Gå til innhold
Hundesonen.no

Lydighet før og nå


Ganzie
 Share

Recommended Posts

Med fare for å legge hodet på hoggestabben, så oppretter jeg en tråd om dette.

Jeg blogget litt om temaet, og jeg synes det er ganske interessant.

Er det dømmingen, hundene, treningen eller alt som har endret seg med tiden?

Hvorfor kunne man se buhund og bedlington i Nordisk i 1984, mens det nå for tiden nesten utelukkende er bc som hevder seg i toppen? (satt litt på spissen, men dere skjønner hva jeg tenker på?)

Kjør debatt :ball:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Veldig bra skrevet! Jeg er jo en av de som konkurrerer med BC i elite, men jeg har også trent en del noen andre raser (portugisisk vannhund, schäfer og aussie). Først vil jeg bare si at BC ikke

Nå skal jeg være litt hard her, men jeg synes faktisk ikke dommerene skal ta hensyn til at noen raser generelt er ukonsentrerte eller treige. De tar ikke tiden, så det går ikke på fart, men hundens VI

Sånn personlig så synes jeg det er litt rart/dumt at en må ha en rask hund for å lykkes i lydighet. Det er jo ikke farten det burde stå på, men lydigheten, samarbeidet og viljen. Ikke alle hunder har

Spennende tema

Kan veldig lite om det, men slenger likevel innpå noen ord.

For rundt 18 år siden gikk jeg bronsemerke kurs med familiehunden vår og da var det ikke så mye pirk på at hunden skulle gå limt inntil fører (kan hende det ikke er sånn bronsekurs nå heller for alt jeg vet).

I fjor vinter gikk jeg konkurranse kurs med Amigo (fuglehund) og på vår første fellesdekk var jeg strålende fornøyd. Han lå i 2 min uten å sprekke. Jeg var super duper glad før jeg fikk beskjed om at han ville få noen poeng trekk fordi han lå og tittet rundt seg. Husker jeg ble litt sånn :blink: Trodde ikke det var så prik. At hunden helst skal ligge med hode i bakken på fellesdekk.

Synes du hadde veldig mange gode poeng i bloggen din. Spent på hva de som driver med dette mener. Jeg kan nada niks om LP sånn egentlig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det har litt me trenden å gjøre jeg.. Nå er det litt slik at alle er nødt å kjøpe seg en BC hvis de skal bare dra på en LP-trening. Man kan jo ikke bruke den hunden man har..

tja, Amiga er jo en corgi, jeg får trent hun sakte men sikkert, det går kjappere med en bc/kelpie ja.

men jeg er skeptisk til å prøve meg i noen lp konkuranse med hun fordi hun er treg, hun ligger ikke helt i bakken med rumpa fordi hun ligger påbakbena sine som hun ikek har plass til noe annet sted. og jeg får aldri momenter så stålkjappe som jeg har de på mine andre hunder.

jeg så en pembroke i kl2 idag og heiet vilt på den fordi det er kult å komme emd uvante raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tja, Amiga er jo en corgi, jeg får trent hun sakte men sikkert, det går kjappere med en bc/kelpie ja.

men jeg er skeptisk til å prøve meg i noen lp konkuranse med hun fordi hun er treg, hun ligger ikke helt i bakken med rumpa fordi hun ligger påbakbena sine som hun ikke har plass til noe annet sted. og jeg får aldri momenter så stålkjappe som jeg har de på mine andre hunder.

jeg så en pembroke i kl2 idag og heiet vilt på den fordi det er kult å komme emd uvante raser.

Selvfølgelig vil ikke man få BC-øvelser på alle slags typer hunder.

Og kl 1 har feks ikke de vanskeligste øvelsene. Så med tid og interesse, så klarer man å få en utradisjonell rase til opprykk til klasse 2. Opprykket til klasse 2 er kanskje ikke like lett, men det betyr jo for all del at man ikke kan bruke de hundene man har.

