Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har snakket med en kelpie mann som driver med gjeting også, og han sa samme som Nirm at han syntes kelpien var bedre på spælsau og i andre situasjoner enn der man typisk bruker BC. :)

Aussien passer vel best til kyr eller vanskelige/tøffe saueraser. Jeg har aldri ment at aussier burde ta plassen til BC'ene her i landet. De aller fleste sauene her i landet er for sky til å gjetes av kroppsgjetere tror jeg. De trenger avstanden som BC'ene gir dem ser jeg for meg :)

Og hvis du gidder å lese hva jeg skriver, så har jeg vel nevnt at det er en grunn til at man har de rasene man har og at BCen ikke eneste hund som kan gjete?

Men siden noe må ha det med teskje. I Norge er det en grunn til at folk velger BC. Det handler om terreng, sauehold og sauetype. Drar man ut på stepper i andre land, der flokker går med gjetere hele tiden, gjerne vokterhunder også, så har man en annen type sau. Med annen type atferd en eksempel spælsau. Der har man også andre typer hunder, fordi de trenger et annet "trykk" enn mange BCer har.

Likevel så hjelper det ikke at raser var avlet for gjeting (eller for jakt eller annen egenskap) for 40 år siden, dersom det ikke er beholdt i dag. Må man lete verden rundt etter de oppdretterne som avler for gjeting, som man og kan telle på en hånd, så er vel ikke rasen en godt bevart gjeterhund. Men det finnes enkelte linjer og individer med egenskaper i behold. Men de som anbefaler odde raser, har vel sjeldent erfaring fra gjeting enn Youtube uansett, hverken her til lands eller andre land...

Ja? Har jeg noen gang skrevet at aussien er best på norsk spelsau? De runde tønnene som vogger rundt i Norge? Nei det har jeg aldri skrevet.

Man kan ikke telle oppdretterne som avler på arbeidsaussier på èn hånd. Ikke to eller 5 hender heller. Neppe 10 engang...

  • Svar 249
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hva med de som ønsker seg begge deler? En hund som gjør det bra i utstillingsringen og innen annen hundesport? Må det alltid bli enten eller? Jeg synes i alle fall at det er flott at det fremdeles er

Ja, for border collie er det full krig. Men utseende messig er det ikke alltid så stor forskjell. Man finner gode gjeterhunder som ser veldig like ut som show-variantene, men i brukslinjene kan man i

Hvis ikke dette er gjeting, så vet ikke jeg! Gjeterkaninen sin det tenker jeg, den har iallefall predatoradferden sin i orden.

Skrevet

Ja? Har jeg noen gang skrevet at aussien er best på norsk spelsau? De runde tønnene som vogger rundt i Norge? Nei det har jeg aldri skrevet.

Man kan ikke telle oppdretterne som avler på arbeidsaussier på èn hånd. Ikke to eller 5 hender heller. Neppe 10 engang...

Lær deg litt om sauer du, så går det bedre. ;)

Og en annen ting. Hvorfor synes enkelte aussiefolk at det er så sabla stilig at hundene biter dyrene? Det er stadig dere poster bilder av hunder som biter, er det tøft, stilig, bevis for at de gjeter, at de er så gode hunder, supergjetere? Og hvor er alle disse superduperarbeidsaussiene? Må innrømme at jeg treffer de sjeldent på stevner i det minste, så de er kanskje bortgjemte stjerner som ingen ser eller noe...

  • Like 2
Skrevet

En bra BC skal IKKE være veik på sau! Den skal trykke sauen helt til den gir opp om den er vrang, med rolige bevegelser. Om den er helt oppi sauen og fører gir beskjed kan den også bruke tenner for å få den til å flytte seg. Hvorfor skulle aussien være noe bedre på vrange sauer når den bomper inn i sauen "uten mål og mening" eller biter først og spør etterpå? Sorry om jeg virker krass her altså.

