde hunder nå tør å klappe hundene. At de lærer at hund ikke er farlig. Ser den gledene noen av de jentene viser når de får leie Toya fra bilen og hjem til meg. Hvor mye glede de har av å klappe hundene. Synes det er koselig og en hyggelig gest å gjøre. Tenker at det er bra for ungene og godt for samfunnet.

Jeg har heldigvis aldri opplevd negative ting med hund.

Og føler med Emilie, og håper at det blir bedre fremover.

Vi må lære å omgåes, både vi med og uten hund. Ta hensyn til hverandre. Det er plass til oss alle.

[Puttiva]

Jeg tenker mest på de som lar hunden konsekvent få sitte på seter, lar den snuse på gud og hver man uten å bry seg osv. Jeg tror ikke det er så mange av dem her på sonen, men det finnes absolutt mange hundeeiere som mener de eier verden og at siden DE ikke er redd sine hunder, så skal ikke andre heller være det.

Men ellers er jeg veldig enig med deg, MonicaT. Med normal folkeskikk kommer man veldig langt, både for de som eier hunden og de som ikke gjør det.

[tm100021]

Jeg har egentlig ikke opplevd noe ubehagelig de siste årene etter jeg fikk meg Collie igjen, men nå har jeg Lassie da Om barn kommer bort uten at foreldrene gir tillatelse eller de ikke er "flinke" med hundespråk og bare går rett bort spiller ingen rolle her, våre er snille og glade uansett.

[Ara]

Ingen er perfekte, verken de uten hund eller vi med hund. Jeg syns veldig mange i dette landet er utrolig smålige da, og irriterer seg for hver minste ting fra andre. Mange ganger jeg bare har lyst å si 'pust ut og slapp av' . Slik Emilie blir behandlet er absolutt ikke ok, det er slike folk jeg nevner først her. Verden går da ikke under om en hund sitter i et sete eller går for nærme et menneske ute engang. Alt folk orker bruke energien sin på.

Jeg hadde jo en schæfermix ,som alle trodde var en svart schæfer. Å herremin vi fikk slengbemerkninger, en ropte tilogmed engang at han ville få hunden vår avlivet for den var farlig. Uten hunden hadde gjort noe mer enn å bjeffe på hunden hans. Mens med sankt bernharden vi har nå som er MYE større, den slenger folk seg nesten rundt halsen på. Så er nok ganske rasebetinget. Akuratt som jeg ble ledd av da jeg troppa opp med chihuahuaen i brukshundgruppa, og det var av hundefolk som heller burde sagt ' så bra han blir brukt etc'

Jeg møter heldigvis på flest snille hyggelige folk som vil prate om hundene mine og spør om de kan få klappe dem. Men det skjedde så å si aldri med schæfermixen, siden hun ikke likte andre hunder var hun selvsagt kapabel til å spise små unger til lunsj hehe.

Men igjen ingen er perfekte, tror ikke noen her inne kan si de aldri har gjort feil eller hatt et uhell med hundene sine. Og jeg syns man fortjener normal folkeskikk selv om man har med seg hund.

[Mirai]

Tok mye buss og noe tog med Mona, jeg tror vi hadde vel en litt sur dame en gang på toget da vi tok Trondheim - Hamar, samt at noen tråkket på halen hennes en gang på bussen. Annet enn det var folk mest nysgjerrige og ville ta bilder og spørre om ting Mona var jo uinteressert så det holdt (med mindre folk hadde mat). Jeg lot henne ligge i midtgangen på bussen hvis det ikke var plass på midten der man har barnevogner og sykler, og lot folk tråkke over med mindre de så livredde ut, da dro jeg henne litt sånn halvhjertet mot meg for å signalisere til personen at det ikke var farlig (altså, det er ikke så veldig mye ekstra plass for en ulvehund i midtgangen av en buss, hehe). Hadde aldri noen problemer med det.

Ellers, størrelsesmessig og i offentlig situasjon så er det vel èn gang en historie har eskalert som jeg kan huske. Det var 17. mai og vi var på det lokale bygdehuset for å samles etter toget, spise vafler og pølser og sånt. En unge gikk forbi Mona med en vaffel i øyehøyde og hun PRØVDE å ta den. En "venninne" av mamma (lystløgner ut av en annen verden, hun hadde en hest stående hos oss en stund så vi fant jo etterhvert ut av hva slags person hun var) klarte å snu dette til at Mona hadde hoppet mot et barn og stjålet maten fra barnet. Som jo er litt verre enn å strekke halsen bortover og ikke få noe resultat ut av det. Men men, sånn er det med stor hund og fjær og ti høns osv.

Vet ikke noen god løsning på allergiproblematikken på buss (tog så kan man jo holde seg unna dyrevogna, problem løst). Jeg hadde blitt sur om jeg hadde betalt billett for både meg og hunden og så bli kastet av fordi en annen kommer på senere, akkurat som om dersom jeg var allergiker hadde jeg blitt gretten fordi jeg ikke kunne ta bussen.

[Emilie]

Og føler med Emilie, og håper at det blir bedre fremover.

