Gå til innhold
Hundesonen.no

Forteller ikke barna hvilket kjønn de har...


Lotta
 Share

Recommended Posts

Joda, jeg VEIT jeg er gammal, sur og menneske med innovertiss, antagelig ettertrykkelig akterutseilt, bakstreversk og gammalmodig - men, serrrriøøst??

- Barna får ikke kalle faren pappa - men "forelder"...

http://www.dagbladet...helse/21652325/

Regner med at denne ideen snart når oss også, så kjære medsoniser, va tycks??

***********

Edit, korrigerte "kvinnfolk" til "menneske med innovertiss".

Endret av Lotta
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og alt dette på sine barns bekostning. DET finnes det overhodet ingen grunn til å applaudere, synes jeg, ikke under noen omstendighet. Det ER forskjell på kjønnene, det SKAL være forskjell på mann

Vi har ledd så masse her i dag. Jeg er utrolig happy med artikkelen i Dagbladet. Litt rødvin hjelper selvsagt, men helledussen - hvordan blir det i framtiden når man skal beskrive en gjerningsmann ett

Hva gjør barnet når begge foreldrene er i rommet og ungen vil snakke med bare den ene? Forelder nummer ett och forelder nummer tvåa? Nej, det går jo inte! Da blir det jo forskjell på foreldrene - igje

Jeg synes det er flott at folk setter lys på de sosiale konstruksjoner som er sentrale når det kommer til kjønn. Jeg synes ikke noe om at folk bruker barn som brikker i sine egne kampsaker.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har jeg da holdt på med lenge, mitt barn får ikke kalle meg mamma, da jeg ser på det som kvinnediskriminerende, så hen kaller meg ved vårt etternavn. Da jeg i sin tid fant det vanskelig å finne et kjønnsnøytralt navn tjeg likte, så ble det til at jeg kalte mitt barn for Hen. Vi går også i kjønnsnøytrae klær her og har alle stramt tilbaketrukkent hår og bh som forminsker eventuelle kvinnelige former. Synes det er flott at dette kommer mer og mer, for jeg er for likestilling og da hører det ingen steds hjemme å kalle sine foreldre for mamma eller pappa.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste kommentarene nedenfor. Måtte flire litt av følgende: En dag sitter hen og hen på skolen og skal lære hvordan barn blir til. Jeg vil og være en flue på veggen den dagen. Eller kanskje man for enkelhets skyld går tilbake til at babyer kommer med storken?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har jeg da holdt på med lenge, mitt barn får ikke kalle meg mamma, da jeg ser på det som kvinnediskriminerende, så hen kaller meg ved vårt etternavn. Da jeg i sin tid fant det vanskelig å finne et kjønnsnøytralt navn tjeg likte, så ble det til at jeg kalte mitt barn for Hen. Vi går også i kjønnsnøytrae klær her og har alle stramt tilbaketrukkent hår og bh som forminsker eventuelle kvinnelige former. Synes det er flott at dette kommer mer og mer, for jeg er for likestilling og da hører det ingen steds hjemme å kalle sine foreldre for mamma eller pappa.

Jeg ser du er inne på noe her, som sikkert har mye for seg. Har dere klart å ta en demokratisk beslutning på hva dere skal gjøre med menstruasjoner også, slik at de månedlige byrdene blir jevnt fordelt? Det er egentlig en av de største utfordringene i vår familie, som pt består av 3 individer som ikke vanligvis menstruerer, og 1 individ som fra naturens side (udemokratiske, kjønnsdiskriminerende natur!!) har denne lasten.

Gode råd mottas med takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De kan prøve å overstyre biologien alt de vil, men det fungerer ikke..

Små guttegutter vil alltid spotte en gravemaskin på 5 mils avstand og små jenter vil elske Hello Kitty...

Bortsett fra meg, jeg var guttejente og ble 'gutten ' i søskenflokken (hadde actionfigurer i stedet for dukker og fikk alltid blått i mens storesøs fikk rosa) , men jeg ble da dame jeg også. Ikke veldig dame, men jeg sminker meg og går i høye hæler liksom.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser du er inne på noe her, som sikkert har mye for seg. Har dere klart å ta en demokratisk beslutning på hva dere skal gjøre med menstruasjoner også, slik at de månedlige byrdene blir jevnt fordelt? Det er egentlig en av de største utfordringene i vår familie, som pt består av 3 individer som ikke vanligvis menstruerer, og 1 individ som fra naturens side (udemokratiske, kjønnsdiskriminerende natur!) har denne lasten.

