Gå til innhold
Hundesonen.no

Forteller ikke barna hvilket kjønn de har...


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Joda, jeg VEIT jeg er gammal, sur og menneske med innovertiss, antagelig ettertrykkelig akterutseilt, bakstreversk og gammalmodig - men, serrrriøøst??

- Barna får ikke kalle faren pappa - men "forelder"...

http://www.dagbladet...helse/21652325/

Regner med at denne ideen snart når oss også, så kjære medsoniser, va tycks??

***********

Edit, korrigerte "kvinnfolk" til "menneske med innovertiss".

Endret av Lotta
  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og alt dette på sine barns bekostning. DET finnes det overhodet ingen grunn til å applaudere, synes jeg, ikke under noen omstendighet. Det ER forskjell på kjønnene, det SKAL være forskjell på mann

Vi har ledd så masse her i dag. Jeg er utrolig happy med artikkelen i Dagbladet. Litt rødvin hjelper selvsagt, men helledussen - hvordan blir det i framtiden når man skal beskrive en gjerningsmann ett

Hva gjør barnet når begge foreldrene er i rommet og ungen vil snakke med bare den ene? Forelder nummer ett och forelder nummer tvåa? Nej, det går jo inte! Da blir det jo forskjell på foreldrene - igje

Skrevet

Jeg synes det er flott at folk setter lys på de sosiale konstruksjoner som er sentrale når det kommer til kjønn. Jeg synes ikke noe om at folk bruker barn som brikker i sine egne kampsaker.

  • Like 4
Skrevet

Dette har jeg da holdt på med lenge, mitt barn får ikke kalle meg mamma, da jeg ser på det som kvinnediskriminerende, så hen kaller meg ved vårt etternavn. Da jeg i sin tid fant det vanskelig å finne et kjønnsnøytralt navn tjeg likte, så ble det til at jeg kalte mitt barn for Hen. Vi går også i kjønnsnøytrae klær her og har alle stramt tilbaketrukkent hår og bh som forminsker eventuelle kvinnelige former. Synes det er flott at dette kommer mer og mer, for jeg er for likestilling og da hører det ingen steds hjemme å kalle sine foreldre for mamma eller pappa.

  • Like 4
Skrevet

Leste kommentarene nedenfor. Måtte flire litt av følgende: En dag sitter hen og hen på skolen og skal lære hvordan barn blir til. Jeg vil og være en flue på veggen den dagen. Eller kanskje man for enkelhets skyld går tilbake til at babyer kommer med storken?

  • Like 4
Skrevet

Dette har jeg da holdt på med lenge, mitt barn får ikke kalle meg mamma, da jeg ser på det som kvinnediskriminerende, så hen kaller meg ved vårt etternavn. Da jeg i sin tid fant det vanskelig å finne et kjønnsnøytralt navn tjeg likte, så ble det til at jeg kalte mitt barn for Hen. Vi går også i kjønnsnøytrae klær her og har alle stramt tilbaketrukkent hår og bh som forminsker eventuelle kvinnelige former. Synes det er flott at dette kommer mer og mer, for jeg er for likestilling og da hører det ingen steds hjemme å kalle sine foreldre for mamma eller pappa.

Jeg ser du er inne på noe her, som sikkert har mye for seg. Har dere klart å ta en demokratisk beslutning på hva dere skal gjøre med menstruasjoner også, slik at de månedlige byrdene blir jevnt fordelt? Det er egentlig en av de største utfordringene i vår familie, som pt består av 3 individer som ikke vanligvis menstruerer, og 1 individ som fra naturens side (udemokratiske, kjønnsdiskriminerende natur!!) har denne lasten.

Gode råd mottas med takk.

Skrevet

De kan prøve å overstyre biologien alt de vil, men det fungerer ikke..

Små guttegutter vil alltid spotte en gravemaskin på 5 mils avstand og små jenter vil elske Hello Kitty...

Bortsett fra meg, jeg var guttejente og ble 'gutten ' i søskenflokken (hadde actionfigurer i stedet for dukker og fikk alltid blått i mens storesøs fikk rosa) , men jeg ble da dame jeg også. Ikke veldig dame, men jeg sminker meg og går i høye hæler liksom.

  • Like 2
Skrevet

Jeg ser du er inne på noe her, som sikkert har mye for seg. Har dere klart å ta en demokratisk beslutning på hva dere skal gjøre med menstruasjoner også, slik at de månedlige byrdene blir jevnt fordelt? Det er egentlig en av de største utfordringene i vår familie, som pt består av 3 individer som ikke vanligvis menstruerer, og 1 individ som fra naturens side (udemokratiske, kjønnsdiskriminerende natur!) har denne lasten.

