Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhund i løpetida...


KiBra
 Share

Recommended Posts

Heisann :twitch: jeg har et ønske til hannhund eiere på forumet... kan dere si noe om deres erfaringer med hannhunden i løpetida...

Grunnen for at jeg ber om dette er at jeg syns JRT`n har så merkelig oppførsel for tiden. Trodde først han var syk, da han kastet opp og fikk diare.... men ikke dårlig allmenntilstand. Så ble jeg var at engelsk setteren stresset og peste når de kom inn fra hundegården. Og en nabo sa at hans hund var plutselig blitt spinnvill... da slo det meg at det kanskje var løpetid i nabolaget. Men ES er rolig, har ikke merket noe annet på han ( sikkert klok av erfaring da han er 9 år nå straks), mens JRT`n er 2,5 år.

Nå har JRT`n ikke matlyst i det heletatt, viser frustrasjon som han tar ut på ES i form at biting i beina, riing osv. Får han til å kutte ut dette greit. Men bekymrer meg litt over at han ikke vil ha mat. ES spiser maten sin som vanlig.

Har hatt hannhunder før (settere), og de reaksjonene på løpetid har vært sikling, klapring med tenner, uling, slikking på bakken og liknende. Har til og med erfart at en ES hann spilte syk på høsten da det skulle jaktes, siden det var en tispe med løpetid i nabohuset ville han ikke på jakt, og dermed spilte han syk så han fikk være hjemme og i nærheten av tispa.... men ikke spisevegring og oppkast/diare.

JRT`n har ikke kastet opp på 1,5 dag nå da, men magen er ikke helt i form. Han får både mental og fysisk trening daglig, men er ikke like lysten på mental trening nå. Når vi er ute å lufter hundene så løper han som en gal og er i god form bortsett fra magen. ( ikke rennende, men løs), noe som for meg kan virke som stress... men han stresser ikke inne.. ligger og sover stort sett som vanlig, bortsett fra at han får de fauka med frustrasjon. Er dette normalt lurer jeg på? Vet at hannhunder kan bli helt tussete, men at det skal gi fysiske reaksjoner har jeg aldri opplevd. :dog_running: :berner:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hannhund har aldri kastet opp, sluttet å spise og blitt tynnere slik jeg hører mange blir når det er løpetid i nærheten. Men han kan bli veldig rastløs, faller ikke til ro, vil bare ut hele tiden, kan og klapre litt med tennene. Hvis jeg ikke følger med på ham i hagen kan han finne på å stikke av. Han er rett og slett innmari irriterende, der han ligger og pistrer foran døren, våkner tidlig om morgenen osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt hannhunder i mange år, og tisper i nabohuset.

Ingen av hundene har reagert nevneverdig når nabohundene har hatt løpetid.

Nå har jeg tre hanner og ei tispe.

Dina bor oppe hos mamma, men er her fra halv seks på morran til 4 på ettermiddagen.

Nå har hun løpetid, hatt det siden forrige fredag og nærmer seg ståtid.

Gutta er interesserte, men det nytter faktisk å snakke til dem.

Er andre løpetia til Dina, men i fjor var vi på ferie og hadde hannhundene med oss.

Hadde trodd det skulle bli et h****** med guttene og Dina, men jeg har oppdaget at jeg har veldig greie hunder som jeg faktisk kan snakke til så hører de etter. :w00t:

Alle spiser og sover som normalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke særlig store forandringer på min hannhunder heller, i hvert fall ikke innendørs. Han spiser som før og oppfører seg normalt.

Ute kan han være litt mer pipete, stresset og opptatt av tisseflekker. Men ikke verre enn at jeg klarer å få han ut av det stort sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om de over her ikke har hunder med samme problem som din, så er det ganske normalt at unge hanhunder(forsåvidt også voksne, men kanskje ikke alltid med samme intensitet) blir skrullete når løpetida er påvei, godt på gang, og litt i ettertid... Hundene går med følelsen av å skulle pare seg, den biolgiske klokka ringer høyere enn høyest inne i kroppen deres når løpetida står på, og det kan føre til mange forandringer av hormonbalanse og stressnivå i kroppen.

Mitt tips vil være å ikke la han slikke i seg all den tispelukta/markeringen når dere er ute på tur, for å unngå for mye oppkast og diaré. Har hatt det samme problemet selv, og nå er hunden min snart 8 og har ikke vært fysisk dårlig under løpetida på lang tid, han spiser også normalt nå, men det har tatt han noen år å forstå dette. Jeg har vært konsekvent med denne slikkinga, og han har lært seg kommandoen som betyr at han skal stoppe, og det har vært en utrolig god hjelp for meg. (Vet at noen lar hundene "lese avisa" til en hver tid, men det trenger ikke alltid være for hundens beste....)