Så det handler selvfølgelig litt om hvor høyt man satser også.. Men at alle som har kjøpt seg en BC til lydighet eller agility har mål til å jobbe så mye at man kommer til toppen, ja det tviler jeg sterkt på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nå har jo jeg konkurret i LP med alt jeg har hatt (med ett bc-unntak) uansett om det har vært Irsk Ulvehund, golden retriever, schäfer, malinois eller bc. Den beste hunden var uten tvil en schäfer. Men jeg tror terskelen for å starte var høyere før. Det var også mye høyere alder på hunder som debuterte enn i dag. I tillegg så fantes det kun hundeklubber som ble drevet av lokale ildsjeler. Var man prisgitt og komme inn i ett godt miljø med gode instruktører så ble man selv inspirert til å konkurrere. Desverre så har ikke enkelte ting forandret seg så mye..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men jeg er skeptisk til å prøve meg i noen lp konkuranse med hun fordi hun er treg, hun ligger ikke helt i bakken med rumpa fordi hun ligger påbakbena sine som hun ikke har plass til noe annet sted. og jeg får aldri momenter så stålkjappe som jeg har de på mine andre hunder.

Sånn personlig så synes jeg det er litt rart/dumt at en må ha en rask hund for å lykkes i lydighet. Det er jo ikke farten det burde stå på, men lydigheten, samarbeidet og viljen.

Ikke alle hunder har like store muligheter for fart, stil etc men de kan jo være like flinke på sin måte.

Skjønner jo selvsagt at en i de høyere klassene må ha mer fart, nøyaktighet etc

Men er det veldig viktig/nødvendig i de lavere klassene?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg kommet meg serlig inn i lp enda, men jeg er litt uenig i en ting du skriver i bloggen din, og det er ang hvor kjapt de reagerer osv.. Som med alt annet så kommer det jo an på hvor langt man vil og hvor mye man orker og legge i det. Det er jo en konkurranse :) Var forøvrig på stevne i helgen og jeg synes dommeren der var rimelig snill. Vertfall i de lavere klassene, jeg fikk ikke med meg elite klassen. Det er nok mange raser som fint kan komme seg til klasse 3, vertfall som ikke er gjetere, jeg tror kanskje det bunner like mye i trend som noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er fordi vi blir flinkere og flinkere i sporten, og for å kunne heve seg må man ha noe som er raskere og mer presist enn det man trengte før.

Jeg kjenner en av de som var på landslaget på 80-tallet med en veldig uvanlig rase, og de hadde aldri kommet med på landslaget i dag.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg tror det er fordi vi blir flinkere og flinkere i sporten, og for å kunne heve seg må man ha noe som er raskere og mer presist enn det man trengte før.

Jeg kjenner en av de som var på landslaget på 80-tallet med en veldig uvanlig rase, og de hadde aldri kommet med på landslaget i dag.

Nei og det er helt greit det, men man skal være klar over faren ved å kreve dette fra alle startende at man mister hele bredden og at man om ti år står igjen med de samme utøverne og de samme rasene fra de samme linjene. Hvis det er det man ønsker at LP sporten skal være så kan man like gjerne stenge for andre klasser enn elite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei og det er helt greit det, men man skal være klar over faren ved å kreve dette fra alle startende at man mister hele bredden og at man om ti år står igjen med de samme utøverne og de samme rasene fra de samme linjene. Hvis det er det man ønsker at LP sporten skal være så kan man like gjerne stenge for andre klasser enn elite.

Jeg svarte på:

Hvorfor kunne man se buhund og bedlington i Nordisk i 1984, mens det nå for tiden nesten utelukkende er bc som hevder seg i toppen? (satt litt på spissen, men dere skjønner hva jeg tenker på?)

