Kor langt kan eg la det gå?

[Bellare]

Har tenkt så det knakar i det siste, og føler meg i grunn berre dårleg av heile greia.

Min kjære, lille gullklump av ein pelsball har aldri vert heilt trygg på verken to eller firbeinte. Heilt i frå første gong eg tok ho med på sosialtrening har ho synest at andre hundar er skumle og pleide å gøyme seg bak beina mine. Ved 4 - 5 mnd. alder eskalerte det heile til det at ho begynte med å bjeffe på absolutt alt. Det kunne vere ein stor snøball til ei busk. Og så klart andre to og firbeinte.

Etter mykje jobbing er det svært få ting ho er skeptisk til, men det hender ho hoppar til og kjeftar fælt på f.eks. ei kjegle, ein pose o.l som skulle virke skummel.

Per dags dato er ho 1 år og 9 mnd.

Men når det kjem til mennesker, og då spesielt hundar, så har det ikkje slutta. Ser ho ein hund på gata går ho bananas, stressar, drar og bjeffar som ein gal. Oversjå? Godbit? Får ho på andre tankar? Ho er så godt som borte vekke for omverdenen.

På sosialtreningane som varer i rundt 1 time, er ho på ein dårleg dag nærmast umulig å få kontakt med. Og det endar stort sett med at eg går heim igjen med klumpen i halsen og tårene i augekroken etter 30 - 45 minutt utan resultat.

Har ho ein god dag er ho enklare, og det er lettare å få kontakt med ho. Men vi bør helst stå på god avstand til folk og andre hundar, ellers kan ein brå bevegelse frå dei øydelegge absolutt alt. Instruktørane må også bjeffast på, spesielt om dei nærmar seg!

Når det kjem til folk har ho også gode og dårlege dagar.

På dårlege dagar går ho bananas, stressar, bjeffar og prøvar å bykse mot folk som passerar oss. Prøvar dermed alltid å gå med ho på motsatt side av passerande folk, og i kort bånd. Har vi hugsa snop, så trenar vi også ein god del kontakt, og ho får ellers godis om ho er flink ved passering.

På ein god dag kan eg derimot gå med ho i slakt bånd og ho er berre careface ovenfor folk som passerar, og det anten dei går tett inntil oss eller ikkje.

Har vi besøk av folk ho sjeldant eller aldri har møtt før, så er det full baluba heilt til personen(ane) har satt seg ned, då kan ho fint sette seg på fanget for og få kos. Men om personen skulle finne på og reise seg igjen, då er det full baluba igjen. Ho har også funne ut at ho kan gå etter buksebeinet til folk, noko ho så absolutt ikkje får lov til!

I august flyttar eg og Pia sidan eg begynner på skule igjen, og vi skal då bu saman med to andre hundar og personar. Har ein plan når det kjem til første hilsemøte mellom hundane, nemleg tur og frislepp i hagen då det er det som har funka best i møte med andre hundar tidlegare. Har dermed eit håp om at ho skal klare å gå overrens med hundane i løpet av kort tid. Av tidlegare erfaring har dette gått veldig bra her heime i vert fall.

MEN, kor lenge kan eg la dette fortsette? Å ha ein hund som stressar kvar gong ho ser ein hund, kvar gong vi får besøk, o.l i 10 år kan jo ikkje vere eit godt liv? Om eg ikkje klarar å få ho over på "rett kjøl" etter flyttinga, så lurer eg på å la det vere hennar siste sjanse.

[AnitaW]

Det første som slo meg var at kanskje det hadde vært en idè å sende henne til et annet miljø en periode, til en person som er litt over snittet interessert og oppegående nok til å kunne jobbe litt med sånne saker. Det behøver ikke være noen "proff trener", men å bryte endel vaner, rutiner og ikke minst miljø kan være en god begynnelse hvertfall.

Det er vanskelig å komme seg ut av negative uvaner fordi dere antagelig påvirker hverandre en del. Men kanskje bare litt drahjelp er det som skal til for at du orker å fortsette å leve med henne etter en periode?

[Bellare]

Det første som slo meg var at kanskje det hadde vært en idè å sende henne til et annet miljø en periode, til en person som er litt over snittet interessert og oppegående nok til å kunne jobbe litt med sånne saker. Det behøver ikke være noen "proff trener", men å bryte endel vaner, rutiner og ikke minst miljø kan være en god begynnelse hvertfall.

