Gå til innhold
Hundesonen.no

Å spise som huleboerne


Hermes
 Share

Recommended Posts

Nå var da jeg godt kjent med "det forferdelige kornet" lenge før jeg kjente til begrepet paleo som dukket opp for meg først i denne tråden, ikke noe nytt med det og jeg sku fint klart meg uten korn.

Nei, det "nye" i forhold til andre, mer eller mindre kornfrie dietter er vel nettopp begrepet "paleo", som er en forkortelse for paleolithic, eller paleolittisk på norsk. Derav mitt forsøk på å presisere hva det faktisk innebærer.

Endret av Vims
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 200
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Åå nå trodde jeg tråden handlet om å spise grisete jeg.

Kalle det for noe fancy med -diett bakom,lansere det som noe nytt og vips som fluer på papir. ubehandlet og naturlig er ikke så vanskelig at vi trenger å la noen tjene store penger på oss?

Guest Snusmumrikk

Tror noen misforstår litt her, for meg handler det om å spise mer naturlig som man gjorde før jordbruk og industrialderen. Fisk, kjøtt, grønnsaker, frukt, røtter og nøtter. Hvis noen har bedre forslag til hva urmennesket spiste vil jeg gjerne høre om det, sikkert endel forskere også som vil høre om det :D

Steinalderfolket sitt kosthold varierte etter årstid og hvilken del av verden de bodde. Jeg tviler sterkt på at steinalderfolk i Norge spiste veldig mye frukt og grønnsaker i vinterhalvåret :hmm: Også må du begynne å spise innvolder og sånt av dyr (for bl.a. vitaminer). Steinaldermenneskene spiste ikke bare lekre fileer. Også må du nok belage deg på å gå sulten i perioder, for steinalderfolket hadde nok ikke gjevn tilgang til mat hele tida. Dropp melkeprodukter også, og egg var det bare tilgang på noen få uker i året. Litt avhengig av hvor i verden og når på året det er, så hadde de når et ganske lite variert kosthold også i lange perioder. Kjøttsuppe og innvolder et halvt års tid høres bra ut :punk: Før endelig snøen smelter og de første spirene begynner å komme, tæla har gått ut av bakken så du kan begynne å grave etter røtter igjen. Ja, jeg skjønner det ikke er snakk om å leve som steinaldermennesker, men poenget er at steinalderkosthold ikke nødvendigvis alltid var optimalt næringsmessig, selv om det muligens er et poeng at vi i dag spiser for mye korn og sukker.

Helt ærlig er jeg ikke sikker på om steinalderfolket levde så optimalt kostholdsmessig. De ble ikke spesielt gamle heller :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig er jeg ikke sikker på om steinalderfolket levde så optimalt kostholdsmessig. De ble ikke spesielt gamle heller :whistle:

Jeg er ikke overbevist om noe selv, men det er vel ikke helt dette som er argumentet, er det? Det er ikke snakk om at mennesket før jordbruksrevolusjonen spiste optimalt, men at mennesket er evolusjonært tilpasset det menneskene har spist i denne perioden. Argumentet deres er først og fremst evolusjonært, og sier at siden vi deler 99,99% av genene til disse menneskene, er vi også tilpasset til å spise det samme som disse menneskene. Kun få tusen år, for enkelte folkegrupper kun få århundrer, av 200000 år, har vi levd med jordbruk og senere også industri, og et videre argument er at vi ikke har hatt nok tid, evolusjonært sett, til å tilpasse oss. Resultatet er såkalte sivilisasjonssykdommer knyttet til kosthold.

Det er mange huller i disse argumentene. For eksempel deler vi veldig mange gener med sjimpansene også. Den genetiske forskjellen mellom mennesker og sjimpanser er vel mindre enn 2%, men vi har enda til gode å høre noen foreslå sjimpanse-dietten, og at denne er så mye mer naturlig enn vårt moderne kosthold fordi sjimpansen ikke har jordbruk og industri. Selv om mennesket genetisk sett er omtrent det samme som mennesket før den neolittiske revolusjonen betyr ikke det at det moderne mennesket og mennesket den gangen er det samme - nyere forskning innen epigenetikk burde nok være av interesse for paleo-folkene, tenker jeg.

