Gå til innhold
Hundesonen.no

Mens vi venter på et Kalas!


Pim
 Share

Recommended Posts

Da er det klart, og om et par måneder flytter en goldenfrøken inn til oss! Indragårdens Kalas ble født 29. mai, og akkurat for tiden funderer vi på om hun skal hete Kalas til hverdags eller ikke - men vi kommer sikkert til å lure så lenge at hun bare blir hetende Kalas uansett, hehe :) Hun kommer ikke hjem til oss før hun er drøye 10 uker gammel, fordi vi hadde tenkt å gifte oss først. Det blir litt mye styr og folk i ukene før, samtidig som jeg og Ulf bor på hvert vårt sted og har hendene fulle av jobb og bryllupsforberedelser, så det er nok best for alle parter å vente et par uker ekstra.

Mor er Indragårdens Filippa, en nysgjerrig og utrolig stødig tispe av hovedsakelig kanadiske linjer, men som likevel er temmelig rolig og avbalansert - og pen, syns jeg! Hun har ikke fått de store resultatene ennå, men har nær familie som har resultater å vise til; blant annet kullsøsken som er godkjente tjenestehunder hos politiet og som gjør det godt i spor og lydighet. Bl.a. har jeg møtt en kullbror; Farrax. En trivelig og behagelig hund, og eierens første hund, og han er godkjent tjenestehund, og konkurrerer i högreklass spår og i LP3 - og jeg tipper han får opprykket til elite i løpet av sesongen, akkurat som sin bror Fight :)

Hannen heter Gleen Mhor's Dark (Danne). Har møtt flere av hans avkom og liker dem veldig godt; det er jaktgoldens av den mer heftige typen, og flere gjør det svært godt både innenfor bruks, lydighet og jakt - blant annet har jeg møtt en av dem, Vassruggens Åge Mjødvitner, som nettopp ble NSLCh, tre år gammel.

Selv om det er mye krutt i linjene til Kalas, antar jeg at hun ikke vil bli av de aller "villeste" jaktgoldene, men vi tror at vi vil få enda en super familiehund i tillegg til en knakande god treningshund som jeg kan satse med i lydighet og spor. Vi har valgt slik fordi jeg ville ha en hund som ikke begrenset meg (uten at jeg satser på landslaget i lydighet, liksom), men som også tåler prøving og feiling, og fordi vi ønsket oss en hund som vil ha et fullgodt liv dersom jeg legger bort konkurransesatsningen. Dette blir tross alt min aller første konkurransehund, og Ulf og jeg er i etableringsfasen, så det er umulig for oss å si akkurat hvordan livet og hundeholdet vårt blir framover. Derfor velger vi en hund som ikke trenger mer enn det vi gir Nansen, men som kan klare mer, og som ellers er en rimelig enkel sjel. Gir det mersmak med konkurrering, kan jeg alltids få meg en heftigere hund senere; er det ikke tingen så vil nok Kalas trives utmerket som familiehund i vår svært aktive familie :)

Vi skal også prøve oss litt på jakt, og jeg regner med hun vil måtte jobbe en del i sela sammen med Nansen. Håper hun blir en fin lederhund, for Nansen er en evinnelig dilter som bare gjør akkurat som de andre :P

De som har vært så flinke at de har holdt ut og lest alt til nå, får belønning: Filippa med alle sine 7 valper, fire tisper og tre hanner, dagen etter valping! Valpene er nå snart to uker gamle, og om 4-5 uker skal jeg få møte dem, og ikke minst finne ut hvem av dem som er Kalas :ahappy:

7335161946_bdb160c70f_z.jpg

Selv om det etter sigende var stor rift om tispene, så er det ennå en hanne som ikke har hjem - da de som egentlig skulle ha ham trakk seg. Valpene selges bare til folk som ønsker å trene aktivt, men for de som ønsker seg en trivelig brukshund som kan trenes innenfor det meste, er det altså bare å ta kontakt med Indragårdens kennel :ahappy:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gah hundesonen på telefon var jo helt håpløst!

Gratulerer! :D Tipper hun kommer til å skli rett inn i familien deres jeg. Det blir en spennende tid! Og gratulerer så mye med snart bryllup! :)

Takk og takk! Er ikke helt sikker på hva jeg gleder meg mest til, hehe (eller, jo, jeg vet det, men det er fryktelig politisk ukorrekt :innocent: )

Grattulerer :-)

Takk!

gratulerer med både det ene og det andre :D

Takk og takk! :D

Gratulerer så mye Ingrid :D

Tusen takk! :D

Grattis så mye - dette blir kjempespennende tenker jeg :).

Tusen takk! Klart det blir kjempespennende, men jeg er samtidig så fornøyd med valg av rase, oppdretter og kombinasjon at jeg føler meg merkelig rolig :lol:

Grattis! Dette blir bra :D

Takk! Ja, det tror jeg! :D

Gratulere så mye.