Det er vanskelig å komme seg ut av negative uvaner fordi dere antagelig påvirker hverandre en del. Men kanskje bare litt drahjelp er det som skal til for at du orker å fortsette å leve med henne etter en periode?

Mulig. Var det å finne ein person med slik erfaring også då...

Håpar flyttinga skal få ei litt positiv virking med tanke på at vi sikkert kjem til å bryte mange kvardagslege vanar vi har no.

[simira]

Hvor mye har du fått hjelp til dette arbeidet? Har du vært hos en adferdsekspert? Har dere jobbet og trent systematisk etter noen plan? Hvis ikke synes jeg det bør være første forsøk (forutsatt at hun er undersøkt av veterinær, noe jeg egentlig går ut fra).

Flyttinga kan også bli en god start, i stedet for en siste sjanse.

[Bellare]

Hvor mye har du fått hjelp til dette arbeidet? Har du vært hos en adferdsekspert? Har dere jobbet og trent systematisk etter noen plan? Hvis ikke synes jeg det bør være første forsøk (forutsatt at hun er undersøkt av veterinær, noe jeg egentlig går ut fra).

Flyttinga kan også bli en god start, i stedet for en siste sjanse.

Har forhørt meg med klubben om det går an til å få til eit kurs der ein kunne få ekstra hjelp til blant anna eit problem som dette, og dei skulle ta det opp på eit møte. Meir har eg ikkje hørt. På sosialtreningane har eg ikkje fått så mykje hjelp, det er heller ros om dei merkar framgang og enkelte gir meg heller eit killer-blikk om alt går rett i dass igjen.

Instruktøren som eg føler hjalp oss ein del, har desverre flytta

Var i kontakt med adferdsspesialist i januar. Fikk beskjed om at dei skulle vidareformidle beskjeden til ho som har konsultasjonane, og så skulle ho ringe meg. Har enda ikkje fått den telefonen, og etter å ha googla litt har eg dog også funne ut at det vist nok er enkelte andre som heller aldri har blitt kontakta opp igjen.

Om nokon veit om andre adferdsspesialistar i S&F eller i/rundt vestfold så værsågod, skrik ut!

Sånn ellers prøvar vi å trene systematisk, men må til tider gjere ein vri her og der.

Ingenting som feilar frøkna utanom det at ho har PL på eine bakfoten, men det har aldri vert til plage.

[Kaja]

Dette høres mye ut som lille Kua mi, (minus hundebiten, hun bryr seg ikke mye om hunder).

Kua er per dags dato (nesten ett år etter at jeg fikk henne) mye bedre, vi kan stort sett passere alt av mennesker uten et knyst, vi kan få besøk og balubaen varer MYE kortere. Hun kan være sammen med barn (som hun tidligere har vært livredd for og har hatt lyst til å bite) og sitte på fanget dems, bli gått tur med av de osv.

Det jeg har gjort er litt forskjellig. I starten var Kua akkurat som din, gjemte seg bak bena mine osv som etterhvert eskalerte til å kjefte.

Jeg begynte med kindereggmetoden, men kom ikke igjennom med det. Prøvde en periode at alle vi hilste på fikk godbiter, fungerte dårlig dette også. Det siste jeg har gjort (og fortsatt gjør) er å korrigere henne. Hun får ikke LOV å bjeffe selvom hun er redd. Det er uakseptabelt å gneldre, fnyse osv. Hun får lov å være nyskgjerrig, men hun får ikke lov å lage en lyd. Dette gikk overaskende fort. Enkelt og greit så ble hun korrigert når hun prøvde seg, men utrolig viktig å gjøre det FØR hun rekker å gire seg opp, da er det allerede forsent.

Det var (og er) veldig viktig at JEG er rolig, likeglad og ikke ser på menneskene vi skal gå forbi, men helt og holdent fokusert på Kua. Det vanker alltid masse godbiter om passeringer er vellykkede.

I tillegg til dette over (som i mitt hode kun fjerner mye av symptomene men ikke så mye av årsaken) har vi sosialisert masse med mennesker jeg kjenner, men som Kua ikke kjenner. Får vi besøk så sitter Kua i bur når besøket kommer inn og til de får satt seg, så sitter alle med godbiter som Kua kan sanke inn, men ingen får ta på henne, snakke til henne eller noe. Kua får lov å lukte og bli kjent med folk i sitt tempo.

