Gå til innhold
Hundesonen.no

Skikkelig selskapshund til mamma!


Recommended Posts

  • Svar 117
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Må bare si noe her. Det er snakk om gamle damer som er 60+. Er det gammelt, jeg er der og har 3 beardiser i full pels og 2 voksne løver i full pels og det går helt greit for meg, det. Litt skavanker h

Jeg har reagert på det samme. 60 er ikke gammelt for en hundeeier, uansett rase.

Skulle til å foreslå papillon eller phalene. Kjenner bare èn men hun er verdens beste og bor hjemme hos meg Hun er datteren min sin og i perioder trener de mye LP og triks og hun er bare superflink o

Skrevet

Jeg skjønner hva du mener. Selvfølgelig er det forskjellige individer, men det er ikke helt den typen hund verken jeg eller mamma trives best med. Vi liker dem med litt guts i!

Jeg har møtt to stykker selv, og de har liksom ikke fungert med noen av våre hunder i det hele tatt. Gutta mine er liksom litt kule og avslappa, mens lille iggy bare så redd ut. Lar bildene illustrere.

Jepp, jeg skjønner hva du mener, og dette er noe av grunnen til at jeg ikke helt ser for meg å ha rasen selv heller, selv om min samboer ser på den og er veldig sjarmert. Jeg tror det er viktig med godt arbeid den første stunden med en iggy, la den løpe og leke med alle mulige (trygge) hunder, og la den bli trygg på seg selv. Jeg vet om noen helt rå iggys, som absolutt ikke er redde av seg, men om dette er noe med disse linjene eller med måten eierne har oppdratt de på, kan jeg ikke si sikkert. Det er for eksempel skikkelig moro å se en tøff iggy løpe LC, da ser du hva som bor i de små krabatene. Vet ikke om du kan se denne videoen uten å være medlem av gruppen på FB, men her ser ut en liten iggy løpe rundt med to azawakh-valper, en saluki, en cairn terrier, og en staffe - kan ikke se at den backer av, hehe :D

Skrevet

Jeg tenkte også papillon. Eventuelt cavalier. Ellers tror jeg kanskje gårdshunden blir litt for aktiv?

Er tanken å få en valp, eller se etter omplasseringshund? En valp er jo ganske mye arbeid, litt avhengig av hvor god form moren din er i, utover vonde hender? En omplasseringshund kan jo også være enklere i den forstand at individet er viktiere enn rasen, siden hunden i stor grad er formet.

Skrevet

Papillon er en meget sosial rase. Min hund elsker alt og alle mennesker. Logrer, legger ørene bakover og prater i vei :ahappy: Kjempe herlig! De fult mulig for en 60 år (+) dame å holde igjen. Jeg kan holde min i bare lillefingeren :P Det er en relativt frisk rase, det er noe patella på rasen, og noe øyesykdommer. Rasen skal ikke være pinglete, men det kommer nok an på linjer og individer. Min er eks veldig pinglete. De krever lite pelsstell. Børster man de hver dag/flere ganger i uken slipper du unna med floker i det hele tatt. Jeg børster kanskje Blondie 1-2 ganger i måneden, da har hun noen floker bak ørene og bak frembeina sine.

Jeg tenker ofte at Blondie hadde passet kjempe fint hos en gammel dame :P Papillon er jo en typisk gammeldame hund, egentlig :P Jeg hører mange som sier at bestemoren deres har en papillon når jeg sier hvilken rase min hund er. Det Blondie elsker mest av alt i verden er å gå tur, så hun hadde nok fint trivdes hos en eldre dame som "bare" hadde gått tur med henne.

Som endel miniatyrhunder bruker noen litt lang tid på å bli husreine. De har lett for å varsle. Mange utvikler også ressursforsvar. De har lang pels som kvister og mose ofte henger seg fast i, i tillegg til at de lett får tiss og bæsj i pelsen.

Hvis du klikker deg inn på bloggen min, så kan du lese litt mer om Blondie :)

  • Like 1
Skrevet

Du ser etter liten selskapshund til din mor som har vonde hender. Da er det noe du må ha i tankene blir hendene værre med årene. Har hun hundefrisør i nærheten som kan ta noe pelsstell. Det er jo ikke sikkert du bor i nærheten i ti år. Hva utløser smertene i hendene altså for noen hender så er det alt andre så er det børsting og atter andre så er det napping som er verst.

