Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Av og til.

Hun sov alltid i senga før, men pga seperasjons problemer kutta vi det gradvis ut, nå sover hun i buret sitt.

Hun får kun lov å ligge i senga når vi inviterer henne opp, og hun går ned når hun får beskjed om det. Jeg tror ikke så mye på lederskap og sånt, men jeg tror det er viktig å ha kjøreregler. Spesielt om man f.eks har en hund med mye vokt /ressursforsvar (kan jo finne på å vokte senga, men min hund har aldri hatt problemer med det)

Men nei, sånn til vanlig, så sover hun ikke i senga.

150477_10150945733600091_334713543_n.jpg

Hun koser seg veldig når hun først for lov

  • Svar 114
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi har 2 av hundene i senga Den lille brune sovner alltid på armen til gubben om kvelden. Om jeg er oppe en tur i løpet av natten finner jeg som regel den ene på puta mi, og ingen ting er så trivel

Hehe, kammeraten helt til høyre har fryktelig lyst på den brunostskiva

Posted Images

Skrevet

Kremt. Jeg skulle aldri ha hund i senga, men etter to dager med valp som så gjerne ville opp og kose ble det ikke sånn. Synes det er koselig å ha Aisha i senga, og legger ikke så mye merke til det. Hun ligger veldig rolig, og jeg har dobbeltseng med god plass til oss begge.

Skrevet

Hva det har å si/ikke har å si for lederskapet driter jeg i, men ingen hunder på soverommet her i huset..

Skrevet

Selvfølgelig!;)helt til noen uker siden kom hun bestandig ca 15 minutter etter at jeg la meg.Står skraper på meg for komme seg under dyna fryser da så fort at! Men,de siste ukene har hun faktsik valgt dyna si i sofen!Makan!Våkner alltid opp med hun i senga da.Hehe.

Skrevet

Aiko ville nærmest ikke ha kroppskontakt i løpet av det første året jeg hadde henne. Husker vi var på Sølen-kurset sommeren 2010, og jeg var SÅ sjalu på Marianne og Marvin som lå og kosa og sussa i senga. Aiko orka å ligge der i ca 5 minutter, og det i helspennn, før hun måtte gå ned. Nå sover hun alltid i senga og liker tilogm å ligge litt oppå meg og i skje fra tid til annen. :wub: Fordi jeg har så ekstremt selvstendige hunder, synes jeg det er en veldig hyggelig ting å avslutte dagen med å kose og være nær, og dele senga mi med dem.

Imouto har alltid sovet i senga, i alle fall fra hun klarte å hoppe opp sjøl. Vi sovner panne mot panne hver kveld, vi.

Hvordan skal jeg kunne nekte denne kosebolla en sånn nytelse:

DSC_2817.jpg

  • Like 3
Skrevet

Takk for alle svar og bilder. Det har vært svært underholdene å lese denne tråden. :)

Sist natt sov begge hundene mine i senga, pluss katten, da var det litt trangt, men veldig koselig. :)

  • Like 1
Skrevet

post-10743-0-08950500-1339314229_thumb.j

Måtte ha med ett bilde vi også! :)

Dette er tatt en morgen, tror kl er 9 eller 10..han er ikke lat om morgen altså! :whistle:

Skrevet

Vi skulle heller ikke ha hund i sengen.... :rolleyes2:

Han er flink til å legge seg i sengen sin eller på en stor pute ved siden av min side av sengen... Og så i tretiden kommer han bort til samboer sin side og vil opp, og han får som regel det. Så ligger han på hans side til jeg våkner, og da kommer han og legger seg i knehasene mine :wub:

Skrevet

Blondie skulle egentlig ikke ligge i sengen. Hun skulle bare få ligge der til hun ble så trøtt at hun ikke protesterte lengre på å sove i buret sitt. Men så ble jeg og så trøtt at jeg ikke protesterte på hennes soving i sengen. Siden det har hun alltid lagt der.

