Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhund i løpetida...


KiBra
 Share

Recommended Posts

Heisann :twitch: jeg har et ønske til hannhund eiere på forumet... kan dere si noe om deres erfaringer med hannhunden i løpetida...

Grunnen for at jeg ber om dette er at jeg syns JRT`n har så merkelig oppførsel for tiden. Trodde først han var syk, da han kastet opp og fikk diare.... men ikke dårlig allmenntilstand. Så ble jeg var at engelsk setteren stresset og peste når de kom inn fra hundegården. Og en nabo sa at hans hund var plutselig blitt spinnvill... da slo det meg at det kanskje var løpetid i nabolaget. Men ES er rolig, har ikke merket noe annet på han ( sikkert klok av erfaring da han er 9 år nå straks), mens JRT`n er 2,5 år.

Nå har JRT`n ikke matlyst i det heletatt, viser frustrasjon som han tar ut på ES i form at biting i beina, riing osv. Får han til å kutte ut dette greit. Men bekymrer meg litt over at han ikke vil ha mat. ES spiser maten sin som vanlig.

Har hatt hannhunder før (settere), og de reaksjonene på løpetid har vært sikling, klapring med tenner, uling, slikking på bakken og liknende. Har til og med erfart at en ES hann spilte syk på høsten da det skulle jaktes, siden det var en tispe med løpetid i nabohuset ville han ikke på jakt, og dermed spilte han syk så han fikk være hjemme og i nærheten av tispa.... men ikke spisevegring og oppkast/diare.

JRT`n har ikke kastet opp på 1,5 dag nå da, men magen er ikke helt i form. Han får både mental og fysisk trening daglig, men er ikke like lysten på mental trening nå. Når vi er ute å lufter hundene så løper han som en gal og er i god form bortsett fra magen. ( ikke rennende, men løs), noe som for meg kan virke som stress... men han stresser ikke inne.. ligger og sover stort sett som vanlig, bortsett fra at han får de fauka med frustrasjon. Er dette normalt lurer jeg på? Vet at hannhunder kan bli helt tussete, men at det skal gi fysiske reaksjoner har jeg aldri opplevd. :dog_running: :berner:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hannhund har aldri kastet opp, sluttet å spise og blitt tynnere slik jeg hører mange blir når det er løpetid i nærheten. Men han kan bli veldig rastløs, faller ikke til ro, vil bare ut hele tiden, kan og klapre litt med tennene. Hvis jeg ikke følger med på ham i hagen kan han finne på å stikke av. Han er rett og slett innmari irriterende, der han ligger og pistrer foran døren, våkner tidlig om morgenen osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt hannhunder i mange år, og tisper i nabohuset.

Ingen av hundene har reagert nevneverdig når nabohundene har hatt løpetid.

Nå har jeg tre hanner og ei tispe.

Dina bor oppe hos mamma, men er her fra halv seks på morran til 4 på ettermiddagen.

Nå har hun løpetid, hatt det siden forrige fredag og nærmer seg ståtid.

Gutta er interesserte, men det nytter faktisk å snakke til dem.

Er andre løpetia til Dina, men i fjor var vi på ferie og hadde hannhundene med oss.

Hadde trodd det skulle bli et h****** med guttene og Dina, men jeg har oppdaget at jeg har veldig greie hunder som jeg faktisk kan snakke til så hører de etter. :w00t:

Alle spiser og sover som normalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke særlig store forandringer på min hannhunder heller, i hvert fall ikke innendørs. Han spiser som før og oppfører seg normalt.

Ute kan han være litt mer pipete, stresset og opptatt av tisseflekker. Men ikke verre enn at jeg klarer å få han ut av det stort sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om de over her ikke har hunder med samme problem som din, så er det ganske normalt at unge hanhunder(forsåvidt også voksne, men kanskje ikke alltid med samme intensitet) blir skrullete når løpetida er påvei, godt på gang, og litt i ettertid... Hundene går med følelsen av å skulle pare seg, den biolgiske klokka ringer høyere enn høyest inne i kroppen deres når løpetida står på, og det kan føre til mange forandringer av hormonbalanse og stressnivå i kroppen.

Mitt tips vil være å ikke la han slikke i seg all den tispelukta/markeringen når dere er ute på tur, for å unngå for mye oppkast og diaré. Har hatt det samme problemet selv, og nå er hunden min snart 8 og har ikke vært fysisk dårlig under løpetida på lang tid, han spiser også normalt nå, men det har tatt han noen år å forstå dette. Jeg har vært konsekvent med denne slikkinga, og han har lært seg kommandoen som betyr at han skal stoppe, og det har vært en utrolig god hjelp for meg. (Vet at noen lar hundene "lese avisa" til en hver tid, men det trenger ikke alltid være for hundens beste....)

