Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjenner hunden sin begrensning? Svømming


Chira&Shandy
 Share

Recommended Posts

Chira er en badenymfe, hun stuper uti! Svømmer som en gal, plasker og fanger vannspruten. Når jeg synes det har gått lang nok tid så kaster jeg uti en pinne el.l for da går hun på land med den. Å kaste ut noe hun kan ta er eneste måten å få henne opp på.

Jeg er usikker på om hun kjenner sin begrensning, om hun går på land når hun begynner å bli sliten eller om hun går under?

Shandy liker best å vasse i vannkanten og observere, hun svømmer ikke om hun ikke MÅ. Men i dag har hun vært uti to ganger. Svømt til Chira og puffet henne på land. Det ble nesten slosskamp uti vannet for Chira likte det ikke, men Shandy ga seg ikke og dyttet henne til grunna.

Jeg er veldig usikker. Hva tror dere? Tror dere hunder kjenner sin begrensning... før det er for sent?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er ikke noe dummere enn oss, så de skjønner nok fort at blir de slitne, er det bare å komme seg til land. Det du må passe på er vel bare at ho ikke er for dypt eller for langt ute, slik at ho rekker inn til land. Dette er ting både hunder og folk må lære seg å kontrollere, det med å ikke svømme for langt ut, men til ho lærer det er det jo viktig å passe på :) Følg også litt med på hvordan ho svømmer, om ho sliter med å holde seg oppe, kan du hente ho og ta ho med inn til land en liten stund. Men ellers synes jeg du bare kan la hunden nyte vannet, så lenge ho er på land litt innimellom og puster, så ho ikke svelger for mye saltvann (om dere bader i havet) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske individuelt det der. Har hatt hund som måtte hentes opp av vannet fordi hun ikke kjente sin egen begrensning og ikke ville opp av vannet.

L.M: Hvordan kan en hund lære seg å kontrollere hva som er for langt ut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

L.M: Hvordan kan en hund lære seg å kontrollere hva som er for langt ut?

Lære seg å holde seg i nærheten av eieren, selvom den er i vann. Var iallefall det jeg mente, at den skal holde seg i nærheten og ikke svømme langt utover liksom, men heller svømme så mye den vil på "grunna". :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da fortsetter jeg ihvertfall med å hive ut noe hun må bringe til land! Jeg er veldig usikker på om hun går på land selv siden hun er så oppslukt av å plaske og fange vannet. Naboen sa også at hun fint kan finne på å svømme til hun går under.

Jeg har ikke peiling på hvordan jeg skal lære henne å kun svømme langs land? Hun er forsåvidt i nærheten av meg da det ikke er veldig langgrunnt (jeg går kanskje 2 meter å legger på svøm) og hunden er under 30 cm i mankehøyde. Hun svømmer heller ikke langt, hun plasker rundt. Det er vel ca 20 meter ut til øya og hun er aldri halvveis dit engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ikke alle kjenner sin begrensning. Jeg har en som har svømt 6 timer i strekk - helt uten stans. Samme hund har også lagt på svøm ut fjorden 1. mai (kaldt vann) helt til han bare var synlig som en liten prikk og måtte hentes med båt. Han er normalt svært lydig, men jeg har ikke sjangs til å kalle ham inn i vann. Det er noe dritt, men noen hunder er helt på styr når det kommer til vann! Jeg skal forøvrig kommer masse med det når jeg kommer hjem ved å trene masse innkalling ved vann med kjempebelønninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, Solo tollermamma ville nok badet til hun druknet, om hun fikk sjangsen. Hun blir 11 år nå i juli og begynner å bli stiv i bakparten, hvis hun anstrenger seg for mye. Hun har badet så hun knapt kan gå etterpå og må så absolutt begrenses. Vi kaster også baller og pinner uti som hundene henter. Det er igrunnen sånn vi bader med dem :) Hun har også vært på svømmetur etter en svane som lokket henne lenger og lenger ut. Sikkert for å beskytte maken som vi aldri så, men det er ikke gøy når isen nettopp har gått og hunden plutselig er stokk døv. Det er heldigvis noen år siden, så det gikk jo bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tydeligvis bare hatt idiot-bikkjer, for ingen av de har begrensa seg noe større. Kjenner og veit om mye idiot-bikkjer også, det er ikke uvanlig med vannhale f.eks, og det er heller ikke uvanlig med heteslag, så min konklusjon har bestandig vært at bikkjer ikke klarer å begrense seg sjøl. Om det gjør de dummere enn mennesker er jeg litt usikker på, det er ikke alle mennesker som kan begrense seg heller, det er svært mange som f.eks ikke er spesielt flinke til å drikke nok når de trener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en hund en gang som ikke kunne begrense seg i vann. 15,5 år gammel svømte hun mye og måtte hentes inn. Da greide hun nesten ikke stå på bena og jeg måtte vente ganske lenge for å få henne med hjem for hun var så sliten. Det skjedde i alle år, hun måtte hentes inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De kjenner da garantert ikke sin begrensning! Greit å vite :)

