Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du hunden(e) sove i senga din?


Tibetanian
 Share

Recommended Posts

Er dere klar over hvor ofte staffer promper når de har vært ute å løpt en stund? :cry: Som sagt, jeg liker å puste på natta. Ikke er jeg spesiellt begeistra for lukta etter de har rulla seg i hestemøkka, eller tatt en tur i fjæra heller. Så får jeg heller være en snerpe! :D

Næmmen usj! Hadde aldri falt meg inn å tatt en hund som hadde rullet seg i hestemøkk rett opp i sengen. Blir kjøtern (som vanligvis lukter tøymykner, no kidding, men er sikkert fordi hun ligger i rent sengetøy og andre rene tekstiler og fordi hun bare søt og god og renslig :innocent: ) skitten, så vasker vi og tørker sånn at hun kan ligge ren, i sengen :aww:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 118
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi har 2 av hundene i senga Den lille brune sovner alltid på armen til gubben om kvelden. Om jeg er oppe en tur i løpet av natten finner jeg som regel den ene på puta mi, og ingen ting er så trivel

Hehe, kammeraten helt til høyre har fryktelig lyst på den brunostskiva

Posted Images

Næmmen usj! Hadde aldri falt meg inn å tatt en hund som hadde rullet seg i hestemøkk rett opp i sengen. Blir kjøtern (som vanligvis lukter tøymykner, no kidding, men er sikkert fordi hun ligger i rent sengetøy og andre rene tekstiler og fordi hun bare søt og god og renslig :innocent: ) skitten, så vasker vi og tørker sånn at hun kan ligge ren, i sengen :aww:

What she said :yes:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dere klar over hvor ofte staffer promper når de har vært ute å løpt en stund? :cry: Som sagt, jeg liker å puste på natta. Ikke er jeg spesiellt begeistra for lukta etter de har rulla seg i hestemøkka, eller tatt en tur i fjæra heller. Så får jeg heller være en snerpe! :D

Pga prompinga så har vi døra oppe og vinduene på vidt gap :lol: Men mine hunder blir vaska hvis de er møkkete eller lukter vondt.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har 2 av hundene i senga :)

Den lille brune sovner alltid på armen til gubben om kvelden.

Om jeg er oppe en tur i løpet av natten finner jeg som regel den ene på puta mi, og ingen ting er så trivelig som å krype inntil den varme aussie ryggen og sove videre. Fotvarmeren flytter seg som oftest opp på puta når gubben reiser på arbeid, så når det er min tur til å stå opp har jeg en på hver side, og man blir ikke direkte fristet til å stå opp :ahappy:

I helgene ser det ofte slik ut:

IMG_2064.jpg

Hehe, kammeraten helt til høyre har fryktelig lyst på den brunostskiva ;)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pga prompinga så har vi døra oppe og vinduene på vidt gap :lol: Men mine hunder blir vaska hvis de er møkkete eller lukter vondt.

Tror ikke man skal legge all skylda på bikkjene der altså, men vi kan jo legge all skylda på gubben på andre siden :P

Yaris har fått nytt tekke han, han legger seg nesten alltid i gangen, eller på joggebuksa mi på soverommet. Og med en gang snorkingen begynner, så tar han forlabbene opp, sjekker for reaksjon, deretter sniker han bakbena etter og legger seg i ball nedenfor beina mine (jeg er 164 og sover i en 220 seng så det er god plass!).

Testet det for noen dager siden hvor han kom tuslende inn på kvelden, så vi begynte begge å snorke, og vips spratt han opp og latet som ingenting :P

Edit: Dvs. jeg vet jo ikke om det er nytt da, han har sikkert drevet med det lenge!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Nå ble jeg nysgjerrig, hvorfor det? Har det noe å si for konkurranse og trening om de sover i sengen eller ute?

Nei, men det har noe å si om de bor inne eller ute/adskilt fra huset i forhold til trening (og nei det har ingenting med lederskap å gjøre) :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest atiram

post-10564-0-01545100-1340555419.jpg

dachsene sover i senga vår. de er så små så tar ikke store plassen. ikke snorker eller fiser de heller,.. men gubben gjør begge deler.

