Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tror ikke unger blir mer allergisk for at bikkjer ikke får være med inn på restauranter og i butikker. Selv er jeg glad for at det ikke er lov å ha med hunder på restauranter og slik jeg. Jeg mener også at hunder ikke har noe i setene på buss og tog å gjøre heller.

Skrevet

Det er nærmere en halv mill hunder her til lands, at det ikke skal være plass til dem har jeg veldig lite forståelse for. Jeg har blitt kjeftet huden full for at en min våte hund kom borti en gnom mens vi spaserte midt i en stor folkmengde (på vei over et fotgjengerfelt) og fått passet påskrevet av en bussjåfør for å ha ene hunden min i bussete. Ja, og jeg fjernet henne ikke, for det var ikke plass på gulvet, og jeg er lei av at bikkjen min blir trampet ned når vi tar bussen, jeg betaler ALLTID for henne, og av og til plasserer jeg henne i setet ja, og føler jeg har min fulle rett til det. Dette er hendelser som skjedde nylig, men jeg kan jo komme med en rekke andre sjikanerende og ærekrenkende slengbemerkninger og utblåsninger (hvilket faktisk er forbudt) gjennom mine år som hundeeier, men nå er jeg nok særlig utsatt siden jeg har en sånn ond schæferhund.

Tok bussen etter biopsi hos vet'en og hunden var slått helt ut og det var trangt på bussen, da puttet jeg henne i setet, det er sånn det skal fungere i min verden, ellers er hun nesten bestandig på gulvet. Jeg har ikke lappen og jeg synes det er råttent og svært usolidarisk at vi skal ha det så hundefientlig i Norge at vi ikke kan ha med oss hunder i det offentlige rom uten at det skal bli halloi. Jeg er lut lei av å bli skjelt ut, og jeg er lut lei av å måtte forsvare mitt aller kjæreste, som samfunnet later til å ha null respekt for. Hver dag (i byen) er en ***** kamp. Det er bare i Norge man er så sjukt nasi (den riktige bokstaven på tastaturet funket ikke), intolerante og ufordragelige når det kommer til hund. Nei, jeg har ikke noe til overs for de holdningene, jeg har ikke noe til overs for forknytte, intolerante, SNERPETE, pripne kjipinger. Jeg er allergisk mot sånne, kan jeg si at de burde vært avlivet og i alle fall forbud mot i det offentlige rom; forbud mot drittsekker med huet ræva?

  • Like 4
Skrevet

Selv har jeg aldri opplevd noen negative kommentarer når jeg reiser med hund. Jeg har kun fått komplimenter over hvor veloppdragne og fine hundene er (evt ingen kommentarer). Som hundeeier har man et stort ansvar. Hund er et dyr, og man må forvente at den skal rette seg deretter. De skal respekteres, men har f.eks. ingen ting i seter på toget å gjøre, da hunder ofte er møkkete på labbene og etterlater mye smuss i setene. Det er rett og slett helt unødvendig. Skal man ha med seg hunder i det offentlige rom er man nødt til å lære hundene å ikke trekke mot folk, ligge rolig og sitte pent på gulvet. Det er ikke så vanskelig.

Ellers synes jeg det er en fin tankevekker med artiklen. Det er enormt hysteri rundt dette med allergi, hvilket jeg har liten forståelse for.

  • Like 3
Skrevet

Selv har jeg aldri opplevd noen negative kommentarer når jeg reiser med hund. Jeg har kun fått komplimenter over hvor veloppdragne og fine hundene er (evt ingen kommentarer). Som hundeeier har man et stort ansvar. Hund er et dyr, og man må forvente at den skal rette seg deretter. De skal respekteres, men har f.eks. ingen ting i seter på toget å gjøre, da hunder ofte er møkkete på labbene og etterlater mye smuss i setene. Det er rett og slett helt unødvendig. Skal man ha med seg hunder i det offentlige rom er man nødt til å lære hundene å ikke trekke mot folk, ligge rolig og sitte pent på gulvet. Det er ikke så vanskelig.

Ellers synes jeg det er en fin tankevekker med artiklen. Det er enormt hysteri rundt dette med allergi, hvilket jeg har liten forståelse for.

For all del, jeg har kustus på hunden min som er langt over gjennomsnittet. Men folk klarer å slenge dritt likevel de, trenger ikke en uoppdragen hund for det. Fikk beskjed om å holde hunden min laaaangt borte fra folk når jeg gikk tur i FJELLET, her for noen uker siden. Ikke fordi hun trakk mot dem, men fordi "folk kunne ha allergier!". Når jeg hører den slags når jeg går TUR med hunden min i UTMARK, da bare mister jeg all respekt og tiltro til folk. Sorry, men begeret mitt er rimelig fullt for tiden, selv om jeg også møter positive folk fra tid til annen. Ofte har de positive folka hund selv, og folk er alltid MYE mer positiv når jeg går med alt annet enn schæferhund.

  • Like 2
Skrevet

Fikk beskjed om å holde hunden min laaaangt borte fra folk når jeg gikk tur i FJELLET, her for noen uker siden. Ikke fordi hun trakk mot dem, men fordi "folk kunne ha allergier!".

Haha. Folk er klin gærne.

  • Like 2
Skrevet

Haha. Folk er klin gærne.