Hun får belønning ved at vi kaster ut noe hun må ta på land, noen ganger (oftest) er hun så oppslukt av vannet at ingenting nytter.

6 timer??? Da hadde jeg daua av redsel for lenge siden ;) Jeg pleier å la det gå 10-20 minutter før jeg prøver å få henne til å pause litt.

Synes det var litt ekkelt at Shandy svømte ut å dyttet Chira til land, kjenner hun Chiras begrensning?

Langline eller bånd i det hele tatt er totalt utelukket, sånn som hun holder på kan jeg ikke skjønne annet enn at hun vil vikle seg inn. At hun skal få en tå eller klo i halsbåndet tar jeg ikke sjansen på. Hun svømmer jo ikke langt heller, hun plasker rundt på et lite område.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De kjenner da garantert ikke sin begrensning! Greit å vite :)

Hun får belønning ved at vi kaster ut noe hun må ta på land, noen ganger (oftest) er hun så oppslukt av vannet at ingenting nytter.

6 timer??? Da hadde jeg daua av redsel for lenge siden ;) Jeg pleier å la det gå 10-20 minutter før jeg prøver å få henne til å pause litt.

Synes det var litt ekkelt at Shandy svømte ut å dyttet Chira til land, kjenner hun Chiras begrensning?

Langline eller bånd i det hele tatt er totalt utelukket, sånn som hun holder på kan jeg ikke skjønne annet enn at hun vil vikle seg inn. At hun skal få en tå eller klo i halsbåndet tar jeg ikke sjansen på. Hun svømmer jo ikke langt heller, hun plasker rundt på et lite område.

Mine har flytevest de. Og den har de alltid på når vi drar på badetur. Da har det liksom ikke noe og si om jeg kaster ballen litt for langt eller om de svelger litt vann på tur inn eller om de tar en runde for mye ;)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva betyr det? :P

Klipper herfra:

Halelammelse - vannhale - watertail

Dersom du oppdager at halen til hunden din henger rett ned som om at den er knekt midt på, har den trolig fått halelammelse. Slik halelammelse kalles også for vannhale (på engelsk watertail). I utgangspunktet er denne halelammelsen ganske ufarlig, men kan være svært smertefullt for hunden. Og når hunden har hatt dette en gang, får den det lettere igjen senere. Utløsende faktorer er kulde og fuktighet, langvarig og hard aktivitet og det å ligge lenge stille, spesielt i etterkant av trening der hunden har blitt våt og så kald. Det er ikke få hunder som har fått halelammelse etter trening i vann, hard aktivitet der hunden har blitt våt og så blir liggende et kaldt sted og hunder på vei til utstilling som legges fuktige i et bur.

Det som skjer er at musklene i halen utvider seg, men har ikke plass til å gjøre dette da disse halemusklene ligger mellom knokler og sener. Det økte trykket i musklene klemmer igjen blodkar slik at både blodtilstrømming og drenasje fra muskelen hindres. Muskelvevet får for lite oksygen og muskelcellene brytes gradvis brytes ned. Dette er både smertefullt og setter muskelen ut av funksjon.

Å forebygget problemet er det beste. Tørk hunden godt etter hard fysisk aktivitet, spesielt når den er våt, det er kaldt i været og hunden blir liggende i ro. Etter tørking bør du legge på et godt dekken som holder hunden varm selv om den ligger stille. Ekstra viktig er det å tenke på dette når du har vært på jakt og dere bor i en kald og trekkfull hytte, eller dere er på trening og hunden legges i et bur i bilen. Dersom problemet likevel dukker opp må hunden holdes varm og i ro. Du kan få raskere bedring dersom du så raskt som mulig oppsøker veterinær som gir betennelsesdempende og smertestillende tabletter. De aller fleste hundene blir friske igjen uten behandling etter 2 til 14 dager. Men enkelte hunder blir aldri helt friske igjen og noen får lettere ny halelammelse, så forebygging er viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...