Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har 2 av hundene i senga :)

Den lille brune sovner alltid på armen til gubben om kvelden.

Om jeg er oppe en tur i løpet av natten finner jeg som regel den ene på puta mi, og ingen ting er så trivelig som å krype inntil den varme aussie ryggen og sove videre. Fotvarmeren flytter seg som oftest opp på puta når gubben reiser på arbeid, så når det er min tur til å stå opp har jeg en på hver side, og man blir ikke direkte fristet til å stå opp :ahappy:

I helgene ser det ofte slik ut:

IMG_2064.jpg

Hehe, kammeraten helt til høyre har fryktelig lyst på den brunostskiva ;)

  • Like 5
  • Svar 114
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi har 2 av hundene i senga Den lille brune sovner alltid på armen til gubben om kvelden. Om jeg er oppe en tur i løpet av natten finner jeg som regel den ene på puta mi, og ingen ting er så trivel

Hehe, kammeraten helt til høyre har fryktelig lyst på den brunostskiva

Posted Images

Skrevet

Pga prompinga så har vi døra oppe og vinduene på vidt gap :lol: Men mine hunder blir vaska hvis de er møkkete eller lukter vondt.

Tror ikke man skal legge all skylda på bikkjene der altså, men vi kan jo legge all skylda på gubben på andre siden :P

Yaris har fått nytt tekke han, han legger seg nesten alltid i gangen, eller på joggebuksa mi på soverommet. Og med en gang snorkingen begynner, så tar han forlabbene opp, sjekker for reaksjon, deretter sniker han bakbena etter og legger seg i ball nedenfor beina mine (jeg er 164 og sover i en 220 seng så det er god plass!).

Testet det for noen dager siden hvor han kom tuslende inn på kvelden, så vi begynte begge å snorke, og vips spratt han opp og latet som ingenting :P

Edit: Dvs. jeg vet jo ikke om det er nytt da, han har sikkert drevet med det lenge!

  • 2 weeks later...
Skrevet
Nå ble jeg nysgjerrig, hvorfor det? Har det noe å si for konkurranse og trening om de sover i sengen eller ute?

Nei, men det har noe å si om de bor inne eller ute/adskilt fra huset i forhold til trening (og nei det har ingenting med lederskap å gjøre) :-)

Guest atiram
Skrevet

post-10564-0-01545100-1340555419.jpg

dachsene sover i senga vår. de er så små så tar ikke store plassen. ikke snorker eller fiser de heller,.. men gubben gjør begge deler.

Om vinteren fryser jeg så mye at om hundene ikke er i senga må jeg ha to varmeflasker i stedet.

av og til liker de å ligge i sofaen eller i buret heller, så da ligger de der.

Skrevet

I starten nei, så ja og no nei. Orker ikkje hauger med pels grus o.l

Gløymer eg soveromsdøra når eg går på jobb ligg ho garantert der når eg kjem heim, men ein ser på ho at ho veit ho ikkje har lov lengre.

Skrevet (endret)

Jeg skulle egentlig ikke ha hunden i senga da jeg kjøpte Boris for snart 6 år siden. Jeg er eksepsjonelt morragretten, og vil helst sove i fred. Men da samboeren etter noen uker plutselig fikk et veldig sterkt bånd med hunden som han egentlig ikke ville at jeg skulle kjøpe engang, så kunne jeg nesten ikke nekte han å ha hunden i senga. :P Boris sover for det meste borte hos han uansett. Nå som samboeren er i utlandet er det veldig koselig at Boris passer på plassen hans, bruker hodeputa hans og er lille-skjea. ;)

Kuma ligger også gjerne i senga hvis det er plass. Det synes jeg er veldig koselig for hun er lett å dytte rundt og går ned hvis hun synes det blir mas. Hun tar et hint liksom (i motsetning til Boris). Det er dessuten veldig deilig å våkne opp til en mysende shiba som vipper på halen. Hun er så rolig og det passer bra med morragrettne meg. Vi pleier å lure oss til litt kosing om morgenen før Boris merker at vi er våkne og kommer trampende i full fart for å passe på at han ikke går glipp av noe kjærleik. :P

Edit: Begge våre to har selvrensende pels og lukter ingenting. De lukter noen ganger litt trøtt hund og pote-tåfis, men det er ikke akkurat den verste lukta!

Endret av :)Kine
Skrevet

Sean sover i fotenden i senga til datteren vår. jeg prøver å vene Bella (dobermann) å sove i kurv, på soveromet. men skal på nattevakt seinere i uka, så da er det stor sansynlig het for at hun blir å ligge i senga lamme samboren min. han er for at alle hunder skal sove i seng. jeg synes det blir litt mye med stor hund i seng. så vi for se

Skrevet

Her sover jeg, hund og katt i senga sammen ;) Stakkars kjæresten min når han er på besøk i helgene, tror han synes det blir litt i trangeste laget for selv om havanaisen er liten tar han masse plass :P Ikke går han av veien for å legge seg oppå hodet mitt hvis han føler for det heller :P

Skrevet

Lå i sengen når hun var valp og frem til lille baby ble født.. Hun tok også stooor plass i senga og jeg våkna som regel uten dyne på mårran.. Hun hadde egen seng på rommet en stund, men hver morgen våknet jeg med henne i sengen.. Angrer ikke på at hun ikke ligger i sengen lengre, det er en fryd og legge seg i en seng uten hår o.l.. Mye mindre hår er det på rommet også.. Nå har hun fri tilgang på hele huset ellers, men finner henne som regel i senga si på morningen.. :)

Skrevet

Hahaha, jeg passa en rottis i 3 uker for litt siden, han var med i stallen hver dag, la seg i hesteboksene, var med ut på beitet, spiste left-over hovbiter etter smedens besøk, og rulla seg alltid når jeg slapp han på gressbanen hver kveldstur. Han bodde i senga med meg han :innocent: Riktignok spylte jeg han i dusjen 2 ganger i løpet av de 3 ukene, så i mine øyne var han "ren og pen" :D Litt immun der tror jeg, tar ikke lenger enn en brøkdels sommerferie med å leve i stallen 20 timer i døgnet, sykkel/ben/hestevogn som transportmiddel, en matbutikk borti gata, og opptil 6 folk på én brus (null plastkrus, ungdomsøkonomi), så er man "kurert". :rofl:

Skrevet

Jeg vet det ikke er så bra med tanke på lederskap, men jeg rett og slett elsker å ha mine to bestevenner i senga mi.

Søkte etter lignende tråd, men fant ingen.

Det har ingen ting med lederskap å gjøre! Det å mene at en skal ha et lederforhold til sin hund er et gammeldags syn, det er ikke slik ville dyr/ulver lever, iht. ny forsking og literatur.

Også svar på hund i seng spørsmålet, før jeg fikk hund, var jeg fast bestemt på at min hund skulle aldri ligge i senga, hun kunne ligge i soffaen ja, men ikke i senga, nå blir jeg sur hvis hun ikke ligger i senga hehe :)

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...