Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville hunden din hentet hjelp?


mushi
 Share

Recommended Posts

Ved nærmere ettertanke trur jeg nok at Imouto hadde kommet tilbake igjen, for greit at det er stas med spor, men å herje i skauen er jo noe vi gjør SAMMEN. Og hun hadde definitivt vokta meg, det har jeg jo sett en del eksempler på allerede, og lagt seg inntil hodet mitt med panna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg har nok nordeuropas teiteste bikkjer, de hadde gått hjem de..

Er vel ikke teit det. Da hadde i hvertfall dem hjemme sett at du ikke er kommet hjem og bar hundene. Det blir dog litt kaldere intil dem finner deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Er vel ikke teit det. Da hadde i hvertfall dem hjemme sett at du ikke er kommet hjem og bar hundene. Det blir dog litt kaldere intil dem finner deg.

Kommer an på øyet som ser det, jeg syns det er praktisk, men så har ikke jeg hunder som er lojale mot meg til døden heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fleskedyret hadde muligens hentet hjelp (faktisk, så stor tro har jeg på den vovvens evner) Pringlebarnet hadde ligget klistret ved min side, og trøstet meg. (mulig fleskedyret også hadde gjort det i steden....) Resten av gjengen ville vist sine varierende empati; noen ved å seile sin egen sjø, andre ved å være trofaste, men totalt unyttige...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer an på øyet som ser det, jeg syns det er praktisk, men så har ikke jeg hunder som er lojale mot meg til døden heller..

Det er ikke lojalitet som hadde gjort at Norrisen ble hos meg, det er lite selvstendighet. Hun ville ikke gått noe sted fordi hun ikke veit at det er mulig å gå tur alene :aww:

Jeg antar at om jeg hadde svimt av på tur, ville folk funnet meg full av skrapemerker og kanskje blåmerker etter klyping, fordi hun prøvde å få liv i meg igjen. Men hente hjelp hadde hun ikke gjort, og jeg tror neppe at hun hadde vokta meg heller. Når vi snakker om teite bikkjer, så er vel hun noe av det teiteste jeg veit om :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, hun ligner på Lassie, men der slutter også likkheten :lol:

Ved et par anledninger har jeg svimt av på tur, og den ene gangen våkna jeg av at Ganzie bjeffet mot noen som kom i mot.

Den andre gangen våknet jeg av at hun snuste i øret mitt og var veldig bekymret. Så hun hadde nok ikke hentet hjelp, nei :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine hadde holdt seg i nærheten, men jeg tviler på at de hadde gjort noe særlig for å skaffe hjelp. Mulig de hadde prøvd å få meg på beina igjen. Hadde det vært rådyr i nærheten hadde minstemann gått på jakt i stedet. Mopsen ville bare blitt ved siden av meg uansett, i hvertfall til han ble sulten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kanskje dvergpinscheren min fordi hun er utrolig rar. hun springer mellom meg og mamma når jeg har skjært meg eller når astmaen min slår seg vrang.

unghundene ville ha sprunget på egen hånd rungt om kring. mens valpen og sienna ville bare lagt seg ned...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror Mira ville dratt på rådyrjakt, funnet et spor og blitt på det natta over. Buster hadde satt seg fast på samme sporet (egen redningsaksjon nødvendig). Auris hadde dratt på jakt hun også, men sjekket inn med jevne mellomrom.

Vanskelig å forutsi slikt. Da jeg var liten hadde vi verdens snilleste labrador. Mine foreldre pleide å tøyse med at min mor kunne blitt overfalt uten at hunden hadde sagt eller gjort noenting. Men en dag min mor og hunden var på tur, så dukket det opp en mann moren min ble nervøs av. Plutselig stod hunden bak henne, flekket tenner mot mannen og knurret. Hunden merket nok hvor redd hun var og ville hjelpe, så jeg kan jo håpe at noen av hundene mine ville tiltrukket seg noe oppmerksomhet ved effektiv piping og boffing...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neppe. Rina hadde lagt seg ned i armkroken min og dødd med meg *fnise* Kanskje hun hadde gått fra meg etter en stund, for å kikke seg rundt. Hun hadde nok ikke gått langt, og hun hadde aldri i verden hentet hjelp. Den gangen jeg slo meg og la meg ned, kom hun og krøp sammen i armene mine. Ingen Lassie her i gården. Vel, hun hadde i det minste prøvd å holde meg varm :rofl:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Troja og Morgan hadde nok lykkelig sprunget avgårde på egehånd, begge hadde nok kommet tilbake etter en stund for å sjekke om jeg fortsatt var der,så hadde de sikkert fordufta igjen. Til slutt hadde de nok endt opp på trappa hjemme. Tundra derimot hadde nok ikke vika en tomme fra meg uansett, mammadalt til tusen. Så nei,trur ikke noen av mine hadde skaffet hjelp,det måtte blitt tilfeldig i så fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Hmmmm.. Nei :P

Han hadde nok tatt seg en god runde i skogen hvor han hadde lekt, snust, jakta, pissa og kost seg leeenge. Så kanskje han hadde kommet til meg for å se hvorfor jeg plutselig ble helt inaktiv, labba på meg, beti litt på meg for så og kanskje synes det hadde vært rart at "mamma" ikke hadde rørt på seg.

Konklusjonen? Jeg håper jeg ikke hadde fått noen alvorlige skader av fallet :P

Fikk lyst til å prøve og late som om jeg besvimer en gang bare for å se hva han hadde gjort. Det er vel ikke slemt gjort? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...