Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruke hunde i oppdrett KUN pga god helse?


antonia
 Share

Recommended Posts

For noen mnd siden så møtte jeg på en mann på tur som fortalte at han var tidligere boxeroppdretter. Han skrøt noe vannvittig av Kaizersen, og spurte mye rundt helsa hans. Da jeg kunne fortelle at han at Kaizer ikke er røntget, men ellers er i perfekt helse i følge dyrlegen, mente han at jeg burde bruke dyret i avl dersom han røngtet fri! Fordi det var en skam å ikke videreføre friske gener, i en så sykdomsbetinget rase!

Jeg bare takka og lo, og gikk videre!

Men så gikk det en liten stund, å vi møter en ny mann på tur, som var ute med sin boxertispe, og han var oppdretter pr d.d. Det samme skjedde igjen, en 4 år gammen boxer, som er i så god form, burde brukes i avl. Jeg for min del, takket, lo, og syns det hele var litt merklig! Kaizer har jo tross alt feil knekk på ørene, og tispebrystvorter, han er da ingen avlshund :P

Men ja, så møtte vi en dame på tur i går! Hun var også boxeroppdretter, hun som de to forrige spurte og gravde, og ville at jeg skulle kontakte henne om Kaizer røntget fri, for "en 4 år gammel boxer med så god helse, burde få spre de gode genene!". Jeg takket nei til tilbudet, og takket pent for all skryten vi fikk :P

Gutten har en flott stamtavle, han har et flott lynne og om han røntger fri, så er han en helt sykdomsfri 4åring. Men avl? Er det vanlig å avle på hunder med utstillingsfeil, så lenge helsa er bra nok?

Jeg er totalt grønn når det kommer til avl og oppdrett, og syns dette hørtes meget merkelig ut :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en rase med mye sykdom, kan jeg godt skjønne at folk er ute etter friske avlspartnere. Og at "små" skjønnhetsfeil vil vike unna. Noen sier at man ikke kan få i pose og sekk, perfekt helse og perfekt utseendet, så da er det en av tingene som blir viktigst. Syns det er bra at folk er obs på helsen på rasen, men det kan kanskje blir litt Over the top til tider, ja slik du beskriver :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal nå sies at det å treffe en 4 år gammel boxer som er frisk ikke akkurat er noe som skjer kun hvert skuddår. Så ille står det ikke til med rasen.

Hvis disse du har truffet er oppdrettere så burde de jo spørre om å få bruke han i avl da. Har man en hanhund så er det ikke en selv som velger å bruke hanhunden i avl. Det er tispeeiere som spør deg om å få bruke han.

Man bør også vite litt mer om slekta rundt den aktuelle hunden og ikke bare hunden selv. Hjelper lite om din er frisk som en frisk hvis søskene er dø av kreft liksom.

Men det er ikke i tvil om at mange hunder er friske og lever lenge uten å ha blitt brukt i avl. Noe de kanskje burde blitt ser man i ettertid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå må jeg si at jeg syns det er fryktelig trist at det er så få friske fire år gamle boxere at disse umiddelbart bør gå i avl :( dessuten må man se på resten av slekta også for å kunne si at denne hundens helse er noe å avle videre på.

Men ja, jeg ville definitivt kjøpt valp etter en frisk hund med eksteriøre feil når som helst fremfor en pen hund som ikke er frisk (forutsatt at vi bare snakker om arvelige ting her).

På den andre siden er hverken veterinærer eller mannen i gata nødvendigvis noen som bør avgjøre om en hund skal gå i avl eller ikke. Hadde det vært det hadde min vært avla på for lenge siden :P Alle veterinærer mener jeg bør avle på han fordi han er en usedvanelig stødig terv på bordet og under undersøkelse (i tillegg til at han er frisk), og folk flest mener han bør avles på fordi han er pen (han er en veldig pen hund, men ikke akkurat en overdrevet vakker terv :P ) og fordi han er lydig og snill. Dvs han hopper ikke på folk og står stille og lar dem klappe han. Det er avlskriteriene sine det :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal nå sies at det å treffe en 4 år gammel boxer som er frisk ikke akkurat er noe som skjer kun hvert skuddår. Så ille står det ikke til med rasen.

Hvis disse du har truffet er oppdrettere så burde de jo spørre om å få bruke han i avl da. Har man en hanhund så er det ikke en selv som velger å bruke hanhunden i avl. Det er tispeeiere som spør deg om å få bruke han.

Man bør også vite litt mer om slekta rundt den aktuelle hunden og ikke bare hunden selv. Hjelper lite om din er frisk som en frisk hvis søskene er dø av kreft liksom.

Men det er ikke i tvil om at mange hunder er friske og lever lenge uten å ha blitt brukt i avl. Noe de kanskje burde blitt ser man i ettertid.