Men jeg syns det er interessant, og det jeg særlig syns er interessant er vektlegging av miljøgifter og baksider ved moderne industri og jordbruk, vektlegging av variert, grønn kost, og vektleggingen av å spise HELE dyret, inkludert innmat. Det gir, uten at jeg har mye innsikt i lavkarbo, et mer økologisk perspektiv på dette kostholdet jeg kan like.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Det er mange huller i disse argumentene. For eksempel deler vi veldig mange gener med sjimpansene også. Den genetiske forskjellen mellom mennesker og sjimpanser er vel mindre enn 2%, men vi har enda til gode å høre noen foreslå sjimpanse-dietten, og at denne er så mye mer naturlig enn vårt moderne kosthold fordi sjimpansen ikke har jordbruk og industri.

Om valget sto mellom loff og bananer så ville jeg nok valgt bananer utifra sunn fornuft uten at noen rakettforsker trengte påvirke meg. :D
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om valget sto mellom loff og bananer så ville jeg nok valgt bananer utifra sunn fornuft uten at noen rakettforsker trengte påvirke meg. :D

Hva er poenget ditt? At sunn fornuft trumfer vitenskap?

Det er helt greit at du baserer deg på sunn fornuft i hverdagen, det gjør da jeg også, og ingen forventer vel noe annet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Amerikanerne har begynt å studere indianerne, en gang blant verdens sunneste folkegrupper, i dag i utstrakt grad rammet av en rekke livsstilsykdommer.

If ever someone wanted proof that humans weren't designed to eat a grain-based diet, look at the American Indian population-almost all of them are battling overweight, diabetes, and heart disease. Addictions are common. Yet many Indians have vivid memories of life before federal handouts, a time when diabetes and other diseases of civilization were unheard of among the Indians

Grease and Gut: The Diet of Native Americans

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amerikanerne har begynt å studere indianerne, en gang blant verdens sunneste folkegrupper, i dag i utstrakt grad rammet av en rekke livsstilsykdommer.

Grease and Gut: The Diet of Native Americans

Interessant artikkel. Jeg har egentlig ikke noe å bidra med til diskusjonen, men hver gang jeg leser slike artikler savner jeg sosialantropologi og får lyst til å begynne på den masteren jeg aldri fikk begynt på :P Hadde tenkt å fordype meg i nord-amerikansk urbefolkning. Utrolig tragisk, men interessant både historie og nåtid. Jah. Får ta det når jeg "blir stor" :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant artikkel. Jeg har egentlig ikke noe å bidra med til diskusjonen, men hver gang jeg leser slike artikler savner jeg sosialantropologi og får lyst til å begynne på den masteren jeg aldri fikk begynt på :P Hadde tenkt å fordype meg i nord-amerikansk urbefolkning. Utrolig tragisk, men interessant både historie og nåtid. Jah. Får ta det når jeg "blir stor" :)

Enig. Syns disse perspektivene er veldig spennende, uten å ha studert noe sosialantropologi. Nå ville jeg aldri spist disse tingene som de spiste, men det er jo likevel en tankevekker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis noen har bedre forslag til hva urmennesket spiste vil jeg gjerne høre om det, sikkert endel forskere også som vil høre om det :D

Jeg tipper det var en del cupcakes, bakt på grovt korn med blåbær i og steikt over bål i valnøtthalvdeler. Alle veit jo at ting var dritstore i steinalderen, sikkert også nøtter. I alle fall var insektene det. :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Kalle det for noe fancy med -diett bakom,lansere det som noe nytt og vips :) som fluer på papir. ubehandlet og naturlig er ikke så vanskelig at vi trenger å la noen tjene store penger på oss?

tja kan jo si moderne men vi snakker om fra ca 50 tallet ehr. Og jeg har ikke leitet etter tidligere ting men det finnes sikekrt det åhttp://lillemaane.com/forfatter/wolfgang_lutz_lchf.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kalle det for noe fancy med -diett bakom,lansere det som noe nytt og vips :) som fluer på papir. ubehandlet og naturlig er ikke så vanskelig at vi trenger å la noen tjene store penger på oss?

