Gå til innhold
Hundesonen.no

Raptus-valp


Recommended Posts

Raptuser vil en valp ha uansett. Men om du mener at han egentlig er overtrøtt og ikke helt kjenner sine begrensninger,så har ihvertfall jeg hatt god erfaring med å legge valpen litt i buret når det blir litt for mye,da blir den "tvunget" til å roe seg litt ned.

Ellers så må en valp få være valp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

aktiviserer du han? type går små turer, utforsker ting, trener litt på hverdagslydighet, kaste godbiter i gress, gir han pusleoppgaver ol? :)

Raptus er ganske normalt og jeg måtte tvangskose min valp ganske mye fordi det tok overhånd, tok hun på fanget og roet ned til hun slappet helt av og fikk gå videre igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min valp hadde raptus hver eneste kveld. Spesielt om jeg hadde gått litt for langt med ham, eller aktivisert ham for mye, da ble han helt varm i topplokket og kokte over omtrent, helt vill :lol: (savner det faktisk litt jeg). Det jeg gjorde da var å sende ham ut, eller tvangskose rett og slett. Noe og tygge på kan og distrahere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott å høre at dere ikke bruker bur, og det trenger dere ikke begynne med heller! (Ja, jeg måtte bare, hehe). Mine har begge hatt raptuser, og får det fortsatt, spesielt hun som snart er 3 år. :lol: Det jeg har pleid å gjøre med stort hell, er rett å slette å plukke opp valpen og ha den på fanget eller hengene over armen, mens vi puster sammen og tar det helt piano. :) Idet ro og orden er gjenoppretta og den skjønner at det er hyggelig og fredelig på fanget/armen, kan den få gå ned igjen om den vil.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vente til det går over? :P Da min var valp fikk han raptuser hele tiden og kan få det enda også, men de går over og jeg kan ikke komme på at jeg har måttet roe han ned, det har han gjort selv etter ei stund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vente til det går over? :P Da min var valp fikk han raptuser hele tiden og kan få det enda også, men de går over og jeg kan ikke komme på at jeg har måttet roe han ned, det har han gjort selv etter ei stund.

Det kommer jo an på hvor lenge de holder på, tenker jeg. Aiko ga seg etterhvert, mens Imouto nærmest økte i intensitet. Hun måtte roes ned. :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men så er det raptuser og raptuser da. Forskjellige grader, liksom. :P Noen av raptusene til Kuro var morsomme. Og når han får dem ute på tur (for eksempel fordi han finner våt mose han kan gni seg i), så er det bare kjempemorsomt. Men når det begynte å nærme seg kvarteret innendørs, med tilhørende lyd, så ble det litt mye, liksom. :lol: Så jeg er enige i folk her - ta ham på fanget og hold ham i ro! Det fungerte på Kuro. Greit nok at han vred seg og gjorde seg skikkelig kålorm, men når han endelig var rolig NOK, slapp vi ham ned - og da la han seg ofte dunk ned og sovnet. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit nok at han vred seg og gjorde seg skikkelig kålorm......

Var dette som var problemet her,jeg sleit med å holde henne.(Er mye kraft i en liten bestemt dachs altså ,pluss svake armer :aww: ) Og jeg ville ikke holde henne for hardt heller. Så da var en kjapp tur i buret løsningen :)

Du må nesten finne ut hva som passer for deg og din valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var dette som var problemet her,jeg sleit med å holde henne.(Er mye kraft i en liten bestemt dachs altså ,pluss svake armer :aww: ) Og jeg ville ikke holde henne for hardt heller. Så da var en kjapp tur i buret løsningen :)

Du må nesten finne ut hva som passer for deg og din valp.

Kuro lærte seg raskt at å vri seg ikke nyttet noe særlig - men han begynte til gjengjeld å sutre. Og en shiba som sutrer, vel... :lol: Det er MYE sutring. Ikke akkurat flink til å lide i stillhet, han. :P Men vi har jo ikke bur. Hadde vi hatt og brukt det, kunne jeg nok funnet på det. Men i går var jeg veldig glad for denne rolig-treningen på fanget som valp, for han var slitsom og irriterende og klarte ikke roe seg, så jeg tok ham på fanget og lot ham ligge med kroppen opp mot brystet mitt - og sånn sovnet han nesten. :wub: Men for all del - han protesterer fortsatt litt, og han holdt gooodt igjen, frem til han skjønte at han kom til å sovne uansett - da slapp jeg ham ned og han sluknet umiddelbart på gulvet :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde et kort leiebånd (ca 1,5meter) knytt fast i peisen. Når bikkja løp tulling knipsa jeg bare hunden fast i båndet også fikk den slippe løs når den var rolig (la seg ned og sukket dypt). Raptuser ute så jeg aldri noe galt i, men innendørs vil jeg ha litt "ordnung".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mine valper har hatt raptuser og jeg har gjort lite med det.

Men da Tesh (grand danois) var klønete valp og fikk raptus som fikk alt som sto på alle bord til å fly veggimellom så bandt jeg henne fast eller satt meg ned sammen med henne og tvangskoste. Hun får fortsatt (17mnd) raptuser ute, men aldri inne. De to små har raptus inne ganske ofte (17 mnd og 2 år) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halen mellom beina, opptrekte munnviker, øra klistra bakover, gjerne tunge harke/snorkelyder mens bikkja løper tulling rundt. Valpen min hadde en gjenganger på dette ute på verandaen, hvor den tok springfart og hoppet inn i vinduene (vi har vinuer fra gulv til tak langs hele verandaen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det nå jeg skal være litt motbydelig og si at jeg fremdeles venter på at valpen min skal begynne med raptuser innendørs? :P

Gud, han er god. Foreløpig i alle fall. :teehe: Ute er det full fres, men inne roer han seg veldig greit heldigvis. I stedet for raptuser får han bjeffeanfall når han er overtrøtt, og det er egentlig ikke særlig mye bedre. Vanskeligere å tvangskose bort bjeffing og overtrøtte kjeftebrøl, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halen mellom beina, opptrekte munnviker, øra klistra bakover, gjerne tunge harke/snorkelyder mens bikkja løper tulling rundt. Valpen min hadde en gjenganger på dette ute på verandaen, hvor den tok springfart og hoppet inn i vinduene (vi har vinuer fra gulv til tak langs hele verandaen).

Akkurat sånn her. :lol: Bare med litt høyere tempo enn shibaen på filmen. Og ennå lavere hale. Og gjerne med bjeff. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...