Gode råd mottas med takk.

Vi har ikke det enda. Men vi jobber med saken. Nå er ikke Hen kommet i puberteten enda og grunnet prevensjon har min menstruasjon opphørt, så vi har ikke kommet til det problemet enda. Og vi satser jo på at våre gode naboer i Sverige klarer komme med en tilfredstillende løsning på akkurat dette. Nå har jo mennesket forandret seg gjennom årene og jeg håper jo at vi ved videre utvikling vil komme tilbake til den tiden da babyer kom med storken slik at vi slipper bekymre oss for dette forplantningsstyret og ting som hører dette til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ikke det enda. Men vi jobber med saken. Nå er ikke Hen kommet i puberteten enda og grunnet prevensjon har min menstruasjon opphørt, så vi har ikke kommet til det problemet enda. Og vi satser jo på at våre gode naboer i Sverige klarer komme med en tilfredstillende løsning på akkurat dette. Nå har jo mennesket forandret seg gjennom årene og jeg håper jo at vi ved videre utvikling vil komme tilbake til den tiden da babyer kom med storken slik at vi slipper bekymre oss for dette forplantningsstyret og ting som hører dette til.

Nå vet jo ikke jeg hvaslags pubertet Hen kommer i - om h*n må starte rett på P-piller for å ikke å bli trakassert av naturen på en så fornedrende, uren måte, eller om Hen får andre ting å slite med som endringer i stemmeleie og sånt - men det TROR jeg kan la seg fixe av en liten operasjon eller to.

I mellomtiden venter ihvertfall jeg på storkens tilbakekomst og krysser fingre for at det skjer fort!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jo ikke jeg hvaslags pubertet Hen kommer i - om h*n må starte rett på P-piller for å ikke å bli trakassert av naturen på en så fornedrende, uren måte, eller om Hen får andre ting å slite med som endringer i stemmeleie og sånt - men det TROR jeg kan la seg fixe av en liten operasjon eller to.

I mellomtiden venter ihvertfall jeg på storkens tilbakekomst og krysser fingre for at det skjer fort!

Operasjon var ikke så dumt tenkt. Det tror jeg vi skal titte litt nærmere på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør barnet når begge foreldrene er i rommet og ungen vil snakke med bare den ene? Forelder nummer ett och forelder nummer tvåa? Nej, det går jo inte! Da blir det jo forskjell på foreldrene - igjen. Forelder nummer ett er jo mye kulere enn forelder nummer tvåaaa.

Og hva med når ungen er trist for en av tusen ting og trenger trøst av mamma? "Foreeelder! Foreeeeldeeer!?" "Så, så lilla gumman. Forelder er her".

Og så skal det synges nattasanger; När trållforelder har lagt sine elve små tråll, och bundet de fast uavhengig av kjønn i haaaalen. Så synger hen til sina elve små troll, de vakraste.. och vidare."

Jeg merker at dette er noe for meg. Bare for å se hvor langt det går ann å dra den, og hvor ødelagt du klarer å gjøre en unge bare ved å være analt prinisippfast og ved å ha sin hellige overbevisning over hva som er til barnets (eller ditt eget likestillingsmonsters) beste.

Det er bare å glede seg til den første ungen blir født en gang i fremtiden. Hen blir fin hen, gitt!

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Forelder, hvorfor har den andre forelder annerledes tiss enn meg?"

"Fordi hen er annerledes"

"Hvordan annerledes da"

"Ehh hen er litt mer hen, du og jeg vi er ikke såå hen som hen er."

Haha!

Jeg likte trollforeldersangen, forresten.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De kan prøve å overstyre biologien alt de vil, men det fungerer ikke..

Små guttegutter vil alltid spotte en gravemaskin på 5 mils avstand og små jenter vil elske Hello Kitty...

Bortsett fra meg, jeg var guttejente og ble 'gutten ' i søskenflokken (hadde actionfigurer i stedet for dukker og fikk alltid blått i mens storesøs fikk rosa) , men jeg ble da dame jeg også. Ikke veldig dame, men jeg sminker meg og går i høye hæler liksom.