Det er jeg helt enig i, men jeg syns samtidig det er viktige diskusjoner vi nå ser om mat... for både matindustrien og offentlige instanser anbefaler ofte noe helt annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår ikke helt hvorfor man skal plukke ut en vilkårlig periode av menneskers utvikling og hevde at dette er den optimale og mest korrekte måten å spise på.

Det er vel ikke helt poenget? Slik jeg forstår det, så handler det om å spise mat vi er evolusjonært tilpasset.

Hva med de som eter masse drittmat og er sunnheten selv? :)

Hvem er dette? Klart, noen kan spise mer drittmat uten at det syns, pga. metabolisme og andre ting, eller fordi de er veldig aktive, men betyr det at de er "sunnheten selv"?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Jeg forstår ikke helt hvorfor man skal plukke ut en vilkårlig periode av menneskers utvikling og hevde at dette er den optimale og mest korrekte måten å spise på.

Før og etter jordbruksalderen (korn) er vel ikke akkurat vilkårlig.

Hva med de som eter masse drittmat og er sunnheten selv? :)

Hvem er dette, eksempler?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem er dette, eksempler?

Folk overalt i samfunnet?

Kom ikke å fortell meg at alle som spiser hamburger og pommfri på macdonalds, brødskiver med brunost på mårran og pasta er dødssjuke alle mann? Finnes det overhodet noen her i verden som ikke kjenner NOEN som spiser normalt med mat, litt sjokolade, litt potetgull, brødskiver, kjøtt, frukt og grønt i en balansert diett som er selve bildet av kjernesunne mennesker som renner på fjellrygger og jobber fulltid mens barn ramler ut av dem og alt bare stråler verre enn sola.

Ikke noe vondt sagt om de som er syke og spiser seg frisk, men er man frisk så er det da ingen grunn til å legge om kostholdet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke overbevist om noe selv, men det er vel ikke helt dette som er argumentet, er det? Det er ikke snakk om at mennesket før jordbruksrevolusjonen spiste optimalt, men at mennesket er evolusjonært tilpasset det menneskene har spist i denne perioden. Argumentet deres er først og fremst evolusjonært, og sier at siden vi deler 99,99% av genene til disse menneskene, er vi også tilpasset til å spise det samme som disse menneskene. Kun få tusen år, for enkelte folkegrupper kun få århundrer, av 200000 år, har vi levd med jordbruk og senere også industri, og et videre argument er at vi ikke har hatt nok tid, evolusjonært sett, til å tilpasse oss. Resultatet er såkalte sivilisasjonssykdommer knyttet til kosthold.

.

Argumentet er ikke helt riktig for vi har faktisk tilpasset genetisk et kosthold med mer karbohydrater, sammenlignet med mennesker før jordbruket, og det samme har faktisk hunder!

I tillegg til denne direkte genetiske tilpasningen, har jordbruket spilt en avgjørende rolle for menneskets suksess som art og utviklingen av vårt moderne samfunn! Før jordbruket var mennesker få og levde spredt i små grupper. Sammen med utviklingen av jordbruket eksploderte antallet mennesker, og de første primitive byene så dagen lys. Denne muligheten til å brødfø (...) større bofaste populasjoner under stabile forhold, startet utviklingen mot moderne samfunn.

Vi har mye å takke hvete for!! ;)

Human evolution

Carbohydrates are an energy rich food source. Amylase is thought to have played a key role in human evolution in allowing humans an alternative to fruit and protein. A duplication of the pancreatic amylase gene developed independently in humans and rodents, further suggesting its importance. The salivary amylase levels found in the human lineage are six to eight times higher in humans than in chimpanzees, which are mostly fruit eaters and ingest little starch relative to humans.[17]

Gene copy number is associated with apparent evolutionary exposure to high-starch diets.[7] For example, a Japanese individual had 14 copies of the amylase gene (one allele with 10 copies, and a second allele with four copies). The Japanese diet has traditionally contained large amounts of rice starch. In contrast, a Biaka individual carried six copies (three copies on each allele). The Biaka are rainforest hunter-gatherers who have traditionally consumed a low-starch diet.