Ellers; gi han litt kokt ris som mat nå som han fortsatt er litt dårlig i magen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest janson

Min gamle labradorgutt var helt utafor under løpetid. Han spiste ikke, sov ikke og maste om å komme ut mens han marsjerte rundt og rundt. Og i og med at det var nesten bare tisper i området på den tiden så var det periodevis veldig slitsomt.

Kelpietullingen bryr seg heldigvis ikke i det hele tatt. Han kan snuse bittelitt ekstra om vi møter en løpetispe, men ellers skjer det ingenting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om de over her ikke har hunder med samme problem som din, så er det ganske normalt at unge hanhunder(forsåvidt også voksne, men kanskje ikke alltid med samme intensitet) blir skrullete når løpetida er påvei, godt på gang, og litt i ettertid... Hundene går med følelsen av å skulle pare seg, den biolgiske klokka ringer høyere enn høyest inne i kroppen deres når løpetida står på, og det kan føre til mange forandringer av hormonbalanse og stressnivå i kroppen.

Mitt tips vil være å ikke la han slikke i seg all den tispelukta/markeringen når dere er ute på tur, for å unngå for mye oppkast og diaré. Har hatt det samme problemet selv, og nå er hunden min snart 8 og har ikke vært fysisk dårlig under løpetida på lang tid, han spiser også normalt nå, men det har tatt han noen år å forstå dette. Jeg har vært konsekvent med denne slikkinga, og han har lært seg kommandoen som betyr at han skal stoppe, og det har vært en utrolig god hjelp for meg. (Vet at noen lar hundene "lese avisa" til en hver tid, men det trenger ikke alltid være for hundens beste....)

Ellers; gi han litt kokt ris som mat nå som han fortsatt er litt dårlig i magen.

Når vi er ute på turer så får de ikke lov til å stikke nesa ned i hver eneste flekk, eller bortpå hver eneste stolpe eller tre, og det går bra. Når de er løse så er lille gut mer opptatt av kongler... kaster selv konglene i lufta og henter og leker seg med dem..(kongloman).. :dog_running: når det kommer til ris, så vil han ikke ha d, han er litt sær når det kommer til annen mat enn tørrforet sitt... har prøvd med fiskeboller og kokt kylling etter råd fra vetrinær, men spiser bare smuler, matlysten hans er praktisk talt borte nå som det er løpetid.... har gitt zoolac nå da for magen. Men tror fast bestemt at det er forbunnet med løpetid i nabolaget. For innimellom hører jeg en annen hund som står ute og uler som en annen ulv, og det er normalt en hund som ikke lager lyd.... får håpe det er over snart hehehe;) Syns egentlig det er gøy å høre om andres erfaringer og historier. Har hørt om mye rare episoder med hannhunder under løpetida. Men ingen som har fått oppkast og diare.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er ikke interessert i løpetid sånn ellers, kun hvis man har tispen i huset. Da er det mye piping, stress, ingen spising, blir tynn, blodsprengte øyne, blir totalt døv, ja i det hele tatt ser han ikke særlig bra ut. Og det er ganske ille for oss også når det står på. (dette var når vår tispe levde)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt hannhunder i mange år, og tisper i nabohuset.

Ingen av hundene har reagert nevneverdig når nabohundene har hatt løpetid.

Nå har jeg tre hanner og ei tispe.

Dina bor oppe hos mamma, men er her fra halv seks på morran til 4 på ettermiddagen.

Nå har hun løpetid, hatt det siden forrige fredag og nærmer seg ståtid.

Gutta er interesserte, men det nytter faktisk å snakke til dem.

Er andre løpetia til Dina, men i fjor var vi på ferie og hadde hannhundene med oss.

Hadde trodd det skulle bli et h****** med guttene og Dina, men jeg har oppdaget at jeg har veldig greie hunder som jeg faktisk kan snakke til så hører de etter. :w00t:

Alle spiser og sover som normalt.

Vent en uke halvannen til du :P Da det er verst som regel..

Nei det er masse forskjeller, man må nok bare lære sin egen hund og kjenne og gjette derfra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi er ute på turer så får de ikke lov til å stikke nesa ned i hver eneste flekk, eller bortpå hver eneste stolpe eller tre, og det går bra. Når de er løse så er lille gut mer opptatt av kongler... kaster selv konglene i lufta og henter og leker seg med dem..(kongloman).. :dog_running: når det kommer til ris, så vil han ikke ha d, han er litt sær når det kommer til annen mat enn tørrforet sitt... har prøvd med fiskeboller og kokt kylling etter råd fra vetrinær, men spiser bare smuler, matlysten hans er praktisk talt borte nå som det er løpetid.... har gitt zoolac nå da for magen. Men tror fast bestemt at det er forbunnet med løpetid i nabolaget. For innimellom hører jeg en annen hund som står ute og uler som en annen ulv, og det er normalt en hund som ikke lager lyd.... får håpe det er over snart hehehe;) Syns egentlig det er gøy å høre om andres erfaringer og historier. Har hørt om mye rare episoder med hannhunder under løpetida. Men ingen som har fått oppkast og diare.