Oh, yes! Det er blitt så sjukt at jeg holder på å spy... Gleder meg til å flytte på "landet" igjen, en gang :D

Skrevet

Det er nærmere en halv mill hunder her til lands, at det ikke skal være plass til dem har jeg veldig lite forståelse for. Jeg har blitt kjeftet huden full for at en min våte hund kom borti en gnom mens vi spaserte midt i en stor folkmengde (på vei over et fotgjengerfelt) og fått passet påskrevet av en bussjåfør for å ha ene hunden min i bussete. Ja, og jeg fjernet henne ikke, for det var ikke plass på gulvet, og jeg er lei av at bikkjen min blir trampet ned når vi tar bussen, jeg betaler ALLTID for henne, og av og til plasserer jeg henne i setet ja, og føler jeg har min fulle rett til det. Dette er hendelser som skjedde nylig, men jeg kan jo komme med en rekke andre sjikanerende og ærekrenkende slengbemerkninger og utblåsninger (hvilket faktisk er forbudt) gjennom mine år som hundeeier, men nå er jeg nok særlig utsatt siden jeg har en sånn ond schæferhund.

Tok bussen etter biopsi hos vet'en og hunden var slått helt ut og det var trangt på bussen, da puttet jeg henne i setet, det er sånn det skal fungere i min verden, ellers er hun nesten bestandig på gulvet. Jeg har ikke lappen og jeg synes det er råttent og svært usolidarisk at vi skal ha det så hundefientlig i Norge at vi ikke kan ha med oss hunder i det offentlige rom uten at det skal bli halloi. Jeg er lut lei av å bli skjelt ut, og jeg er lut lei av å måtte forsvare mitt aller kjæreste, som samfunnet later til å ha null respekt for. Hver dag (i byen) er en ***** kamp. Det er bare i Norge man er så sjukt nasi (den riktige bokstaven på tastaturet funket ikke), intolerante og ufordragelige når det kommer til hund. Nei, jeg har ikke noe til overs for de holdningene, jeg har ikke noe til overs for forknytte, intolerante, SNERPETE, pripne kjipinger. Jeg er allergisk mot sånne, kan jeg si at de burde vært avlivet og i alle fall forbud mot i det offentlige rom; forbud mot drittsekker med huet ræva?

Krisemaksimere mutch?

Skrevet

Krisemaksimere mutch?

Hvis du synes dette er krisemaksimering (?), så synes jeg du skal få deg en schæferhund (gjerne en superveloppdragen en) og ta den med deg ut blant folk. What a wonderful woooooooooorld!

Edit: folk er overfladiske og fordømmende, det er ikke noe nytt. En stygg jentunge med en schæferhund er en ypperlig hakkekylling. Sånn har livet mitt vært de siste femten årene med schæferhund, og det er veldig lite å gjøre med det.

Mer edit: og gjett hva som hjelper meg gjennom en sånn bedriten hverdag? Jo, hundene. Så beklager at jeg har piggene ute, men jeg har ytterst lite til overs for dem som synes det er greit å slenge med kjeften, bare fordi de selv er så innsnevra at de ikke takler et dyr som har levd med menneske i 30 000 år.

Skrevet

Hvis du synes dette er krisemaksimering (?), så synes jeg du skal få deg en schæferhund (gjerne en superveloppdragen en) og ta den med deg ut blant folk. What a wonderful woooooooooorld!

Du bruker en retorikk som jeg assosierer med en del verre ting en et hundefiendtlig samfunn - et svartmalt bilde som jeg ikke kan si å ha sett så mye til. "Hver dag i byen er en ***** kamp". Hvor bor du egentlig?!

Skrevet

Du bruker en retorikk som jeg assosierer med en del verre ting en et hundefiendtlig samfunn - et svartmalt bilde som jeg ikke kan si å ha sett så mye til. "Hver dag i byen er en ***** kamp". Hvor bor du egentlig?!

Ja, jeg forstår at du insinuerer at jeg overdriver noe kolossalt, men vet du; prøv deg en dag i mine sko i BERGEN sentrum, så kanskje du hadde vært litt mer forståelsesfull.

Edit: og ja, jeg kan faktisk forstå at det er vanskelig å sette seg inn i, men det er svært ydmykende og krenkende å bli fortalt (med brølestemme på åpen gate, for et "publikum") at jeg aldri skulle hatt hund (hund er faktisk noe jeg delvis lever av) at jeg er dum, gjennomboret i det lille hode mitt, at jeg blir bannet til, at hunden min er en møkkabikkje (uten å ha gjort NOENTING for å bli satt i den båsen) osv. Og det fantastiske er at kun dette har skjedd i løpet av den siste måneden, og det er har vært fullstendig ufortjent, da jeg har en snill og veloppdragen hund og jeg faktisk er en lovlydig, hensynsfull og ansvarlig samfunnsborger. Så kall det krisemaksimering du, men jeg skulle likt å sett folk bli utsatt for det samme, og enda en gang lirt av seg "krisemaksimering".

Skrevet

Jeg har ingen forutsetninger for å vite hva du har gjennomgått og ikke. Det du har opplevd høres ut som et ekstremtilfelle, men det er på ingen måte normen for samfunnet.

