Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Chira er en badenymfe, hun stuper uti! Svømmer som en gal, plasker og fanger vannspruten. Når jeg synes det har gått lang nok tid så kaster jeg uti en pinne el.l for da går hun på land med den. Å kaste ut noe hun kan ta er eneste måten å få henne opp på.

Jeg er usikker på om hun kjenner sin begrensning, om hun går på land når hun begynner å bli sliten eller om hun går under?

Shandy liker best å vasse i vannkanten og observere, hun svømmer ikke om hun ikke MÅ. Men i dag har hun vært uti to ganger. Svømt til Chira og puffet henne på land. Det ble nesten slosskamp uti vannet for Chira likte det ikke, men Shandy ga seg ikke og dyttet henne til grunna.

Jeg er veldig usikker. Hva tror dere? Tror dere hunder kjenner sin begrensning... før det er for sent?

Skrevet

Hunder er ikke noe dummere enn oss, så de skjønner nok fort at blir de slitne, er det bare å komme seg til land. Det du må passe på er vel bare at ho ikke er for dypt eller for langt ute, slik at ho rekker inn til land. Dette er ting både hunder og folk må lære seg å kontrollere, det med å ikke svømme for langt ut, men til ho lærer det er det jo viktig å passe på :) Følg også litt med på hvordan ho svømmer, om ho sliter med å holde seg oppe, kan du hente ho og ta ho med inn til land en liten stund. Men ellers synes jeg du bare kan la hunden nyte vannet, så lenge ho er på land litt innimellom og puster, så ho ikke svelger for mye saltvann (om dere bader i havet) :)

Skrevet

Ganske individuelt det der. Har hatt hund som måtte hentes opp av vannet fordi hun ikke kjente sin egen begrensning og ikke ville opp av vannet.

L.M: Hvordan kan en hund lære seg å kontrollere hva som er for langt ut?

Skrevet

L.M: Hvordan kan en hund lære seg å kontrollere hva som er for langt ut?

Lære seg å holde seg i nærheten av eieren, selvom den er i vann. Var iallefall det jeg mente, at den skal holde seg i nærheten og ikke svømme langt utover liksom, men heller svømme så mye den vil på "grunna". :)

Skrevet

Da fortsetter jeg ihvertfall med å hive ut noe hun må bringe til land! Jeg er veldig usikker på om hun går på land selv siden hun er så oppslukt av å plaske og fange vannet. Naboen sa også at hun fint kan finne på å svømme til hun går under.

Jeg har ikke peiling på hvordan jeg skal lære henne å kun svømme langs land? Hun er forsåvidt i nærheten av meg da det ikke er veldig langgrunnt (jeg går kanskje 2 meter å legger på svøm) og hunden er under 30 cm i mankehøyde. Hun svømmer heller ikke langt, hun plasker rundt. Det er vel ca 20 meter ut til øya og hun er aldri halvveis dit engang.

Skrevet

Nei, ikke alle kjenner sin begrensning. Jeg har en som har svømt 6 timer i strekk - helt uten stans. Samme hund har også lagt på svøm ut fjorden 1. mai (kaldt vann) helt til han bare var synlig som en liten prikk og måtte hentes med båt. Han er normalt svært lydig, men jeg har ikke sjangs til å kalle ham inn i vann. Det er noe dritt, men noen hunder er helt på styr når det kommer til vann! Jeg skal forøvrig kommer masse med det når jeg kommer hjem ved å trene masse innkalling ved vann med kjempebelønninger.

Skrevet

Nei, Solo tollermamma ville nok badet til hun druknet, om hun fikk sjangsen. Hun blir 11 år nå i juli og begynner å bli stiv i bakparten, hvis hun anstrenger seg for mye. Hun har badet så hun knapt kan gå etterpå og må så absolutt begrenses. Vi kaster også baller og pinner uti som hundene henter. Det er igrunnen sånn vi bader med dem :) Hun har også vært på svømmetur etter en svane som lokket henne lenger og lenger ut. Sikkert for å beskytte maken som vi aldri så, men det er ikke gøy når isen nettopp har gått og hunden plutselig er stokk døv. Det er heldigvis noen år siden, så det gikk jo bra :)

Skrevet

Jeg har tydeligvis bare hatt idiot-bikkjer, for ingen av de har begrensa seg noe større. Kjenner og veit om mye idiot-bikkjer også, det er ikke uvanlig med vannhale f.eks, og det er heller ikke uvanlig med heteslag, så min konklusjon har bestandig vært at bikkjer ikke klarer å begrense seg sjøl. Om det gjør de dummere enn mennesker er jeg litt usikker på, det er ikke alle mennesker som kan begrense seg heller, det er svært mange som f.eks ikke er spesielt flinke til å drikke nok når de trener.