Ellers; gi han litt kokt ris som mat nå som han fortsatt er litt dårlig i magen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest janson

Min gamle labradorgutt var helt utafor under løpetid. Han spiste ikke, sov ikke og maste om å komme ut mens han marsjerte rundt og rundt. Og i og med at det var nesten bare tisper i området på den tiden så var det periodevis veldig slitsomt.

Kelpietullingen bryr seg heldigvis ikke i det hele tatt. Han kan snuse bittelitt ekstra om vi møter en løpetispe, men ellers skjer det ingenting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om de over her ikke har hunder med samme problem som din, så er det ganske normalt at unge hanhunder(forsåvidt også voksne, men kanskje ikke alltid med samme intensitet) blir skrullete når løpetida er påvei, godt på gang, og litt i ettertid... Hundene går med følelsen av å skulle pare seg, den biolgiske klokka ringer høyere enn høyest inne i kroppen deres når løpetida står på, og det kan føre til mange forandringer av hormonbalanse og stressnivå i kroppen.

Mitt tips vil være å ikke la han slikke i seg all den tispelukta/markeringen når dere er ute på tur, for å unngå for mye oppkast og diaré. Har hatt det samme problemet selv, og nå er hunden min snart 8 og har ikke vært fysisk dårlig under løpetida på lang tid, han spiser også normalt nå, men det har tatt han noen år å forstå dette. Jeg har vært konsekvent med denne slikkinga, og han har lært seg kommandoen som betyr at han skal stoppe, og det har vært en utrolig god hjelp for meg. (Vet at noen lar hundene "lese avisa" til en hver tid, men det trenger ikke alltid være for hundens beste....)

Ellers; gi han litt kokt ris som mat nå som han fortsatt er litt dårlig i magen.

Når vi er ute på turer så får de ikke lov til å stikke nesa ned i hver eneste flekk, eller bortpå hver eneste stolpe eller tre, og det går bra. Når de er løse så er lille gut mer opptatt av kongler... kaster selv konglene i lufta og henter og leker seg med dem..(kongloman).. :dog_running: når det kommer til ris, så vil han ikke ha d, han er litt sær når det kommer til annen mat enn tørrforet sitt... har prøvd med fiskeboller og kokt kylling etter råd fra vetrinær, men spiser bare smuler, matlysten hans er praktisk talt borte nå som det er løpetid.... har gitt zoolac nå da for magen. Men tror fast bestemt at det er forbunnet med løpetid i nabolaget. For innimellom hører jeg en annen hund som står ute og uler som en annen ulv, og det er normalt en hund som ikke lager lyd.... får håpe det er over snart hehehe;) Syns egentlig det er gøy å høre om andres erfaringer og historier. Har hørt om mye rare episoder med hannhunder under løpetida. Men ingen som har fått oppkast og diare.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er ikke interessert i løpetid sånn ellers, kun hvis man har tispen i huset. Da er det mye piping, stress, ingen spising, blir tynn, blodsprengte øyne, blir totalt døv, ja i det hele tatt ser han ikke særlig bra ut. Og det er ganske ille for oss også når det står på. (dette var når vår tispe levde)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt hannhunder i mange år, og tisper i nabohuset.

Ingen av hundene har reagert nevneverdig når nabohundene har hatt løpetid.

Nå har jeg tre hanner og ei tispe.

Dina bor oppe hos mamma, men er her fra halv seks på morran til 4 på ettermiddagen.

Nå har hun løpetid, hatt det siden forrige fredag og nærmer seg ståtid.

Gutta er interesserte, men det nytter faktisk å snakke til dem.

Er andre løpetia til Dina, men i fjor var vi på ferie og hadde hannhundene med oss.

Hadde trodd det skulle bli et h****** med guttene og Dina, men jeg har oppdaget at jeg har veldig greie hunder som jeg faktisk kan snakke til så hører de etter. :w00t:

Alle spiser og sover som normalt.

Vent en uke halvannen til du :P Da det er verst som regel..

Nei det er masse forskjeller, man må nok bare lære sin egen hund og kjenne og gjette derfra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi er ute på turer så får de ikke lov til å stikke nesa ned i hver eneste flekk, eller bortpå hver eneste stolpe eller tre, og det går bra. Når de er løse så er lille gut mer opptatt av kongler... kaster selv konglene i lufta og henter og leker seg med dem..(kongloman).. :dog_running: når det kommer til ris, så vil han ikke ha d, han er litt sær når det kommer til annen mat enn tørrforet sitt... har prøvd med fiskeboller og kokt kylling etter råd fra vetrinær, men spiser bare smuler, matlysten hans er praktisk talt borte nå som det er løpetid.... har gitt zoolac nå da for magen. Men tror fast bestemt at det er forbunnet med løpetid i nabolaget. For innimellom hører jeg en annen hund som står ute og uler som en annen ulv, og det er normalt en hund som ikke lager lyd.... får håpe det er over snart hehehe;) Syns egentlig det er gøy å høre om andres erfaringer og historier. Har hørt om mye rare episoder med hannhunder under løpetida. Men ingen som har fått oppkast og diare.