Idioter finner man over alt, men det er tydligvis en del flere og større idioter i Bergen by. :)

Skrevet

Jeg har ikke så mye å legge til annet enn at jeg merket STOR forskjell på hvordan behandling hunden min(og jeg) fikk ettersom hvilke hund jeg hadde med meg rundt. Med HG`en så er jeg blitt nektet adgang på buss og ble faktisk kastet ut av buss et par ganger på grunn av folk som var redd(regelrett hyle og skrike til jeg har gått av bussen, med en gang de oppdaget henne), og dette er en hund som legger seg rett ned hvor det måtte være og har null interesse av å hilse på folk.. Har erfart at folk har SPYTTET på henne, kommet bakfra og klapset henne over ryggen, latet som de skal sparke henne når jeg går forbi, bjeffe etter oss og i det hele tatt.. Folk som kommer og lurer på hva slags hund det er, og når jeg sier at det stammer fra schæfer og folk skvetter unna.. det var jo helt ekstremt! Har jo selvsagt fått mye positivt og, men det negative veier for meg mest altså..

Da jeg tok med gamlehunden(blanding av buhund/Golden og diverse, langhåret og med hengeører) var jeg forberedt på samme behandlingen. Jeg gruet meg jo for å ta buss/trikk og unngikk det om jeg kunne. Jeg fikk sjokk da det faktisk var noen som reiste seg for å gjøre plass til oss på den stappfulle bussen, så ikke noen skulle tråkke på han..! Og folk som kom løpende etter for å hilse på den tilsynelatende snille og logrende hunden, han som til tider ikke var helt trygg å ha med å gjøre.

Så jeg har altså merket stor forskjell på hvilke behandling jeg og hunden får, etter hvilket utseende hunden har og ikke hvor snill/trygg og lydig hunden er.

Edit: Dette opplevde jeg kun da jeg bodde i Oslo de tre årene..

Skrevet

Jeg har ingen forutsetninger for å vite hva du har gjennomgått og ikke. Det du har opplevd høres ut som et ekstremtilfelle, men det er på ingen måte normen for samfunnet.

Idioter finner man over alt, men det er tydligvis en del flere og større idioter i Bergen by. :)

Det kan godt være, men som sagt, jeg tuller ikke, jeg bare serverer fakta, og det til og med bekreftes av vitner :) (Siden du høres fryktelig skeptisk ut, mener jeg)

Jeg har ikke så mye å legge til annet enn at jeg merket STOR forskjell på hvordan behandling hunden min(og jeg) fikk ettersom hvilke hund jeg hadde med meg rundt. Med HG`en så er jeg blitt nektet adgang på buss og ble faktisk kastet ut av buss et par ganger på grunn av folk som var redd(regelrett hyle og skrike til jeg har gått av bussen, med en gang de oppdaget henne), og dette er en hund som legger seg rett ned hvor det måtte være og har null interesse av å hilse på folk.. Har erfart at folk har SPYTTET på henne, kommet bakfra og klapset henne over ryggen, latet som de skal sparke henne når jeg går forbi, bjeffe etter oss og i det hele tatt.. Folk som kommer og lurer på hva slags hund det er, og når jeg sier at det stammer fra schæfer og folk skvetter unna.. det var jo helt ekstremt! Har jo selvsagt fått mye positivt og, men det negative veier for meg mest altså..

Da jeg tok med gamlehunden(blanding av buhund/Golden og diverse, langhåret og med hengeører) var jeg forberedt på samme behandlingen. Jeg gruet meg jo for å ta buss/trikk og unngikk det om jeg kunne. Jeg fikk sjokk da det faktisk var noen som reiste seg for å gjøre plass til oss på den stappfulle bussen, så ikke noen skulle tråkke på han..! Og folk som kom løpende etter for å hilse på den tilsynelatende snille og logrende hunden, han som til tider ikke var helt trygg å ha med å gjøre.

Så jeg har altså merket stor forskjell på hvilke behandling jeg og hunden får, etter hvilket utseende hunden har og ikke hvor snill/trygg og lydig hunden er.

Høres faktisk ikke ukjent ut. Folk hadde ingen hemninger når jeg hadde med sankt bernhardshund, enda han var over dobbelt så stor som schæferen, da er folk annerledes innstilt.

Skrevet

Veldig god og tankevekkende artikkel. Norge er et drittland når det gjelder hundehold, det eneste vi møter er forbud og restriksjoner. Ang. Emilies innlegg, husker jeg godt de samme reaksjonene den gang jeg selv hadde en stor bruksrase.Det var liksom fritt frem for alle og enhver å slenge dritt, men jeg lærte jo etterhvert å svare for meg.

Nå har jeg ikke så "skremmende" raser lenger, og er heller ikke avhengig av kollektivtransport. De enste drittbemerkningene jeg hører nå, gjelder stort sett den stygge, flatfjesete, snorkende julegrisen, som ser så ekkel ut at noen fisefine fruer holder på å spy. Jeg ber dem gå hjem og se seg sjøl i speilet...

Jeg er også lut lei av at allergikere skal få rule overalt, det er mye hundehat som skjuler seg bak allergibegrepet. Men okke som er, ingen skal få ta fra meg gleden over hundeholdet og alt det positive det tross alt fører med seg!

  • Like 1
Skrevet

Jeg har hatt store svarte hunder det meste av livet, hunder som desverre er alt for mye i media grunnet bitt. Jeg har også hatt Schäfere. Jeg har bodd i byen og på landet. Men, har enda til gode at noen oppfører serg slik mot meg som blir beskrevet at Emilie. Jeg har bodd i Bergen også.