Det samme gjør vi ute, folk får ikke hilse på Kua, men Kua får lukte på folk. Etter et halvår med dette er det mange som kan klappe og hilse på Kua uten at Kua trekker seg unna. Og hun har gått fra å aldri kunne helt like folk til å godta folk etter bare noen minutter med noen godbiter og husker dem til neste gang.

Selvsakt har vi også langt igjen, men Kua er en lykkelig hund i kjente omgivelser, og hun er ikke lenger redd for å gå forbi folk osv. Jeg har ikke tenkt tanken på å gi opp fordi hun virker så glad og er en så hærlig hund i mange andre situasjoner.

Jeg sitter ikke på fasiten, men jeg syns Kua har blitt en riktig så grei hund med tiden og hun overasket stort da hun på 17 mai kunne være med ut uten å kjefte, og uten å være redd!

[borderen]

Siden du har prøvd en del ting, skal jeg prøve å komme med noen litt andre forslag: Først og fremst hadde jeg oversatt atferden og bare dratt henne med i båndet bort til det som er "skummelt", latet som ingenting helt til hunden undersøker. Deretter bare gå videre. Hverken kjefte, rose eller belønne, men bare signalisere at dette ikke er farlig.

Om ikke det fungerer ville jeg hadde sagt i fra at det ikke er greit å bjeffe og oppføre seg som en idiot, og belønnet når hunden er stille - type kinderegg-metode. I tillegg ville jeg jobbet med trygghet der du har "statiseter" hun kan få hilse på når hun ikke bjeffer/stresser. Gjorde dette med en hund jeg trente med stor suksess. Ja, det var forsåvidt frykt, men når jeg sa "nei" med streng stemme, ba hunden om å sitte el.l., så ble det faktisk en trygghet for hunden. Jeg tok kontrollen isteden for å overlate alt ansvaret til hunden. Denne hunden var ikke generelt redd for mennesker, men oppførte seg som en idiot når det kom noen i møte på tur o.l. (egentlig all aktivitet utendørs).

[Bellare]

Har fått eit inntrykk av at korrigering er fyfy om hunden er usikker? Men I'll try it!

Skal prøve å få samla inn nokon som vil hjelpe til som "statist" også, sjølv om eg har på følelsen av at det sikkert blir enklare å finne folk etter at eg har flytta

[Fantasia]

Korrigering av en usikker hund er virkelig ikke smart. Hvis du leser 100 % positiv problemløsning så vil du finne flere ulike forslag til hvordan du kan jobbe med en usikker hund uten å korrigere den.

[Kaja]

Korrigering av en usikker hund er virkelig ikke smart. Hvis du leser 100 % positiv problemløsning så vil du finne flere ulike forslag til hvordan du kan jobbe med en usikker hund uten å korrigere den.

. Vel, på begge mine som har vært usikre har det vært det som fungerer absolutt best. De ser på meg som er trygg og tar tak i situasjonen og ikke dikkediller. Når jeg har styra med godbiter og BARE det har det ikke vært antydning til bedring. Dette alene og med folk som skal kunne det. Jeg trener stort sett positivt, bare for å ha sakt det.

[rusken]

Har fått eit inntrykk av at korrigering er fyfy om hunden er usikker?

Regler og grensesetting er helt nødvendig for å gi hunder et lykkelig liv. Selv folka som preker 100% positiv trening bruker korreksjon, men er ikke nødvendigvis klar over det selv.. Hunder er veldig flinke til å lese signalene vi sender ut.

Ihht tilhengere av tradisjonell dressur er nettopp mangel på grenser en mulig grunn til at hunden er usikker. Hvis den ikke respekterer deg som leder tar den ansvar selv, og en hund klarer ikke styre en menneskefamilie. Google etter "small dog syndrome" og se om du kjenner igjen hunden i dogbreedinfo-artikkelen som dukker opp. Små hunder oppfører seg gjerne verre enn store, ettersom de slipper unna med mer.

Det er selvsagt viktig å vite hva du driver med. Poenget er å fortelle hunden at slik oppførsel ikke er ok, du vil ikke skremme den eller ødelegge tilliten den måtte ha til deg.