Skrevet

Her blir BC brukt på dala, spæl og vill sau..de funker bra på spæl og vill sau fordi bikkjene har god avstand til sauen også funker de bra på dala fordi dala sauen er ofte litt staere noe BC også takler bra. De kan gå tettere, lengere ut osv alt ettersom hva føreren vill. ;)

Skrevet

Har sett både aussie, briard, kelpie, wk og pyrre gjete. Og de gjeter på ganske så forskjellig måte. Vet dog også at flere som har gjetekurs i sverige ikke tar imot aussie fordi at de er for harde på sauene...

Ingen av disse rasene gjeter som bc, dog har jeg hört at wk kan gjete på en liknende måte.

Jeg er absolutt ingen ekspert på gjeting, men etter det jeg har forstått så er det en viss forskjell på å gjete og drive dyra rundt.

Er ikke greia at bc har eye og kan derfor gjete på lengre avstand, mens de andre er kroppsgjetere og vil derfor gjerne tettere inn på flokken?

Skrevet

Tilbake til trådens emne, så er det en ting jeg ikke kan se ha vært nevnt:

En utilsiktet, men likevel potensielt positiv bi-effekt av deling av avlen i en rase er at det kan bidra til å bevare genetisk variasjon i rasen. Spesielt i dag, der hundesporten er blitt så internasjonal, er det en risiko for at "alle" avler på de samme linjene over hele verden. Skulle det dukke opp problemer i f.eks. bruksvarianten av en rase, kan det vise seg nyttig at det finnes ubeslektede "show-hunder" - og vice versa.

Man kan godt si at en burde klare å ivareta genetisk mangfold uten en slik deling av rasene, men så langt har en vel ikke alltid klart det.

Skrevet

Ingen som har sagt det var gjeting heller vel? :P Eller jo, jeg, men det var jo bare ironisk! Ene viltblå dvergharen jeg hadde på for "flyttet" også Frøken :innocent:

Fullstendig OT, men viltblå?

Skrevet

Og en annen ting. Hvorfor synes enkelte aussiefolk at det er så sabla stilig at hundene biter dyrene? Det er stadig dere poster bilder av hunder som biter, er det tøft, stilig, bevis for at de gjeter, at de er så gode hunder, supergjetere? Og hvor er alle disse superduperarbeidsaussiene? Må innrømme at jeg treffer de sjeldent på stevner i det minste, så de er kanskje bortgjemte stjerner som ingen ser eller noe...

Det er vel fordi de i hovedsak er kveggjetere? Slike hunder er jo mye hardere og ikke alltid egnet for sau. Gobben (border collie) som jeg/Marthe hadde, var for hard for sau, han fungerte bare til kyr og han bet.

Skrevet

Jeg har vel fortsatt til gode å se at utstilling gagner bruksraser med et funksjonsriktig eksteriør over tid.

Ekstremavl gagner ikke noen raser, hverken med tanke på bruksegenskaper eller funksjonelt eksteriør over tid.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Ekstremavl gagner ikke noen raser, hverken med tanke på bruksegenskaper eller funksjonelt eksteriør over tid.

funksjonelt eksteriør henger jo gjerne sammen med bruksegenskaper da
Skrevet

funksjonelt eksteriør henger jo gjerne sammen med bruksegenskaper da

Hva en eksteriørdommer mener er funksjonellt for en rase, og hva som faktisk er funksjonellt for rasen i praktisk bruk, er ofte ikke helt sammenfallende :angel:

Skrevet

funksjonelt eksteriør henger jo gjerne sammen med bruksegenskaper da

Hva en eksteriørdommer mener er funksjonellt for en rase, og hva som faktisk er funksjonellt for rasen i praktisk bruk, er ofte ikke helt sammenfallende :angel:

Javel? Så det er derfor både BC'en og bruksmallene er så innmari funksjonelle altså? Det er nesten ingen sykdommer hos BC'en, om vi ser bort fra litt OCD og litt spondylose? (epilepsi er jo ingen funksjon-sykdom). Jeg gjentar meg selv til det kjedsommelige her, men atter en gang: Det er bare bruksmallene (evt andre varianter med mye malle bak seg) som rutinemessig røntger ryggen. Litt merkelig at det bare er mallene som sliter med rygg, når de sjeldent avles for utstillingsresultater og derfor bør være mer funksjonelle enn de andre variantene?