---

In order to benefit from starch, mammals use a class of enzymes called amylases that break the starch chain down into separate glucose molecules. In wolves, amylase is produced in the pancreas. Like wolves, dogs also have a pancreatic amylase enzyme—but instead of having just one gene, all modern dogs have between 2 and 15 copies of this gene, whereas all wolves have only one. The dog copies sit side-by-side in the dog genome, right next to where the original amylase gene is found in wolves, indicating that the gene copies were duplicated during chromosome replication. These extra amylase gene copies greatly increase the amount of amylase enzyme that dogs make compared to wolves, and allow dogs to benefit from a high-starch diet in a way that wolves never could.

http://en.wikipedia.org/wiki/Amylase

http://biologos.org/blog/evolution-basics-new-genes-a-new-diet-and-implications-for-dog-origins

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Folk overalt i samfunnet?

Kom ikke å fortell meg at alle som spiser hamburger og pommfri på macdonalds, brødskiver med brunost på mårran og pasta er dødssjuke alle mann? Finnes det overhodet noen her i verden som ikke kjenner NOEN som spiser normalt med mat, litt sjokolade, litt potetgull, brødskiver, kjøtt, frukt og grønt i en balansert diett som er selve bildet av kjernesunne mennesker som renner på fjellrygger og jobber fulltid mens barn ramler ut av dem og alt bare stråler verre enn sola.

Ikke noe vondt sagt om de som er syke og spiser seg frisk, men er man frisk så er det da ingen grunn til å legge om kostholdet?

Vi har kanskje litt forskjellig syn på "masse drittmat". :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette visste jeg ikke! Har alltid tenkt at karbohydrater ikke kan være så ille som noen vil ha det til. Er jo helt klart noen som ikke tåler det, men de fleste her i verden spiser jo mye karbohydrater. Takk for info!

Argumentet er ikke helt riktig for vi har faktisk tilpasset genetisk et kosthold med mer karbohydrater, sammenlignet med mennesker før jordbruket, og det samme har faktisk hunder!

I tillegg til denne direkte genetiske tilpasningen, har jordbruket spilt en avgjørende rolle for menneskets suksess som art og utviklingen av vårt moderne samfunn! Før jordbruket var mennesker få og levde spredt i små grupper. Sammen med utviklingen av jordbruket eksploderte antallet mennesker, og de første primitive byene så dagen lys. Denne muligheten til å brødfø (...) større bofaste populasjoner under stabile forhold, startet utviklingen mot moderne samfunn.

Vi har mye å takke hvete for! ;)

Human evolution

Carbohydrates are an energy rich food source. Amylase is thought to have played a key role in human evolution in allowing humans an alternative to fruit and protein. A duplication of the pancreatic amylase gene developed independently in humans and rodents, further suggesting its importance. The salivary amylase levels found in the human lineage are six to eight times higher in humans than in chimpanzees, which are mostly fruit eaters and ingest little starch relative to humans.[17]

Gene copy number is associated with apparent evolutionary exposure to high-starch diets.[7] For example, a Japanese individual had 14 copies of the amylase gene (one allele with 10 copies, and a second allele with four copies). The Japanese diet has traditionally contained large amounts of rice starch. In contrast, a Biaka individual carried six copies (three copies on each allele). The Biaka are rainforest hunter-gatherers who have traditionally consumed a low-starch diet.

---

In order to benefit from starch, mammals use a class of enzymes called amylases that break the starch chain down into separate glucose molecules. In wolves, amylase is produced in the pancreas. Like wolves, dogs also have a pancreatic amylase enzymebut instead of having just one gene, all modern dogs have between 2 and 15 copies of this gene, whereas all wolves have only one. The dog copies sit side-by-side in the dog genome, right next to where the original amylase gene is found in wolves, indicating that the gene copies were duplicated during chromosome replication. These extra amylase gene copies greatly increase the amount of amylase enzyme that dogs make compared to wolves, and allow dogs to benefit from a high-starch diet in a way that wolves never could.

http://en.wikipedia.org/wiki/Amylase

http://biologos.org/blog/evolution-basics-new-genes-a-new-diet-and-implications-for-dog-origins

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Please elaborate da, for jeg har inntrykk av at korn og karbohydrater = livsstilssykdommer, her.

I moderate mengder? Er vel bare ekstremistene som mener noe annet.

