Gå til innhold
Hundesonen.no

Forteller ikke barna hvilket kjønn de har...


Lotta
 Share

Recommended Posts

Joda, jeg VEIT jeg er gammal, sur og menneske med innovertiss, antagelig ettertrykkelig akterutseilt, bakstreversk og gammalmodig - men, serrrriøøst??

- Barna får ikke kalle faren pappa - men "forelder"...

http://www.dagbladet...helse/21652325/

Regner med at denne ideen snart når oss også, så kjære medsoniser, va tycks??

***********

Edit, korrigerte "kvinnfolk" til "menneske med innovertiss".

Endret av Lotta
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og alt dette på sine barns bekostning. DET finnes det overhodet ingen grunn til å applaudere, synes jeg, ikke under noen omstendighet. Det ER forskjell på kjønnene, det SKAL være forskjell på mann

Vi har ledd så masse her i dag. Jeg er utrolig happy med artikkelen i Dagbladet. Litt rødvin hjelper selvsagt, men helledussen - hvordan blir det i framtiden når man skal beskrive en gjerningsmann ett

Hva gjør barnet når begge foreldrene er i rommet og ungen vil snakke med bare den ene? Forelder nummer ett och forelder nummer tvåa? Nej, det går jo inte! Da blir det jo forskjell på foreldrene - igje

Jeg synes det er flott at folk setter lys på de sosiale konstruksjoner som er sentrale når det kommer til kjønn. Jeg synes ikke noe om at folk bruker barn som brikker i sine egne kampsaker.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har jeg da holdt på med lenge, mitt barn får ikke kalle meg mamma, da jeg ser på det som kvinnediskriminerende, så hen kaller meg ved vårt etternavn. Da jeg i sin tid fant det vanskelig å finne et kjønnsnøytralt navn tjeg likte, så ble det til at jeg kalte mitt barn for Hen. Vi går også i kjønnsnøytrae klær her og har alle stramt tilbaketrukkent hår og bh som forminsker eventuelle kvinnelige former. Synes det er flott at dette kommer mer og mer, for jeg er for likestilling og da hører det ingen steds hjemme å kalle sine foreldre for mamma eller pappa.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste kommentarene nedenfor. Måtte flire litt av følgende: En dag sitter hen og hen på skolen og skal lære hvordan barn blir til. Jeg vil og være en flue på veggen den dagen. Eller kanskje man for enkelhets skyld går tilbake til at babyer kommer med storken?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har jeg da holdt på med lenge, mitt barn får ikke kalle meg mamma, da jeg ser på det som kvinnediskriminerende, så hen kaller meg ved vårt etternavn. Da jeg i sin tid fant det vanskelig å finne et kjønnsnøytralt navn tjeg likte, så ble det til at jeg kalte mitt barn for Hen. Vi går også i kjønnsnøytrae klær her og har alle stramt tilbaketrukkent hår og bh som forminsker eventuelle kvinnelige former. Synes det er flott at dette kommer mer og mer, for jeg er for likestilling og da hører det ingen steds hjemme å kalle sine foreldre for mamma eller pappa.

Jeg ser du er inne på noe her, som sikkert har mye for seg. Har dere klart å ta en demokratisk beslutning på hva dere skal gjøre med menstruasjoner også, slik at de månedlige byrdene blir jevnt fordelt? Det er egentlig en av de største utfordringene i vår familie, som pt består av 3 individer som ikke vanligvis menstruerer, og 1 individ som fra naturens side (udemokratiske, kjønnsdiskriminerende natur!!) har denne lasten.

Gode råd mottas med takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De kan prøve å overstyre biologien alt de vil, men det fungerer ikke..

Små guttegutter vil alltid spotte en gravemaskin på 5 mils avstand og små jenter vil elske Hello Kitty...

Bortsett fra meg, jeg var guttejente og ble 'gutten ' i søskenflokken (hadde actionfigurer i stedet for dukker og fikk alltid blått i mens storesøs fikk rosa) , men jeg ble da dame jeg også. Ikke veldig dame, men jeg sminker meg og går i høye hæler liksom.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser du er inne på noe her, som sikkert har mye for seg. Har dere klart å ta en demokratisk beslutning på hva dere skal gjøre med menstruasjoner også, slik at de månedlige byrdene blir jevnt fordelt? Det er egentlig en av de største utfordringene i vår familie, som pt består av 3 individer som ikke vanligvis menstruerer, og 1 individ som fra naturens side (udemokratiske, kjønnsdiskriminerende natur!) har denne lasten.

