Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

For noen mnd siden så møtte jeg på en mann på tur som fortalte at han var tidligere boxeroppdretter. Han skrøt noe vannvittig av Kaizersen, og spurte mye rundt helsa hans. Da jeg kunne fortelle at han at Kaizer ikke er røntget, men ellers er i perfekt helse i følge dyrlegen, mente han at jeg burde bruke dyret i avl dersom han røngtet fri! Fordi det var en skam å ikke videreføre friske gener, i en så sykdomsbetinget rase!

Jeg bare takka og lo, og gikk videre!

Men så gikk det en liten stund, å vi møter en ny mann på tur, som var ute med sin boxertispe, og han var oppdretter pr d.d. Det samme skjedde igjen, en 4 år gammen boxer, som er i så god form, burde brukes i avl. Jeg for min del, takket, lo, og syns det hele var litt merklig! Kaizer har jo tross alt feil knekk på ørene, og tispebrystvorter, han er da ingen avlshund :P

Men ja, så møtte vi en dame på tur i går! Hun var også boxeroppdretter, hun som de to forrige spurte og gravde, og ville at jeg skulle kontakte henne om Kaizer røntget fri, for "en 4 år gammel boxer med så god helse, burde få spre de gode genene!". Jeg takket nei til tilbudet, og takket pent for all skryten vi fikk :P

Gutten har en flott stamtavle, han har et flott lynne og om han røntger fri, så er han en helt sykdomsfri 4åring. Men avl? Er det vanlig å avle på hunder med utstillingsfeil, så lenge helsa er bra nok?

Jeg er totalt grønn når det kommer til avl og oppdrett, og syns dette hørtes meget merkelig ut :P

Skrevet

I en rase med mye sykdom, kan jeg godt skjønne at folk er ute etter friske avlspartnere. Og at "små" skjønnhetsfeil vil vike unna. Noen sier at man ikke kan få i pose og sekk, perfekt helse og perfekt utseendet, så da er det en av tingene som blir viktigst. Syns det er bra at folk er obs på helsen på rasen, men det kan kanskje blir litt Over the top til tider, ja slik du beskriver :P

Skrevet

Det skal nå sies at det å treffe en 4 år gammel boxer som er frisk ikke akkurat er noe som skjer kun hvert skuddår. Så ille står det ikke til med rasen.

Hvis disse du har truffet er oppdrettere så burde de jo spørre om å få bruke han i avl da. Har man en hanhund så er det ikke en selv som velger å bruke hanhunden i avl. Det er tispeeiere som spør deg om å få bruke han.

Man bør også vite litt mer om slekta rundt den aktuelle hunden og ikke bare hunden selv. Hjelper lite om din er frisk som en frisk hvis søskene er dø av kreft liksom.

Men det er ikke i tvil om at mange hunder er friske og lever lenge uten å ha blitt brukt i avl. Noe de kanskje burde blitt ser man i ettertid.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Nå må jeg si at jeg syns det er fryktelig trist at det er så få friske fire år gamle boxere at disse umiddelbart bør gå i avl :( dessuten må man se på resten av slekta også for å kunne si at denne hundens helse er noe å avle videre på.

Men ja, jeg ville definitivt kjøpt valp etter en frisk hund med eksteriøre feil når som helst fremfor en pen hund som ikke er frisk (forutsatt at vi bare snakker om arvelige ting her).

På den andre siden er hverken veterinærer eller mannen i gata nødvendigvis noen som bør avgjøre om en hund skal gå i avl eller ikke. Hadde det vært det hadde min vært avla på for lenge siden :P Alle veterinærer mener jeg bør avle på han fordi han er en usedvanelig stødig terv på bordet og under undersøkelse (i tillegg til at han er frisk), og folk flest mener han bør avles på fordi han er pen (han er en veldig pen hund, men ikke akkurat en overdrevet vakker terv :P ) og fordi han er lydig og snill. Dvs han hopper ikke på folk og står stille og lar dem klappe han. Det er avlskriteriene sine det :lol:

Skrevet

Det skal nå sies at det å treffe en 4 år gammel boxer som er frisk ikke akkurat er noe som skjer kun hvert skuddår. Så ille står det ikke til med rasen.

Hvis disse du har truffet er oppdrettere så burde de jo spørre om å få bruke han i avl da. Har man en hanhund så er det ikke en selv som velger å bruke hanhunden i avl. Det er tispeeiere som spør deg om å få bruke han.

Man bør også vite litt mer om slekta rundt den aktuelle hunden og ikke bare hunden selv. Hjelper lite om din er frisk som en frisk hvis søskene er dø av kreft liksom.

Men det er ikke i tvil om at mange hunder er friske og lever lenge uten å ha blitt brukt i avl. Noe de kanskje burde blitt ser man i ettertid.