Klarer hun for eks å greie/børste uten smerter så tror jeg på en papillon med litt mindre/finere pels kan være bra (Se bea sine CarmeLita og Triana)Carmelita tror jeg har en pels vonde hender kan stelle lenge men Triana har en pels som kommer til å bli vanskligere med årene for en med vonde hender. Begge disse er to herlige damer

Hun bor sentralt til, så det å komme seg til hundefrisør er ikke noe problem, bare en litt kjedelig ting å bruke penger på :) Så på papillonene, de så herlige ut. Det er vel kanskje ikke ønskelig med mindre pelsede individer til utstilling, osv? I så fall er det muligens ikke så mye konkurranse rundt disse individene i et kull... Hm, nei ikke vet jeg :P

Min tante på 65år har en papilon og hun er super fornøyd med rasen :)

Det er godt å høre :D

Papillon er en herlig rase. Har ei tispe selv og hun er skikkelig happy dog. Logrer med hele kroppen og er alltid glad. Kan være med på alt, spretten liten sak. Eneste er at hun er rimelig gneldrete, fikk henne som voksen og ikke klart å plukke det vekk, men sikkert enklere om man får valp å plukke det vekk, venninna mi fikk en valp og den gneldrer aldri feks. Absolutt en herlig rase, og ikke ofte jeg hører om syke individer heller. Virker som en veldig frisk rase , mi har feks aldri feilt noenting.

Happydogs in my :heart: . Nei, sånt er det jo vanskeligere å fjerne når det har satt seg ordentlig. Lykke til!

Cavalier King Charles Spaniel - selskapshunden de luxe! :D

Men, man må sjekke helse i familien og hos oppdretter nøye. Hjerteproblemer og syringomyelia er de vanligste lidelsene hos rasen.

Ja, jeg er kjent med helseproblemene til cavalieren. Synes det er litt skummelt å anbefale den til mamma. Tenk om vi til tross for grundig sjekking ender opp med en hund som må avlives alt for ung. -Altså, det kan jo skje med alle raser, men med noen er det jo mer sannsynlig enn med andre. Huff.

Det er antagelig litt forskjell på cavalierer, for de jeg har kjent hadde jeg aldri ville anbefalt som selskapshunder. De krever MYE.

Å? En brukscavalier? Hehe, neida. Jeg har sett mest til de slitne gamle (og overvektige...) som tusler bak eieren på tur jeg.

Men hva med whippet da? De er jo ikke store og må vel være bortimot verdens enkleste hunder.

Det er en rase jeg ikke kjenner til i det hele tatt, men jeg tenker med en gang mynde = stikk-av-hund?

Jepp, jeg skjønner hva du mener, og dette er noe av grunnen til at jeg ikke helt ser for meg å ha rasen selv heller, selv om min samboer ser på den og er veldig sjarmert. Jeg tror det er viktig med godt arbeid den første stunden med en iggy, la den løpe og leke med alle mulige (trygge) hunder, og la den bli trygg på seg selv. Jeg vet om noen helt rå iggys, som absolutt ikke er redde av seg, men om dette er noe med disse linjene eller med måten eierne har oppdratt de på, kan jeg ikke si sikkert. Det er for eksempel skikkelig moro å se en tøff iggy løpe LC, da ser du hva som bor i de små krabatene. Vet ikke om du kan se denne videoen uten å være medlem av gruppen på FB, men her ser ut en liten iggy løpe rundt med to azawakh-valper, en saluki, en cairn terrier, og en staffe - kan ikke se at den backer av, hehe :D

Oj, tøffing det der! Gøy med sånne småinger som går rett på utfordringer, hehe!

Tror Papillion ville passet. Eller sheltie kanskje.

Sheltie krever vel kanskje litt mer igjen, kanskje mentalt? Har også inntrykk av at det er en del rusk i hodet på noen av dem, men sånn er det vel med alle raser.

Jeg tenkte også papillon. Eventuelt cavalier. Ellers tror jeg kanskje gårdshunden blir litt for aktiv?

Er tanken å få en valp, eller se etter omplasseringshund? En valp er jo ganske mye arbeid, litt avhengig av hvor god form moren din er i, utover vonde hender? En omplasseringshund kan jo også være enklere i den forstand at individet er viktiere enn rasen, siden hunden i stor grad er formet.