Tar man du det anbefalte inntaket og legger på alt ekstra vi blir prakket på til daglig type ditt eksempel over er man fort på ett 2/3 forhold med karber. Det er stor forskjell fra å heller justere litt ned mot 1/3, Faktisk dobbelt så mye og tilsvarende halvparten proteiner og fett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er poenget ditt? At sunn fornuft trumfer vitenskap?

Det er helt greit at du baserer deg på sunn fornuft i hverdagen, det gjør da jeg også, og ingen forventer vel noe annet?

Jeg tror jeg skjønner poenget hans. Det er ikke det, at fornuft trumfer vitenskap. Slik jeg ser det er det at fra vitenskap vet vi jo allerede at mye korn og sukker er usunt - vi trenger ikke en trendy merkelapp "paleo" for å skjønne at vi burde spise mer av de sunne tingene. Vi trenger ikke følg noen diett som er basert på noe man TROR menneskene i en viss periode av utviklingen spiste når vi vet ganske mye om hva som faktisk er usunt og ikke. Jeg syns denne paleotingen virker som bare enda en diett som er i vinden...

Kalle det for noe fancy med -diett bakom,lansere det som noe nytt og vips :) som fluer på papir. ubehandlet og naturlig er ikke så vanskelig at vi trenger å la noen tjene store penger på oss?

Det jeg og tenker. :)

Det er vel ikke helt poenget? Slik jeg forstår det, så handler det om å spise mat vi er evolusjonært tilpasset.

Hvem er dette? Klart, noen kan spise mer drittmat uten at det syns, pga. metabolisme og andre ting, eller fordi de er veldig aktive, men betyr det at de er "sunnheten selv"?

En bred misforståelse: folk tror at "evolusjonært tilpasset" betyr "skapt til å spise". Som om det var en forutbestemt mening, at vi var laget FOR å spise det, heller enna t vi har overlevd ved å spise det. Det ligger ingen dypere mening bak faktum rundt hva man faktisk spiste. Mennesker spiste det som var tilgjengelig og klarte seg. Dvs altså... si feks at mennesket for så så lenge siden spiste et utvalg typer mat. Det betyr ikke at alt annet enn dette er feil, si feks en matvare som ikke var tilgjengelig på denne tiden/dette stedet - det betyr ikke at mennesket er "utilpasset" å spise denne tingen, at denne tingen ikke kan inngå i kostholdet fordi vi ikke er tilpasset det.

Arter utvikler seg ikke ved å holde seg til én spesiell type mat. Dyr som oppdager nye næringskilder har en fordel, og kan utnytte et videre spekter av matkilder. Tenk om hvalenes forfedre kun holdt seg til det de alltid hadde spist. Da hadde det aldri blitt noen hvaler. Hvaler, som idag utelukkende er carnivore dyr, stammer fra partåede herbivorer. På et tidspunkt i utviklingen endret dietten seg fra planter til det som var å finne i havet. Det var aldri meningen - det skjedde, fordi det fungerte. Folk må slutte å tro at "evolusjonært tilpasset" på noen måte insunuerer at det er en bakenforliggende MENING bak hva som skjer. Dette er litt diskutert innen evolusjonsbiologi, at dette uttrykket er misledende - fordi det høres ut som om arter har en retningsbestemt utvikling hvor de utvikler seg TIL å passe omgivelsene. Det er ikke slik. De er tilpasset sine miljø fordi de som ikke hadde egenskapene som kunne utnytte miljøet effektivt, døde eller ikke fikk avkom. Ingen mening - man kan ikke si "skapt til å spise...".

Uff jeg er latterlig dårlig på å formulere meg - det jeg prøver å si er at det var aldri MENINGEN at vi skulle spise bare det vi spiste o steinalderen. Det bare ble sånn, fordi det var det som var tilgjengelig, og derfor ble det sånn fordi det funket. Det betyr på ingen måte at mat som ikke var tilgjengelig der på den tiden automatisk er "uriktig" å spise.

Altså, et trendy navn som "paleodiett" gir ingen meningsfull guide for hva vi bør spise og hvorfor. Jeg syns nå bare man skal fokusere på hva man faktisk vet er sunt og usunt.... verre er det ikke liksom. Vi vet jo at mange grønnsaker er sunne. Skal man liksom utelate mange av disse, bare fordi man vet at de ikke var oppdaget enda i steinalderen?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...