Bill.mrk.: uerfaren hundeeier som kan masse fagsjargong søker krevende hund til ett-eller-anna

[Pim]

Meneh..? Synes du at de som svarer i rasevalgtrådene om brukshund toner ned hvordan det er å leve med den og den rasen? Jeg synes folk er flinke til å være ærlige jeg, og ikke minst, anbefale TS å bli kjent med aktuelle individer, for å få et reelt inntrykk av rasen. Jeg har til gode å lese noen anbefale å kjøpe ukjent rase usett, tror jeg

Jeg mener, jeg er jo definitivt i den gruppa du sikter til (noenlunde voksen hund, strekker meg etter noe "mer"... Egentlig ikke noe mer, men noe med enda bedre passform, haha) og i mine tråder har jeg i hvert fall fått veldig gode innspill fra folket her, så jeg tror ikke helt jeg skjønner hvor du vil hen?

Nei, jeg syns folk generelt er flinke til å ikke tone ned hvordan det er å leve med sine respektive raser, men jeg påstår at det er vanskelig å forstå hvordan det er å leve med disse rasene før man faktisk har prøvd noe lignende.

Og du er ikke i utgangspunktet veldig beskrivende for den gruppa jeg sikter til; nettopp pga det jeg har uthevet i siteringen. Du leter etter noe som passer bedre til ditt hundehold enn nåværende hunder, og du relaterer dine ønsker til hva du vil ha mer/mindre av i de hundene du har i dag - og har såpass ulike hunder at du kan begrunne det med hvor godt du takler eller trives med hva som bor i shibaen og dobber'n.

Edit: jeg sier ikke at andre ikke gjør det, men at det er forskjell på klatre videre oppover fjellet man er på, i forhold til å ta et kjempehopp og håpe på å treffer et annet fjell som er enda høyere

Endret 24. April 2012 av Pim

[Djervekvinnen]

Som noen har skrevet, så er jeg enig i at egen erfaring er det eneste som hjelper i hundeverdenen. Jeg satt å leste masse bøker og forberedte meg så mye før min første valp. (var ikke på forum da) Klikkertrening for din hund, var litt min bibel også, men vips så satt jeg der med en sprellende valp som jeg måtte takle, og da må man bare ta det som det kommer. Hele boka ble glemt, her var det nok prøving og feiling som var løsningen. Jeg har lært utrooolig mye på de årene jeg har hatt hund (tydeligvis ikke like mange år som mange her), jeg har fått opplevd det meste både problemer, sykdom, skader og tap av hund, jeg var på mange kurs og prøve ut alt jeg syntes virket spennende. Lydighet, IPO, spor, agillity, startet opp treningsgrupper og raseklubb avdeling, ja det har vært mye forskjellig. Jeg har hatt en bratt lærekurve, og sikkert lært mer enn noen som har hatt hund lengere enn meg også.

Nå er jeg litt som slik Mari skriver, jeg har funnet ut hva jeg liker og foretrekker. Jeg er ikke interessert i å trene nå lengere, jeg trives best å bare være ute og gå tur. Da har jeg en hund som passer til det. Jeg føler meg ikke noe dårligere eller har dårlig samvittighet fordi flesteparten her både trener aktivit og konkurrerer og har klare mål. Jeg har akseptert mitt syn på hundehold, men det har tatt meg noen år.

[AnnChristin]

Jeg ser på meg selv som en uerfaren hundeier uten tvil! Terho er min første hund og her har det vært mye prøving og feiling! Han er langt over året, og langt ifra så lydig en hund i den alderen burde "være"! Men han er min hund, han er like vimsete som meg, han er like rar som meg og hvis han først vil så kan han!

Men så ser ikke jeg etter en konkurranse hund! Jeg ser etter en hund som jeg kan ha i hverdagen, men som også fungerer til agility! Noen førsteplass eller plassering generelt higer jeg ikke etter, så det får så være!

Og er det diskusjoner om noe, kommer jeg gjerne med erfaringer og ideer, men å påstå noe som en ekspert ville jeg aldri funnet på, for man blir aldri en ekspert, man kan ha mer erfaring, men ekspert blir man aldri! Det er alltids noe mer å lære!

[Mirai]

Jeg tror jeg forstår godt hva som menes i startinnlegget, og jeg føler kanskje at jeg vil en viss grad var akkurat sånn det snakkes om da jeg fikk meg nr. 2 (aussie). Ulvehund --> aussie var stor overgang. På den tiden levde og pustet jeg for hund og hundekurs, og de eneste jeg snakket med og var venn med var hundemennesker av forskjellig rang. Selvfølgelig skulle aussie bli bra. Realiteten var vel kanskje at det ikke var så gøy og enkelt som jeg hadde tenkt meg Av forskjellige grunner.

På forumet er det lett å tenke at man skal få til "alt". Man kan få hjelp, inspirasjon, tilbakemeldinger, arrangere treff (om man ikke er så dum at man flytter til utlandet, da), dra på arrangementer sammen. Nettverk og støtte.

