Gå til innhold
Hundesonen.no

Flått


Bikipile
 Share

Recommended Posts

Aaah, det klør på ryggen, hodet, armene osv osv :wacko::|

Plukker heldigvis ikke så mye av hundene, det er ikke så mange der vi oppholder oss om sommeren (enda..). Men det kan være fordi hundene og meg som oftest holder oss på stien og er ikke så mye ved kysten. Jeg friker når jeg får en på meg selv, virkelig ikke morsomt :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trym har fått en flått i Danmark ifjor, ellers har de aldri fått noen. Og Staffepelsen må jo være ideelt for flåtten? Vi bruker ikke noe på dem.

Nei, staffepelsen tror jeg er noe av det beste mot flåtten. Masse flått her jeg bor, men jeg har aldri brukt noe flåttmiddel på boxerblandingen min. Jeg tror de liker å gjemme seg, og det er vanskelig på korthåra hunder? De vandrer ihvertfall LENGE rundt på Boris før de fester seg. Jeg ser at de liker pelsen til shibaen litt bedre, så vi får se om vi må bruke noe på hun etterhvert.. Begge går like mye utenfor stiene. Den som desidert får mest i gjengen er gordon setteren.

Det ødelegger turgleden! På skogsveiene ligger det hoggorm og soler seg, men utenfor skogsveiene plukker man garantert opp flått. :( Jeg har heldigvis ikke hatt noen som har festa seg i voksen alder. Hadde mange som barn da, men sånn blir det vel når man drar hund og katt opp i senga og tilbringer mesteparten av fritida i skogen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo levd i flåttparadis i 8 år og har hatt flått i øret, på kanten på øyet, på diverse plasser der sola aldri skinner og en i navelen. Det er ikke noe gøy. Har alltid tatt de relativt tidlig etter at jeg har merket de sett bort i fra den på øyekanten som jeg måtte til legen for å ta bort.

Katten har vært flåttmagnet, men han har så tjukk og mørk pels at man ikke merker flåtten før det har blitt litt størrelse på dem. Var også en lauskatt i området som vi fikk lokket til oss, hivd inn i et bur og føyk rett til dyrlege med den. Flått i hele ansiktet, inni øra og rundt halsen. :s

Flått er ikke flott! Naboen fikk jo borrelia av flåtten, men hun hadde ikke merket den før det var god størrelse på den. Kjangsen for å få borrelia smitte er relativt liten hvis du tar flåtten innen et par timer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flått er ikke flott! Naboen fikk jo borrelia av flåtten, men hun hadde ikke merket den før det var god størrelse på den. Kjangsen for å få borrelia smitte er relativt liten hvis du tar flåtten innen et par timer?

Stemmer det, før den får blandet mye spytt med verten sin. Om flåtten er blitt stor så har den nok stått på lenge og da har den gjerne fått overført eventuell smitte allerede. Beste er å fjerne de så fort som mulig og før de blir store (om de blir store kan man like gjerne vente til de løsner av seg selv, men det er jo ganske nasty da).

Jeg har bare blitt bitt én gang i hele mitt liv og da var jeg så lita at det husker jeg ikke engang. Men siden jeg er født med flaks så hadde den noe nasty. Trur det var borrelia, men som sagt så husker jeg ikke så mye av det. Heldigvis fant vi det ut og fikk behandlet veldig tidlig så merker ingenting til det i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, staffepelsen tror jeg er noe av det beste mot flåtten. Masse flått her jeg bor, men jeg har aldri brukt noe flåttmiddel på boxerblandingen min. Jeg tror de liker å gjemme seg, og det er vanskelig på korthåra hunder? De vandrer ihvertfall LENGE rundt på Boris før de fester seg. Jeg ser at de liker pelsen til shibaen litt bedre, så vi får se om vi må bruke noe på hun etterhvert.. Begge går like mye utenfor stiene. Den som desidert får mest i gjengen er gordon setteren..

Her er det motsatt.

Gårdisen og bostonen, som jo da har staffelilgnende pels, er de som får flått når vi er på ferie, mens shibaen aldri har hatt flått som har rukket å sette seg, bare et par på tur innover i pelsen.

Alle tre soper grøfter og kratt på tur.

Heldigvis har vi ikke flått her nord, enn så lenge.

De 3-5 ukene vi er i "flåttland" i året bruker vi ikke flåttmiddel, men finkjemmer gutta hver gang vi har vært utendørs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil gjerne avkrefte det med at jo lenger flåtten sitter, jo større smittefare er det. Dette stemmer ikke i følge spesialisten jeg var hos ved mistanke om borreliose. OM flåtten bærer smitte spiller det ingen trille om den sitter i et min eller ett helt døgn, desverre. Heldigvis er det bare en liten andel flått som er smittefarlige.