Vi må lære å omgåes, både vi med og uten hund. Ta hensyn til hverandre. Det er plass til oss alle.

Takk, Monica, det hjelper å bli trodd! Og ellers er jeg helt enig i det du skriver, hensyn er viktig, og det bør gå begge veier.

Jeg tenker mest på de som lar hunden konsekvent få sitte på seter, lar den snuse på gud og hver man uten å bry seg osv. Jeg tror ikke det er så mange av dem her på sonen, men det finnes absolutt mange hundeeiere som mener de eier verden og at siden DE ikke er redd sine hunder, så skal ikke andre heller være det.

Disse ser ikke jeg noe særlig til, ergo finnes de ikke, eller hvordan var det? Men seriøst, det er ikke så mange av dem, og som sagt man kommer langt med vanlig folkeskikk om man føler for å gi beskjed. Heller det enn å kjefte "bigtime" som enkelte andre her ville valgt.

Ingen er perfekte, verken de uten hund eller vi med hund. Jeg syns veldig mange i dette landet er utrolig smålige da, og irriterer seg for hver minste ting fra andre. Mange ganger jeg bare har lyst å si 'pust ut og slapp av' . Slik Emilie blir behandlet er absolutt ikke ok, det er slike folk jeg nevner først her. Verden går da ikke under om en hund sitter i et sete eller går for nærme et menneske ute engang. Alt folk orker bruke energien sin på.

Jeg hadde jo en schæfermix ,som alle trodde var en svart schæfer. Å herremin vi fikk slengbemerkninger, en ropte tilogmed engang at han ville få hunden vår avlivet for den var farlig. Uten hunden hadde gjort noe mer enn å bjeffe på hunden hans. Mens med sankt bernharden vi har nå som er MYE større, den slenger folk seg nesten rundt halsen på. Så er nok ganske rasebetinget. Akuratt som jeg ble ledd av da jeg troppa opp med chihuahuaen i brukshundgruppa, og det var av hundefolk som heller burde sagt ' så bra han blir brukt etc'

Jeg møter heldigvis på flest snille hyggelige folk som vil prate om hundene mine og spør om de kan få klappe dem. Men det skjedde så å si aldri med schæfermixen, siden hun ikke likte andre hunder var hun selvsagt kapabel til å spise små unger til lunsj hehe.

Men igjen ingen er perfekte, tror ikke noen her inne kan si de aldri har gjort feil eller hatt et uhell med hundene sine. Og jeg syns man fortjener normal folkeskikk selv om man har med seg hund.

Jepp, folk er fine sånn. Major var det bare å kaste seg over, klemme på og kysse, helt uten hemninger. Koselig det altså, men rake motsetningen til de vanlige reaksjonene rundt schæferen som også er snill. Også tenker jeg litt sånn, tenk om han ikke hadde vært så snill da, Majoren min?

[Margrete]

Ser du stadig henviser til meg Emilie. Brøle var nok satt en god del på spissen, men jeg ville nok snakket til deg. Brøle ville jeg nok ikke gjort før du hadde svart meg stygt

Når det kommer til alt annet har jeg ikke noen problemer med å tro deg bare så det er sagt. Jeg har to schæfere selv og gjennomgår det til daglig. Ikke så ille som du har det, men jeg vet utmerket godt hvor tøft det er Det er ikke så lett for andre å tro på oss, for de har hunder som ikke blir sett på som pest og kolera og all annen dritt.

[Raksha]

Opplever heldigvis lite negativt med hundene her, selv nå som jeg har reist tur retur rena -bonden, med tre hunder, fikk jeg noe negativt. Snusern lå midt i midtgangen og logra hver gang noen så på meg, og lukisen lå delvis på fanget, delvis på teppet jeg hadde med i setet, og basenjien satt litt over alt. Fordelen med å ha en litt "skummel" - les: stor og svart - hund, er at folk holder unga sine under kontroll, så ikke hundene blir overøst av hypre unger. Husker med grøss da jeg reiste med "lassie"

Buss tar jeg ikke med mindre jeg virkelig må. Trangt!

[AnnChristin]

Jeg har blitt fortalt på bussen at hunden min var ond, aggresiv og burde stenges inne, og holdes borte fra mennesker! Alt dette fordi han peip litt og bjeffet en gang første gangen han tok buss. Så man kan tydeligvis møte folk fra helvette uten problemer gitt Ellers er de fleste snille, greie og syntes han bare er koselig og snill

[Quintinus]

Man skal behandles med respekt, enten man har hund eller ei - og det gjelder fra begge sider...

Men det finnes noen ufordragelige mennesker der ute som hater hunder, og legger ikke skjul på det: Dem kan gjerne komme med skikkelig sårende og stygge kommentarer til deg som hundeeier. Den beste medisinen mot slikt er å svare vedkommende så hyggelig som mulig tilbake, og evt. informere om hunden/rasen din. Å slenge med kommentarer tilbake vil bare gi den personen en enda bedre grunn til å mislike hunder og hundeeiere.... Noen ganger kan det sikkert være vanskelig å la være å svare tilbake med samme mynt - men det er ofte det beste.