hunden min var ikke så glad i ris han heller, fant aldri ut av hvordan det skulle spises, så gulvet ble til slutt dekket av ris ;p men ja, det er nok løpetida, så du får bare gi det litt tid, hvis han elsker tørrforet, så gi han små mengder når du merker at han er sulten. Det er ganske så umulig å få i en hund mat hvis den ikke er sulten, så unngå å eksponere han for mye for mat kanskje, så han blir trigget når lukta av mat først kommer foran nesa hans ? :)

stakkars voffsen, ække´ lett å være hannhund altså ;p

red; så matlyst og mage hadde fiksa seg, kjempebra! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dette med hvor påvirket hannene blir av løpetid er nok arvelig. jeg kan bare ikke forstå at folk avler på hanhunder som tar av i løpetiden (spiser ikke, piper, stresser- fra dag 1! og gjerne før løpetiden har kommet igang skikkelig også...). Det er noe herk. Det finnes hanner som er "smarte" og skjønner når det er vits å bry seg. Jeg kommer aldri til å avle på "idiothanner". Det er for slitsomt. For hund og eier.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

dette med hvor påvirket hannene blir av løpetid er nok arvelig. jeg kan bare ikke forstå at folk avler på hanhunder som tar av i løpetiden (spiser ikke, piper, stresser- fra dag 1! og gjerne før løpetiden har kommet igang skikkelig også...). Det er noe herk. Det finnes hanner som er "smarte" og skjønner når det er vits å bry seg. Jeg kommer aldri til å avle på "idiothanner". Det er for slitsomt. For hund og eier.

Vel, jeg er enig i at det sikkert er en arvelig del i testosteronproduksjon og sånt, men hvordan hannhundene blir i løpetida er i stor grad et spørsmål om trening og oppdragelse også. Så det er nok litt begge deler. Jeg er helt enig i at det er dumt å avle på hunder som blir helt tulling bare det er løpetid i nabolaget, men det er ikke eneste grunn til at noen kan bo sammen med løpetisper og andre går bananas av at tispa to km unna har løpetid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg er enig i at det sikkert er en arvelig del i testosteronproduksjon og sånt, men hvordan hannhundene blir i løpetida er i stor grad et spørsmål om trening og oppdragelse også.

Bare av nysgjerrighet lurer jeg på hvordan man kan trene bort et "sykelig" forhold til løpetid? Min hann har aldri blitt særlig påvirket av det, men ridgebacken lå generelt og gråt konstant i løpetiden. Ganske slitsomt, både for han og for oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dette med hvor påvirket hannene blir av løpetid er nok arvelig. jeg kan bare ikke forstå at folk avler på hanhunder som tar av i løpetiden (spiser ikke, piper, stresser- fra dag 1! og gjerne før løpetiden har kommet igang skikkelig også...). Det er noe herk. Det finnes hanner som er "smarte" og skjønner når det er vits å bry seg. Jeg kommer aldri til å avle på "idiothanner". Det er for slitsomt. For hund og eier.

Jeg tror også at man som hundeeier til en viss grad kan påvirke dette i en retning, men hvis vi prater om hyperseksualitet så er vi helt enige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har det aldri vært noe problem, hverken med hannen jeg har nå eller den jeg hadde før (begge to bor/bodde med tisper med løpetid) Det er kun i stå perioden jeg skiller dem, da bytter tispa og hannhunden på å ligge i bur på stua, og det er aldri noe surving da heller. Også bare for å presisere, det er de to ukene i året jeg bruker bur, sett bort ifra i bilen og på utstilling. Min erfaring er at dem roer seg når dem får være nærme hverandre, det hadde nok blitt et ******* om dem hadde blitt skilt på hvert sitt rom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Bare av nysgjerrighet lurer jeg på hvordan man kan trene bort et "sykelig" forhold til løpetid? Min hann har aldri blitt særlig påvirket av det, men ridgebacken lå generelt og gråt konstant i løpetiden. Ganske slitsomt, både for han og for oss.

Om hunden har en overproduksjon av testosteron e.l. tror jeg det er vanskelig å trene bort. Så noen hunder er bare sånn. Hunder som generelt har mye stress og vansklig for å roe seg, vil også bli værre med det når det er løpetid i nærheten og vanskelig å nå inn til. Om hunden har et syklig forhold til løpetid kan det kanskje være han også har forhøya produksjon av bla testosteron? Overseksuell?