Men jeg opplever desverre hundeeiere som tror at alle skal like bikkjene dems og som tror at verden er til for dem og deres firbente. Som tar det som en selvfølge at kjøtern skal opp i setet på bussen fordi man har betalt billett! Eller som uttaler at folk som ikke liker at bikkjer er med over alt og folk som ikke liker hunder faktisk bør avlives, eller forbyes i det offentlige rom. Det kan kanskje være noe i måten man møter folk på.

Men men, jeg er jo en prippen kjiping jeg da, som ikke synes at hunder har noe i seter på busser og tog å gjøre, ikke på restauranter eller i butikker heller. Og som heller ikke tror at barn er mer allergiske fordi vi ikke lar bikkjene være med over alt. Så hva vet vel jeg :-D

  • Like 1
Skrevet

Jeg har hatt store svarte hunder det meste av livet, hunder som desverre er alt for mye i media grunnet bitt. Jeg har også hatt Schäfere. Jeg har bodd i byen og på landet. Men, har enda til gode at noen oppfører serg slik mot meg som blir beskrevet at Emilie. Jeg har bodd i Bergen også.

Men jeg opplever desverre hundeeiere som tror at alle skal like bikkjene dems og som tror at verden er til for dem og deres firbente. Som tar det som en selvfølge at kjøtern skal opp i setet på bussen fordi man har betalt billett! Eller som uttaler at folk som ikke liker at bikkjer er med over alt og folk som ikke liker hunder faktisk bør avlives, eller forbyes i det offentlige rom. Det kan kanskje være noe i måten man møter folk på.

Men men, jeg er jo en prippen kjiping jeg da, som ikke synes at hunder har noe i seter på busser og tog å gjøre, ikke på restauranter eller i butikker heller. Og som heller ikke tror at barn er mer allergiske fordi vi ikke lar bikkjene være med over alt. Så hva vet vel jeg :-D

Ja, vet du, det var jo tross alt ment mot dem som følte seg truffet, så kanskje jeg traff spikeren på hodet? ;)

Og bare så det er nevnt, jeg pådytter ALDRI noen min bikkje, for hun er faktisk ganske uinteressert i fremmede mennesker og jeg putter nesten ALDRI hunden min i setet som jeg skrev, og derfor blir jeg mildt sagt arg når noen rynker surt på nesa den ene gangen innimellom jeg faktisk gjør det. Det ER prippent. Men kanskje du trives med at hunden ligger i midtgangen på bussen, fordi over alt der den ellers kunne vært er det barnevogner og sykler. Det faktisk også med hensyn til pissredde folk man heller legger hunden i setet og ikke i midtgangen kanskje? Jeg er lei av å bli hakket på og mine opplevelser er høyst reelle og like ubehagelige. Ingen fortjener å bli plaget på den måten, selv om man har hund.

Men ok, Justisia, sett at din hund var dopet ned etter biopsi og bussen er stappfull, hadde du aldri i verden lagt hunden din i setet? Nei, du hadde vel aldri endt opp i en slik situasjon, for du er sikkert perfekt. Eller kanskje du bare hadde smilt og noen hadde brølt deg opp i ansiktet så sjøsprøyten sto om at du var retardert og ute av stand til å ta deg av hunden din. Eller du vet det kanskje ikke selv, siden du har vært så himla heldig å slippe alt dette. På meg virker det i alle fall som om du insinuerer at kritikk rettet mot meg og mitt hundehold har vært velfortjent siden du ikke har opplevd det selv. Trenger jeg å sitere Arnulf Øverland?

Skrevet

Jeg bare finner det underlig at du skal oppleve så mye ubehag i forbindese med hunden din konstant, til og med på fjellet ... Men, det er jo supert at du synes det er helt ok at folk har beina i setene på bussen da ;)

Du tar feil, jeg er ikke perfekt. Jeg er litt for beskjeden til å være det ;)

Men når det er nevnt, så kan jeg jo fortelle, siden du skal trekke frem dopa bikkje på fullstappa buss, at jeg aldri hadde utsatt en nedopet hund for en busstur. Da jeg hentet Siberianen min etter å ha operert betente analkjertler, så tok jeg taxi siden jeg var 15 år og ikke kjørte bil.

Skrevet

Jeg bare finner det underlig at du skal oppleve så mye ubehag i forbindese med hunden din konstant, til og med på fjellet ... Men, det er jo supert at du synes det er helt ok at folk har beina i setene på bussen da ;)

Ja - for det har jeg jo sagt! Men ja, hvis de betaler for to seter så kjør på. Det er en underlig verden du, og folk er forskjellige. En viktig forskjell mellom deg og meg er at du synes det er på sin plass at hundeeiere skal tolerere trakassering som følge av at man beveger seg uten for sin egen hage.

Men når det er nevnt, så kan jeg jo fortelle, siden du skal trekke frem dopa bikkje på fullstappa buss, at jeg aldri hadde utsatt en nedopet hund for en busstur. Da jeg hentet Siberianen min etter å ha operert betente analkjertler, så tok jeg taxi siden jeg var 15 år og ikke kjørte bil.

Åh, så nobel! Vel, bortsett fra at det er sabla dyrt, så er det to sider av AKKURAT samme sak! Det er sikkert noen folk - kanskje til og med allergikere - som skal inn i den taxien etter deg, så du kan godt tørke av deg det skinnhellige fliret.