hunden min var ikke så glad i ris han heller, fant aldri ut av hvordan det skulle spises, så gulvet ble til slutt dekket av ris ;p men ja, det er nok løpetida, så du får bare gi det litt tid, hvis han elsker tørrforet, så gi han små mengder når du merker at han er sulten. Det er ganske så umulig å få i en hund mat hvis den ikke er sulten, så unngå å eksponere han for mye for mat kanskje, så han blir trigget når lukta av mat først kommer foran nesa hans ? :)

stakkars voffsen, ække´ lett å være hannhund altså ;p

red; så matlyst og mage hadde fiksa seg, kjempebra! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dette med hvor påvirket hannene blir av løpetid er nok arvelig. jeg kan bare ikke forstå at folk avler på hanhunder som tar av i løpetiden (spiser ikke, piper, stresser- fra dag 1! og gjerne før løpetiden har kommet igang skikkelig også...). Det er noe herk. Det finnes hanner som er "smarte" og skjønner når det er vits å bry seg. Jeg kommer aldri til å avle på "idiothanner". Det er for slitsomt. For hund og eier.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

dette med hvor påvirket hannene blir av løpetid er nok arvelig. jeg kan bare ikke forstå at folk avler på hanhunder som tar av i løpetiden (spiser ikke, piper, stresser- fra dag 1! og gjerne før løpetiden har kommet igang skikkelig også...). Det er noe herk. Det finnes hanner som er "smarte" og skjønner når det er vits å bry seg. Jeg kommer aldri til å avle på "idiothanner". Det er for slitsomt. For hund og eier.

Vel, jeg er enig i at det sikkert er en arvelig del i testosteronproduksjon og sånt, men hvordan hannhundene blir i løpetida er i stor grad et spørsmål om trening og oppdragelse også. Så det er nok litt begge deler. Jeg er helt enig i at det er dumt å avle på hunder som blir helt tulling bare det er løpetid i nabolaget, men det er ikke eneste grunn til at noen kan bo sammen med løpetisper og andre går bananas av at tispa to km unna har løpetid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg er enig i at det sikkert er en arvelig del i testosteronproduksjon og sånt, men hvordan hannhundene blir i løpetida er i stor grad et spørsmål om trening og oppdragelse også.

Bare av nysgjerrighet lurer jeg på hvordan man kan trene bort et "sykelig" forhold til løpetid? Min hann har aldri blitt særlig påvirket av det, men ridgebacken lå generelt og gråt konstant i løpetiden. Ganske slitsomt, både for han og for oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dette med hvor påvirket hannene blir av løpetid er nok arvelig. jeg kan bare ikke forstå at folk avler på hanhunder som tar av i løpetiden (spiser ikke, piper, stresser- fra dag 1! og gjerne før løpetiden har kommet igang skikkelig også...). Det er noe herk. Det finnes hanner som er "smarte" og skjønner når det er vits å bry seg. Jeg kommer aldri til å avle på "idiothanner". Det er for slitsomt. For hund og eier.

Jeg tror også at man som hundeeier til en viss grad kan påvirke dette i en retning, men hvis vi prater om hyperseksualitet så er vi helt enige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har det aldri vært noe problem, hverken med hannen jeg har nå eller den jeg hadde før (begge to bor/bodde med tisper med løpetid) Det er kun i stå perioden jeg skiller dem, da bytter tispa og hannhunden på å ligge i bur på stua, og det er aldri noe surving da heller. Også bare for å presisere, det er de to ukene i året jeg bruker bur, sett bort ifra i bilen og på utstilling. Min erfaring er at dem roer seg når dem får være nærme hverandre, det hadde nok blitt et ******* om dem hadde blitt skilt på hvert sitt rom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Bare av nysgjerrighet lurer jeg på hvordan man kan trene bort et "sykelig" forhold til løpetid? Min hann har aldri blitt særlig påvirket av det, men ridgebacken lå generelt og gråt konstant i løpetiden. Ganske slitsomt, både for han og for oss.

Om hunden har en overproduksjon av testosteron e.l. tror jeg det er vanskelig å trene bort. Så noen hunder er bare sånn. Hunder som generelt har mye stress og vansklig for å roe seg, vil også bli værre med det når det er løpetid i nærheten og vanskelig å nå inn til. Om hunden har et syklig forhold til løpetid kan det kanskje være han også har forhøya produksjon av bla testosteron? Overseksuell?

