Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjenner hunden sin begrensning? Svømming


Chira&Shandy
 Share

Recommended Posts

Chira er en badenymfe, hun stuper uti! Svømmer som en gal, plasker og fanger vannspruten. Når jeg synes det har gått lang nok tid så kaster jeg uti en pinne el.l for da går hun på land med den. Å kaste ut noe hun kan ta er eneste måten å få henne opp på.

Jeg er usikker på om hun kjenner sin begrensning, om hun går på land når hun begynner å bli sliten eller om hun går under?

Shandy liker best å vasse i vannkanten og observere, hun svømmer ikke om hun ikke MÅ. Men i dag har hun vært uti to ganger. Svømt til Chira og puffet henne på land. Det ble nesten slosskamp uti vannet for Chira likte det ikke, men Shandy ga seg ikke og dyttet henne til grunna.

Jeg er veldig usikker. Hva tror dere? Tror dere hunder kjenner sin begrensning... før det er for sent?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er ikke noe dummere enn oss, så de skjønner nok fort at blir de slitne, er det bare å komme seg til land. Det du må passe på er vel bare at ho ikke er for dypt eller for langt ute, slik at ho rekker inn til land. Dette er ting både hunder og folk må lære seg å kontrollere, det med å ikke svømme for langt ut, men til ho lærer det er det jo viktig å passe på :) Følg også litt med på hvordan ho svømmer, om ho sliter med å holde seg oppe, kan du hente ho og ta ho med inn til land en liten stund. Men ellers synes jeg du bare kan la hunden nyte vannet, så lenge ho er på land litt innimellom og puster, så ho ikke svelger for mye saltvann (om dere bader i havet) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske individuelt det der. Har hatt hund som måtte hentes opp av vannet fordi hun ikke kjente sin egen begrensning og ikke ville opp av vannet.

L.M: Hvordan kan en hund lære seg å kontrollere hva som er for langt ut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

L.M: Hvordan kan en hund lære seg å kontrollere hva som er for langt ut?

Lære seg å holde seg i nærheten av eieren, selvom den er i vann. Var iallefall det jeg mente, at den skal holde seg i nærheten og ikke svømme langt utover liksom, men heller svømme så mye den vil på "grunna". :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da fortsetter jeg ihvertfall med å hive ut noe hun må bringe til land! Jeg er veldig usikker på om hun går på land selv siden hun er så oppslukt av å plaske og fange vannet. Naboen sa også at hun fint kan finne på å svømme til hun går under.

Jeg har ikke peiling på hvordan jeg skal lære henne å kun svømme langs land? Hun er forsåvidt i nærheten av meg da det ikke er veldig langgrunnt (jeg går kanskje 2 meter å legger på svøm) og hunden er under 30 cm i mankehøyde. Hun svømmer heller ikke langt, hun plasker rundt. Det er vel ca 20 meter ut til øya og hun er aldri halvveis dit engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ikke alle kjenner sin begrensning. Jeg har en som har svømt 6 timer i strekk - helt uten stans. Samme hund har også lagt på svøm ut fjorden 1. mai (kaldt vann) helt til han bare var synlig som en liten prikk og måtte hentes med båt. Han er normalt svært lydig, men jeg har ikke sjangs til å kalle ham inn i vann. Det er noe dritt, men noen hunder er helt på styr når det kommer til vann! Jeg skal forøvrig kommer masse med det når jeg kommer hjem ved å trene masse innkalling ved vann med kjempebelønninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, Solo tollermamma ville nok badet til hun druknet, om hun fikk sjangsen. Hun blir 11 år nå i juli og begynner å bli stiv i bakparten, hvis hun anstrenger seg for mye. Hun har badet så hun knapt kan gå etterpå og må så absolutt begrenses. Vi kaster også baller og pinner uti som hundene henter. Det er igrunnen sånn vi bader med dem :) Hun har også vært på svømmetur etter en svane som lokket henne lenger og lenger ut. Sikkert for å beskytte maken som vi aldri så, men det er ikke gøy når isen nettopp har gått og hunden plutselig er stokk døv. Det er heldigvis noen år siden, så det gikk jo bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tydeligvis bare hatt idiot-bikkjer, for ingen av de har begrensa seg noe større. Kjenner og veit om mye idiot-bikkjer også, det er ikke uvanlig med vannhale f.eks, og det er heller ikke uvanlig med heteslag, så min konklusjon har bestandig vært at bikkjer ikke klarer å begrense seg sjøl. Om det gjør de dummere enn mennesker er jeg litt usikker på, det er ikke alle mennesker som kan begrense seg heller, det er svært mange som f.eks ikke er spesielt flinke til å drikke nok når de trener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en hund en gang som ikke kunne begrense seg i vann. 15,5 år gammel svømte hun mye og måtte hentes inn. Da greide hun nesten ikke stå på bena og jeg måtte vente ganske lenge for å få henne med hjem for hun var så sliten. Det skjedde i alle år, hun måtte hentes inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De kjenner da garantert ikke sin begrensning! Greit å vite :)