Det er goooodt mulig du har rett med gårdshunden, det er derfor jeg tenkte å uforske de hundene som er skikkelig selskapshunder. Det finnes jo så mye, så ingen grunn til å ta seg vann over hodet :twitch: .

Tanken er nok først og fremst valp, med mindre den ultimate omplasseringshunden skulle dukke opp. Jeg har friår hele det kommende året, så jeg har mulighet til å være og hjelpe til om det skulle være noe valpe-tull :D . Mamma er i god form, men har bare artrose i hendene som gjør at det å ta tak i ting med fingrene er ubehagelig. Derfor er akkurat det å ta tak i tre og tre hår på en nappehund litt teit å måtte gjøre :huh: .

Guest lijenta
Skrevet

Tror begge er utstillingspels men den ene Carmelita sin virker glattere enn Triana sin. Men i forhod til utstilling og hvilken pels som egner seg så kan du jo spørre bea selv. Spørre om hvilken som er lettest å stelle og holde flokefri. Siden jentene er jevgamle og får lik turer i skog og mark så har hun jo et godt sammenligningsgrunnlag. Hvis dere velger papillon da

Skrevet

Jeg tror også at papillon kan passe!

Men det jeg vil få skyte inn er at jeg faktisk ser et helt enormt potensiale i papillonen som rase, og at den har mye å tilby hva gjelder arbeidslyst og treningsvilje. Det er hunder som trives veldig om de får være aktive og jobbe. Samtidig merker jeg godt at min tåler å være mer inne enn det portisen min liker. Men hun må allikevek aktiviseres i form av lek, litt trening på triks osv, for ikke å bli helt bananas om vi ikke får gått ordentlig tur en dag. Hun er jo ennå ung, så det vil sikkert roe seg ned det også.

Jeg synes ikke det er mye pelsstell med papillon enn så lenge. Men nå er jo jeg vant med portis, da. Og såå mye vil det aldri bli. Regner med at det blir mer når voksenpelsen er skikkelig ute.

En ting jeg synes er litt jobb med papillon er det å gå løs. Den lille minien min stikker gjerne en tur og finner på saker på egenhånd, og hun har mye jakt i seg. Sammenliknet med portisen som alltid er klint oppi siden på meg så synes ikke jeg at papillonen er spesielt "trofast" på samme måte. Men mye trening og individuelle forskjeller vil selvsagt avgjøre hvorvidt det lar seg gjøre eller ikke å ha en løs.

Det ER mye lyd i en papillon. Ikke nødvendig vis i form av bjeffing, men også lyder generelt. De "snakker", de. Det synes jeg personlig er veldig sjarmerende, men bjeffinga MÅ man være konsekvent med helt fra starten av om man ikke ønsker å ha en løsmunnet hund. De bjeffer gjerne når de er glade, når noe er skummelt og i det hele tatt. :P

Jeg ser MegaMarie skriver at en del småhunder bruker lang tid på å bli husreine. Og det er nok riktig, men må få skyte inn at min ble husrein i en alder av 5,5 måneder. Synes ikke det er så aller verst jeg altså!

Forøvrig bare å spørre om det er noe du lurer på. Jeg opplever rasen som enormt glad og fornøyd og i det hele tatt litt rusa på livet. Herlig på alle måter. Jeg er ganske fersk med rasen selv, men er aktiv og sjekker og lærer meg linjer, stamtavler, resultater osv hver eneste dag. :)

  • Like 1
Skrevet

Papillon er en meget sosial rase. Min hund elsker alt og alle mennesker. Logrer, legger ørene bakover og prater i vei :ahappy: Kjempe herlig! De fult mulig for en 60 år (+) dame å holde igjen. Jeg kan holde min i bare lillefingeren :P Det er en relativt frisk rase, det er noe patella på rasen, og noe øyesykdommer. Rasen skal ikke være pinglete, men det kommer nok an på linjer og individer. Min er eks veldig pinglete. De krever lite pelsstell. Børster man de hver dag/flere ganger i uken slipper du unna med floker i det hele tatt. Jeg børster kanskje Blondie 1-2 ganger i måneden, da har hun noen floker bak ørene og bak frembeina sine.