Gode råd mottas med takk.

Vi har ikke det enda. Men vi jobber med saken. Nå er ikke Hen kommet i puberteten enda og grunnet prevensjon har min menstruasjon opphørt, så vi har ikke kommet til det problemet enda. Og vi satser jo på at våre gode naboer i Sverige klarer komme med en tilfredstillende løsning på akkurat dette. Nå har jo mennesket forandret seg gjennom årene og jeg håper jo at vi ved videre utvikling vil komme tilbake til den tiden da babyer kom med storken slik at vi slipper bekymre oss for dette forplantningsstyret og ting som hører dette til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ikke det enda. Men vi jobber med saken. Nå er ikke Hen kommet i puberteten enda og grunnet prevensjon har min menstruasjon opphørt, så vi har ikke kommet til det problemet enda. Og vi satser jo på at våre gode naboer i Sverige klarer komme med en tilfredstillende løsning på akkurat dette. Nå har jo mennesket forandret seg gjennom årene og jeg håper jo at vi ved videre utvikling vil komme tilbake til den tiden da babyer kom med storken slik at vi slipper bekymre oss for dette forplantningsstyret og ting som hører dette til.

Nå vet jo ikke jeg hvaslags pubertet Hen kommer i - om h*n må starte rett på P-piller for å ikke å bli trakassert av naturen på en så fornedrende, uren måte, eller om Hen får andre ting å slite med som endringer i stemmeleie og sånt - men det TROR jeg kan la seg fixe av en liten operasjon eller to.

I mellomtiden venter ihvertfall jeg på storkens tilbakekomst og krysser fingre for at det skjer fort!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jo ikke jeg hvaslags pubertet Hen kommer i - om h*n må starte rett på P-piller for å ikke å bli trakassert av naturen på en så fornedrende, uren måte, eller om Hen får andre ting å slite med som endringer i stemmeleie og sånt - men det TROR jeg kan la seg fixe av en liten operasjon eller to.

I mellomtiden venter ihvertfall jeg på storkens tilbakekomst og krysser fingre for at det skjer fort!

Operasjon var ikke så dumt tenkt. Det tror jeg vi skal titte litt nærmere på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør barnet når begge foreldrene er i rommet og ungen vil snakke med bare den ene? Forelder nummer ett och forelder nummer tvåa? Nej, det går jo inte! Da blir det jo forskjell på foreldrene - igjen. Forelder nummer ett er jo mye kulere enn forelder nummer tvåaaa.

Og hva med når ungen er trist for en av tusen ting og trenger trøst av mamma? "Foreeelder! Foreeeeldeeer!?" "Så, så lilla gumman. Forelder er her".

Og så skal det synges nattasanger; När trållforelder har lagt sine elve små tråll, och bundet de fast uavhengig av kjønn i haaaalen. Så synger hen til sina elve små troll, de vakraste.. och vidare."

Jeg merker at dette er noe for meg. Bare for å se hvor langt det går ann å dra den, og hvor ødelagt du klarer å gjøre en unge bare ved å være analt prinisippfast og ved å ha sin hellige overbevisning over hva som er til barnets (eller ditt eget likestillingsmonsters) beste.

Det er bare å glede seg til den første ungen blir født en gang i fremtiden. Hen blir fin hen, gitt!

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Forelder, hvorfor har den andre forelder annerledes tiss enn meg?"

"Fordi hen er annerledes"

"Hvordan annerledes da"

"Ehh hen er litt mer hen, du og jeg vi er ikke såå hen som hen er."

Haha!

Jeg likte trollforeldersangen, forresten.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De kan prøve å overstyre biologien alt de vil, men det fungerer ikke..

Små guttegutter vil alltid spotte en gravemaskin på 5 mils avstand og små jenter vil elske Hello Kitty...

Bortsett fra meg, jeg var guttejente og ble 'gutten ' i søskenflokken (hadde actionfigurer i stedet for dukker og fikk alltid blått i mens storesøs fikk rosa) , men jeg ble da dame jeg også. Ikke veldig dame, men jeg sminker meg og går i høye hæler liksom.