Jeg har ingen god oppskrift på hvordan lære en hund å slappe av i nærheten av løpetisper, men veldig, veldig mange som sier hundene deres blir gale når det er løpetid i nærheten lar den stå å snuse og slikke på luktflekker og skumme og dra seg opp. Det er gjerne de samme som unnskylder all uønska adferd bare det er løpetisper i nærheten. Du ser forskjell på folks holdning på hundetrening. Det er ei løpetispe til stede, og en del av hannhundene har problemer med å konsentrere seg. Alle jobber med hundene sine. Så får de vite at det er en tispe med løpetid der, halvparten gir opp treninga og klager på at folk kommer med løpetisper på trening, andre halvparten ser det som en ypperlig mulighet til å trene på å konsentrere seg og jobbe forde. Hvem tror du har hunder som kan oppføre seg og trene rundt løpetisper ett år seinere?

Jeg tror det går mye på å ikke la dem få lov til å stå og grise og ruse seg på tispelukt ute på tur, mye går på generell ro inne og veldig mye går på ren lydighet og erfaring med å konsentrere seg om andre ting selv om det lukter godt.

Hannen min merker jeg aldri noe til løpetid i nabolaget (bortsett fra at han gjerne vil kose seg med de deilige tisseflekkene da, lille grisen). Er han innendørs med tisper med løpetid er det helt greit helt til ståperioden, da kan han syte en del om tispa blir tatt med ut og ikke han. Da har han ikke kontroll på henne lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg er litt delt i meningene her jeg. Jeg er en av de som synes det er topp med løpetisper på trening, hundene mine får aldri stå å snuse og slikke på flekker og de får ikke gå rundt å snuse i baken på løpetisper heller. Allikevel har jeg to svært forskjellige hannhunder.

Felix er generelt svært opptatt av de fleste tisper (noen reagerer han ikke slik på, men mange) og de trenger ikke ha løpetid engang. Han blir ekstremt stresset og prøver seg hele tiden dersom vi er på tur sammen med tisper. jeg har prøvd det meste, men det er ingenting som overgår den lysten til å jokke på den tispa. Jeg tror ikke en katt i fult firsprang forbi hadde tatt fokuset hans vekk fra tispa når han er i den modusen.

Han reagerer dog ikke på løpetid i nabolaget.

Blaze er ikke gamle karen enda, men han har vært på noen fellestreninger med løpetisper og fungerer greit. Lukta der tispa har sittet/ligget er mer spennende enn selve tispa som oftest. Nå er han bare et år gammel, så kanskje han ikke har skjønt det helt enda, men jeg er allikevel ikke i tvil om at han og Felix er veldig forskjellig skrudd sammen når det kommer til tisper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Felix er generelt svært opptatt av de fleste tisper (noen reagerer han ikke slik på, men mange) og de trenger ikke ha løpetid engang. Han blir ekstremt stresset og prøver seg hele tiden dersom vi er på tur sammen med tisper. jeg har prøvd det meste, men det er ingenting som overgår den lysten til å jokke på den tispa. Jeg tror ikke en katt i fult firsprang forbi hadde tatt fokuset hans vekk fra tispa når han er i den modusen.

Beklager hvis dette blir litt OT, men hva gjør dere når hannhunden blir obsessed med å jokke på tipsa? Jeg synes det er vanskelig når det som Tonje sier ikke er noe som helst som overgår lysten - og man ikke har lyst til å fillerista bikkja heller. Såeeeh ja. Hva er det mest optimale dersom man ikke ønsker å bare draaaa med seg bikkja videre, men faktisk føle at man har kontroll over situasjonen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vent en uke halvannen til du :P Da det er verst som regel..

Nei det er masse forskjeller, man må nok bare lære sin egen hund og kjenne og gjette derfra :)

Gikk langt bedre enn forventa hele løpetia!

Linus stod over 2 måltider totalt, og hundene var mer "på" enn vanlig.

Men ellers gikk det veldig greit med guttene.

Johnny hadde Dina med på jobb noen timer 2 dager.

Dina ble generelt veldig nedfor og lei seg.

Er dette vanlig hos tisper med løpetid?

Hun var veldig lei seg i første løpetia også, men da tenkte vi det var fordi vi reiste på ferie med guttene mens hun ble hjemme med mamma.

Dina mista halen og trivdes ikke hverken på tur eller andre steder.

Bortsett fra når mamma kom fra jobb og de hadde kosetid i godstolen. :D

Nå er ting tilbake til normalen.

Vi har altså overlevd første løpetid med gjengen samlet.

Jeg har lært at vi har greie hunder som det faktisk går an å snakke til.

Og at løpetid er akkurat så ekkelt som jeg tenkte det var... :w00t:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...