Gode råd mottas med takk.

Vi har ikke det enda. Men vi jobber med saken. Nå er ikke Hen kommet i puberteten enda og grunnet prevensjon har min menstruasjon opphørt, så vi har ikke kommet til det problemet enda. Og vi satser jo på at våre gode naboer i Sverige klarer komme med en tilfredstillende løsning på akkurat dette. Nå har jo mennesket forandret seg gjennom årene og jeg håper jo at vi ved videre utvikling vil komme tilbake til den tiden da babyer kom med storken slik at vi slipper bekymre oss for dette forplantningsstyret og ting som hører dette til.

Skrevet

Vi har ikke det enda. Men vi jobber med saken. Nå er ikke Hen kommet i puberteten enda og grunnet prevensjon har min menstruasjon opphørt, så vi har ikke kommet til det problemet enda. Og vi satser jo på at våre gode naboer i Sverige klarer komme med en tilfredstillende løsning på akkurat dette. Nå har jo mennesket forandret seg gjennom årene og jeg håper jo at vi ved videre utvikling vil komme tilbake til den tiden da babyer kom med storken slik at vi slipper bekymre oss for dette forplantningsstyret og ting som hører dette til.

Nå vet jo ikke jeg hvaslags pubertet Hen kommer i - om h*n må starte rett på P-piller for å ikke å bli trakassert av naturen på en så fornedrende, uren måte, eller om Hen får andre ting å slite med som endringer i stemmeleie og sånt - men det TROR jeg kan la seg fixe av en liten operasjon eller to.

I mellomtiden venter ihvertfall jeg på storkens tilbakekomst og krysser fingre for at det skjer fort!

  • Like 1
Skrevet

Nå vet jo ikke jeg hvaslags pubertet Hen kommer i - om h*n må starte rett på P-piller for å ikke å bli trakassert av naturen på en så fornedrende, uren måte, eller om Hen får andre ting å slite med som endringer i stemmeleie og sånt - men det TROR jeg kan la seg fixe av en liten operasjon eller to.

I mellomtiden venter ihvertfall jeg på storkens tilbakekomst og krysser fingre for at det skjer fort!

Operasjon var ikke så dumt tenkt. Det tror jeg vi skal titte litt nærmere på.

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes ikke noe om at folk bruker barn som brikker i sine egne kampsaker.

Godt sagt! Helt enig med Mari! :- )

  • Like 1
Skrevet

Hva gjør barnet når begge foreldrene er i rommet og ungen vil snakke med bare den ene? Forelder nummer ett och forelder nummer tvåa? Nej, det går jo inte! Da blir det jo forskjell på foreldrene - igjen. Forelder nummer ett er jo mye kulere enn forelder nummer tvåaaa.

Og hva med når ungen er trist for en av tusen ting og trenger trøst av mamma? "Foreeelder! Foreeeeldeeer!?" "Så, så lilla gumman. Forelder er her".

Og så skal det synges nattasanger; När trållforelder har lagt sine elve små tråll, och bundet de fast uavhengig av kjønn i haaaalen. Så synger hen til sina elve små troll, de vakraste.. och vidare."

Jeg merker at dette er noe for meg. Bare for å se hvor langt det går ann å dra den, og hvor ødelagt du klarer å gjøre en unge bare ved å være analt prinisippfast og ved å ha sin hellige overbevisning over hva som er til barnets (eller ditt eget likestillingsmonsters) beste.

Det er bare å glede seg til den første ungen blir født en gang i fremtiden. Hen blir fin hen, gitt!

  • Like 5
Skrevet

"Forelder, hvorfor har den andre forelder annerledes tiss enn meg?"

"Fordi hen er annerledes"

"Hvordan annerledes da"

"Ehh hen er litt mer hen, du og jeg vi er ikke såå hen som hen er."

Haha!

Jeg likte trollforeldersangen, forresten.

  • Like 4
Skrevet

De kan prøve å overstyre biologien alt de vil, men det fungerer ikke..

Små guttegutter vil alltid spotte en gravemaskin på 5 mils avstand og små jenter vil elske Hello Kitty...

Bortsett fra meg, jeg var guttejente og ble 'gutten ' i søskenflokken (hadde actionfigurer i stedet for dukker og fikk alltid blått i mens storesøs fikk rosa) , men jeg ble da dame jeg også. Ikke veldig dame, men jeg sminker meg og går i høye hæler liksom.

Jepps. Sophia har siden 9 mnd speilet seg hver gang hun får noe fint og blir helt fra seg av glede når hun får på seg smykker og drar på seg hver eneste søren meg dag et rosa prinsesseskjørt hun fikk i posten som jeg forbanner meg over :P

Jeg er stolt av å være mamma, heldigvis.