Hun får belønning ved at vi kaster ut noe hun må ta på land, noen ganger (oftest) er hun så oppslukt av vannet at ingenting nytter.

6 timer??? Da hadde jeg daua av redsel for lenge siden ;) Jeg pleier å la det gå 10-20 minutter før jeg prøver å få henne til å pause litt.

Synes det var litt ekkelt at Shandy svømte ut å dyttet Chira til land, kjenner hun Chiras begrensning?

Langline eller bånd i det hele tatt er totalt utelukket, sånn som hun holder på kan jeg ikke skjønne annet enn at hun vil vikle seg inn. At hun skal få en tå eller klo i halsbåndet tar jeg ikke sjansen på. Hun svømmer jo ikke langt heller, hun plasker rundt på et lite område.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De kjenner da garantert ikke sin begrensning! Greit å vite :)

Hun får belønning ved at vi kaster ut noe hun må ta på land, noen ganger (oftest) er hun så oppslukt av vannet at ingenting nytter.

6 timer??? Da hadde jeg daua av redsel for lenge siden ;) Jeg pleier å la det gå 10-20 minutter før jeg prøver å få henne til å pause litt.

Synes det var litt ekkelt at Shandy svømte ut å dyttet Chira til land, kjenner hun Chiras begrensning?

Langline eller bånd i det hele tatt er totalt utelukket, sånn som hun holder på kan jeg ikke skjønne annet enn at hun vil vikle seg inn. At hun skal få en tå eller klo i halsbåndet tar jeg ikke sjansen på. Hun svømmer jo ikke langt heller, hun plasker rundt på et lite område.

Mine har flytevest de. Og den har de alltid på når vi drar på badetur. Da har det liksom ikke noe og si om jeg kaster ballen litt for langt eller om de svelger litt vann på tur inn eller om de tar en runde for mye ;)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva betyr det? :P

Klipper herfra:

Halelammelse - vannhale - watertail

Dersom du oppdager at halen til hunden din henger rett ned som om at den er knekt midt på, har den trolig fått halelammelse. Slik halelammelse kalles også for vannhale (på engelsk watertail). I utgangspunktet er denne halelammelsen ganske ufarlig, men kan være svært smertefullt for hunden. Og når hunden har hatt dette en gang, får den det lettere igjen senere. Utløsende faktorer er kulde og fuktighet, langvarig og hard aktivitet og det å ligge lenge stille, spesielt i etterkant av trening der hunden har blitt våt og så kald. Det er ikke få hunder som har fått halelammelse etter trening i vann, hard aktivitet der hunden har blitt våt og så blir liggende et kaldt sted og hunder på vei til utstilling som legges fuktige i et bur.

Det som skjer er at musklene i halen utvider seg, men har ikke plass til å gjøre dette da disse halemusklene ligger mellom knokler og sener. Det økte trykket i musklene klemmer igjen blodkar slik at både blodtilstrømming og drenasje fra muskelen hindres. Muskelvevet får for lite oksygen og muskelcellene brytes gradvis brytes ned. Dette er både smertefullt og setter muskelen ut av funksjon.

Å forebygget problemet er det beste. Tørk hunden godt etter hard fysisk aktivitet, spesielt når den er våt, det er kaldt i været og hunden blir liggende i ro. Etter tørking bør du legge på et godt dekken som holder hunden varm selv om den ligger stille. Ekstra viktig er det å tenke på dette når du har vært på jakt og dere bor i en kald og trekkfull hytte, eller dere er på trening og hunden legges i et bur i bilen. Dersom problemet likevel dukker opp må hunden holdes varm og i ro. Du kan få raskere bedring dersom du så raskt som mulig oppsøker veterinær som gir betennelsesdempende og smertestillende tabletter. De aller fleste hundene blir friske igjen uten behandling etter 2 til 14 dager. Men enkelte hunder blir aldri helt friske igjen og noen får lettere ny halelammelse, så forebygging er viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...