Jeg tenker ofte at Blondie hadde passet kjempe fint hos en gammel dame :P Papillon er jo en typisk gammeldame hund, egentlig :P Jeg hører mange som sier at bestemoren deres har en papillon når jeg sier hvilken rase min hund er. Det Blondie elsker mest av alt i verden er å gå tur, så hun hadde nok fint trivdes hos en eldre dame som "bare" hadde gått tur med henne.

Som endel miniatyrhunder bruker noen litt lang tid på å bli husreine. De har lett for å varsle. Mange utvikler også ressursforsvar. De har lang pels som kvister og mose ofte henger seg fast i, i tillegg til at de lett får tiss og bæsj i pelsen.

Hvis du klikker deg inn på bloggen min, så kan du lese litt mer om Blondie :)

(Min uthevning) Er de? Det kommer sikkert an på hva man legger i uttrykket, men mine (har min 3 nå) har alltid vært helt uinteresserte i fremmede vi møter ute. De later som de fremmede ikke er der, og om noen tar kontakt, så kan det hende de gidder og gå bort og hilse før de går vekk igjen. Kommer det folk hjem til oss er det en annen sak, da vil de kose, og ha kontakt. Familie og folk vi kjenner / trener med osv er de veldig sosiale med:)

Ellers er jeg enig i at det er en rase med masse potensiale. Min brukes til agilty, lp og blodspor, med gode resultater. De er somregel veldig veldig lettlærte. Mine har ikke bjeffet noe særlig utenom på ringeklokka. den nåværende prater mye, men lite bjeffing.

Ang det å gå løs så har det aldri vært noe problem her. Han jeg har nå er veldig til å dilte rett rundt beina, og passer alltid på hvor jeg er. Ofte så ser jeg at han får ferten av dyr i skogen men da er det bare å gå videre så kommer han etter med en gang.

Ulemper syns jeg er pelsen på noen linjer som det fester seg endel skau i, og det er vel endel med ressursforsvar.

  • Like 1
Skrevet

(Min uthevning) Er de? Det kommer sikkert an på hva man legger i uttrykket, men mine (har min 3 nå) har alltid vært helt uinteresserte i fremmede vi møter ute. De later som de fremmede ikke er der, og om noen tar kontakt, så kan det hende de gidder og gå bort og hilse før de går vekk igjen. Kommer det folk hjem til oss er det en annen sak, da vil de kose, og ha kontakt. Familie og folk vi kjenner / trener med osv er de veldig sosiale med:)

Min hopper heller ikke på alle menneskene vi passerer på tur, for da er hun opptatt med å gå tur. Men på trening og utstilling osv nøler hun ikke et sekund med med hoppe og danse for å sjarmere alle og en hver :ahappy: Og det er slik jeg kjenner rasen også.

Skrevet

Skulle til å foreslå papillon eller phalene. Kjenner bare èn men hun er verdens beste og bor hjemme hos meg :) Hun er datteren min sin og i perioder trener de mye LP og triks og hun er bare superflink og alltid glad. Passe interessert i fremmede og veldig glad i "sine". Må ikke drive aktivt med hundesport, men elsker å jobbe. Hun er med meg og de andre hundene på tur i skogen hver dag og er minst like utholdende og kjapp som dem. Drømmehunden for oss med vonde hender det, tenker jeg :)

Jeg kjenner også en papillon, og hun er heelt fantastisk! Fant henne på finn, besøkte henne en gang og sendte henne avgårde til familien i Trondheim. To gutter på 10 og to hundehatende katter? Null stress - sånt tar man på strak pote!

  • Like 2
Skrevet

Jeg tenker også på tibetansk spaniel når jeg hører at det er en eldre dame. Ja, den har litt flatt tryne, men det er ikke så ille?

I en tibbe ser jeg hunder som elsker å være med eieren sin. Bare de får tisseturene sine og snuse litt rundt ute og generelt sett bare sitte og se på ting som skjer så er de fornøyde. De kan som alle andre raser bli gneldrete hvis man ikke er konsekvent på dette fra starten av. Selv om tibben regnes som å være en sta hund så har ikke jeg noe inntrykk av at de er staere en andre.