Ja, de to siste som mente han burde avles på, ville bruke han på en av sine egne tisper om han røntget fri. De spurte jo om stamtavla hans og om kullsøsken osv osv, og om hvordan temperamentet hans var, og ja, jeg svarer jo jeg, stolt av dyret vettu ;)

Jeg har googla en del etter kullsøkenene hans, og de er i allefall alle i live, og har vært utstilt et par ganger! Stort mer vet jeg ikke :P

Foreldrene til Kaizer er røngtet fri, har ikke eplepsi eller kreft, og pappan har visst gjort det meget bra i utstillingsringen! Det var i allefall den infoen jeg fikk på mail fra oppdretteren :)

For min del så hadde jeg ikke engang tenkt tanken på å skulle bruke dyret i avl, jeg var jo bare på jakt etter en real turkompis, og fant min perfekte kandidat på finn.no :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hele er jo en stor vurderingssak, selv valgte vi å bruke en jakthund uten jaktpremie grunnet slekten resultater, samt at han selv er en svært behagelig hund. (finnes en hel tråd her inne om det).

Tenker altså at du selv må ta den vurderingen, ville du hatt valp etter hunden din? Hvorfor du evt. kunne tenke deg det osv? Sikkert ikke dumt å kontakte raseklubben og høre deres meninger (gjerne ifra flere der)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hunden din har bra gemytt, er frisk og ikke har noen storeeksteriøre feil så ser jeg ikke noen grunn til å ikke si ja om du får spørsmål fra en oppdretter. Ingen linjer/familier er feilfrie så noe vil du nok finne om du leter blant slekta hans. Men virker det å være greit så hvorfor ikke:)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva har han sjekket for å si dette? "Helsekontroll" i forbindelse med vaksine? Med mindre hunden er øyelyst, sjekket for hjertefeil, røntget for spondilose og HD/AA så hadde jeg vært forsiktig med å si at hunden er frisk.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viss hunden er godt bygget og fri frisk, noe du ikke vet enda, men la oss si den er det, så hadde jeg ikke sett negativt på og bruke den i avl pga noen små skjønnhetsfeil om det er en sykdomsutsatt rase. Begynner man og snakke om 'alvorlige' konstruksjonsfeil vs helse så går det litt på det samme synes jeg, men knekk på ører e.l. er ikke alvorlige feil som får store konsekvenser for rasen.

Enig i det therese skriver, heller friske hunder enn bare pene hunder, og ikke hør på alle som sier hunden er pen, det er ikke alle som vet hva de snakker om i avl sammenheng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi øyelyser ikke boxerne normalt sett da. Og TS skrev vel at bortsett fra røntgen (som da dekker det andre) så er han frisk. Jeg regner med at veterinæren har lyttet på hjertet hans ved en helsesjekk også.

Har boxeren samme hjertefeilene som dober? Isåfall må vel hunden kjøres gjennom en Holter eller noe for si om hjertet er friskt, da nytter det ikke at en veterinær har lyttet på hjertet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjertet ble sjekket i forbindelse med at han var så dårlig en uke, og hjertet var fint:) Så vidt jeg vet holder det med lytting på boxerhjertet for at de skal bli erklært friskt. Øyelyst er han ikke, da det ikke regnes som noe som MÅ gjøres på en boxer, i allefall ikke en som ikke skal avles på.

Han er omplasseringshund, og ble tatt med for en grundig sjekk hos vetrinæren da han kom hit. Da erklærte vetrinæren han helt frisk, med unntak av de sykdommene som eventuelt avsløres ved røntgen :) Tennene var fine, øynene henger ikke for mye, han har ikke eplepsi, hjertet er friskt, har har (i allefal foreløbig) ikke kreft, og har nok snute til at han ikke plages av pusteproblemer!

Røntgen blir tatt i juni, av den ene grunn at jeg vil være sikker på at jeg kan trene han "hardt" uten at han tar skade av det :)

Oppdretterne spurte ikke bare "er han frisk" og fikk et "ja" til svar ;) Og planen er ikke å bruke dyret i avl, selv om jeg med letthet svarer ja på om jeg ville hatt en valp etter den gutten her! :)

(grunnen til at han var dårlig var forøvrig et linseetui som kun ut igjen like etter han kom tilbake fra vetrinæren;))

Endret av antonia
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som er mentalt og fysisk frisk synes jeg ikke nødvendigvis er noen dårlig ide å avle på. I en rase hvor sykdommer er sjeldne så bør hunden også ha vist i objektiv bedømming at den er rasetypisk (bruk, eksteriør eller begge deler) mens i en rase hvor det kanskje er en del helseproblemer så kan jo begrenset avl på en frisk hund være en minst like god ide som ennå et kull på "storvinneren".