Jeg ville satt i gang med noen Cesar Millan -triks for å lære hunden sin plass. Funker dårlig med korreksjon hvis dyret ikke respekterer deg.

- Fór den etter at dere har spist, og ikke uten at den har lystret sitt/ligg. Ikke repeter deg selv, hunden hører hva du sier og tåler fint å hoppe over et måltid eller to.

- Lær den å gå bak deg på tur. Hunden skal aldri ut gjennom dører/porter etc. foran deg. Du bestemmer når dere skal stoppe for å gå på do. osv.

- Les artiklene på www.dogbreedinfo.com og se noen episoder fra første sesong av hundehviskeren.

Foreslår at du kutter ut godbitene inntil videre, det er ikke alltid lett å bruke belønning riktig. Bare overse hunden når den oppfører seg greit, og korriger med en gang når den skal til å gjøre noe du ikke liker. Vær konsekvent.

Du har alt prøvd metodene til de som kommer til å sprette opp som paddehatter her for å latterliggjøre/motbevise punkter innlegget mitt og mase om at korreksjon er dyreplaging. Det funker kanskje for dem, men du vet at det ikke gjør det med dine forutsetninger. CM-metoden funket flott for meg.

[Bellare]

. Vel, på begge mine som har vært usikre har det vært det som fungerer absolutt best. De ser på meg som er trygg og tar tak i situasjonen og ikke dikkediller. Når jeg har styra med godbiter og BARE det har det ikke vært antydning til bedring. Dette alene og med folk som skal kunne det. Jeg trener stort sett positivt, bare for å ha sakt det.

Får eg spør korleis du korrigerter? Om udyret her har klart å kave seg opp og gjerne starta å gneldre også, så får eg sikkert meir ut av det å snakke til ein gråstein. Må fysisk ta tak i ho for og få nokon form for kontakt.

[simira]

Jeg ville nok ligget langt unna CM-metoder, men det å ta kontroll og korrigere hunden ("det er ikke greit å gneldre på alle hunder du ser") kan godt hjelpe. Det er etter min mening litt forskjell på korreksjon og straff, korreksjonen sier "dette er feil adferd", straff sier "hvis du gjør sånn får du vondt". Veldig forenklet, selvfølgelig.

Ting som å spise først, drite først og gå foran på tur har jeg personlig lite tro på, men for all del, det skader ikke hunden å prøve. Bare dropp hælen i sida på hunden når han går forbi deg for å jagebort en annen hund. Du risikerer å gjøre det verre...

[rusken]

Jeg ville nok ligget langt unna CM-metoder, men det å ta kontroll og korrigere hunden ("det er ikke greit å gneldre på alle hunder du ser") kan godt hjelpe. Det er etter min mening litt forskjell på korreksjon og straff, korreksjonen sier "dette er feil adferd", straff sier "hvis du gjør sånn får du vondt". Veldig forenklet, selvfølgelig.

Og hva er dette om ikke CM-metoder..?

Ser du måtte legge til et avsnitt i innlegget ditt, ja. For alt du sier over er helt på linje med hva en hører fra CM og andre tilhengere av tradisjonell trening.. Men for all del, bæsj på hvem du vil om du føler behov for det.

[simira]

Og hva er dette om ikke CM-metoder..?

Metoder som også positive hundetrenere har brukt i årevis, uansett farge på tennene.

[Kaja]

Får eg spør korleis du korrigerter? Om udyret her har klart å kave seg opp og gjerne starta å gneldre også, så får eg sikkert meir ut av det å snakke til ein gråstein. Må fysisk ta tak i ho for og få nokon form for kontakt.

Jeg kremter eller sier nei når jeg ser at hun er på vei å kave seg opp, hører hun ikke rasler jeg i båndet (rykker ikke til). Ros når hun er rolig å har kontakt med meg.

Nå er ikke Kua en hund som må snakkes til hardt for at hun skal høre etter. Med Tesh som er stor, sterk og tullebukk til tider må jeg snakke hardere. Før var jeg 100positiv, men for mine hunder fungerer ikke det i alle situasjoner. Fysisk tar jeg dem ikke. Jeg merker veldig godt på Tesh at hun er mye enklere og gladere (ja helt sant) etter at jeg ble strengere faktisk. Hun var usikker på folk og spesielt barn før, ikke nå lenger.