Skrevet

Jeg finner det bare underlig at noen opplever kun negative ting i forbindelse med hunden sin, til og med langt oppi fjellet. Jeg kjenner så mange med store "skumle" hunder som ikke opplever slik negativitet, så jeg lurer på hva det er som gjør at nettopp du opplever at alle slenger dritt til deg hele tiden.

Jeg synes ikke folk skal tåle trakassering jeg. Men jeg synes hundeeiere skal være klar over at ikke alle er så begeistret for hundene deres.

Selv liker jeg ikke at barn står i bussetene jeg, men det er nok fordi jeg er så prippen av meg. Jerg synes heller ikke noe om folk som har bikkjene sine i setene, selv om de har betalt bussbillett aldri så mye. Men, en gang i tiden var jeg der jeg og. At måtte jeg betale for bikkja så skulle den jaggu meg sitte i setet. Da var jeg 12 år.

De ganger jeg har tatt taxi og hatt med hund, så har jeg sagt i fra ved bestilling at jeg skal ha bil som tillate hund. Det har ikke vært noe problem. Ser i grunnen ikke på det som så innmari nobelt å ikke ville utsette en dopa hund for en stappfull buss. Ja, det koster, men for bikkjas skyld synes jeg det er verd pengene.

Skrevet

Jeg finner det bare underlig at noen opplever kun negative ting i forbindelse med hunden sin, til og med langt oppi fjellet. Jeg kjenner så mange med store "skumle" hunder som ikke opplever slik negativitet, så jeg lurer på hva det er som gjør at nettopp du opplever at alle slenger dritt til deg hele tiden.

Fordi jeg fortjener det vel! Er jo like greit å bare konkludere med det, først som sist. Men nei, jeg opplever ikke kun negative ting, jeg opplever en del positive ting også, men det blir overskygget av folk som går langt over grensen, over min intimsone og beyond alt som heter folkeskikk. Jeg er kommet til et punkt hvor jeg bare har fått nok, og selvsagt svarer jeg folk hvis dem kaller hunden min for en møkkabikkje helt uten grunn eller begynner å syte om allergi på fjellet (ja, på fjellet og den kommentaren overså jeg, rett skal være rett. Det var min venninne som tok opp at fighten der, fordi det er bare helt fjernt å nevne den slags når man er ute på tur.), og igjen, der har vi gjerne grunnlag for en større konflikt som jeg IKKE startet. Igjen, jeg er kommet dithen at jeg fikser ikke urettferdig kritikk, dem som spytter på meg, får seg en real klyse tilbake for begeret mitt er fullt.

Jeg synes ikke folk skal tåle trakassering jeg. Men jeg synes hundeeiere skal være klar over at ikke alle er så begeistret for hundene deres.

Og når ga jeg uttrykk for at jeg trøkker hundene mine på folk som ikke er interessert i dem? Når jeg puttet hunden i setet så ingen skulle snuble over henne?

Selv liker jeg ikke at barn står i bussetene jeg, men det er nok fordi jeg er så prippen av meg. Jerg synes heller ikke noe om folk som har bikkjene sine i setene, selv om de har betalt bussbillett aldri så mye. Men, en gang i tiden var jeg der jeg og. At måtte jeg betale for bikkja så skulle den jaggu meg sitte i setet. Da var jeg 12 år.

Takk for sammenligningen, er jeg like tolerant som en tolvåring må jeg jo ha kommet langt. Og SOM SAGT jeg pleier faktisk ikke å putte hunden i setet. Hva var det som gikk an å misforstå der? Og hvis du faktisk har vanskelig for å forstå at av og til hender det at det ligger en hund i ett sete, så ja, da vil jeg kalle deg prippen.

De ganger jeg har tatt taxi og hatt med hund, så har jeg sagt i fra ved bestilling at jeg skal ha bil som tillate hund. Det har ikke vært noe problem. Ser i grunnen ikke på det som så innmari nobelt å ikke ville utsette en dopa hund for en stappfull buss. Ja, det koster, men for bikkjas skyld synes jeg det er verd pengene.

Ja, det er lov med hund på bussen også, like lov som i taxien. Og ja, så var jeg utrolig slem og dum og teit som tok hunden med meg på bussen i rushen, så skyt meg! Jeg driter ikke penger og hunden fungerer utmerket på buss, så det var i så fall bare passasjerene det gikk utover, og såpass forståelse fra samfunnet ser jeg i UTGANGSPUNKTET på som selvsagt. Og særlig når jeg betaler for hunden i tillegg. Men hvis vi skal spikke fliser så var det faktisk ikke intensjonen å ta med en så dopet hund på bussen, men veterinæren mente hun var pigg nok, det var hun nok egentlig ikke, og det resulterte i at jeg la henne innerst i et sete og jeg følte ikke jeg bedrev et overtramp, nei!

Jeg reiser MYE kollektivt med hundene mine, med båt, buss og tog og jeg legger dem faktisk ikke i setene sånn i utgangspunktet. Det skjer i så fall ufattelig sjelden, og det hadde neppe vært det beste for hundene heller. Men jeg blir kvalm av den dårlige behandlingen folk tror de kan bedrive mot mennesker som har hund og dyr generelt. Jeg blir kvalm av intoleranse og mangel på medmennesklighet. Jeg blir kvalm av fordommer og folk som ikke vet at kjøtt er muskler og ikke forstår at dyr er en del av denne verden.