Skrevet

Jeg vil først prøve dette ut på hundene. Gi baffen i kjønn og slippe dem sammen i sams masse. Gi dem kjønnsnøytrale navn. Den opplagte løsningen på løpetidstrøbbel. Iiiiih-nei-nei. du er et hen.

  • Like 3
Skrevet

At de ikke skal føle kjønnsrollemønsterpress så vidt jeg forsto. Hvis du er en hen så trenger du ikke føle at du "må" leke med lastebiler, eller hvis du egentlig er gutt men får være hen så er det mer sosialt akseptert å gråte osv.

Skrevet

Med fare for å ødelegge moroa her, men hva er egentlig poenget?

Poenget med å la tråden ta den vendingen den har gjort, eller poenget med å kjøre kjønnsnøytralt?

Det første, no clue. Det andre er vel for å gi barna mest mulig frihet til å utvikle seg til det de er, uten forutinntatte meninger fra omverden om forventninger til atferd, personlighet og valg, som jo uunngåelig vil vise seg i hvordan man møter barnet. Å være gutt kommer med masse forventinger, det samme gjør det å være jente. Vi er vel ikke uenige i det? Det er frihetsberøvende på et eller annet nivå, så kommer uenigheten i om det er skadelig eller ikke. Alt dette er selvsagt diskutabelt, men det er sånn jeg leser det iallfall.

Tanken er god, men det er noe med å bruke barn som forsøkskaniner i frontingen av sine egne syn som er kritikkverdig, om ikke annet åpent for debatt. Disse, som alle andre foreldre, ønsker å gjøre det de mener er best for barna sine, og tar de valg de føler de må. Så uglesett som man blir når man velger akkurat dette, så må man gi dem kred for å ha guts iallfall. Jeg er ikke nødvendigvis enig i utfallet, og det er ikke valg jeg noen gang ville tatt, men jeg forstår jo tankerekken deres. Jeg er på et nivå glad at man som foreldre har friheten til å gjøre det man mener er riktig for seg og sitt barn, men samtidig så skal barnets interesser ivaretas. Hvem er den beste til å bestemme hva som er best for barnet? Er det å være kjerringa mot strømmen som foreldrer nødvendigvis skadelig for barnet? Jeg har ikke svaret på disse spørsmålene, såpass ydmyk er jeg. Jeg tror heller ikke det finner universielle svar på dem, kun glidende overganger.

Jeg er utstyrt sånn, at når jeg leser eller hører om ting som vekker så umiddelbare og sterke reaksjoner for folk, alt fra latterliggjøring til sinne, så forsøker jeg å ta to skritt tilbake når jeg er ferdig med den første dømmingen min. (Jeg må understreke ordet forsøke, for jeg klarer det jammen ikke alltid) Som regel ligger det masse nyanser og nye ting å tygge på inni der, og for å være helt ærlig så er nyanser noe av det kuleste jeg vet om.

Da jeg leste om dette første gang satt jeg igjen med mange spørsmål å fundere videre på, og i så henseende har disse foreldrene gjort noe godt. De utfordrer etablerte sannheter, og får kanskje andre til å tenke seg om en gang eller to rundt et tema de alltid tidligere har tatt for gitt.

  • Like 3
Skrevet

Poenget med å kalle ungen hen istedetfor han eller henne, og gi de kjønnsnøytrale navn. Jeg anstrenger meg skikkelig, og jeg leser hva du skriver, Mari, men jeg må være skikkelig skikkelig tett i pappen, for jeg skjønner fortsatt ikke poenget.

For meg så blir dette litt vel krampeaktig, og jeg klarer bare ikke å se hvordan å late som at det ikke er noen forskjell på innovertisser og utovertisser skal gjøre forskjellene mindre. Snarere tvert i mot, for meg så blir jo fokuset på forskjellene enda større når de førstes oppdages, liksom.

Skrevet
Da jeg leste om dette første gang satt jeg igjen med mange spørsmål å fundere videre på, og i så henseende har disse foreldrene gjort noe godt. De utfordrer etablerte sannheter, og får kanskje andre til å tenke seg om en gang eller to rundt et tema de alltid tidligere har tatt for gitt.

Og alt dette på sine barns bekostning. DET finnes det overhodet ingen grunn til å applaudere, synes jeg, ikke under noen omstendighet.

Det ER forskjell på kjønnene, det SKAL være forskjell på mann og kvinne, barn FÅR velge sin vei i dag, i stor grad, men gang på gang ser vi at gutter velger traktor, jenter velger dukker... verre er det ikke. Det er genetisk og ikke noe mennesker burde lefle med for eget forgodtbefinnende.

  • Like 8

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...