Pelsstell er veldig enkelt. I bytte mellom valpe og voksenpels er det en del røyting og de er litt utsatt for floker da den fluffy pelsen kan floke seg opp, men voksenpels er vel egentlig bare å "raske igjennom" ca en gang i uken. De drar heller ikke så hardt i båndet og er enkle å holde igjen. I mitt tilfelle er det ofte jeg som "drar" hunden etter meg da han gjerne vil sitte og snuse blomster og titte på naboer istedetfor å gå turer. :)

http://www.kennel-sommerlyst.dk/om_tibber.htm Her kan du lese kort om Tibber. :)

Skrevet

Pumi! :ahappy:

Tror jeg har en vane for å foreslå det til alle, for én dag kommer det nok til å havne en Pumi i mitt hjem også. For de bare ER kule, de. Litt stor hund i liten kropp. :)

Veldig søte, men kanskje ikke akkurat heeeelt det man anbefaler til en eldre dame som skal ha en selskapshund?

  • Like 2
Skrevet

Må bare si noe her. Det er snakk om gamle damer som er 60+. Er det gammelt, jeg er der og har 3 beardiser i full pels og 2 voksne løver i full pels og det går helt greit for meg, det. Litt skavanker har jeg og, men jeg greier dette bra, jeg. Går på tur i skog og mark med hundene, men har aldri tenkt på at jeg ikke greier å holde dem igjen. Det er trening og teknikk som må til, så går det meste bra. Men jeg slår et slag for løwchen igjen, jeg.

  • Like 7
Skrevet

Må bare si noe her. Det er snakk om gamle damer som er 60+. Er det gammelt, jeg er der og har 3 beardiser i full pels og 2 voksne løver i full pels og det går helt greit for meg, det. Litt skavanker har jeg og, men jeg greier dette bra, jeg. Går på tur i skog og mark med hundene, men har aldri tenkt på at jeg ikke greier å holde dem igjen. Det er trening og teknikk som må til, så går det meste bra. Men jeg slår et slag for løwchen igjen, jeg.

60 er en alder med veldig stor forskjell. Det er gamle, giktiske damer som knapt kommer seg ut av rullestolen, og det er spreke unghøner som kan jobbe i minst 20 år til før de går av med pensjon. Jeg kjenner/har kjent begge typer. Her var det vel gikt i hendene som var problem, men siden de vurderer valp går jeg ut fra at vedkommede er relativt sprek ellers. :)

  • Like 1
Skrevet

Det jeg henger meg litt opp i er at overskriften spør etter en SKIKKELIG selskapshund. Og jeg har jo papillon, men synes ikke at hun hadde fortjent å "bare" være skikkelig selskapshund hvis det innebærer lufting i hagen og kos på sofaen, nettopp fordi hun er en svært aktiv hund med masse energi og lærelyst. MEN dersom det er mer enn som så ts legger i begrepet så er det jo ikke det samme, og rasene å velge mellom blir brått fler. :)

Min svigermor er 60, og jeg ser ikke på henne som gammel i det hele tatt. Hun kunne fint klart å ha både papillon, løwchen og tibbe, hun. Nå har hun jo en stor blanding! Men hun går jo timesvis med tur i løpet av uka og er masse utendørs.

Ble litt o.t, men som sagt kan overskriften være litt misvisende.

Skrevet

Jeg er forundret over at både cavalier (beklager, men de må da vitterlig være hundeverdens desidert aller mest usunne bikkjer?), og papillon (som har vært gjengangere på Sonen i årevis, som ûberaktive, vanskelige minimaller, overrepresentert på Per-Erik Sundgrens bitestatistikker?) anbefales så sterkt i denne tråden.

Jeg går ut av boksen og slår et slag for affenpincheren, jeg :)

  • Like 1
Skrevet

Å? En brukscavalier? Hehe, neida. Jeg har sett mest til de slitne gamle (og overvektige...) som tusler bak eieren på tur jeg.

Jeg har også sett noen av de, men de er ikke født slik liksom.. Jeg har flere venner og bekjente med cavalier og de er rimelig hypre og krevende.

Skrevet

Jeg har også sett noen av de, men de er ikke født slik liksom.. Jeg har flere venner og bekjente med cavalier og de er rimelig hypre og krevende.