Jeg har kanskje vært maks uhelding, men jeg har for søren aldri fortjent å bli mobbet på åpen gate av hundehatere og andre sure snerper. Og hinte om at jeg har fortjent slik behandling finner jeg forkastelig, Justisia, og jeg kan ikke forstå hvordan du på noen måte, som hundeeier klarer å rettferdiggjøre og/eller bagatellisere det. For å stille spørsmålstegn ved mine uttalelser, er nettopp det, man føler seg bare mistenkliggjort. Jeg er en ganske fair person, jeg er ganske tolerant og jeg driver ikke å plager folk som kanskje ikke har de samme verdiene som meg, såpass respekt har jeg for mine medmennesker. Men jeg finner meg ikke i skittkasting, og det er også derfor dette er et tema som virkelig får meg til å tenne på alle plugger.

Skrevet

*klippe klippe sa kjærringa*

Regner med at dette er skrevet i raseri :P Men joda, jeg kjenner så absolutt igjen det du skriver. Det er IKKE moro å gå med schæfere, du er eksponert for kjeft og møter du blikket til folk, ja da kan du banne på at det er kjeft å få. Jeg er drittlei selv og det er dager at jeg tenker at jeg vil ha setter eller polvott! Ingen var allergiske eller redde når jeg gikk med Zizco :P Enda det var han som farlig hihihi

Ta dyret i ett sete er IKKE ok i mine øyne. Uansett rase. Beina i ett sete kan man også bare drite i! Jeg hadde kjeftet bigtime på Emilie om jeg så at bikkja lå i setet, syk eller ei ;) Du har ikke betalt for setet, du har betalt for plassen i bussen, og slike hundeeiere som deg er IKKE med på å skape ett godt inntrykk for resten av oss som faktisk prøver det beste vi kan for å skape ett trygt miljø rundt oss, så folk ser at vi tar hensyn og at vi har kontroll på "beistene" våre. Var det så lite plass på bussen (kan det jo ikke ha vært, siden du fikk to seter for deg selv), hadde jeg sørget for at hun fikk ligge inntil en vegg og jeg hadde skjermet om henne med beina. Hvilket jeg gjør uansett. Har da klart å ta t-banen til skogs en av dagene under VM her i Oslo... Det var strengt tatt ikke noe suksess så det vil ikke gjentas :P

Om du har samme type tilnærming til dette som du viser her inne, så må du nesten ta deg sammen. Det hjelper ikke at du fyrer tilbake det gikk ikke hundeeiere ett godt rykte. Jeg jobber selv iherdig med å ikke fyre mot slike selv, det gjør hverken godt i min sjel eller for sakens del. Jeg vet jo at frykt er irrasjonelt, og schæferfrykt får vi ikke gjort noe med annet enn å overhøre det og vise at vi alltid har kontroll på dyra.

Nå skal jeg forberede meg på ett innlegg fult av eder og galle tilbake, og jeg skal ikke svare tilbake :P

------

Artikkelen er jeg helt enig i! Allergier er litt oppskrytt, var en lege en gang som sa vi hadde alt for lite bakterier og allergener rundt oss, derfor ble vi mer utsatt for allergier og andre sykdommer. Samt at folk har godt av å se pelsdyr, for ikke snakke om hvor godt det er å ta i dem for barn. Vi som hundeeiere har ett stort ansvar, men vi vil ikke utsettes for mobbing likevel. Er bikkja uoppdragen så ja, kjeft vekk, jeg kjefter selv da.

  • Like 3
Skrevet

Merkelig nok har jeg aldri noensinne opplevd negative kommentarer mot hundene mine. Og de har reist veldig mye kollektivt. Jeg slapp faktisk stort sett å betale for Loke fordi han var så søt...

De aller fleste trodde han var en sort schæfer, og det er faktisk enda verre enn vanlig schæfer det, allikevel fikk han gå i fred selv på Tøyen hvor det sannsynligvis er størst tetthet av hundehatere her til lands.

Moren til en kompis av meg er blind og har førerhund. Visste dere at i Danmark feks kan førerhunder nektes inngang til butikker, busser og taxier? Det er opp til sjåfør og butikk. I Sverige er det opp til kommunen om førerhunder skal ha tilgang på slikt eller ikke.

Jeg er ikke sikker på at det er så grusomt å ha hund i Norge allikevel jeg altså.

Som mor til en allergiker, søster til en allergiker, og barn av en allergiker kan jeg skrive under på at allergi ikke på noen måte er "oppskrytt". I artikkelen står det at barn som har hunder rundt seg fra de er spedbarn neppe utvikler allergi, vel, det var feil for både søsteren min og sønnen min. Mamma utviklet allergi i en alder av 30 år, til tross for at hun har bodd med hunder nesten hele livet. Hun er såpass allergisk at hun reagerte kraftig på meg hvis jeg ikke dusjet og skiftet før besøk når jeg hadde røytehunder. Hadde hun satt seg i et sete en hund hadde liggi i hadde hun blitt syk og vært syk til hun fikk skiftet og medisinert seg skikkelig, men det er vel kanskje viktigere å ta hensyn til en syk hund?

Prøv å se ungen deres kjempe for å puste, og jeg kan love dere at det ikke er så himla viktig med hundens "rettigheter" lengre. Det er ikke en menneskerett å ha hund faktisk, det er i hvertfall ikke en menneskerett å kunne prakke hundeholdet på alle andre.