Jepps. Sophia har siden 9 mnd speilet seg hver gang hun får noe fint og blir helt fra seg av glede når hun får på seg smykker og drar på seg hver eneste søren meg dag et rosa prinsesseskjørt hun fikk i posten som jeg forbanner meg over :P

Jeg er stolt av å være mamma, heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At de ikke skal føle kjønnsrollemønsterpress så vidt jeg forsto. Hvis du er en hen så trenger du ikke føle at du "må" leke med lastebiler, eller hvis du egentlig er gutt men får være hen så er det mer sosialt akseptert å gråte osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med fare for å ødelegge moroa her, men hva er egentlig poenget?

Poenget med å la tråden ta den vendingen den har gjort, eller poenget med å kjøre kjønnsnøytralt?

Det første, no clue. Det andre er vel for å gi barna mest mulig frihet til å utvikle seg til det de er, uten forutinntatte meninger fra omverden om forventninger til atferd, personlighet og valg, som jo uunngåelig vil vise seg i hvordan man møter barnet. Å være gutt kommer med masse forventinger, det samme gjør det å være jente. Vi er vel ikke uenige i det? Det er frihetsberøvende på et eller annet nivå, så kommer uenigheten i om det er skadelig eller ikke. Alt dette er selvsagt diskutabelt, men det er sånn jeg leser det iallfall.

Tanken er god, men det er noe med å bruke barn som forsøkskaniner i frontingen av sine egne syn som er kritikkverdig, om ikke annet åpent for debatt. Disse, som alle andre foreldre, ønsker å gjøre det de mener er best for barna sine, og tar de valg de føler de må. Så uglesett som man blir når man velger akkurat dette, så må man gi dem kred for å ha guts iallfall. Jeg er ikke nødvendigvis enig i utfallet, og det er ikke valg jeg noen gang ville tatt, men jeg forstår jo tankerekken deres. Jeg er på et nivå glad at man som foreldre har friheten til å gjøre det man mener er riktig for seg og sitt barn, men samtidig så skal barnets interesser ivaretas. Hvem er den beste til å bestemme hva som er best for barnet? Er det å være kjerringa mot strømmen som foreldrer nødvendigvis skadelig for barnet? Jeg har ikke svaret på disse spørsmålene, såpass ydmyk er jeg. Jeg tror heller ikke det finner universielle svar på dem, kun glidende overganger.

Jeg er utstyrt sånn, at når jeg leser eller hører om ting som vekker så umiddelbare og sterke reaksjoner for folk, alt fra latterliggjøring til sinne, så forsøker jeg å ta to skritt tilbake når jeg er ferdig med den første dømmingen min. (Jeg må understreke ordet forsøke, for jeg klarer det jammen ikke alltid) Som regel ligger det masse nyanser og nye ting å tygge på inni der, og for å være helt ærlig så er nyanser noe av det kuleste jeg vet om.

Da jeg leste om dette første gang satt jeg igjen med mange spørsmål å fundere videre på, og i så henseende har disse foreldrene gjort noe godt. De utfordrer etablerte sannheter, og får kanskje andre til å tenke seg om en gang eller to rundt et tema de alltid tidligere har tatt for gitt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget med å kalle ungen hen istedetfor han eller henne, og gi de kjønnsnøytrale navn. Jeg anstrenger meg skikkelig, og jeg leser hva du skriver, Mari, men jeg må være skikkelig skikkelig tett i pappen, for jeg skjønner fortsatt ikke poenget.

For meg så blir dette litt vel krampeaktig, og jeg klarer bare ikke å se hvordan å late som at det ikke er noen forskjell på innovertisser og utovertisser skal gjøre forskjellene mindre. Snarere tvert i mot, for meg så blir jo fokuset på forskjellene enda større når de førstes oppdages, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg leste om dette første gang satt jeg igjen med mange spørsmål å fundere videre på, og i så henseende har disse foreldrene gjort noe godt. De utfordrer etablerte sannheter, og får kanskje andre til å tenke seg om en gang eller to rundt et tema de alltid tidligere har tatt for gitt.

Og alt dette på sine barns bekostning. DET finnes det overhodet ingen grunn til å applaudere, synes jeg, ikke under noen omstendighet.

Det ER forskjell på kjønnene, det SKAL være forskjell på mann og kvinne, barn FÅR velge sin vei i dag, i stor grad, men gang på gang ser vi at gutter velger traktor, jenter velger dukker... verre er det ikke. Det er genetisk og ikke noe mennesker burde lefle med for eget forgodtbefinnende.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...