Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har 2 av hundene i senga :)

Den lille brune sovner alltid på armen til gubben om kvelden.

Om jeg er oppe en tur i løpet av natten finner jeg som regel den ene på puta mi, og ingen ting er så trivelig som å krype inntil den varme aussie ryggen og sove videre. Fotvarmeren flytter seg som oftest opp på puta når gubben reiser på arbeid, så når det er min tur til å stå opp har jeg en på hver side, og man blir ikke direkte fristet til å stå opp :ahappy:

I helgene ser det ofte slik ut:

IMG_2064.jpg

Hehe, kammeraten helt til høyre har fryktelig lyst på den brunostskiva ;)

  • Like 5
  • Svar 114
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi har 2 av hundene i senga Den lille brune sovner alltid på armen til gubben om kvelden. Om jeg er oppe en tur i løpet av natten finner jeg som regel den ene på puta mi, og ingen ting er så trivel

Hehe, kammeraten helt til høyre har fryktelig lyst på den brunostskiva

Posted Images

Skrevet

Pga prompinga så har vi døra oppe og vinduene på vidt gap :lol: Men mine hunder blir vaska hvis de er møkkete eller lukter vondt.

Tror ikke man skal legge all skylda på bikkjene der altså, men vi kan jo legge all skylda på gubben på andre siden :P

Yaris har fått nytt tekke han, han legger seg nesten alltid i gangen, eller på joggebuksa mi på soverommet. Og med en gang snorkingen begynner, så tar han forlabbene opp, sjekker for reaksjon, deretter sniker han bakbena etter og legger seg i ball nedenfor beina mine (jeg er 164 og sover i en 220 seng så det er god plass!).

Testet det for noen dager siden hvor han kom tuslende inn på kvelden, så vi begynte begge å snorke, og vips spratt han opp og latet som ingenting :P

Edit: Dvs. jeg vet jo ikke om det er nytt da, han har sikkert drevet med det lenge!

  • 2 weeks later...
Skrevet
Nå ble jeg nysgjerrig, hvorfor det? Har det noe å si for konkurranse og trening om de sover i sengen eller ute?

Nei, men det har noe å si om de bor inne eller ute/adskilt fra huset i forhold til trening (og nei det har ingenting med lederskap å gjøre) :-)

Guest atiram
Skrevet

post-10564-0-01545100-1340555419.jpg

dachsene sover i senga vår. de er så små så tar ikke store plassen. ikke snorker eller fiser de heller,.. men gubben gjør begge deler.

Om vinteren fryser jeg så mye at om hundene ikke er i senga må jeg ha to varmeflasker i stedet.

av og til liker de å ligge i sofaen eller i buret heller, så da ligger de der.

Skrevet

I starten nei, så ja og no nei. Orker ikkje hauger med pels grus o.l

Gløymer eg soveromsdøra når eg går på jobb ligg ho garantert der når eg kjem heim, men ein ser på ho at ho veit ho ikkje har lov lengre.

Skrevet (endret)

Jeg skulle egentlig ikke ha hunden i senga da jeg kjøpte Boris for snart 6 år siden. Jeg er eksepsjonelt morragretten, og vil helst sove i fred. Men da samboeren etter noen uker plutselig fikk et veldig sterkt bånd med hunden som han egentlig ikke ville at jeg skulle kjøpe engang, så kunne jeg nesten ikke nekte han å ha hunden i senga. :P Boris sover for det meste borte hos han uansett. Nå som samboeren er i utlandet er det veldig koselig at Boris passer på plassen hans, bruker hodeputa hans og er lille-skjea. ;)

Kuma ligger også gjerne i senga hvis det er plass. Det synes jeg er veldig koselig for hun er lett å dytte rundt og går ned hvis hun synes det blir mas. Hun tar et hint liksom (i motsetning til Boris). Det er dessuten veldig deilig å våkne opp til en mysende shiba som vipper på halen. Hun er så rolig og det passer bra med morragrettne meg. Vi pleier å lure oss til litt kosing om morgenen før Boris merker at vi er våkne og kommer trampende i full fart for å passe på at han ikke går glipp av noe kjærleik. :P

Edit: Begge våre to har selvrensende pels og lukter ingenting. De lukter noen ganger litt trøtt hund og pote-tåfis, men det er ikke akkurat den verste lukta!

Endret av :)Kine
Skrevet

Sean sover i fotenden i senga til datteren vår. jeg prøver å vene Bella (dobermann) å sove i kurv, på soveromet. men skal på nattevakt seinere i uka, så da er det stor sansynlig het for at hun blir å ligge i senga lamme samboren min. han er for at alle hunder skal sove i seng. jeg synes det blir litt mye med stor hund i seng. så vi for se

Skrevet

Her sover jeg, hund og katt i senga sammen ;) Stakkars kjæresten min når han er på besøk i helgene, tror han synes det blir litt i trangeste laget for selv om havanaisen er liten tar han masse plass :P Ikke går han av veien for å legge seg oppå hodet mitt hvis han føler for det heller :P

Skrevet

Lå i sengen når hun var valp og frem til lille baby ble født.. Hun tok også stooor plass i senga og jeg våkna som regel uten dyne på mårran.. Hun hadde egen seng på rommet en stund, men hver morgen våknet jeg med henne i sengen.. Angrer ikke på at hun ikke ligger i sengen lengre, det er en fryd og legge seg i en seng uten hår o.l.. Mye mindre hår er det på rommet også.. Nå har hun fri tilgang på hele huset ellers, men finner henne som regel i senga si på morningen.. :)

Skrevet

Hahaha, jeg passa en rottis i 3 uker for litt siden, han var med i stallen hver dag, la seg i hesteboksene, var med ut på beitet, spiste left-over hovbiter etter smedens besøk, og rulla seg alltid når jeg slapp han på gressbanen hver kveldstur. Han bodde i senga med meg han :innocent: Riktignok spylte jeg han i dusjen 2 ganger i løpet av de 3 ukene, så i mine øyne var han "ren og pen" :D Litt immun der tror jeg, tar ikke lenger enn en brøkdels sommerferie med å leve i stallen 20 timer i døgnet, sykkel/ben/hestevogn som transportmiddel, en matbutikk borti gata, og opptil 6 folk på én brus (null plastkrus, ungdomsøkonomi), så er man "kurert". :rofl:

Skrevet

Jeg vet det ikke er så bra med tanke på lederskap, men jeg rett og slett elsker å ha mine to bestevenner i senga mi.

Søkte etter lignende tråd, men fant ingen.

Det har ingen ting med lederskap å gjøre! Det å mene at en skal ha et lederforhold til sin hund er et gammeldags syn, det er ikke slik ville dyr/ulver lever, iht. ny forsking og literatur.

Også svar på hund i seng spørsmålet, før jeg fikk hund, var jeg fast bestemt på at min hund skulle aldri ligge i senga, hun kunne ligge i soffaen ja, men ikke i senga, nå blir jeg sur hvis hun ikke ligger i senga hehe :)

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...