Jeg har ingen god oppskrift på hvordan lære en hund å slappe av i nærheten av løpetisper, men veldig, veldig mange som sier hundene deres blir gale når det er løpetid i nærheten lar den stå å snuse og slikke på luktflekker og skumme og dra seg opp. Det er gjerne de samme som unnskylder all uønska adferd bare det er løpetisper i nærheten. Du ser forskjell på folks holdning på hundetrening. Det er ei løpetispe til stede, og en del av hannhundene har problemer med å konsentrere seg. Alle jobber med hundene sine. Så får de vite at det er en tispe med løpetid der, halvparten gir opp treninga og klager på at folk kommer med løpetisper på trening, andre halvparten ser det som en ypperlig mulighet til å trene på å konsentrere seg og jobbe forde. Hvem tror du har hunder som kan oppføre seg og trene rundt løpetisper ett år seinere?

Jeg tror det går mye på å ikke la dem få lov til å stå og grise og ruse seg på tispelukt ute på tur, mye går på generell ro inne og veldig mye går på ren lydighet og erfaring med å konsentrere seg om andre ting selv om det lukter godt.

Hannen min merker jeg aldri noe til løpetid i nabolaget (bortsett fra at han gjerne vil kose seg med de deilige tisseflekkene da, lille grisen). Er han innendørs med tisper med løpetid er det helt greit helt til ståperioden, da kan han syte en del om tispa blir tatt med ut og ikke han. Da har han ikke kontroll på henne lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg er litt delt i meningene her jeg. Jeg er en av de som synes det er topp med løpetisper på trening, hundene mine får aldri stå å snuse og slikke på flekker og de får ikke gå rundt å snuse i baken på løpetisper heller. Allikevel har jeg to svært forskjellige hannhunder.

Felix er generelt svært opptatt av de fleste tisper (noen reagerer han ikke slik på, men mange) og de trenger ikke ha løpetid engang. Han blir ekstremt stresset og prøver seg hele tiden dersom vi er på tur sammen med tisper. jeg har prøvd det meste, men det er ingenting som overgår den lysten til å jokke på den tispa. Jeg tror ikke en katt i fult firsprang forbi hadde tatt fokuset hans vekk fra tispa når han er i den modusen.

Han reagerer dog ikke på løpetid i nabolaget.

Blaze er ikke gamle karen enda, men han har vært på noen fellestreninger med løpetisper og fungerer greit. Lukta der tispa har sittet/ligget er mer spennende enn selve tispa som oftest. Nå er han bare et år gammel, så kanskje han ikke har skjønt det helt enda, men jeg er allikevel ikke i tvil om at han og Felix er veldig forskjellig skrudd sammen når det kommer til tisper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Felix er generelt svært opptatt av de fleste tisper (noen reagerer han ikke slik på, men mange) og de trenger ikke ha løpetid engang. Han blir ekstremt stresset og prøver seg hele tiden dersom vi er på tur sammen med tisper. jeg har prøvd det meste, men det er ingenting som overgår den lysten til å jokke på den tispa. Jeg tror ikke en katt i fult firsprang forbi hadde tatt fokuset hans vekk fra tispa når han er i den modusen.

Beklager hvis dette blir litt OT, men hva gjør dere når hannhunden blir obsessed med å jokke på tipsa? Jeg synes det er vanskelig når det som Tonje sier ikke er noe som helst som overgår lysten - og man ikke har lyst til å fillerista bikkja heller. Såeeeh ja. Hva er det mest optimale dersom man ikke ønsker å bare draaaa med seg bikkja videre, men faktisk føle at man har kontroll over situasjonen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vent en uke halvannen til du :P Da det er verst som regel..

Nei det er masse forskjeller, man må nok bare lære sin egen hund og kjenne og gjette derfra :)

Gikk langt bedre enn forventa hele løpetia!

Linus stod over 2 måltider totalt, og hundene var mer "på" enn vanlig.

Men ellers gikk det veldig greit med guttene.

Johnny hadde Dina med på jobb noen timer 2 dager.

Dina ble generelt veldig nedfor og lei seg.

Er dette vanlig hos tisper med løpetid?

Hun var veldig lei seg i første løpetia også, men da tenkte vi det var fordi vi reiste på ferie med guttene mens hun ble hjemme med mamma.

Dina mista halen og trivdes ikke hverken på tur eller andre steder.

Bortsett fra når mamma kom fra jobb og de hadde kosetid i godstolen. :D

Nå er ting tilbake til normalen.

Vi har altså overlevd første løpetid med gjengen samlet.

Jeg har lært at vi har greie hunder som det faktisk går an å snakke til.

Og at løpetid er akkurat så ekkelt som jeg tenkte det var... :w00t:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...