Jeg må si at jeg stadig forbauses over hva slags raser som blir kalt krevende her på hundesonen. Ikke rart folk tror det er umulig å leve med bruksraser i hus når cavalier plutselig er krevende. Det opprinnelige bruksområdet deres var sengevarmere, de avles og selges som selskapshunder, så på hvilken måte er en cavalier krevende?

Skrevet

Jeg må si at jeg stadig forbauses over hva slags raser som blir kalt krevende her på hundesonen. Ikke rart folk tror det er umulig å leve med bruksraser i hus når cavalier plutselig er krevende. Det opprinnelige bruksområdet deres var sengevarmere, de avles og selges som selskapshunder, så på hvilken måte er en cavalier krevende?

Så vidt jeg har skjønt så skal det litt til før "poletten klirrer" hos en Cavalier, ikke akkurat den skarpeste kniven i skuffen, liksom - og da er det vel "krevende" å leve med dem (jeg hadde ihvertfall tilta i vinkel på et quatter ;) ) ...

Skrevet

Jeg hører stadig hos veterinærer at de er blitt bitt av papillon, men jeg har aldri møtt en papillon som har bitt selv. Derfor anbefaler jeg rasen. Klart de er aktive og kan brukes til mye, men de fleste papilloner er bare selskapshunder som går på tur, og det er ihvertfall det min hund liker best å gjøre også.

Skrevet

Vet om flere papilloner som er veike i gemyttet desverre, eller har lett for å bite. Og noen av de blir avlet på, og det er jo enda mere synd. Min er ikke akkuratt sosial mot folk hun heller, men 100 ganger mer sosial enn søstra si og mora si, for å si det sånn :whistle:

De fleste papilloner liker jo å trene, og spesielt vise frem kunstene sine, men har ikke inntrykk at det er noe must akkuratt. Og ja, nå kan jeg bare snakke for min egen hund, men hun ELSKER eldre damer :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Skriver litt i frustrasjon og oppgitthet. Vi har verdens fineste valp og morsom å trene, men… han er en liten nøtt. Dette er en jakt cocker og bare for å informere så får vi veiledning fra oppdretter og atferdsspesialist. Men vi føler vi stanger hode i veggen. Valpen vår finner ikke roen når vi andre er hjemme, står kun å bjeffer og blir til slutt desperat og løper i ring mens han bjeffer. Han har ikke seperasjonsangst da han fint klarer å være alene hjemme 4-5 timer på dagtid og ligger da stille i buret sitt som han kan gå fritt inn og ut av(vi følger med på kamera). I tillegg så kan han angripe oss med biting når han kjeder seg eller blir frustrert på tur. Sitter da fast i armer og ben og det er ikke napping, men biting på høyt nivå og kraft. i samråd med veterinær og adferdsspesialist har han fått sitt eget rom slik at han kan være i fred fra ro og mas og slippe å mase på oss om at det skal skje noe hele tiden. Dette er prøvd i 2 uker uten hell. Vi har også prøvd både mer og mindre hjernetrim, uten at det gir effekt.   hverdagen hans ser ellers slik ut: på morgen får han en tissetur før han få leke og tygge litt. Så får han en lengre tur 20-35min hvor han får halve frokosten sin i søk og trening. Så når vi kommer inn går han resten av frokosten sin før han er alenehjemme fra ca 07:45- 12/12:30. han får da en snusetur på 15-20min og en kong fylt med mat før han er alene hjemme igjen til 15/15:30. og det er nå problemene starter. Når vi kommer hjem får han den lengste turen 40min ca. Den består i lek, søk og trening, før han får litt middag. Og etter dette er det bjeffing og biting både inne, i bilen og på kurs(går nosework og unghundkurs) han blir frustrert hvis han ikke får oppgaver og lar det da gå utover oss med å angripe. Han er høyt i stress og klarer ikke å roe ned, selv om dette er trent mye på. Han blir svart i øynene og umulig å avlede med godbiter, leke eller kommandoer.    etter at han får kveldsmaten sin ca kl 20, så slokner han og er da veldig medgjørlig på alt. Men da kommer problemet om natten, han sover kun til kl 04-05 og så er dagen igang igjen med bjeffing som varer i evigheter til vi står opp.    Noen som har noen tips? Vi holder på å bli gale og har prøvd mye hittil, men er åpne for forslag og er villig til å prøve det meste!
    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...