Om vinteren fryser jeg så mye at om hundene ikke er i senga må jeg ha to varmeflasker i stedet.

av og til liker de å ligge i sofaen eller i buret heller, så da ligger de der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle egentlig ikke ha hunden i senga da jeg kjøpte Boris for snart 6 år siden. Jeg er eksepsjonelt morragretten, og vil helst sove i fred. Men da samboeren etter noen uker plutselig fikk et veldig sterkt bånd med hunden som han egentlig ikke ville at jeg skulle kjøpe engang, så kunne jeg nesten ikke nekte han å ha hunden i senga. :P Boris sover for det meste borte hos han uansett. Nå som samboeren er i utlandet er det veldig koselig at Boris passer på plassen hans, bruker hodeputa hans og er lille-skjea. ;)

Kuma ligger også gjerne i senga hvis det er plass. Det synes jeg er veldig koselig for hun er lett å dytte rundt og går ned hvis hun synes det blir mas. Hun tar et hint liksom (i motsetning til Boris). Det er dessuten veldig deilig å våkne opp til en mysende shiba som vipper på halen. Hun er så rolig og det passer bra med morragrettne meg. Vi pleier å lure oss til litt kosing om morgenen før Boris merker at vi er våkne og kommer trampende i full fart for å passe på at han ikke går glipp av noe kjærleik. :P

Edit: Begge våre to har selvrensende pels og lukter ingenting. De lukter noen ganger litt trøtt hund og pote-tåfis, men det er ikke akkurat den verste lukta!

Endret av :)Kine
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sean sover i fotenden i senga til datteren vår. jeg prøver å vene Bella (dobermann) å sove i kurv, på soveromet. men skal på nattevakt seinere i uka, så da er det stor sansynlig het for at hun blir å ligge i senga lamme samboren min. han er for at alle hunder skal sove i seng. jeg synes det blir litt mye med stor hund i seng. så vi for se

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her sover jeg, hund og katt i senga sammen ;) Stakkars kjæresten min når han er på besøk i helgene, tror han synes det blir litt i trangeste laget for selv om havanaisen er liten tar han masse plass :P Ikke går han av veien for å legge seg oppå hodet mitt hvis han føler for det heller :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lå i sengen når hun var valp og frem til lille baby ble født.. Hun tok også stooor plass i senga og jeg våkna som regel uten dyne på mårran.. Hun hadde egen seng på rommet en stund, men hver morgen våknet jeg med henne i sengen.. Angrer ikke på at hun ikke ligger i sengen lengre, det er en fryd og legge seg i en seng uten hår o.l.. Mye mindre hår er det på rommet også.. Nå har hun fri tilgang på hele huset ellers, men finner henne som regel i senga si på morningen.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha, jeg passa en rottis i 3 uker for litt siden, han var med i stallen hver dag, la seg i hesteboksene, var med ut på beitet, spiste left-over hovbiter etter smedens besøk, og rulla seg alltid når jeg slapp han på gressbanen hver kveldstur. Han bodde i senga med meg han :innocent: Riktignok spylte jeg han i dusjen 2 ganger i løpet av de 3 ukene, så i mine øyne var han "ren og pen" :D Litt immun der tror jeg, tar ikke lenger enn en brøkdels sommerferie med å leve i stallen 20 timer i døgnet, sykkel/ben/hestevogn som transportmiddel, en matbutikk borti gata, og opptil 6 folk på én brus (null plastkrus, ungdomsøkonomi), så er man "kurert". :rofl:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet det ikke er så bra med tanke på lederskap, men jeg rett og slett elsker å ha mine to bestevenner i senga mi.

Søkte etter lignende tråd, men fant ingen.

Det har ingen ting med lederskap å gjøre! Det å mene at en skal ha et lederforhold til sin hund er et gammeldags syn, det er ikke slik ville dyr/ulver lever, iht. ny forsking og literatur.

Også svar på hund i seng spørsmålet, før jeg fikk hund, var jeg fast bestemt på at min hund skulle aldri ligge i senga, hun kunne ligge i soffaen ja, men ikke i senga, nå blir jeg sur hvis hun ikke ligger i senga hehe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...