Ekstremavl er usunt, punktum.

Skrevet

funksjonelt eksteriør henger jo gjerne sammen med bruksegenskaper da

Nja, ikke helt enig med deg der. Jeg vil heller si at bruksegenskaper henger sammen med hva bikkja har mellom øra.

Ensidig avl på bruk og bruksmeritter gir like ekstreme og avvikende hunder (men i en annen retning) Selv om bruksfolket gjerne prøver å si noe annet. De er heller ikke noe sunnere med tanke på defekter og sykdommer i de rasene jeg har kikket på. For ordens skyld jeg snakker ikke kun om egen rase her.

I egen rase opplever jeg jo at mange sier "utstillingsfolk" bruker "feil" bilder for å si at rasen ikke har endret seg så mye, men det gjør jammen bruksfolket også. De er veeeeldig glad i å bruke en bestemt hund som eksempel på hvordan rasen var. Når den hunden blir omtalt som "ekstrem" og "racy" i gamle bøker om rasen. Den var med andre ord ikke normen.

Men i det store og hele er jeg drittlei disse motsetningene som folk til stadighet pisker opp.

Skrevet

Hva en eksteriørdommer mener er funksjonellt for en rase, og hva som faktisk er funksjonellt for rasen i praktisk bruk, er ofte ikke helt sammenfallende :angel:

Nei, dessverre er det ikke alltid det.

Nja, ikke helt enig med deg der. Jeg vil heller si at bruksegenskaper henger sammen med hva bikkja har mellom øra.

Ensidig avl på bruk og bruksmeritter gir like ekstreme og avvikende hunder (men i en annen retning) Selv om bruksfolket gjerne prøver å si noe annet. De er heller ikke noe sunnere med tanke på defekter og sykdommer i de rasene jeg har kikket på. For ordens skyld jeg snakker ikke kun om egen rase her.

I egen rase opplever jeg jo at mange sier "utstillingsfolk" bruker "feil" bilder for å si at rasen ikke har endret seg så mye, men det gjør jammen bruksfolket også. De er veeeeldig glad i å bruke en bestemt hund som eksempel på hvordan rasen var. Når den hunden blir omtalt som "ekstrem" og "racy" i gamle bøker om rasen. Den var med andre ord ikke normen.

Bruksegenskapene sitter mye mellom øra- men en funksjonell kropp er også viktig. Ekstremer er aldri bra for rasen. Men om man ensidig avler på resultater fra ringen- og prioriterer det høyest, og aldri tester om bruksegenskapene er der. Da blir det litt sånn "på lykke og fromme". Løpesett i ringen er dessuten ikke en god måte å bedømme løpesett under arbeid hos en trekkhund. Det bedømmer bare hvordan hunden løper i sakte tempo uten belastning.

Skrevet

Ekstremavl gagner ikke noen raser, hverken med tanke på bruksegenskaper eller funksjonelt eksteriør over tid.

Problemet med utstilling er at veldig mye som er funksjonelt for en rase er umulig å se i utstillingsringen.

  • Like 3
Skrevet

Bruksegenskapene sitter mye mellom øra- men en funksjonell kropp er også viktig. Ekstremer er aldri bra for rasen. Men om man ensidig avler på resultater fra ringen- og prioriterer det høyest, og aldri tester om bruksegenskapene er der. Da blir det litt sånn "på lykke og fromme". Løpesett i ringen er dessuten ikke en god måte å bedømme løpesett under arbeid hos en trekkhund. Det bedømmer bare hvordan hunden løper i sakte tempo uten belastning.