Ja, de to siste som mente han burde avles på, ville bruke han på en av sine egne tisper om han røntget fri. De spurte jo om stamtavla hans og om kullsøsken osv osv, og om hvordan temperamentet hans var, og ja, jeg svarer jo jeg, stolt av dyret vettu ;)

Jeg har googla en del etter kullsøkenene hans, og de er i allefall alle i live, og har vært utstilt et par ganger! Stort mer vet jeg ikke :P

Foreldrene til Kaizer er røngtet fri, har ikke eplepsi eller kreft, og pappan har visst gjort det meget bra i utstillingsringen! Det var i allefall den infoen jeg fikk på mail fra oppdretteren :)

For min del så hadde jeg ikke engang tenkt tanken på å skulle bruke dyret i avl, jeg var jo bare på jakt etter en real turkompis, og fant min perfekte kandidat på finn.no :P

  • Like 1
Skrevet

Det hele er jo en stor vurderingssak, selv valgte vi å bruke en jakthund uten jaktpremie grunnet slekten resultater, samt at han selv er en svært behagelig hund. (finnes en hel tråd her inne om det).

Tenker altså at du selv må ta den vurderingen, ville du hatt valp etter hunden din? Hvorfor du evt. kunne tenke deg det osv? Sikkert ikke dumt å kontakte raseklubben og høre deres meninger (gjerne ifra flere der)

Skrevet

Om hunden din har bra gemytt, er frisk og ikke har noen storeeksteriøre feil så ser jeg ikke noen grunn til å ikke si ja om du får spørsmål fra en oppdretter. Ingen linjer/familier er feilfrie så noe vil du nok finne om du leter blant slekta hans. Men virker det å være greit så hvorfor ikke:)

  • Like 1
Skrevet

Hvis han ikke er sjekket for noe, så kan man jo heller ikke si at han er frisk :)

Da jeg kunne fortelle at han at Kaizer ikke er røntget, men ellers er i perfekt helse i følge dyrlegen

Skrevet

Hva har han sjekket for å si dette? "Helsekontroll" i forbindelse med vaksine? Med mindre hunden er øyelyst, sjekket for hjertefeil, røntget for spondilose og HD/AA så hadde jeg vært forsiktig med å si at hunden er frisk.

  • Like 10
Skrevet

Viss hunden er godt bygget og fri frisk, noe du ikke vet enda, men la oss si den er det, så hadde jeg ikke sett negativt på og bruke den i avl pga noen små skjønnhetsfeil om det er en sykdomsutsatt rase. Begynner man og snakke om 'alvorlige' konstruksjonsfeil vs helse så går det litt på det samme synes jeg, men knekk på ører e.l. er ikke alvorlige feil som får store konsekvenser for rasen.

Enig i det therese skriver, heller friske hunder enn bare pene hunder, og ikke hør på alle som sier hunden er pen, det er ikke alle som vet hva de snakker om i avl sammenheng.

Skrevet

Vi øyelyser ikke boxerne normalt sett da. Og TS skrev vel at bortsett fra røntgen (som da dekker det andre) så er han frisk. Jeg regner med at veterinæren har lyttet på hjertet hans ved en helsesjekk også.

Skrevet

Vi øyelyser ikke boxerne normalt sett da. Og TS skrev vel at bortsett fra røntgen (som da dekker det andre) så er han frisk. Jeg regner med at veterinæren har lyttet på hjertet hans ved en helsesjekk også.

Har boxeren samme hjertefeilene som dober? Isåfall må vel hunden kjøres gjennom en Holter eller noe for si om hjertet er friskt, da nytter det ikke at en veterinær har lyttet på hjertet.

Skrevet (endret)

Hjertet ble sjekket i forbindelse med at han var så dårlig en uke, og hjertet var fint:) Så vidt jeg vet holder det med lytting på boxerhjertet for at de skal bli erklært friskt. Øyelyst er han ikke, da det ikke regnes som noe som MÅ gjøres på en boxer, i allefall ikke en som ikke skal avles på.

Han er omplasseringshund, og ble tatt med for en grundig sjekk hos vetrinæren da han kom hit. Da erklærte vetrinæren han helt frisk, med unntak av de sykdommene som eventuelt avsløres ved røntgen :) Tennene var fine, øynene henger ikke for mye, han har ikke eplepsi, hjertet er friskt, har har (i allefal foreløbig) ikke kreft, og har nok snute til at han ikke plages av pusteproblemer!

Røntgen blir tatt i juni, av den ene grunn at jeg vil være sikker på at jeg kan trene han "hardt" uten at han tar skade av det :)

Oppdretterne spurte ikke bare "er han frisk" og fikk et "ja" til svar ;) Og planen er ikke å bruke dyret i avl, selv om jeg med letthet svarer ja på om jeg ville hatt en valp etter den gutten her! :)

(grunnen til at han var dårlig var forøvrig et linseetui som kun ut igjen like etter han kom tilbake fra vetrinæren;))

Endret av antonia
Skrevet

En hund som er mentalt og fysisk frisk synes jeg ikke nødvendigvis er noen dårlig ide å avle på. I en rase hvor sykdommer er sjeldne så bør hunden også ha vist i objektiv bedømming at den er rasetypisk (bruk, eksteriør eller begge deler) mens i en rase hvor det kanskje er en del helseproblemer så kan jo begrenset avl på en frisk hund være en minst like god ide som ennå et kull på "storvinneren".

