Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Raptuser vil en valp ha uansett. Men om du mener at han egentlig er overtrøtt og ikke helt kjenner sine begrensninger,så har ihvertfall jeg hatt god erfaring med å legge valpen litt i buret når det blir litt for mye,da blir den "tvunget" til å roe seg litt ned.

Ellers så må en valp få være valp :)

Skrevet

aktiviserer du han? type går små turer, utforsker ting, trener litt på hverdagslydighet, kaste godbiter i gress, gir han pusleoppgaver ol? :)

Raptus er ganske normalt og jeg måtte tvangskose min valp ganske mye fordi det tok overhånd, tok hun på fanget og roet ned til hun slappet helt av og fikk gå videre igjen.

Skrevet

Min valp hadde raptus hver eneste kveld. Spesielt om jeg hadde gått litt for langt med ham, eller aktivisert ham for mye, da ble han helt varm i topplokket og kokte over omtrent, helt vill :lol: (savner det faktisk litt jeg). Det jeg gjorde da var å sende ham ut, eller tvangskose rett og slett. Noe og tygge på kan og distrahere.

Skrevet

Flott å høre at dere ikke bruker bur, og det trenger dere ikke begynne med heller! (Ja, jeg måtte bare, hehe). Mine har begge hatt raptuser, og får det fortsatt, spesielt hun som snart er 3 år. :lol: Det jeg har pleid å gjøre med stort hell, er rett å slette å plukke opp valpen og ha den på fanget eller hengene over armen, mens vi puster sammen og tar det helt piano. :) Idet ro og orden er gjenoppretta og den skjønner at det er hyggelig og fredelig på fanget/armen, kan den få gå ned igjen om den vil.

  • Like 1
Skrevet

Vente til det går over? :P Da min var valp fikk han raptuser hele tiden og kan få det enda også, men de går over og jeg kan ikke komme på at jeg har måttet roe han ned, det har han gjort selv etter ei stund.

  • Like 1
Skrevet

Vente til det går over? :P Da min var valp fikk han raptuser hele tiden og kan få det enda også, men de går over og jeg kan ikke komme på at jeg har måttet roe han ned, det har han gjort selv etter ei stund.

Det kommer jo an på hvor lenge de holder på, tenker jeg. Aiko ga seg etterhvert, mens Imouto nærmest økte i intensitet. Hun måtte roes ned. :P
Skrevet

Men så er det raptuser og raptuser da. Forskjellige grader, liksom. :P Noen av raptusene til Kuro var morsomme. Og når han får dem ute på tur (for eksempel fordi han finner våt mose han kan gni seg i), så er det bare kjempemorsomt. Men når det begynte å nærme seg kvarteret innendørs, med tilhørende lyd, så ble det litt mye, liksom. :lol: Så jeg er enige i folk her - ta ham på fanget og hold ham i ro! Det fungerte på Kuro. Greit nok at han vred seg og gjorde seg skikkelig kålorm, men når han endelig var rolig NOK, slapp vi ham ned - og da la han seg ofte dunk ned og sovnet. :P

Skrevet

Greit nok at han vred seg og gjorde seg skikkelig kålorm......

Var dette som var problemet her,jeg sleit med å holde henne.(Er mye kraft i en liten bestemt dachs altså ,pluss svake armer :aww: ) Og jeg ville ikke holde henne for hardt heller. Så da var en kjapp tur i buret løsningen :)

Du må nesten finne ut hva som passer for deg og din valp.

Skrevet

Var dette som var problemet her,jeg sleit med å holde henne.(Er mye kraft i en liten bestemt dachs altså ,pluss svake armer :aww: ) Og jeg ville ikke holde henne for hardt heller. Så da var en kjapp tur i buret løsningen :)

Du må nesten finne ut hva som passer for deg og din valp.

Kuro lærte seg raskt at å vri seg ikke nyttet noe særlig - men han begynte til gjengjeld å sutre. Og en shiba som sutrer, vel... :lol: Det er MYE sutring. Ikke akkurat flink til å lide i stillhet, han. :P Men vi har jo ikke bur. Hadde vi hatt og brukt det, kunne jeg nok funnet på det. Men i går var jeg veldig glad for denne rolig-treningen på fanget som valp, for han var slitsom og irriterende og klarte ikke roe seg, så jeg tok ham på fanget og lot ham ligge med kroppen opp mot brystet mitt - og sånn sovnet han nesten. :wub: Men for all del - han protesterer fortsatt litt, og han holdt gooodt igjen, frem til han skjønte at han kom til å sovne uansett - da slapp jeg ham ned og han sluknet umiddelbart på gulvet :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde et kort leiebånd (ca 1,5meter) knytt fast i peisen. Når bikkja løp tulling knipsa jeg bare hunden fast i båndet også fikk den slippe løs når den var rolig (la seg ned og sukket dypt). Raptuser ute så jeg aldri noe galt i, men innendørs vil jeg ha litt "ordnung".

Skrevet

Alle mine valper har hatt raptuser og jeg har gjort lite med det.

Men da Tesh (grand danois) var klønete valp og fikk raptus som fikk alt som sto på alle bord til å fly veggimellom så bandt jeg henne fast eller satt meg ned sammen med henne og tvangskoste. Hun får fortsatt (17mnd) raptuser ute, men aldri inne. De to små har raptus inne ganske ofte (17 mnd og 2 år) :P

Skrevet

Um, hva er raptus..? :icon_confused:

Er det .. olle-bolle-løping-overalt-med-tunga-ute-og-ingen-styre-kontroll? ..eller noe annet?

  • Like 4
Skrevet

Halen mellom beina, opptrekte munnviker, øra klistra bakover, gjerne tunge harke/snorkelyder mens bikkja løper tulling rundt. Valpen min hadde en gjenganger på dette ute på verandaen, hvor den tok springfart og hoppet inn i vinduene (vi har vinuer fra gulv til tak langs hele verandaen).

Skrevet

Er det nå jeg skal være litt motbydelig og si at jeg fremdeles venter på at valpen min skal begynne med raptuser innendørs? :P

Gud, han er god. Foreløpig i alle fall. :teehe: Ute er det full fres, men inne roer han seg veldig greit heldigvis. I stedet for raptuser får han bjeffeanfall når han er overtrøtt, og det er egentlig ikke særlig mye bedre. Vanskeligere å tvangskose bort bjeffing og overtrøtte kjeftebrøl, hehe.

Skrevet

I stedet for raptuser får han bjeffeanfall når han er overtrøtt, og det er egentlig ikke særlig mye bedre. Vanskeligere å tvangskose bort bjeffing og overtrøtte kjeftebrøl, hehe.

Jeg har nå opplevd begge varianter, og det er ikke tvil om hva jeg foretrekker. :teehe:
Skrevet

Hva gjør hundene deres når de får raptuser? Helt spesifikt.

Springer som et h******* rundt og rundt stuebordet. Mister hodet fullstendig.

Guest lijenta
Skrevet

Det jeg husker nå på de seinere hundene så har det bare vært raptusser ute. Og godt er det. Ps! Har nok litt med plassen å gjøre også

Skrevet

Halen mellom beina, opptrekte munnviker, øra klistra bakover, gjerne tunge harke/snorkelyder mens bikkja løper tulling rundt. Valpen min hadde en gjenganger på dette ute på verandaen, hvor den tok springfart og hoppet inn i vinduene (vi har vinuer fra gulv til tak langs hele verandaen).

Akkurat sånn her. :lol: Bare med litt høyere tempo enn shibaen på filmen. Og ennå lavere hale. Og gjerne med bjeff. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...