Og at vi blir flinkere og flinkere og dermed krever mer av hundene våre tror jeg er grunnen til at BC er i toppen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er et tema som interesserer meg. Jeg har gått LP i mange år med forskjellige raser, og har sett hvordan sporten har forandrt seg. Før i verden deltok alle slags raser, vi hadde bare 3 klasser,og championatet lå i klasse 3. jeg vil nesten påstå at programmet var vanskeligere enn nå, i klasse 2 hadde vi bl.a. innkalling med dekk, apport over hinder. I klasse 3 hadde vi sitt under marsj, "mannekengen", og gjenstandene i neseprøven var alt fra fyrstikkesker til ledningsstumper. Metallapporten kunne være kjøkkenredskaper, verktøy, dørhengsler m.m. Mange av de beste hundene hadde nok ikke fått topplasseringer idag. Kravene til fart og presisjon var ikke så høye, selvom endel dommere var ganske strenge da også.

Jeg synes det er synd at sporten har blitt som den er, jeg tror at dette eveinneligemaset om fart og presisjon skremmer mange fra å delta. Og mht fellesdekk - hvor i reglene står der at hunden skal ligge på hasene, med haken i bakken? Hvor står der at hunden skal gå og nistirre fører inn i fjeset under hele lineføringen/fvf?

Bevares, det er flott å se "superhundene" i store mesterskap, det er flott at Norge hevder seg i toppen. Men det blir litt kjedelig med alle disse BCene :innocent: Jeg skulle ønske at championatet ble tilbakeført til klasse 3, og at et eget Elitechampionat ble opprettet. Jeg skulle ønske at dommerne ble litt flinkere til å se forskjell på prestasjonene til en lynrask BC og en tyngre rase.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hvilke raser som dominerer lydighetskonkurranser går nok mye på mote. Når noen hunder av en rase gjør det bra, får folk øynene opp for rasen og det blir en trend. Nå har det vært BC som har vært det store en stund. Akkurat som det går på mote hvilken oppdretter disse BCene skal være fra. Nå syns jeg det blir flere og flere jaktlabradorer og jaktgolden (muligens en sammenheng med Bajazz sitt sølv i vm?) i lydighet. Hvilke egenskaper hunden og eiern har er viktigere enn hvilken rase hunden er, men noen raser øker sjangsen for å få en god treningshund.

Jeg lurer på hvor ideen om at det er at hunden skal være kjapp som er poenget i lp? Lp handler om at vi har klart å lære den øvelsene, pressisjon, kontakt, samarbeidsvilje og at den reagerer kjapt på kommando og beveger seg fort med vilje og iver. Jeg har en hund som løper mye saktere enn de fleste terver og omtrent alle BCer i lydighetssammenheng. Vi har allikevel slått alle sammen i hver konkurranse vi har gått. Han er til og med en terv, en rase det forventes at er kjapp. Men han utfører øvelsene med god pressisjon, viser med hele seg at han syns det er gøy å jobbe og har kontakt, han reagerer på kommandoene med en gang og løper fort nok. Det er ikke en sprintkonkurranse liksom. Det står heller ikke noe sted at den skal ha haka i bakken, og det belønnes ikke noe høyere.

Men jeg er faktisk ikke enig i at det er liten variasjon i rasene i lydighet. I klasse 1 og 2 syns jeg det er veldig mange forskjellige raser, men delvis i kl 3 og definitivt i elite blir det tydeligere at noen raser dominerer. Delvis tror jeg det dreier seg om at disse rasene er enklere å trene og bedre egna, men jeg tror mye henger sammen med at de dyktigste og mest målbevisste trenerne velger disse rasene. Jeg kjenner både dvergschnauzer, eurasier, toller og flat, for å nevne noen, som konkurrerer i elite. Det er bla en labrador fra helt vanlige utstillings/familiehundlinjer som vinner veldig mange konkurranser i elite her.

At noen raser er bedre egna til en sport er da helt naturlig? Du forventer ikke å kunne starte på jaktprøver med en BC? Eller langdistanse sledehundløp med schäfer? Det var vanlig å bruke schäfer og riesen i hundekjøring før. Er idealet at alle skal kunne gjøre det like bra i alt? Skal man ikke trenge å trene for å vinne? Er det et mål at alle skal få opprykk? Jeg syns ikke det.Bør det være åpent for alle raser? selvfølgelig. Og det er moro med forskjellige raser! Men det er da helt naturlig at noen er bedre egna og at det derfor er flere av dem? Forøvrig kunne det vært interessant å vite hvor mange BCer som aldri når lenger enn til kl 2 det går på hver som kommer til elite (for ikke å snakke om landslaget).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det handler selvfølgelig litt om hvor høyt man satser også.. Men at alle som har kjøpt seg en BC til lydighet eller agility har mål til å jobbe så mye at man kommer til toppen, ja det tviler jeg sterkt på..