Synes at disse tispeeierne, dersom de også er i den seriøse enden av skalaen for oppdrettere, utviser en sunn fornuft om de er ute etter en ikke mye brukt, frisk, hannhund.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

enig med snøfrost- Så om hunden røntges fri for hd. aa og spondylose.. så kan den vurderes iavl om gemytt er ok.

For å kaste litt brannfakkel i diskusjonen så kan det til og med hende den bør avles på selv med HD og spondylose. 4 år gammel er sjansene over 90% for at den har spondylose. Har den da svak er den antagelig bedre enn gjennomsnittet. Og når det kommer til HD så regner vi på index så den kan godt ha C og likevel ha en index som sammen med avlspartner blir minst 200.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja man gjør det. Det vil si. De fleste røntges i 1-årsalderen. Da er nærmere 60% fri. Ved 4 års alderen har nærmere alle utviklet spondylose. Så det at en hund på 4 år med tre år gamle frie røntgenresultater går i avl, sier lite om den hunden har spondylose eller ikke.

Jeg vet ikke om jeg gjorde meg forstått? Forklarte kanskje dårlig. Med de avlesingsmetodene vi har så har omtrent alle boxere over 4 år spondylose. Så vi lurer oss selv ved å avle på frie individ. Det beste ville vært å røntge senere og kanskje da brukt kun de med svak grad i avl. Enn å bruke de som er fri ved 12 mnd og som vi ikke aner hva har når de går i avl senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Autoriserte øyelyseres avlsanbefaling for boxere er at alle individer øyelyses ved 1, 4 og 7 års alder, og under et år før parring for avlshunder pga utviklingskatarakt. Just saying.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noen mnd siden så møtte jeg på en mann på tur som fortalte at han var tidligere boxeroppdretter. Han skrøt noe vannvittig av Kaizersen, og spurte mye rundt helsa hans. Da jeg kunne fortelle at han at Kaizer ikke er røntget, men ellers er i perfekt helse i følge dyrlegen, mente han at jeg burde bruke dyret i avl dersom han røngtet fri! Fordi det var en skam å ikke videreføre friske gener, i en så sykdomsbetinget rase!

Jeg bare takka og lo, og gikk videre!

Men så gikk det en liten stund, å vi møter en ny mann på tur, som var ute med sin boxertispe, og han var oppdretter pr d.d. Det samme skjedde igjen, en 4 år gammen boxer, som er i så god form, burde brukes i avl. Jeg for min del, takket, lo, og syns det hele var litt merklig! Kaizer har jo tross alt feil knekk på ørene, og tispebrystvorter, han er da ingen avlshund :P

Men ja, så møtte vi en dame på tur i går! Hun var også boxeroppdretter, hun som de to forrige spurte og gravde, og ville at jeg skulle kontakte henne om Kaizer røntget fri, for "en 4 år gammel boxer med så god helse, burde få spre de gode genene!". Jeg takket nei til tilbudet, og takket pent for all skryten vi fikk :P

Gutten har en flott stamtavle, han har et flott lynne og om han røntger fri, så er han en helt sykdomsfri 4åring. Men avl? Er det vanlig å avle på hunder med utstillingsfeil, så lenge helsa er bra nok?

Jeg er totalt grønn når det kommer til avl og oppdrett, og syns dette hørtes meget merkelig ut :P

Jeg hang meg litt opp den setningen jeg har markert...

Hva mener du med tispebrystvorter???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Autoriserte øyelyseres avlsanbefaling for boxere er at alle individer øyelyses ved 1, 4 og 7 års alder, og under et år før parring for avlshunder pga utviklingskatarakt. Just saying.

Jeg har ikke peil på øyesykdommer bare så det er sagt. Men det jeg vet er at det er sjelden/ikke ofte at boxeren har øyesykdommer. Jeg tror jeg ville vist om det om de burde øyelyses. Ikke minst tror jeg det er noe avlsrådet i klubben ville gjort noe med i såfall. Øyelysere skal vel tjene penger de og, kan det ligge noe der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke peil på øyesykdommer bare så det er sagt. Men det jeg vet er at det er sjelden/ikke ofte at boxeren har øyesykdommer. Jeg tror jeg ville vist om det om de burde øyelyses. Ikke minst tror jeg det er noe avlsrådet i klubben ville gjort noe med i såfall. Øyelysere skal vel tjene penger de og, kan det ligge noe der?

Du har ikke peil på øyesykdommer, men allikevel så veit du at "det er sjelden/ikke ofte at boxeren har øyesykdommer"? Hvordan veit dere at boxeren ikke har noe særlig med øyesykdommer om dere ikke sjekker? Man ser ikke katarakt med det blotte øyet før det begynner å bli ganske utberedt katarakt - det betyr ikke at det ikke finnes, sant? En hund kan f.eks ha HD eller AA uten å være halt, kan den ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...