Hos kjæresten er hun ikke i sengen. Kjæresten tar hun kun oppi for å vekke meg om jeg ikke vil stå opp. Det er noe helt annet å våkne til en logrende hund enn en utålmodig kjæreste :lol:

Nå som jeg flytter skal hun få være i sengen, men sovesofaen som vil bli brukt når kjæresten er på besøk (har bare enkeltseng) får hun ikke være i. Jeg hadde egentlig gledet meg til en hårfri seng, men jeg klarer ikke å kaste henne ut. Hun merkes ikke i sengen, ligger helt nede med føttene, ofte på rygg med beina i været :wub:

Skrevet

Den perioden jeg bodde i Sverige på kennel derimot, da var jeg rimelig frista til å si NEI til hunder i senga.. 3 bc på et knøttlite rom, ikke at det er så ille, men når de gikk rett fra å være ute på gårdsplassen som bestod av finkorna grus, jord og sand og bikkjene gikk rett inn fra inngangsdøra til soverommet, DA ble det mye rusk og jord i senga! Jeg fikk tillogmed fuglelopper, iiisj! Så på slutten var det kompostbinger forran senga, så de ikke skulle komme seg opp dit og sove mens vi var borte..

Skrevet

Mozza har sin egen seng på gulvet ved siden av vår, men hun sover nok minst like mye i vår seng. Hun ligger alltid der hele natta når jeg legger meg før samboeren, og når han er bortreist. :P Ellers starter hun natta i sin egen seng, men kommer krypende opp til oss sånn i fire- femtida.

Hun er jo verdens mykeste og godeste, og ligger ikke akkurat og breier seg heller. Og så er hun, takk og lov, ikke en sånn hund som vekker deg med full rundvask i hele fjeset... Da hadde hun ikke fått lov. :P Men når hun kommer bort, stikker snuten sin forsiktig borti armen min, kommer med et sånt spørrende sukk og lurer på om hun ikke skal få litt kos snart, da smelter jeg helt. :wub:

Hun ligger alltid i senga vår og sover når jeg kommer hjem fra jobb, så jeg tror nok hun ligger der en god del på dagtid også.

Skrevet

Nei, mine får ikke sove i senga.

ikke pga lederskap men fordi jeg ikke ønsker å ha x antall mengder grus, søle, hår osv i senga mi. Samt at den er liten for bare 1 hund, så med 3 (snart 4) er det en umulighet å få plass i tillegg.

Forøvrig liker de heller ikke å være i senga de få gangene de har blitt invitert, blir for varmt og uvant for dem ;)

Skrevet

Så lenge hundene er i trening/konkurranse så er de kennelhunder og er ikke inne i huset :-) Men jeg skulle gjerne hatt en fotvarmer i senga!

Nå ble jeg nysgjerrig, hvorfor det? Har det noe å si for konkurranse og trening om de sover i sengen eller ute?

Skrevet

Kamar sover i senga. Han vil ikke ligge på gulvet. Pøbel gjør det sjeldent, og sover mest på puta si eller på gulvet. Men han hopper oppi når vi våkner og koser litt før han går ned igjen. At de sover der, resulterer til sengetøyskift titt og ofte. ;)

Skrevet

Mine sover i senga begge to. Jeg var litt sliten av sand og pels og gudvethva en periode, men så kjøpte jeg et svært sengeteppe på Ikea. Hundene er heldigvis fornøyd med å ligge oppå sengeteppet, og jeg er veldig fornøyd med å ligge under det, i rent sengetøy.

Guest lijenta
Skrevet

Nå ble jeg nysgjerrig, hvorfor det? Har det noe å si for konkurranse og trening om de sover i sengen eller ute?

Tipper det har med å gjøre at dem blir våte og skitene fra myr og at det ikke altid er gjenomførbart å vaske dem hver gang dem har vært ute og trent. Og av den grunn ikke vil ha dem i senga.

Skrevet

Koda sover i sengen med meg. Jeg har dobbelseng, så han har sin side og jeg har min side :) Når det er veldig kaldt, legger han seg mellom beina mine oppå dynen. Lily sover nede. Har prøvd å hatt henne i sengen ett par ganger, men hun "oller" så mye frem og tilbake. Ligger under dynen litt, kommer ut fra dynen og blir så glad for at jeg fortsatt ligger i sengen. Sånn holder hun på gjennom hele natten, og det orker jeg ikke :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...