Tusen takk :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer :D Casper lekte med en goldenfrøken i bymarka for noen uker siden, hun var nydelig! Hadde aldri møtt en jaktgolden før det jeg. Jeg hadde nesten gjettet at det var en vanlig golden, hadde det ikke vært for fargen. Si fra om hun har lyst til å leke med en prikkedust engang til høsten! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye med valp. Jeg blir nesten sjokkert hver gang jeg ser en golden golden, det er så mange hvite at man nærmest kan lure på hvor de har navnet fra. Denne ser jo nesten brun ut?

Takk! Ja, opprinnelig kan jo golden retrieveren ha alt fra helt lys til ganske mørk pels, sånn irsk setter-rød. Men i utstillingsringen er det definitivt de nærmest hvite som har vært mest populære, og de få som har farge er fortsatt svært lyse. Blant jaktlinjene er det mer variasjon i fargene, samtidig som det nok har vært de mellommørke som har vært mest populære i den grad det har blitt avlet på farge.

coulcan.jpg

Filippa er mørk, men ikke av de mørkeste - hun har mer eller mindre samme pelsfarge som en toller, mens faren er mellomgylden:

Filippa:

Filippa06.jpg

Danne:

Danne01.jpg

...det var da himla store bilder, da...

Gratulerer :D Casper lekte med en goldenfrøken i bymarka for noen uker siden, hun var nydelig! Hadde aldri møtt en jaktgolden før det jeg. Jeg hadde nesten gjettet at det var en vanlig golden, hadde det ikke vært for fargen. Si fra om hun har lyst til å leke med en prikkedust engang til høsten! :D

Tusen takk! :D Ja, noen ser akkurat ut som mørke utstillingsgolden, andre ser ut som blandinger mellom toller og irsk setter :P Det er tydeligvis stor variasjon, både når det gjelder farge og utseendet generelt, og intensitet/motor. Tror jeg vet hvem dere møtte (har møtt henne et par ganger før, hun er i så fall en dual purpose golden og er mer lik utstillingsgolden både innenpå og utenpå :ahappy: Min Kalas blir nok hakket mindre enn en vanlig golden, men ellers tror jeg hun får et veldig rasetypisk utseende :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med valp! Jaktgolden er en rase som ligger mitt hjerte nær. Jeg ser du skriver at moren er av hovedsaklige Canadiske linjer. Mamma og pappa har to golden retrievere som er importert fra Canada (tok de med seg tilbake når vi flyttet hjem for ett par år siden). Disse er mest familiehunder, og når de ble kjøpt var jeg ikke så veldig klar over skille mellom jaktgolden og utstillingsgolden. Men vet du om det er ett like stort skille mellom golden i Canada/USA? Beskrives linjene til Filippa som jaktgolden, eller bare som golden i Canada? Jeg har inntrykk av at de fleste goldene vi møtte i Canada var av den mer rødlige typen som her vil bli beskrevet som jaktgolden (og slik som golden skal se ut i mine øyne). Men kanskje jeg bare ikke vanket nok i utstillingsmiljøene? Har vært nysgjerrig på dette lenge, og tenkte kanskje siden du skal ha valp fra Canadiske linjer at du visste. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Døh hun heter jo Kalas allerede! Gratulerer masse! Jeg tror dette blir veldig bra jeg :)

Håper dere fortsatt har tenkt å gifte dere først da :P

Takk! Kalas eller ikke, partysvenske håper vi i alle fall at hun skal være :D Vi har fortsatt tenkt å gifte oss - men hvem vet? Nå skal jeg jo være to mnd i Oslo, alt kan skje på den tida, sant? :lol:

Gratulerer med valp! Jaktgolden er en rase som ligger mitt hjerte nær. Jeg ser du skriver at moren er av hovedsaklige Canadiske linjer. Mamma og pappa har to golden retrievere som er importert fra Canada (tok de med seg tilbake når vi flyttet hjem for ett par år siden). Disse er mest familiehunder, og når de ble kjøpt var jeg ikke så veldig klar over skille mellom jaktgolden og utstillingsgolden. Men vet du om det er ett like stort skille mellom golden i Canada/USA? Beskrives linjene til Filippa som jaktgolden, eller bare som golden i Canada? Jeg har inntrykk av at de fleste goldene vi møtte i Canada var av den mer rødlige typen som her vil bli beskrevet som jaktgolden (og slik som golden skal se ut i mine øyne). Men kanskje jeg bare ikke vanket nok i utstillingsmiljøene? Har vært nysgjerrig på dette lenge, og tenkte kanskje siden du skal ha valp fra Canadiske linjer at du visste. :)

Takketakk! Helt fantastiske er de små, gyldne gledessprederne :wub:

Jeg er ingen ekspert på jaktgoldenlinjer, selv om jeg har prøvd så godt jeg kan å sette meg inn i det; men alle jaktgoldnene (?) jeg har møtt som bare/overveiende har kanadiske linjer i seg, har vært ekstreme, på sett og vis. Bittesmå (tisper på 16-18 kg, hannhunder på maks 25 kg), ligner ganske mye på settere og andre fuglehunder, mørke, og med en helt vanvittig motor som gjør at de gjerne ikke passer veldig bra som vanlige familiehunder :) Meget mulig at det bare er fordi det kun er de ekstreme linjene fra Canada som importeres, siden vi har alle slags mer moderate linjer å velge fra her i Europa - eller så er golden retrieveren kanskje generelt mer "original" i Canada slik at for å oppfattes som en field trial golden så må hundene være mer ekstreme? Jeg vet ikke, jeg vet bare at kanadiske linjer her i skandinavia som regel er de mest ekstreme :)

Moren til kullet, Filippa, har overveiende kanadiske linjer i seg men er likevel klart større (23-24 kg), ser mer ut som en "vanlig" golden og er ganske mye roligere enn de fleste kanadiske jaktgoldens jeg har møtt.

Fy søren så pene foreldre! :blink:

Gratulerer så mye! :D

Ja, ikke sant? Tusen takk :ahappy:

Næmmen, gratuleerer!

Også så pen mamma, da! :ahappy:

Takk! :D Og ja, hun er nydelig, og har en personlighet som står til utseendet :)

Edit: denne kom plutselig!

Grattis, dette blir spennende! :D Og hun må jo bare hete Kalas!

Ja, de sier det - vi får se :) Tusen takk! :D

Endret av Pim
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ingen ekspert på jaktgoldenlinjer, selv om jeg har prøvd så godt jeg kan å sette meg inn i det; men alle jaktgoldnene (?) jeg har møtt som bare/overveiende har kanadiske linjer i seg, har vært ekstreme, på sett og vis. Bittesmå (tisper på 16-18 kg, hannhunder på maks 25 kg), ligner ganske mye på settere og andre fuglehunder, mørke, og med en helt vanvittig motor som gjør at de gjerne ikke passer veldig bra som vanlige familiehunder :) Meget mulig at det bare er fordi det kun er de ekstreme linjene fra Canada som importeres, siden vi har alle slags mer moderate linjer å velge fra her i Europa - eller så er golden retrieveren kanskje generelt mer "original" i Canada slik at for å oppfattes som en field trial golden så må hundene være mer ekstreme? Jeg vet ikke, jeg vet bare at kanadiske linjer her i skandinavia som regel er de mest ekstreme :)

Moren til kullet, Filippa, har overveiende kanadiske linjer i seg men er likevel klart større (23-24 kg), ser mer ut som en "vanlig" golden og er ganske mye roligere enn de fleste kanadiske jaktgoldens jeg har møtt.

Takk! Der lærte jeg masse nytt. Jeg har kikket litt på hjemmesidene til golden retriever klubben i Canada, og det virker som de fleste golden ser ut som de til mamma og pappa (altså en mellomting mellom jakt- og utstillings-golden). Så da vil jeg tippe at det er som du sier, at det er de mest ekstreme linjene som blir importert til Norge. Spennende! Masse lykke til med valpen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! Der lærte jeg masse nytt. Jeg har kikket litt på hjemmesidene til golden retriever klubben i Canada, og det virker som de fleste golden ser ut som de til mamma og pappa (altså en mellomting mellom jakt- og utstillings-golden). Så da vil jeg tippe at det er som du sier, at det er de mest ekstreme linjene som blir importert til Norge. Spennende! Masse lykke til med valpen!

Hvis du er interessert i å lære mer om disse linjene, er det temmelig mange kanadiske importerter i Skandinavia som kommer fra Amerbertrail, eller også som kan spores tilbake til denne oppdretterens linjer (som tross alt er ganske stor og aktiv, ser det ut til). Alle hundene jeg har møtt som er derfra, er på størrelse med store tollere og har en enorm arbeidskapasitet. Kalas' oldemor på morssiden er Ambertrail Joy's Pool Position, en helt fantastisk tispe jeg fikk hilse på for et halvt års tid siden. 13 år gammel, still going strong og når jeg glemte å kose på henne et øyeblikk løp hun og hentet et teppe fra senga si og insisterte på drakamp :lol:

Topbrass er en annen kanadisk oppdretter som det importeres fra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye! Hørtes ut som et svært gjennomtenkt valg, sikkert derfor du er så rolig. Utrolig smart å tenke på et slikt sikkerhetsnett dersom man ender opp med en mer familiehund, men å ha muligheten til å trene og kose seg :)

Herlig å se de litt mørkere goldenene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
×
×
  • Opprett ny...