Jeg er ikke helt enig med deg jeg. For jeg tror mange kjøper seg BC i den tro at dette er så lett atte, bare se på de i elite. Så oppdager de ved 5-6 mnd alder at ups nei, det var ikke så lett, og gir opp :P Eller mister interessen rett og slett, for det er veldig mye mer arbeid enn man tror, selv med BC. Det er jo en rase med vidt spekter av "interesser", det er ingen homogen rase som f.eks schæfere som skal være tette og førerorienterte, men de igjen er ikke fult så lette å få til å jobbe på avstand.

Nei og det er helt greit det, men man skal være klar over faren ved å kreve dette fra alle startende at man mister hele bredden og at man om ti år står igjen med de samme utøverne og de samme rasene fra de samme linjene. Hvis det er det man ønsker at LP sporten skal være så kan man like gjerne stenge for andre klasser enn elite.

Vi trenger vel ikke å gå ti år frem i tid på det :P Det er vel nesten bare kjente fjes i toppen i dag, og de begynner vi vel å bli litt lei av *ler* Det er jo ikke noen nye WOW i toppen, jeg gidder ikke å se på lenger. Samme folket, samme hundene, samme utførelsen av øvelsen Booooring! Vi vet jo hvordan det ser ut før de starter.

Hadde dette noe med tråden å gjøre? Nei... Jeg er vel enig med flere her, det er vanskeligere å matche bc og fart, og det var "lettere" før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg veit ikke helt jeg, jeg syns ikke det er så innmari strengt i de nederste klassene, og jeg syns at i Elite, så skal det faktisk være elite-hunder. Hva er poenget med å konkurrere med de beste, om de beste er hvem som helst, liksom? :icon_confused: En 10'er skal henge høyt, da skal øvelsen være perfekt. Det er ikke noe gøy å få 10, om du veit at dere egentlig ikke fortjente mer enn 8.5?

Jeg tror det er noen misforståelser ang fart da. Det er ikke nødvendigvis det at BC'en er kjapp som gjør at den foretrekkes som konkurransehund, det er det at den er så kørka at den gjør alt fort samme hvor mange ganger du ber den om å gjøre det - og før noen blir fornærma, det gjelder alle lettmotiverte raser. Det er der forskjellen ligger, ikke i at de gjør ting så ****** fort. Dinamor var f.eks ikke noe særlig til arbeidshund, fordi hun ikke jobba for luft og kjærlighet. Nora stakkars, er så dum at hun gjør den samme øvelsen om igjen og om igjen og om igjen med samme intensitet, bare for å få lov til å gjøre det en gang til. Det er ikke alle raser som har det i seg - det er ikke engang alle hunder av raser som liksom skal egne seg til LP som har det i seg.

Poenget er at hunden skal gjøre jobben sin med intensitet og arbeidsglede. Man kan få f.eks en puddel (som er en forholdsvis arbeidsvillig hund) til å gjøre ting like kjapt som en BC (sånn ca :P ), men pudler flest gjør det ikke om igjen og om igjen og om igjen bare for å få lov til å gjøre det en gang til. De trenger litt mer for å bli like motivert, og folk gidder gjerne ikke å legge alt det ekstra arbeidet i f.eks puddel, når de kan få en BC som gjør det for mindre. Det blir litt kostnadsvurdering, ikke sant? Hva er poenget med å legge 3000 arbeidstimer i en hund, når man kan få det samme for 1500 timer med en annen. Det er for spesielt interesserte, og det er langt mellom de som er spesielt interesserte.