Jepps. Sophia har siden 9 mnd speilet seg hver gang hun får noe fint og blir helt fra seg av glede når hun får på seg smykker og drar på seg hver eneste søren meg dag et rosa prinsesseskjørt hun fikk i posten som jeg forbanner meg over :P

Jeg er stolt av å være mamma, heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At de ikke skal føle kjønnsrollemønsterpress så vidt jeg forsto. Hvis du er en hen så trenger du ikke føle at du "må" leke med lastebiler, eller hvis du egentlig er gutt men får være hen så er det mer sosialt akseptert å gråte osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med fare for å ødelegge moroa her, men hva er egentlig poenget?

Poenget med å la tråden ta den vendingen den har gjort, eller poenget med å kjøre kjønnsnøytralt?

Det første, no clue. Det andre er vel for å gi barna mest mulig frihet til å utvikle seg til det de er, uten forutinntatte meninger fra omverden om forventninger til atferd, personlighet og valg, som jo uunngåelig vil vise seg i hvordan man møter barnet. Å være gutt kommer med masse forventinger, det samme gjør det å være jente. Vi er vel ikke uenige i det? Det er frihetsberøvende på et eller annet nivå, så kommer uenigheten i om det er skadelig eller ikke. Alt dette er selvsagt diskutabelt, men det er sånn jeg leser det iallfall.

Tanken er god, men det er noe med å bruke barn som forsøkskaniner i frontingen av sine egne syn som er kritikkverdig, om ikke annet åpent for debatt. Disse, som alle andre foreldre, ønsker å gjøre det de mener er best for barna sine, og tar de valg de føler de må. Så uglesett som man blir når man velger akkurat dette, så må man gi dem kred for å ha guts iallfall. Jeg er ikke nødvendigvis enig i utfallet, og det er ikke valg jeg noen gang ville tatt, men jeg forstår jo tankerekken deres. Jeg er på et nivå glad at man som foreldre har friheten til å gjøre det man mener er riktig for seg og sitt barn, men samtidig så skal barnets interesser ivaretas. Hvem er den beste til å bestemme hva som er best for barnet? Er det å være kjerringa mot strømmen som foreldrer nødvendigvis skadelig for barnet? Jeg har ikke svaret på disse spørsmålene, såpass ydmyk er jeg. Jeg tror heller ikke det finner universielle svar på dem, kun glidende overganger.

Jeg er utstyrt sånn, at når jeg leser eller hører om ting som vekker så umiddelbare og sterke reaksjoner for folk, alt fra latterliggjøring til sinne, så forsøker jeg å ta to skritt tilbake når jeg er ferdig med den første dømmingen min. (Jeg må understreke ordet forsøke, for jeg klarer det jammen ikke alltid) Som regel ligger det masse nyanser og nye ting å tygge på inni der, og for å være helt ærlig så er nyanser noe av det kuleste jeg vet om.

Da jeg leste om dette første gang satt jeg igjen med mange spørsmål å fundere videre på, og i så henseende har disse foreldrene gjort noe godt. De utfordrer etablerte sannheter, og får kanskje andre til å tenke seg om en gang eller to rundt et tema de alltid tidligere har tatt for gitt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget med å kalle ungen hen istedetfor han eller henne, og gi de kjønnsnøytrale navn. Jeg anstrenger meg skikkelig, og jeg leser hva du skriver, Mari, men jeg må være skikkelig skikkelig tett i pappen, for jeg skjønner fortsatt ikke poenget.

For meg så blir dette litt vel krampeaktig, og jeg klarer bare ikke å se hvordan å late som at det ikke er noen forskjell på innovertisser og utovertisser skal gjøre forskjellene mindre. Snarere tvert i mot, for meg så blir jo fokuset på forskjellene enda større når de førstes oppdages, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg leste om dette første gang satt jeg igjen med mange spørsmål å fundere videre på, og i så henseende har disse foreldrene gjort noe godt. De utfordrer etablerte sannheter, og får kanskje andre til å tenke seg om en gang eller to rundt et tema de alltid tidligere har tatt for gitt.

Og alt dette på sine barns bekostning. DET finnes det overhodet ingen grunn til å applaudere, synes jeg, ikke under noen omstendighet.

Det ER forskjell på kjønnene, det SKAL være forskjell på mann og kvinne, barn FÅR velge sin vei i dag, i stor grad, men gang på gang ser vi at gutter velger traktor, jenter velger dukker... verre er det ikke. Det er genetisk og ikke noe mennesker burde lefle med for eget forgodtbefinnende.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...