Å putte hunder i busseter, ikke plukke opp etter bikkja, drite i båndtvangen, ikke ha kontroll på løse hunder etc skader hundesynet langt mer enn allergikere gjør. Jeg kan som sagt ikke huske at noen noensinne har kommet med negative ting om mine hunder (Pan hadde tilmed eget månedskort på toget, så mye reiste han) , men jeg har møtt fryktelig mange hundeeiere jeg har hatt lyst til å si noen sannhetens ord.

Edit: kom på en gang! Det var med Pan. Det satt en allergiker i samme vogn som oss, hun ble henvist til månedskortvognen av konduktøren.

Det virker som mange her tror at allergikere bare er allergiske for å plage de stakkars hundeierne og hundene dems, det er helt bak mål og vitner om lite empati.

Den eneste gangen jeg har sett min mor gråte var da vi måtte gi fra oss Collien vår pga hennes allergi. Og dette er en dame som har hatt 4 kreftdiagnoser, har bechterew, wiplash, struma og jobber 100%...

Hun ble ikke allergisk for å være kjip og sutrete, tro meg..

  • Like 5
Skrevet

Sier som sagt over - det er ikke en menneskerett å ha hund, men det er en menneskerett å kunne ferdes fritt. Folk som er redd hunder, kraftige allergier... Det må tas hensyn til, og det er det vi hundeeiere som har ansvaret for. De skal ikke måtte holde seg innendørs i frykt om at en hund vil møte på en hund ute av kontroll på veien.