Hvem som får mat først eller går ut døra først bryr jeg meg lite om.

[Bellare]

Regler og grensesetting er helt nødvendig for å gi hunder et lykkelig liv. Selv folka som preker 100% positiv trening bruker korreksjon, men er ikke nødvendigvis klar over det selv.. Hunder er veldig flinke til å lese signalene vi sender ut.

Ihht tilhengere av tradisjonell dressur er nettopp mangel på grenser en mulig grunn til at hunden er usikker. Hvis den ikke respekterer deg som leder tar den ansvar selv, og en hund klarer ikke styre en menneskefamilie. Google etter "small dog syndrome" og se om du kjenner igjen hunden i dogbreedinfo-artikkelen som dukker opp. Små hunder oppfører seg gjerne verre enn store, ettersom de slipper unna med mer.

Det er selvsagt viktig å vite hva du driver med. Poenget er å fortelle hunden at slik oppførsel ikke er ok, du vil ikke skremme den eller ødelegge tilliten den måtte ha til deg.

Jeg ville satt i gang med noen Cesar Millan -triks for å lære hunden sin plass. Funker dårlig med korreksjon hvis dyret ikke respekterer deg.

- Fór den etter at dere har spist, og ikke uten at den har lystret sitt/ligg. Ikke repeter deg selv, hunden hører hva du sier og tåler fint å hoppe over et måltid eller to.

- Lær den å gå bak deg på tur. Hunden skal aldri ut gjennom dører/porter etc. foran deg. Du bestemmer når dere skal stoppe for å gå på do. osv.

- Les artiklene på www.dogbreedinfo.com og se noen episoder fra første sesong av hundehviskeren.

Foreslår at du kutter ut godbitene inntil videre, det er ikke alltid lett å bruke belønning riktig. Bare overse hunden når den oppfører seg greit, og korriger med en gang når den skal til å gjøre noe du ikke liker. Vær konsekvent.

Du har alt prøvd metodene til de som kommer til å sprette opp som paddehatter her for å latterliggjøre/motbevise punkter innlegget mitt og mase om at korreksjon er dyreplaging. Det funker kanskje for dem, men du vet at det ikke gjør det med dine forutsetninger. CM-metoden funket flott for meg.

Trur ikkje det er mangelen på respekt som er problemet her. Og ang. dei triksa du kom med her, så er det slikt som vart innlært frå ho var lita

Er eg som trente opp den andre hunden i huset her også, samme metodar som ved frøkna mi, men allikavel har vi endt opp med to vidt forskjellige dyr mentalt ><

[Bellare]

Ja, det var forsåvidt frykt, men når jeg sa "nei" med streng stemme, ba hunden om å sitte el.l., så ble det faktisk en trygghet for hunden. Jeg tok kontrollen isteden for å overlate alt ansvaret til hunden. Denne hunden var ikke generelt redd for mennesker, men oppførte seg som en idiot når det kom noen i møte på tur o.l. (egentlig all aktivitet utendørs).

Har prøvd dette, og det ser ut til å funke ganske bra. No har vi ikkje akkurat møtt på så mange hundar der vi har fått testa det ut, men mennesker derimot.

I dag satt ho fint mens ei dame med barnevogn gjekk forbi. Begynte å stresse litt og kom med nokre sutrande lydar, men ikkje noko bråk og ho satt så fint atte Eg satt då på bakken nedafot Pia som satt på ein sak eit trinn eller to oppafor meg.

Kvar gong vi passerar ein person eg merkar Pia ikkje likar heilt, så stoppar vi opp, eg kommanderar sitt/dekk og der blir vi gjerne til personen har passert. Og dei aller fleste gangane har dette gått veldig bra. Og når passeringa er fullført med vellykka resultat, så er det ros og så latar vi som ingenting og går vidare

Desverre går ho enda bananas på folk som kjem inn dørene, heilt til dei setter seg ned eller løftar ho opp.

