Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du hunden(e) sove i senga din?


Tibetanian
 Share

Recommended Posts

Casper ligger stort sett alltid i sengen. Han fyller iblant mye, og har en tendens til å presse meg ut, men stort sett ligger vi behagelig. De gangene han ikke er i sengen savner jeg ham. Ville ikke hatt det på noen annen måte.

Startet faktisk med å ha ham på kjøkkenet da han var valp, skjønner ikke helt hvorfor jeg :lol: Men kanskje det hjalp mtp. alene-hjemme trening? Vet ikke jeg. Men nå er det iallefall helt uaktuelt å ikke ha ham på soverommet, livet er for kort til at vi skal være adskilt halve døgnet. Jeg har nok litt seperasjonsangst. Også finnes det ingen bedre måte å våkne opp på enn når han kommer krypende opp i armkroken, vifter med halen, og synes det er på tide å stå opp :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 118
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi har 2 av hundene i senga Den lille brune sovner alltid på armen til gubben om kvelden. Om jeg er oppe en tur i løpet av natten finner jeg som regel den ene på puta mi, og ingen ting er så trivel

Hehe, kammeraten helt til høyre har fryktelig lyst på den brunostskiva

Posted Images

Av og til.

Hun sov alltid i senga før, men pga seperasjons problemer kutta vi det gradvis ut, nå sover hun i buret sitt.

Hun får kun lov å ligge i senga når vi inviterer henne opp, og hun går ned når hun får beskjed om det. Jeg tror ikke så mye på lederskap og sånt, men jeg tror det er viktig å ha kjøreregler. Spesielt om man f.eks har en hund med mye vokt /ressursforsvar (kan jo finne på å vokte senga, men min hund har aldri hatt problemer med det)

Men nei, sånn til vanlig, så sover hun ikke i senga.

150477_10150945733600091_334713543_n.jpg

Hun koser seg veldig når hun først for lov

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kremt. Jeg skulle aldri ha hund i senga, men etter to dager med valp som så gjerne ville opp og kose ble det ikke sånn. Synes det er koselig å ha Aisha i senga, og legger ikke så mye merke til det. Hun ligger veldig rolig, og jeg har dobbeltseng med god plass til oss begge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig!;)helt til noen uker siden kom hun bestandig ca 15 minutter etter at jeg la meg.Står skraper på meg for komme seg under dyna fryser da så fort at! Men,de siste ukene har hun faktsik valgt dyna si i sofen!Makan!Våkner alltid opp med hun i senga da.Hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aiko ville nærmest ikke ha kroppskontakt i løpet av det første året jeg hadde henne. Husker vi var på Sølen-kurset sommeren 2010, og jeg var SÅ sjalu på Marianne og Marvin som lå og kosa og sussa i senga. Aiko orka å ligge der i ca 5 minutter, og det i helspennn, før hun måtte gå ned. Nå sover hun alltid i senga og liker tilogm å ligge litt oppå meg og i skje fra tid til annen. :wub: Fordi jeg har så ekstremt selvstendige hunder, synes jeg det er en veldig hyggelig ting å avslutte dagen med å kose og være nær, og dele senga mi med dem.

Imouto har alltid sovet i senga, i alle fall fra hun klarte å hoppe opp sjøl. Vi sovner panne mot panne hver kveld, vi.

Hvordan skal jeg kunne nekte denne kosebolla en sånn nytelse:

DSC_2817.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skulle heller ikke ha hund i sengen.... :rolleyes2:

Han er flink til å legge seg i sengen sin eller på en stor pute ved siden av min side av sengen... Og så i tretiden kommer han bort til samboer sin side og vil opp, og han får som regel det. Så ligger han på hans side til jeg våkner, og da kommer han og legger seg i knehasene mine :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blondie skulle egentlig ikke ligge i sengen. Hun skulle bare få ligge der til hun ble så trøtt at hun ikke protesterte lengre på å sove i buret sitt. Men så ble jeg og så trøtt at jeg ikke protesterte på hennes soving i sengen. Siden det har hun alltid lagt der.

Hos kjæresten er hun ikke i sengen. Kjæresten tar hun kun oppi for å vekke meg om jeg ikke vil stå opp. Det er noe helt annet å våkne til en logrende hund enn en utålmodig kjæreste :lol:

Nå som jeg flytter skal hun få være i sengen, men sovesofaen som vil bli brukt når kjæresten er på besøk (har bare enkeltseng) får hun ikke være i. Jeg hadde egentlig gledet meg til en hårfri seng, men jeg klarer ikke å kaste henne ut. Hun merkes ikke i sengen, ligger helt nede med føttene, ofte på rygg med beina i været :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den perioden jeg bodde i Sverige på kennel derimot, da var jeg rimelig frista til å si NEI til hunder i senga.. 3 bc på et knøttlite rom, ikke at det er så ille, men når de gikk rett fra å være ute på gårdsplassen som bestod av finkorna grus, jord og sand og bikkjene gikk rett inn fra inngangsdøra til soverommet, DA ble det mye rusk og jord i senga! Jeg fikk tillogmed fuglelopper, iiisj! Så på slutten var det kompostbinger forran senga, så de ikke skulle komme seg opp dit og sove mens vi var borte..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mozza har sin egen seng på gulvet ved siden av vår, men hun sover nok minst like mye i vår seng. Hun ligger alltid der hele natta når jeg legger meg før samboeren, og når han er bortreist. :P Ellers starter hun natta i sin egen seng, men kommer krypende opp til oss sånn i fire- femtida.

Hun er jo verdens mykeste og godeste, og ligger ikke akkurat og breier seg heller. Og så er hun, takk og lov, ikke en sånn hund som vekker deg med full rundvask i hele fjeset... Da hadde hun ikke fått lov. :P Men når hun kommer bort, stikker snuten sin forsiktig borti armen min, kommer med et sånt spørrende sukk og lurer på om hun ikke skal få litt kos snart, da smelter jeg helt. :wub:

Hun ligger alltid i senga vår og sover når jeg kommer hjem fra jobb, så jeg tror nok hun ligger der en god del på dagtid også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, mine får ikke sove i senga.

ikke pga lederskap men fordi jeg ikke ønsker å ha x antall mengder grus, søle, hår osv i senga mi. Samt at den er liten for bare 1 hund, så med 3 (snart 4) er det en umulighet å få plass i tillegg.

Forøvrig liker de heller ikke å være i senga de få gangene de har blitt invitert, blir for varmt og uvant for dem ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine sover i senga begge to. Jeg var litt sliten av sand og pels og gudvethva en periode, men så kjøpte jeg et svært sengeteppe på Ikea. Hundene er heldigvis fornøyd med å ligge oppå sengeteppet, og jeg er veldig fornøyd med å ligge under det, i rent sengetøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...