Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder av forskjellige størrelser og biting


nero3
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg bare lurer på en ting jeg har tenkt lenge på.. Er det noen som vet hvordan det går når en kjempe liten hund og en stor leker sammen. Er dette mulig uten at den lille blir skadet? Si at f.eks en tsjekkisk rottehund og en rottweiler hadde fått leke sammen. Hadde det gått bra? Er bare noe jeg har tenkt lenge på, tilfelle min noen gang har muligheten til å leke med en veldig liten hund.

Men så er det min hund da, han er nå 11 måneder, og han biter fortsatt når han blir ivrig! Dette gjør også veldig vondt, og det var en periode han sluttet med det, men i det siste har han begynt igjen. Er dette normalt? Er det bare det at han har komt i puberteten og at dette vil gå over igjen? Han er jo så flink på alt aent ellers, er bare det at han kan bli veldig i 100 :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer an på hvor hensynsfull den store hunden er og hvor 'skjør' den lille hunden er.

Belgeren min fikk ikke leke med chi, italienske mynder etc. Jack russel terriere var ok. Han kunne lett bli voldsom og et lite feilskjær kan lett brekke ben. Jeg har sagt nei til flere småhundeiere som har spurt om hundene deres kunne leke med min. Han var snill som et lam, men kunne være klønete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en blandingshund på 2,5kg (str med en chihuahua) og en australian shepherd på 16kg. De leker veldig fint de to, men så har jo aussien vokst opp med "rotta" og vet hvordan hun vil behandles.

Nå i helga passer vi en BC valp, og Emma kjefter fælt på den fordi den ikke oppfører seg akkurat slik hun vil at den skal. Men hun har veldig grei kontroll på situasjonene selv, er bare når valpen er overtrøtt og har raptus at jeg må inn å guide dem litt. Ellers tar valpen beskjeder fra henne, og oppfører seg bedre. :)

Emma (rotta på 2,5kg) har hilst på hunder i alle størrelser, og er nok mer vant til store hunder enn små siden hun treffer oftere på de. Men hun liker ikke valper noe spesielt mye, siden de er så klumsete og labbete. Ofte tar de ikke beskjeder så godt heller, mens voksne hunder er det evig nok å løfte på leppa og lage et lite knurr til når de går over grensene hennes.

Aussien og BCvalpen leker heftig, river hverandre i pelsen og er helt krokodiller med hverandre.. Men når Emma og aussien leker, så er aussien veldig mye mer forsiktig med tennene og kroppen, og lar terrier-rotta ha styringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma's Coton har leika fritt saman med fleire store rasar, som blant anna Rottweiler og Schæfer. Det har alltid gått veldig bra, ho er jo liten nok til å smette mellom beina på dei når dei herja rundt :P Einaste negative opplevelsen var vel den gangen ein Flat vart litt for glad over at Dina kom ut i vatnet, så Flaten tok likså gjerne å smelte labben over haude på Dina og dytta ho ned og under stakkars, men alt gjekk bra då :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine får også leke med store hunder jeg kjenner, men klart - hvis en av dem blir tråkka på ved et uhell kan det få fatale følger. Det må man være klar over og villig til å ta sjansen på. Jeg lar dem bare få lov med noen få utvalgte.

Ang bitingen ville jeg ikke satset på at det går over av seg selv. Hvis han blir så giret at han biter må du lære deg å lese signalene på når dette kan inntreffe og avslutte før han får overslag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at det kommer litt an på hvordan begge to oppfører seg. Min datters rottweiler på 45 kg og valpete unghund får ikke leke med mine løwchen, fordi hun ser på dem som bamser og tar tak og rister dem. Når hun blir roligere (håper det skjer) er det helt greit. Mine små leker med alt fra schäfere, leonbergere og mine beardiser og det har gått helt greit, men de har kjent hverandre fra de var små. Må jo passe på når de er valper for de store kan være klumsete og tråkke eller dette på de små, men mine små lærer seg for å passe seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her leker jo chihuahuen med sankt bernharden. Er den minste som forteller når det er nok . Men sanktisen legger seg somregel ned på gulvet og veiver litt med hue og gaper litt, så løper chien rundt ham, litt boff og hopp og sprett fra chiens side. Så de finner nok ut måter å ha det moro på ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...