Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Teo hadde nok tatt seg en runde på egenhånd... Så hadde han nok kanskje kommet tilbake å sjekket hvor jeg var. Er ikke så sikker på at han hadde hentet hjelp... :P

Guest lijenta
Skrevet

Jeg har nok nordeuropas teiteste bikkjer, de hadde gått hjem de..

Er vel ikke teit det. Da hadde i hvertfall dem hjemme sett at du ikke er kommet hjem og bar hundene. Det blir dog litt kaldere intil dem finner deg.

Guest Gråtass
Skrevet

Er vel ikke teit det. Da hadde i hvertfall dem hjemme sett at du ikke er kommet hjem og bar hundene. Det blir dog litt kaldere intil dem finner deg.

Kommer an på øyet som ser det, jeg syns det er praktisk, men så har ikke jeg hunder som er lojale mot meg til døden heller..

Skrevet

Fleskedyret hadde muligens hentet hjelp (faktisk, så stor tro har jeg på den vovvens evner) Pringlebarnet hadde ligget klistret ved min side, og trøstet meg. (mulig fleskedyret også hadde gjort det i steden....) Resten av gjengen ville vist sine varierende empati; noen ved å seile sin egen sjø, andre ved å være trofaste, men totalt unyttige...

Skrevet

Hmmm... jag tror inte att Casper hade lämnat mig för att hämta hjälp. Tror han hade legat/suttit vid min sida och passat på mig om jag hade legat avsvimmad eller livlös någonstans.

Skrevet

Hadde bikkja vært nån km hjemmefra,hadde ho nok dratt hjem og da hadde vel folket begynt å lure. Ellers? Tja. Sannsynligvis svinsa i sin egen verden ei stund,og til slutt prøvd å finne veien hjem eller lagt seg ved siden av meg.

Skrevet

Kommer an på øyet som ser det, jeg syns det er praktisk, men så har ikke jeg hunder som er lojale mot meg til døden heller..

Det er ikke lojalitet som hadde gjort at Norrisen ble hos meg, det er lite selvstendighet. Hun ville ikke gått noe sted fordi hun ikke veit at det er mulig å gå tur alene :aww:

Jeg antar at om jeg hadde svimt av på tur, ville folk funnet meg full av skrapemerker og kanskje blåmerker etter klyping, fordi hun prøvde å få liv i meg igjen. Men hente hjelp hadde hun ikke gjort, og jeg tror neppe at hun hadde vokta meg heller. Når vi snakker om teite bikkjer, så er vel hun noe av det teiteste jeg veit om :lol:

Skrevet

Vel, hun ligner på Lassie, men der slutter også likkheten :lol:

Ved et par anledninger har jeg svimt av på tur, og den ene gangen våkna jeg av at Ganzie bjeffet mot noen som kom i mot.

Den andre gangen våknet jeg av at hun snuste i øret mitt og var veldig bekymret. Så hun hadde nok ikke hentet hjelp, nei :lol:

Skrevet

Begge mine hadde holdt seg i nærheten, men jeg tviler på at de hadde gjort noe særlig for å skaffe hjelp. Mulig de hadde prøvd å få meg på beina igjen. Hadde det vært rådyr i nærheten hadde minstemann gått på jakt i stedet. Mopsen ville bare blitt ved siden av meg uansett, i hvertfall til han ble sulten

Skrevet

kanskje dvergpinscheren min fordi hun er utrolig rar. hun springer mellom meg og mamma når jeg har skjært meg eller når astmaen min slår seg vrang.

unghundene ville ha sprunget på egen hånd rungt om kring. mens valpen og sienna ville bare lagt seg ned...

Skrevet

Jeg tror Mira ville dratt på rådyrjakt, funnet et spor og blitt på det natta over. Buster hadde satt seg fast på samme sporet (egen redningsaksjon nødvendig). Auris hadde dratt på jakt hun også, men sjekket inn med jevne mellomrom.

Vanskelig å forutsi slikt. Da jeg var liten hadde vi verdens snilleste labrador. Mine foreldre pleide å tøyse med at min mor kunne blitt overfalt uten at hunden hadde sagt eller gjort noenting. Men en dag min mor og hunden var på tur, så dukket det opp en mann moren min ble nervøs av. Plutselig stod hunden bak henne, flekket tenner mot mannen og knurret. Hunden merket nok hvor redd hun var og ville hjelpe, så jeg kan jo håpe at noen av hundene mine ville tiltrukket seg noe oppmerksomhet ved effektiv piping og boffing...

Skrevet

Neppe. Rina hadde lagt seg ned i armkroken min og dødd med meg *fnise* Kanskje hun hadde gått fra meg etter en stund, for å kikke seg rundt. Hun hadde nok ikke gått langt, og hun hadde aldri i verden hentet hjelp. Den gangen jeg slo meg og la meg ned, kom hun og krøp sammen i armene mine. Ingen Lassie her i gården. Vel, hun hadde i det minste prøvd å holde meg varm :rofl:

Skrevet

Troja og Morgan hadde nok lykkelig sprunget avgårde på egehånd, begge hadde nok kommet tilbake etter en stund for å sjekke om jeg fortsatt var der,så hadde de sikkert fordufta igjen. Til slutt hadde de nok endt opp på trappa hjemme. Tundra derimot hadde nok ikke vika en tomme fra meg uansett, mammadalt til tusen. Så nei,trur ikke noen av mine hadde skaffet hjelp,det måtte blitt tilfeldig i så fall.

Guest Michellus
Skrevet

Hmmmm.. Nei :P

Han hadde nok tatt seg en god runde i skogen hvor han hadde lekt, snust, jakta, pissa og kost seg leeenge. Så kanskje han hadde kommet til meg for å se hvorfor jeg plutselig ble helt inaktiv, labba på meg, beti litt på meg for så og kanskje synes det hadde vært rart at "mamma" ikke hadde rørt på seg.

Konklusjonen? Jeg håper jeg ikke hadde fått noen alvorlige skader av fallet :P

Fikk lyst til å prøve og late som om jeg besvimer en gang bare for å se hva han hadde gjort. Det er vel ikke slemt gjort? :P

Skrevet

Nei, begge mine hadde nok vært fullt opptatt av å finne sin egen mat. Man må jo det når det skjer noe med matmor. Men de hadde nok holdt seg i nærheten og passa på så ingen fant meg.

  • Like 1
Skrevet

Terho er så selvstendig at han hadde nok virkelig tatt seg en tur på egenhånd, kanskje funnet litt mat og lekt litt, men jeg har nå et lite håp om at han kanskje hadde kommet tilbake til meg :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...