Lista for å melde på er nok også lavere enn før, og man skal gjerne ha hunden i Elite før den er 2 år - og ihvertfall ikke noe senere enn 3, da begynner de jo å bli gamle :P Så folk skynder seg, og starter gjerne før de er klare. Det kan kanskje ha noe med tilgjengeligheten på konkurranser å gjøre også, her i området har man ihvertfall snørrogførti muligheter til å konkurrere i løpet av en sesong, da er det jo bare å kjøre på, sant? Det går sikkert bra til slutt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det blir vel allikevel tatt noe hensyn til rase mtp. raskhet? At det ikke er alle raser som er like kjappe i bevegelsene som en BC, og tar 90 graders vinkler fra a til b og c?

Jeg er nybegynner innen lydighet, og har i etterklokskapens navn innsett at "konkurransehunden" min ikke er klar til å starte på maaange år enda, uansett hvor stabil og nøyaktig hun er på trening. Men på de få stevnene vi har deltatt på, og de få øvelsene vi har rukket å gjennomføre hver gang før Aiko blir trollbolle, har jeg sett at det varierer en del fra dommer til dommer hvordan øvelser bedømmes (ikke overraskende :P ). Noen er helt iskalde og lar seg ikke imponere av annet enn perfekt utførte øvelser, andre ser an hunden og rasen i større grad. Aiko har feks fått 10 på en innkalling en gang, og hun er IKKE like kjapp som en BC, hehe. Men hun kommer lykkehoppende idet jeg roper og svinger i lufta inn i utgangsstilling, noe ikke så mange har sett en shiba gjøre. Vi har også fått 7 på en lineføring, og den lever jeg veldig på. Hadde jeg gått med en bc hadde jeg neppe fått 7 på den linføringa, for å si det sånn, men for Aiko var det intet mindre enn imponerende (men det kan jo ikke dommeren vite, utover rasekunnskap)... Jeg har absolutt følelsen av at en del dommere gir litt ved dørene, fordi de blir imponerte over at fører og hund sammen faktisk driver med lydighet, og har evna å lære øvelsene, og at dommerne derfor ønsker å oppmuntre heller enn å slakte. I de lavere klassene er det ikke så himla strengt, sånn egentlig.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

:icon_clapping: Veldig bra skrevet!

Jeg er jo en av de som konkurrerer med BC i elite, men jeg har også trent en del noen andre raser (portugisisk vannhund, schäfer og aussie).

Først vil jeg bare si at BC ikke nødvendigvis har høy fart helt av seg selv. Min eldste er et skrekkeksempel på hvor treig en BC kan være :P Men når man kjøper seg en hund der planen er å satse i lydighet, så er man også innstilt på det dette skal fungere og trener fart fra dag 1. Ellers er ikke fart i nærheten av alt. Noen få dommere i Norge er ganske opptatt av høy fart, men alle hunderaser kan løpe fort nok til å få 10'ere på rad og rekke. Men det er ikke fart man får poeng for, det er presisjon, intensitet OG fart. Likevel vet jeg ikke om en eneste BC der man ikke jobber med fart hver eneste trening. Fart er viktig, men det må læres, også for de fleste BC.

BC er en rase som dominerer i de fleste sporter idag. De er veldig allsidige og kan "hjernevaskes" til å elske repetisjon etter repetisjon hvis belønningen er god nok. Gode belønninger er forholdsvis enkelt å bygge opp fordi de fleste elsker å leke med eieren og liker alt av baller o.l. Altså er både gjenstandsinteressen og den sosiale biten ganske sterke egenskaper hos BC. Dette gjelder forøvrig de flese gjeterhunder/"brukshunder". Det er enormt mange som trener lydighet med BC i Norge, men kun et fåtall når toppen likevel. Det handler om å få riktig individ fra riktige linjer til rett eier her, slik som med alle andre raser.