Klarer hundeeiere i lang nok tid, uten tilbakefall, å holde kontroll på hundene sine og ikke la de være til bryderi, så vil også andres holdninger bli bedre, og toleransen vil bli høyere. Men et tilbakefall med en ukontrollert hund, hund i sete, løs hund som vimser mellom beina til fremmede folk, etc etc, en slik hendelse veier ekstremt mye tyngre for medmenneskene enn 100 hunder under full kontroll. Selvom det er et engangstilfelle med akkurat DEN hunden, så generaliseres det for menneske(-t/-ne) som utsettes, og alle hunder og hundeeiere blir dratt under en kam. Og da får man drittslening o.l., gjerne til personer som ikke har fortjent det. Som sagt, det er ikke en menneskerett å ha hund, og da er det VI som må tilpasse oss resten.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Liker å se gamle brukere savne aktivitet. Min første bruker fant sonen i 2010. 16 år, av og på, teller kanskje som gammel bruker jeg også   Tror kanskje flere søker tilbake til forum etterhvert pga økende misnøye med Big Tech data harvesting. Selv er jeg i ferd med å ta spranget fra Android til et nisje operativsystem som er upraktisk fordi Vipps og BankID ikke fungerer — men det er privat. Storebror får ikke registrert hvor mye flatulens jeg har produsert for å beregne neste ukes klimakvote. Andre deler villig alt og kommer kanskje aldri tilbake fra Facebook, Google, Alexa, Copilot og Siri. Jeg var forøvrig ikke aktiv på sonen i den dramatiske perioden alle snakker om som en andre verdenskrig. Da jeg pauset pga livssituasjon var dette et av de mest aktive forumene på norsk internett. Høyt tempo, høy temperatur. Det var trist å returnere til en spøkelsesby lik Levanger sentrum etter Magneten ble bygget.  Jeg blir like glad hver gang jeg ser aktivitet her, nær samme hva det dreier seg om, så vit at det gleder selv om det kanskje ikke kommer respons. Keep sonen alive🐾 
    • Vurderer begynne oppdatere her igjen, etter en lang periode med så mye drama og alvor i privatlivet at jeg har "fått" autistisk burnout av det. Fullstendig ute av drift og knapt i stand til et absolutt minimum av nødvendigheter for overlevelse. Edeward har gått for lut og kaldt vann med kun pliktmosjon, pliktlek, sporadiske pliktturer, ytterst få opplevelser utenfor hagen og bare et absolutt minimum av stell. Han har tolerert det skremmende bra. Robust type. Så lenge han får kos, godbiter, leker å fly etter og hull å grave dem ned i er han tålelig fornøyd med livet. Mamsen hans er ikke like lett å glede. Sykdom fra forgiftninger og stress pga gjentatte innbrudd har ikke lettet den psykiske og emosjonelle byrden av samtidig alvorlig personkonflikt i nær relasjon. Forhistorien er for lang til å fortelle, men den er alvorlig nok til at jeg har riesen istedenfor dvergpuddel. Noe av det er så alvorlig, jeg tror det er direkte hensynsløst å påminne om at ting som foregår på skjerm og fremstår som en slags fiksjon i de flestes hverdag er harde realiteter for andre, som meg. Alle har lest om lastebil-Jonas, for å ta et eksempel. Sånne ting fortonet seg som en slags fiksjon for meg ihvertfall, all den tid jeg ikke var utsatt for liknende selv i min egen hverdag. En kan lese om iranske agenter og kjøkkenkjemi terrorister som skader seg selv og må ha hjelp, men skjermen skaper en betryggende følelse av at det er en slags fiksjon, selv om det er nyheter, for det skjer jo ikke her foran meg i mitt nabolag — helt til en mann med jaktrifle prøver klatre inn vinduet ens kl 05:30 på morgenen og en står der bak døren i bare trusa og venter på døden med en kjøkkenkniv i hånden, i håp om å i det minste klare merke fyren for drapsetterforskerne - og det som plager en mens en står der og rister av adrenalin er: "I'm not decent! Jeg skulle tatt på en t-skjorte. Jeg er uanstendig lite kledd for anledningen." Akkurat det plaget meg i den situasjonen.  Han klarte forøvrig ikke komme seg inn gjennom det smale vinduet jeg hadde latt stå åpent, så jeg slapp med skrekken og unngikk ydmykelsen i bli sett, drept og funnet i bare trusa, hvilket også var en lettelse. En vet aldri hvordan en reagerer på ekstreme situasjoner før en er i dem. Jeg vet st jeg sover ikke uten noe på overkroppen igjen ^^ Det neste som virkelig plaget meg overraskende var at hans samboer og to barn måtte "feire" jul alene etter at politiet skjøt og drepte ham neste gang han la seg på hjul for å prøve drepe meg igjen, fordi han ble desperat og åpnet ild mot dem først. Jeg var veldig emosjonelt berørt av de stakkars etterlatte. Gnog meg hardt, lenge. ..men det der var i 2016, og er på deilig avstand nå.  I løpet av året som har gått har jeg bare blitt kronisk blyforgiftet av at en gjøk med foil impressioned key har låst seg inn og ut av hjemmet mitt og stappet blypasta fra bilbatterier i vannrørene med ujevne mellomrom mens jeg har vært ute med Edeward, og også sprayet ALLE klær, håndklær og sengetøy med ufortynnet Karate Zeon CS 5.  Blyet oppdaget jeg omsider ved kroppslige symptomer, som akutt diabetes, metallsmak og synlige partikler i vannet. Det ufortynnede landbrukskjemikaliet i klærne oppdaget jeg ikke før uker etter å endelig ha anskaffet boligalarm. Det hadde svidd og klødd intenst veldig lenge og jeg hadde "fått" en skremmende mengde føflekker og andre hudforandringer, men jeg hadde ingen anelse om hva som var årsaken før jeg begynte skylle klær med renset vann (omvendt osmose apparat) for å få ut hva jeg trodde var bly fra vannrørene. Klærne produserte et merkelig skum. Det skummet mer jo mer jeg skylte. Viste seg etter mye undersøking å være et heslig ekkelt insekticid laget for å SITTE på planter i regn og vind. Ikke før etter hydrolyse med ekstrem pH ville noe av det slippe fra tekstilene, og de mengdene med mikrokapsel debris som kommer ut av dem etter å ha brutt ned virkestoffet forteller en skremmende historie om gjentatt sprøyting om og om igjen over tid. Alle de "små" tingene. Drama og intriger i personlige relasjoner har allikevel tæret mer. Fra å ha vært en såkalt ressursterk, høytfungerende autist som maskerte godt nok til å passere som noenlunde nevrotypisk, så har jeg kollapset til et dysfunksjonelt nivå av autisme folk flest forbinder med ordet. Knapt evnet spise. Dusjet to ganger i uka. Tror jeg brukte de samme sokkene fire dager på rad en uke. Fullstendig ute av drift. Vekslet mellom apatiske shutdowns i time etter time med samme repetitive mobilspill for å unngå hysteriske panikkanfall meltdowns fra psykologiske triggere hvis rammer fort dersom jeg ikke holder intenst fokus på noe for å hindre tankene fra å vandre og uunngåelig påminne meg noe som utløser en kaskade av akkumulativt triggende minner. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, mente Reitangruppen. Hver enkelt vare en plukker med seg på tur gjennom IKEA gir ingen stressrespons i seg selv.  Forrige gang jeg hadde meltdowns var forøvrig i barndommen, før pubertet. Tror jeg egentlig var ganske robust jeg også. Som en abusive cluster b personlighet uttalte i irritasjon som gled over i sadistisk forventningsglede: "Sterke mennesker bøyer seg ikke, (men) de knekker (til slutt)."  Årsaken til å velge skrive her igjen nå er at den verste biten, den alvorlige konflikten i nær relasjon, den er i praksis løst. Det kan ta lang tid før det ekstremt toksiske, interpersonlige dramaet er over, men selve problemet er løst. Det praktiske problemet er uskadeliggjort. Som en litt stereotypisk praktisk anlagt og materielt fokusert asperger (tidligere vellykket maskberger) tror jeg det å ha løst det praktiske og konkrete problemet som var kilden til hele konflikten automatisk fikser konflikten etterhvert også, så det ser ut som lys i enden av tunellen, selv om det fortsatt er mørkt her inne og jeg ikke vet hvor utgangen er ennå. Naboen dukket forøvrig opp sprell levende, Edeward har vært fin i magen hele året, ikke tisset inne igjen og tar det hele overraskende fint. En virkelig god gutt med de beste intensjoner.  Jeg HÅPER vi snart har nok sjelefred og så lave blynivåer at jeg orker begynne gå turer og dele opplevelser med Edeward utenfor hagen igjen. Oppdaterer plutselig om situasjonen endrer seg så mye som jeg håper den gjør snart. Bilde hører med:  
    • Kan hunden gå på varm asfalt før den skal bade? Usikker om jeg skal ta de med fordi redd for potene, Tar hånda mot asfalt og føles ikke varm, Men hvor varmt er det før deres hund ikke går på asfalt?
    • Hvilke langhårete hunder krever minst pelsstell? Og mest pelsstell? Kun for kjekt å vite.
    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...