Mine kortpelser har jeg plukket en flått av på to år, den satt på balla til stakkars Cosmo :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skikkelig ot, men den var i alle fall kommet til Veggli for noen dager siden :hmm:

neeeei?? seriøst? Vi sliter med MYE flått her vi bor, og jeg er så gla for at vi slipper det når vi er på hytta på Veggli.. men da er den tiden over.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

neeeei?? seriøst? Vi sliter med MYE flått her vi bor, og jeg er så gla for at vi slipper det når vi er på hytta på Veggli.. men da er den tiden over.. :P

Det er forskjell på VEGGLI som ligger nede i dalen og Veggli som i på vegglifjell :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bella har kun fått flått en gang, og godt er det. Hater de små krypa! Vi er ofte i skogen å leker, men aldri fått noe. Hu fikk engang når hu var valp etter at vi lekte i parken på st.hanshaugen. og da fikk hu på hodet, der hvor staffer er kjent for å ikke ha så mye hår. Etter det så tok jeg spot-on på hu, fire tuber, hvor hver tube varte en månede. Men det er snart et år siden og hu har ikke fått noe etter det=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bor like utenfor kr.sand og helt inntil store skogsområder. Så her må vi gi både hunder og katter flåttmidler. Hvis ikke så kan vi vel sitte å pelle av en 10-20 flått etter hver tur eller når kattene kommer inn. På de to små virker det som de setter seg mest midt oppå hodet, mens de andre får de mer rundt nakken ofte. Her virker det ikke som flåtten har noen favoritter, den setter seg på alle i hop. Jeg har hatt flått på meg et par ganger også, ekkelt. Men flåttmidlene hjelper heldigvis veldig godt på hundene og kattene, og med bruk av det må vi kanskje pelle av en eller to, myye bedre hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg visste ikke at det fantes flåttmiddel en gang da jeg hadde katt på nitti-tallet (Oslo området). Derfor måtte jeg daglig se over katten, hver gang hun hadde vært ute, og plukke flått av henne *grøss* Særlig rundt ørene, i munnviken og haken var det fort gjort at det satt noen flått.

Har ikke funnet noen flått på hunden min ennå, ingenting i fjor og ikke noe i år foreløbig. Men nå har jeg hørt om og bruker flåttmiddel; ExSpot, forebyggende mot det, så det hjelper forhåpentligvis på slik at ingen flått dukker opp heller.

ExSpot dryppes i nakken på huden, en gang i måneden i flått-sesongen.

Kan aldri huske at jeg selv noengang har fått flått på meg. Ikke som jeg kan huske iallefall, mulig det har vært noen på vandring (som ikke har rukket å bite seg fast) bare - har et svakt minne om det. Mest sannsynlig på den tiden jeg bodde i Stockholm. Stockholm ligger ved sjøen og er et paradis for flått pga mildt klima ved havet. Katten min hadde sinnsykt med flått i den tiden vi bodde der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aïda har hatt ca 4-5 flått i løpet av 4 år. Tror nok det er mer individuelt enn type pels.

I de siste årene har det vist seg at visse flåttyper bærer på TBE-viruset, som forårsaker hjernebetennelse. Det finnes det vaksine mot for mennesker, men dessverre ikke hunder. Enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj, ekkelt. Og du kommer snart ikke høyere før du havner på fjellet :lol:

Ja, hvis den kommer opp hit veit jeg ikke helt hva jeg skal gjøre... Vidda neste :lol:

Det er nok noe i at flått og mygg blir mer tiltrukket av enkelte mennesker og hunder enn andre, men jeg tror også det går litt på hvordan, hvor og hvor mye man ferdens rundt i terrenget. Hunden som braser inni alt av buskas har flere sjangser til å få flått enn den som rusler på stien. At jeg er den i familien som får mest flått på meg har nok like mye med at jeg er den eneste som vaser flere timer rundt i skogen utenfor sti, som at flåtten liker meg bedre...

Det kan sikkert være det. Men jeg (og mine hunder) er heller ikke noen stitraskere, og liker oss best ute i buskaset. Mamma derimot (stakkars, brukes slik som eksempel), liker å jogge på stier. Og alikevel har hun fått mer flått enn det jeg og bikkjene har fått, så det må jo være noe mer bak :P

Jupp, jeg liker å gruble på slike merkelige ting :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...