Jeg tror det handler mer om at BC er en populær rase, enn at den er så veldg mye lettere å trene enn andre "brukshundraser". Kelpie, belgiske fårehunder, schäfer, bearded collie, og alle retriverene kan være like lette å trene i lydighet som BC, hvis man finner de riktige linjene. Det er helt klart lettere med denne typen hunder, som i årekker har vært avlet for å kunne utføre en jobb sammen med eier, enn hunder som kun er avlet etter utseende eller for aktiviteter der hunden må jobbe helt selvstendig.

Ellers synes jeg ikke startlisten til Nordisk på 80-tallet er så ulik den som er til VM i år, selv om det ikke er tvil om at BC er dominerende. Her finner man welsh corgi, pappilon, masse retrievere, kelpier, belgiske fårehunder, sheltie, collie, pyrre, schäfer o.l.

Slik så det norske rekruttlaget ut ifjor:

rekruttsamling%20alle%201%202011.JPG-for-web-normal.jpg

Og denne gjengen retrivere var på landslagssamling for troppen ifjor

Og slik ser den svenske landslagstroppen ut.

Poenger er bare at jeg tror det er 50/50 trening og egenskaper som gjør at BC dominerer så mye som de gjør. Jeg tror helt ærlig at det er akkurat like lett med en del av de "brukshund"rasene jeg har nevnt tidligere.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik er det jo også med alle andre idretter. Det utvikler seg.

De fleste toppidrettsutøvere (snakker nå om tobeinte) som gjorde det godt på åttitallet ville ikke vært i nærheten av et landslag i dag. Rekorder som ble satt på den tiden er slått for lenge siden.

Synes i grunn ikke det er så rart at hundesportene går samme vei.

Dog er jeg veldig enig at det er synd om LP blir en "kun for BC" sport, men jeg har ikke inntrykk av at det er slik i de lavere klassene.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dog er jeg veldig enig at det er synd om LP blir en "kun for BC" sport, men jeg har ikke inntrykk av at det er slik i de lavere klassene.

Men det er ikke "kun for BC"-sport. Det er en "for de som gidder å legge så mange timer som det trengs"-sport.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Slik er det jo også med alle andre idretter. Det utvikler seg.

De fleste toppidrettsutøvere (snakker nå om tobeinte) som gjorde det godt på åttitallet ville ikke vært i nærheten av et landslag i dag. Rekorder som ble satt på den tiden er slått for lenge siden.

Synes i grunn ikke det er så rart at hundesportene går samme vei.

Dog er jeg veldig enig at det er synd om LP blir en "kun for BC" sport, men jeg har ikke inntrykk av at det er slik i de lavere klassene.

Men LP er da ikke en spor kun for BC? Jeg syns helt ærlig at det ikke er spesielt mange BCer i lp jeg. Bortsett fra helt i toppen. Ingen av de siste konkurransene jeg har konkurrert, eller sett på, har det vært spesielt mange BCer. Men mange gjeterhunder og retrievere er det ja.

Som Tone sier er det ikke en sport for en rase, det er en sport for de som gidder å trene mye for å bli gode (som alle andre sporter). De som vil legge mye tid i dette velger seg som oftest raser som gidder å trene og er enkle å belønne sånn at man får gjort treninga effektiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen dommere er flinke til å ta hensyn til raseforskjeller og andre dommere legger listen ekstremt høyt (på høyde BC). Jeg har møtt litt begge deler :) Jeg trener og konkurrere med en nokså uvanlig rase i LPringen, nemlig dalmatiner. Men jeg vurderer litt å skifte rase på neste hund fordi jeg vil ha muligheten til å nå litt lengre. Samtidig så liker jeg ikke å gi opp, jeg VIL klare det liksom. Men jeg ser at veien til Elite? Den er LANG om det i det hele tatt er mulig med den hunden jeg har nå... :)

Men man kan ikke forvente at alle raser er like, ikke alle er like kjappe og ikke alle raser klarer å snu på en 50-øring liksom :) Ikke alle raser som er hardbarka brukshunder heller...