Er ikke alltid like lett å se en funksjonell kropp, heller. Kroppens struktur er jo en følge av hundens bruksegenskaper, ikke omvendt. I utstillingsringen er det kroppens struktur som kan bedømmes, altså noe som i realiteten er second-hand, også lager man noen fikse ideer om hva som er riktig - noe som ikke alltid er riktig, for erfaringer fra bruks viser flere ting, bl.a. at det er stor variasjon i utseende og struktur mellom de gode hundene. Det du sier om løpssettet i ringen gjelder også for min rase, og myndene forøvrig. I ringen blir man opptatt av "reach and drive" i hundens trav, mens trav i realiteten ikke er det viktigste for rasene og trav for hetsjakthunder bør være mest mulig energieffektivt så de skal ha energi til den virkelige jobben, jakten. Man lager seg også en del små, fikse ideer som kun er ren estetikk. Øyne er ofte dette. Øyenfarge, for eksempel. På whippeten skal øynene være mørk. Ingen har noen gang spurt om hvorfor. På salukiene skal øynene være fra mørke til hasselnøttbrune, ingen vet hvorfor (beduinene foretrakk lyse øyne, og mente lyse øyne ville kunne se bedre i sterk sol). Øyets funksjon er svært kompleks, derfor er det også lettere for oss å selektere etter rent estetiske kriterier.

  • Like 1
Skrevet

Bruksegenskapene sitter mye mellom øra- men en funksjonell kropp er også viktig. Ekstremer er aldri bra for rasen. Men om man ensidig avler på resultater fra ringen- og prioriterer det høyest, og aldri tester om bruksegenskapene er der. Da blir det litt sånn "på lykke og fromme". Løpesett i ringen er dessuten ikke en god måte å bedømme løpesett under arbeid hos en trekkhund. Det bedømmer bare hvordan hunden løper i sakte tempo uten belastning.

Det er jo en grunn til at hundene vises i nettopp trav i ringen. Det er fordi denne gangarten viser flest "feil" dersom hunden har noen. At hunden er trang bak eller foran, er løs i fronten, er kuhaset, har dårlig driv bak, er steil i fronten, dårlige fjærende mellomhender osv er jo ikke et funksjonelt godt eksteriør fordi om hunden kanskje kompenserer for disse feila med hva den har mellom øra.

Noen dommere er ikke så opptatt av bevegelser, men mer opptatte av den statiske hunden (står stille), noe som kanskje ikke er helt heldig på en rase som skal bevege seg mye og langt. Noen dommere virker til å dømme alle raser over samme "lest", heller ikke bra. Da raser er, og skal være, ulike.

Ensidig avl på bruk er i mine øyne ikke noe bedre enn ensidig avl på utstilling.

Skrevet

Ensidig avl på bruk er i mine øyne ikke noe bedre enn ensidig avl på utstilling.

Ensidig avl vil naturligvis ikke være bra, uansett hva det avles for. Men det er fint mulig å avle kun for bruks, uten at avlen blir ensidig av den grunn alene. Jeg tror det er vanskeligere, in the long run, å avle kun for utstilling.

Men det blir vanskelig å måle slikt, for det er mye ekstrem avl både blant utstilling- og bruksfolk, og det tror jeg har vel så mye med våre forestillinger om "rene" raser å gjøre, og gammeldagse tradisjoner for avl (en veldig sterk grad av linjeavl, som i bunn og grunn er innavl).

  • Like 1
Skrevet

Ensidig avl vil naturligvis ikke være bra, uansett hva det avles for. Men det er fint mulig å avle kun for bruks, uten at avlen blir ensidig av den grunn alene. Jeg tror det er vanskeligere, in the long run, å avle kun for utstilling.

Men det blir vanskelig å måle slikt, for det er mye ekstrem avl både blant utstilling- og bruksfolk, og det tror jeg har vel så mye med våre forestillinger om "rene" raser å gjøre, og gammeldagse tradisjoner for avl (en veldig sterk grad av linjeavl, som i bunn og grunn er innavl).

Dette kan jeg være helt enig i.

Personlig trives jeg best på midten. De hundene som ikke er ekstreme på noen måter er de jeg personlig liker best. Og jeg vil også at de skal være "brukbare".

Skrevet

men så er det det da, at man kan fint være enig i at "moderat" er bra. Men så er man ikke enig i hva som er moderat heller, og da har man samme problemet.

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...