Synes at disse tispeeierne, dersom de også er i den seriøse enden av skalaen for oppdrettere, utviser en sunn fornuft om de er ute etter en ikke mye brukt, frisk, hannhund.

  • Like 5
Skrevet

enig med snøfrost- Så om hunden røntges fri for hd. aa og spondylose.. så kan den vurderes iavl om gemytt er ok.

For å kaste litt brannfakkel i diskusjonen så kan det til og med hende den bør avles på selv med HD og spondylose. 4 år gammel er sjansene over 90% for at den har spondylose. Har den da svak er den antagelig bedre enn gjennomsnittet. Og når det kommer til HD så regner vi på index så den kan godt ha C og likevel ha en index som sammen med avlspartner blir minst 200.

Skrevet

Ja man gjør det. Det vil si. De fleste røntges i 1-årsalderen. Da er nærmere 60% fri. Ved 4 års alderen har nærmere alle utviklet spondylose. Så det at en hund på 4 år med tre år gamle frie røntgenresultater går i avl, sier lite om den hunden har spondylose eller ikke.

Jeg vet ikke om jeg gjorde meg forstått? Forklarte kanskje dårlig. Med de avlesingsmetodene vi har så har omtrent alle boxere over 4 år spondylose. Så vi lurer oss selv ved å avle på frie individ. Det beste ville vært å røntge senere og kanskje da brukt kun de med svak grad i avl. Enn å bruke de som er fri ved 12 mnd og som vi ikke aner hva har når de går i avl senere.

Skrevet

Autoriserte øyelyseres avlsanbefaling for boxere er at alle individer øyelyses ved 1, 4 og 7 års alder, og under et år før parring for avlshunder pga utviklingskatarakt. Just saying.

Skrevet

For noen mnd siden så møtte jeg på en mann på tur som fortalte at han var tidligere boxeroppdretter. Han skrøt noe vannvittig av Kaizersen, og spurte mye rundt helsa hans. Da jeg kunne fortelle at han at Kaizer ikke er røntget, men ellers er i perfekt helse i følge dyrlegen, mente han at jeg burde bruke dyret i avl dersom han røngtet fri! Fordi det var en skam å ikke videreføre friske gener, i en så sykdomsbetinget rase!

Jeg bare takka og lo, og gikk videre!

Men så gikk det en liten stund, å vi møter en ny mann på tur, som var ute med sin boxertispe, og han var oppdretter pr d.d. Det samme skjedde igjen, en 4 år gammen boxer, som er i så god form, burde brukes i avl. Jeg for min del, takket, lo, og syns det hele var litt merklig! Kaizer har jo tross alt feil knekk på ørene, og tispebrystvorter, han er da ingen avlshund :P

Men ja, så møtte vi en dame på tur i går! Hun var også boxeroppdretter, hun som de to forrige spurte og gravde, og ville at jeg skulle kontakte henne om Kaizer røntget fri, for "en 4 år gammel boxer med så god helse, burde få spre de gode genene!". Jeg takket nei til tilbudet, og takket pent for all skryten vi fikk :P

Gutten har en flott stamtavle, han har et flott lynne og om han røntger fri, så er han en helt sykdomsfri 4åring. Men avl? Er det vanlig å avle på hunder med utstillingsfeil, så lenge helsa er bra nok?

Jeg er totalt grønn når det kommer til avl og oppdrett, og syns dette hørtes meget merkelig ut :P

Jeg hang meg litt opp den setningen jeg har markert...

Hva mener du med tispebrystvorter???

Skrevet

Autoriserte øyelyseres avlsanbefaling for boxere er at alle individer øyelyses ved 1, 4 og 7 års alder, og under et år før parring for avlshunder pga utviklingskatarakt. Just saying.

Jeg har ikke peil på øyesykdommer bare så det er sagt. Men det jeg vet er at det er sjelden/ikke ofte at boxeren har øyesykdommer. Jeg tror jeg ville vist om det om de burde øyelyses. Ikke minst tror jeg det er noe avlsrådet i klubben ville gjort noe med i såfall. Øyelysere skal vel tjene penger de og, kan det ligge noe der?

Skrevet

Jeg har ikke peil på øyesykdommer bare så det er sagt. Men det jeg vet er at det er sjelden/ikke ofte at boxeren har øyesykdommer. Jeg tror jeg ville vist om det om de burde øyelyses. Ikke minst tror jeg det er noe avlsrådet i klubben ville gjort noe med i såfall. Øyelysere skal vel tjene penger de og, kan det ligge noe der?

Du har ikke peil på øyesykdommer, men allikevel så veit du at "det er sjelden/ikke ofte at boxeren har øyesykdommer"? Hvordan veit dere at boxeren ikke har noe særlig med øyesykdommer om dere ikke sjekker? Man ser ikke katarakt med det blotte øyet før det begynner å bli ganske utberedt katarakt - det betyr ikke at det ikke finnes, sant? En hund kan f.eks ha HD eller AA uten å være halt, kan den ikke?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...