Min dalmatiner vil aldri se ut slik som en annen jeg trener med sin Border Collie for å si det slik. hehe! Og jeg føler at vi har trent mye, vi debuterte da han var 10 mnd og fikk sølvmerket. Nå er vi litt stuck i klasse 2, men kommer ikke til å gi opp fordiom. Men jeg trener MYE og må vri hjernen litt for å lære inn, mens hun jeg kjenner sin hund er mer "vips så skjønner han oppgaven!". hehe :P LITT frustrerende for meg når jeg ser hvor fort og enkelt det går for henne...

Men vi får se, jeg møter MYE positivt fra dommere også. Mange dommere sier at det er gøy å se uvanlige raser i ringen og at vi må fortsette å stille :) Det er jo litt gøy da. Men noen ganger blir man litt frustrert, hehe. Men det vil jeg faktisk tro man kan bli med en BC også, uansett rase vil man jo møte på forskjellige ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men LP er da ikke en spor kun for BC? Jeg syns helt ærlig at det ikke er spesielt mange BCer i lp jeg. Bortsett fra helt i toppen. Ingen av de siste konkurransene jeg har konkurrert, eller sett på, har det vært spesielt mange BCer. Men mange gjeterhunder og retrievere er det ja.

Som Tone sier er det ikke en sport for en rase, det er en sport for de som gidder å trene mye for å bli gode (som alle andre sporter). De som vil legge mye tid i dette velger seg som oftest raser som gidder å trene og er enkle å belønne sånn at man får gjort treninga effektiv.

Nei, det var ikke det jeg sa heller.

Jeg prøvde å få frem at det er synd hvis det blir sånn at det bare blir BC som deltar, men at jeg ikke har inntrykk av at det er slik nå.

Ellers mener jeg akkurat det samme. De som er best er de som legger ned mest tid og jobb i å bli best. Uansett hvem det er. Men jeg synes også at det er helt naturlig at kravene for å bli best har økt med årene, både i hundesporter og menneskesporter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg være litt hard her, men jeg synes faktisk ikke dommerene skal ta hensyn til at noen raser generelt er ukonsentrerte eller treige. De tar ikke tiden, så det går ikke på fart, men hundens VILJE til å løpe fort. Sånn sett tar de rasehensyn. Men jeg synes det er feil at f.eks. en pekingneser skal få 10 på en innkalling hvis hunden er drit dreig, bare fordi "den rasen ER treig". Men om man ser en stor og tung hund som virkelig tar i for å løpe fort, så kan den fint få 10, selv om det tar tid å å max fart.

Og nei, en del "uvanlige" raser vil nok aldri kunne gjøre det like bra som brukshundrasene, så lenge man ikke har veldig flaks med individet. Men er det urettferdig? Nei, kjøper man en rase som er designet etter useende kan man ikke forvente å få et arbeidsjern. Hvis man tenker toppnivå innen hundesport er man pent nødt til å skaffe seg en hund der oppdrettere i generasjoner har plukket ut de individene med best arbeidsegenskaper. Om oppdrettere av de typiske "utstillingshundene" hadde plukket ut avlsdyr ift arbeidsegenskaper fremfor utstillingsresultater, så hadde nok rasefordelingen innen hundesportene vært en ganske annen. Men ALLE raser har lov og mulighet til å konkurrere og ha det moro! :)

Jeg tror uansett at det er mulig for så og si alle hunderaser å oppnå 1. premie i alle LP klasser, om man legger riktig grunnlag og finner "nøkkelen" til sin hund. Men man ser jo ofte at de som kjøper seg en ikke typisk brukshundrase finner ut at de vil konkurrere når hunden har blitt et halvt år eller mer. De som har tenkt hundesport fra dag 1 har allerede da lagt et grunnlag/trent hunden på en måte som gjør det mulig å nå langt!

EDIT: Jeg må bare legge til at jeg blir veldig glad av å se "nye" raser i lydighet og på kurs har jeg ofte blitt overrasket over hvor mye bra jeg ser i helt uvanlige raser! Og som nevnt, jeg tror MANGE uvanlige hunderaser kan nå LANGT, om de bare får riktig hjelp på veien :)

Endret av borderen
  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...