[tm100008]

Jeg er uenig med tilførsel av diverse ubehag for å endre på atferd hos en hund i fryktsituasjoner. Jeg mener at det i hovedsak kun demper symptomer og gjør lite eller ingenting med årsaken. Det har også sjelden noe varighet over seg og må dermed gjentas - årsaken ligger jo der likefullt. Det kommer såklart an på både eiers kontroll/trening, hund, grad av frykt (og hvordan hundens personlighet gir uttrykk for denne) og situasjonene.

Jeg foretrekker å anbefale slik som den aller første i tråden gir forklaring for. Avbrudd av eksponeringen (skjerming) for deretter å trene såkalt sladretrening når man går inn for ny tilnærming. På den måten kan man endre på opplevelsen slik at hunden får mer trygghet, en oppgave og tillæring av alternativ atferd.

Å tro at man får en 100% trygg hund som heretter tar alt på strak labb vil man neppe oppnå på den ene eller andre måten, men jeg mener at med en positiv og kontrollert måte kan få et bedre resultat hos hunden. En slik trening for å endre på hundens opplevelse krever litt fra eieren både med å lese litt om metode og deretter legge tilrette. Det kjekke er at det er kan bli en fin aktivisering for hunden og gode resultater

Jeg tror også at NEI, rykk og andre reaksjoner hos eier kan være direkte feil på en hund med frykt da dette med høy risiko kan slå feil. Man har en hund som det ruser over av hormoner (frykt) i utgangspunktet, og det å tilføre ubehag er kjent som å øke stressnivået - så blir det å putte stress oppå stress.

Det krever ofte en mye mer presis og øvd hundetrener for å oppnå gode resultater med korrigeringer, bare så det er sagt...

Jeg anbefaler denne artikkelen for de som ønsker å lese litt om straff og hvorfor man ikke tyr så lett til de virkemidlene som innebærer positiv straff (tilførsel av ubehag):

http://www.fjellange...mid=128&lang=nb Det er forsåvidt mange fine artikler der

[Kaja]

Jeg er forsovit enig med deg Hundevennen, men på noen hunder, som min lille Ku så var det veien å gå. Vi trener fortsatt på at mennesker er kule, og hun må gjerne la vær å hilse etc men gneldring er ikke lov Uansett hvorfor. Og jeg har gått fra gneldrebikkje deluxe til en som kan gå på tur midt på 17 mai uten frykt og uten lyd, ved å både korrigere og ved å rose i en kombinasjon. Å nei, jeg trenger faktisk ikke å gi henne noen beskjed lenger.

[Castella]

Korrigering av en usikker hund???

"hey, du får straff ved å vise usikkerhets tegnene dine"!

hva med å heller lære hunden alternative måter å takle usikkerheten?

jeg skal ikke late som jeg er noen form for adferdsekspert for det er jeg overhode ikke...men jeg tror som regel at ting kan løses best uten straff...

I 2/12 utgaven av Canis bladet leste jeg en svært interessant artikkel om BAT (behavior Adjustment Training)

Dette dreier seg om at hunder lærer seg å knurre, gjøre utfall osv ved å oppleve at disse handlingene får konsekvenser (feks mennesket trekker seg unna) og hunden får en økt følelse av kontroll over sin egen situasjon...

Ivertfall så går BAT utpå hvordan man kan bruke disse "konsekvensene" til å lære hunden å ta andre valg....

Da benytter man noe de kaller for funksjonell belønning, det kan feks være at hunden får gå fremover som belønning for at den ikke trekker i båndet...Osv...

I denne artikkelen så tar de også opp forskjellige eksempler med hunder som reagerer på en uønsket måte...feks en hund som er redd for barn og reagerer med å bjeffe veldig.

Jeg tenkte ivertfall at kanskje denne artikkelen kunne vært interessant for deg.

http://functionalrewards.com/

[borderen]

Har prøvd dette, og det ser ut til å funke ganske bra. No har vi ikkje akkurat møtt på så mange hundar der vi har fått testa det ut, men mennesker derimot.

I dag satt ho fint mens ei dame med barnevogn gjekk forbi. Begynte å stresse litt og kom med nokre sutrande lydar, men ikkje noko bråk og ho satt så fint atte Eg satt då på bakken nedafot Pia som satt på ein sak eit trinn eller to oppafor meg.