Skrevet

Jeg hadde en hund en gang som ikke kunne begrense seg i vann. 15,5 år gammel svømte hun mye og måtte hentes inn. Da greide hun nesten ikke stå på bena og jeg måtte vente ganske lenge for å få henne med hjem for hun var så sliten. Det skjedde i alle år, hun måtte hentes inn.

Skrevet

De kjenner da garantert ikke sin begrensning! Greit å vite :)

Hun får belønning ved at vi kaster ut noe hun må ta på land, noen ganger (oftest) er hun så oppslukt av vannet at ingenting nytter.

6 timer??? Da hadde jeg daua av redsel for lenge siden ;) Jeg pleier å la det gå 10-20 minutter før jeg prøver å få henne til å pause litt.

Synes det var litt ekkelt at Shandy svømte ut å dyttet Chira til land, kjenner hun Chiras begrensning?

Langline eller bånd i det hele tatt er totalt utelukket, sånn som hun holder på kan jeg ikke skjønne annet enn at hun vil vikle seg inn. At hun skal få en tå eller klo i halsbåndet tar jeg ikke sjansen på. Hun svømmer jo ikke langt heller, hun plasker rundt på et lite område.

Skrevet

De kjenner da garantert ikke sin begrensning! Greit å vite :)

Hun får belønning ved at vi kaster ut noe hun må ta på land, noen ganger (oftest) er hun så oppslukt av vannet at ingenting nytter.

6 timer??? Da hadde jeg daua av redsel for lenge siden ;) Jeg pleier å la det gå 10-20 minutter før jeg prøver å få henne til å pause litt.

Synes det var litt ekkelt at Shandy svømte ut å dyttet Chira til land, kjenner hun Chiras begrensning?

Langline eller bånd i det hele tatt er totalt utelukket, sånn som hun holder på kan jeg ikke skjønne annet enn at hun vil vikle seg inn. At hun skal få en tå eller klo i halsbåndet tar jeg ikke sjansen på. Hun svømmer jo ikke langt heller, hun plasker rundt på et lite område.

Mine har flytevest de. Og den har de alltid på når vi drar på badetur. Da har det liksom ikke noe og si om jeg kaster ballen litt for langt eller om de svelger litt vann på tur inn eller om de tar en runde for mye ;)
Skrevet

Hva betyr det? :P

Klipper herfra:

Halelammelse - vannhale - watertail

Dersom du oppdager at halen til hunden din henger rett ned som om at den er knekt midt på, har den trolig fått halelammelse. Slik halelammelse kalles også for vannhale (på engelsk watertail). I utgangspunktet er denne halelammelsen ganske ufarlig, men kan være svært smertefullt for hunden. Og når hunden har hatt dette en gang, får den det lettere igjen senere. Utløsende faktorer er kulde og fuktighet, langvarig og hard aktivitet og det å ligge lenge stille, spesielt i etterkant av trening der hunden har blitt våt og så kald. Det er ikke få hunder som har fått halelammelse etter trening i vann, hard aktivitet der hunden har blitt våt og så blir liggende et kaldt sted og hunder på vei til utstilling som legges fuktige i et bur.

Det som skjer er at musklene i halen utvider seg, men har ikke plass til å gjøre dette da disse halemusklene ligger mellom knokler og sener. Det økte trykket i musklene klemmer igjen blodkar slik at både blodtilstrømming og drenasje fra muskelen hindres. Muskelvevet får for lite oksygen og muskelcellene brytes gradvis brytes ned. Dette er både smertefullt og setter muskelen ut av funksjon.

Å forebygget problemet er det beste. Tørk hunden godt etter hard fysisk aktivitet, spesielt når den er våt, det er kaldt i været og hunden blir liggende i ro. Etter tørking bør du legge på et godt dekken som holder hunden varm selv om den ligger stille. Ekstra viktig er det å tenke på dette når du har vært på jakt og dere bor i en kald og trekkfull hytte, eller dere er på trening og hunden legges i et bur i bilen. Dersom problemet likevel dukker opp må hunden holdes varm og i ro. Du kan få raskere bedring dersom du så raskt som mulig oppsøker veterinær som gir betennelsesdempende og smertestillende tabletter. De aller fleste hundene blir friske igjen uten behandling etter 2 til 14 dager. Men enkelte hunder blir aldri helt friske igjen og noen får lettere ny halelammelse, så forebygging er viktig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...