Kvar gong vi passerar ein person eg merkar Pia ikkje likar heilt, så stoppar vi opp, eg kommanderar sitt/dekk og der blir vi gjerne til personen har passert. Og dei aller fleste gangane har dette gått veldig bra. Og når passeringa er fullført med vellykka resultat, så er det ros og så latar vi som ingenting og går vidare

Desverre går ho enda bananas på folk som kjem inn dørene, heilt til dei setter seg ned eller løftar ho opp.

Hurra! At de går bananas når det ringer på kan være fordi det er veeeldig spennende også. Kanskje du kan lære henne og gå til et konkret sted hver gang det ringer på? Heng en lapp utenpå døra som sier at du trener hunden på å roe seg når det ringer på, så folk må belage seg på å vente en stund før du åpner. Så kan du lære hunden å f.eks legge seg i senga hver gang den hører ringeklokka.

Jeg er uenig med tilførsel av diverse ubehag for å endre på atferd hos en hund i fryktsituasjoner. Jeg mener at det i hovedsak kun demper symptomer og gjør lite eller ingenting med årsaken. Det har også sjelden noe varighet over seg og må dermed gjentas - årsaken ligger jo der likefullt. Det kommer såklart an på både eiers kontroll/trening, hund, grad av frykt (og hvordan hundens personlighet gir uttrykk for denne) og situasjonene.

I mange situasjoner er det skummelt å bruke straff mot frykt, ja. Men nå er det ikke voldsom straff å kjefte/avbryte når hunden bjeffer som en gal for å kunne kommandere sitt og belønne dette. Det er jo nettopp symptomene (bjeffingen) vi VIL fjerne. Hunden er jo ikke livredd så lenge det går an å kommandere hunden i sitt og få en positiv for ventning til belønning hver gang den sitter og er stille. Og ikke minst - det fungerer! Jeg har gjort det med flere hunder som ikke bare har sluttet å bjeffe, men som etter denne treningen har fått er helt avslappet forhold (livet ut) til å passere folk.

[tm100008]

Det er jo nettopp symptomene (bjeffingen) vi VIL fjerne

Da tenker vi nok veldig ulikt, for symptomet er for meg et utløp fra årsaken - så når det kommer til frykt (og da mener jeg ikke forventing, varsling osv) så er det ikke bare passivisering eller slukke symptomet jeg vil jobbe med, jeg vil jobbe med årsaken. Så jeg vil altså fjerne årsaken og får inn ny assosiasjon = symptomet fjernes.

[borderen]

Jeg er enig, men sluttmålet er jo at hunden skal ha fått en annen forventning til situasjonen og dermed slutte å bjeffe. For meg har det en sammenheng. Jeg ville merket om hunden bare skjulte symptomene og fortsatt var like redd, eller om hunden faktisk godtar at "ok, matmor fikser situasjonen og jeg (hunden) slappe av". Dessuten - målet er ikke at hunden skal dempe seg, men jeg vil avbryte bjeffingen for å si at SÅNN løser vi ikke problemet, og deretter fortelle hunden at den skal sitte og være stille og dermed oppnå belønning.

Jeg har også påpekt at om hunden har en generell frykt for mennesker er det VELDIG viktig å trene sosialisering med folk i tillegg slik at hunden generelt blir trygg på mennesker.

[Turb]

Har du lest om BAT (http://functionalrewards.com/)? Enkelt sagt så lar man hunden jobbe for å oppnå avstand til det den ikke liker...

Det kan väre at den type trening fungerer på din hund.

Ellers så skal jeg väre hard nå. Jeg hadde en hund som ble så lydredd at han ble paranoid, jeg måtte til slutt avlive ham for det. Jeg tenkte som så: Hvordan var dagen idag når det gjaldt redsel 1-10. Hvordan har denne uka värt? Hvordan har denne måneden värt?

Når det ble sånn at jeg kunne si at 60-70% av en måned så hadde han värt redd minst en gang ilöpet av dagen, da kom jeg fram til at det ikke var etisk forsvarlig å ha ham lenger... Det var det värste jeg har gjort i hele mitt liv. Men jeg vet at jeg tok riktig beslutning...

Ikke for at jeg tror din hund er så ille, men å ha et sånt system i bakhodet gjör også at du kan kartlegge fremgang og tilbakegang ganske lett - skriv dagbok feks, tall vurdering og et lite notat per dag - gjör at man lett ser hvilken vei det går.

OG MASSE LYKKE TIL!