Det er vanskelig å finne et konkret eksempel og si at "bruker X hadde rase Y, og når skrev hun at hun vil kjøpe en rase L fordi hun vil trene en spesiell sport". Men, om vi ser bakover i historien så er det jo mange her som har hatt realtivt "enkle" raser og så skaffet seg nummer to eller tre fordi de vil trene mer eller annerledes. Jeg er som sagt en av dem så jeg føler ikke at det er noe urettferdig eller feil ved å si det.

Jeg lærte masse av det, skal nok ikke ha aussie igjen, men jeg føler kanskje også at jeg var heldig fordi livet plutselig gikk i en annen retning og jeg måtte omplassere til et godt hjem. Helt ærlig? Jeg er veldig glad for at jeg ikke sitter her med den hunden fremdeles

Det er ikke noe negativt med å bli inspirert av andre, eller å ha et ønske om å få til ting. Det er bare sunt! På veien lærer man masse. Men det er ikke automatisk sånn at selv om man har flinke hundetrenervenner, eller selv om man virkelig tror man får det til, så blir nyhunden bedre enn den gamle.

Æsj, det er vanskelig å forklare, jeg prøver egentlig bare å si at man bør tenke seg om to og tre ganger før man ser seg litt blind på forumet og vennene sine og deretter kjøper seg ny hund for å trene med

Edit: Jeg venter jo selv på en helt annerledes rase nå enn jeg har hatt tidligere, men nå har vi valgt rase etter hva som kommer til å passe oss her hjemme, og hva vi tror vi kan takle av instinkter. Jeg vet at vi nok ikke blir lydighetschampion, men det er helt greit. For hundetreningsinteressen kan faktisk plutselig dø, selv om interessen for HUND fremdeles er der.

[mara]

For å svare litt som hun over her: Det er ingenting på internett, hverken oppdrettersider eller forum, som er med på å bestemme hvilken retning hundeholdet mitt tar, eller rasevalg. Det er ute i "felten" at det skjer, heldigvis. Hadde rasetråd selv for en stund siden, etter liten rase til LP. Fikk jo nærmest kun selskaps - og turhundtips, HELT på siden av hva jeg etterspurte. Godt de rådene ikke ble fulgt (dog var det et par relevante tips der også..)

[Rødhette&Ulven]

om vi ser bakover i historien så er det jo mange her som har hatt realtivt "enkle" raser og så skaffet seg nummer to eller tre fordi de vil trene mer eller annerledes. Jeg er som sagt en av dem så jeg føler ikke at det er noe urettferdig eller feil ved å si det.

Edit: Jeg venter jo selv på en helt annerledes rase nå enn jeg har hatt tidligere, men nå har vi valgt rase etter hva som kommer til å passe oss her hjemme, og hva vi tror vi kan takle av instinkter. Jeg vet at vi nok ikke blir lydighetschampion, men det er helt greit. For hundetreningsinteressen kan faktisk plutselig dø, selv om interessen for HUND fremdeles er der.

jeg skjønner ikke hva som er "kritikkverdig" ved å ønske å satse mer og hardere, jeg da? Joa, overgang bulldog-malle vil kanskje gi en del overraskelser, men vil du gå for elite, og har et miljø rundt deg i hverdagen som kan hjelpe deg med å komme dit, holder det liksom ikke med bulldog i lengden. Er det ikke legitimt å ville satse?? Det sies at godt verktøy er halve jobben, og ja, det er kanskje corny å kjøre til og fra butikken i racerbil, men det er sannelig like corny å tro at man noen gang kommer i mål på racerbanen i en standard caravelle... Og selvfølgelig skjønner jeg, og støtter, at det er litt overkill å gå fra bulldog til malle uten å ha prøvd noe imellom (en langhårsbelger kanskje??) Men ærlig talt; skal man ha brukshund må man ha hund fra bruksoppdrett - det er jo "bare" de som etterprøver mentalitet jo (jaffal her til lands)! - og da blir det fort tynt i rekkene. Seriøse brukshundoppdrettere satser jo ikke på hvasomhelst av raser, jaffal ikke her til lands. Ikke hva som helst av individer heller. Og "midtimellomrasene" (og "midtimellomindividene") som kunne vært bra er jo ofte så lite gemyttavlet at man får alt det andre pisset med på kjøpet (dårlig sammensatt nervekonstitusjon, frykt, aggresjon etc). Man kan ønske seg midtimellombelger, være knallheldig, og få en Cane liksom. Men hva er oddsen? Hvor mange tilsvarende schäferkull går det på ett bra groen-kull? Ut fra resultatlistene kan det se ut som om det er 1-0 til schäfer?

Moralen er: Vil man at flere skal velge "midtimellom" raser må man da for pokker gjøre disse rasene mer attraktive! Få de mentaltestet, få de frem til start i konkurranser, få opprykkene, vis hva de er gode for! For de som virkelig "vil" noe sted er det nå engang det etterprøvbare som styrer. Vi andre, vi som i bunn og grunn har innfunnet oss med at hundeholdet må være vel så trivelig utenom trening også, kan ta til takke med litt prøving og feiling i midtsjiktet. Men selv om vi vil ha det sånn, betyr vel ikke det at andre ikke skal få lov til å sikte mot stjernene? Aner jeg litt Jantelov..?

[Pim]

jeg skjønner ikke hva som er "kritikkverdig" ved å ønske å satse mer og hardere, jeg da? Joa, overgang bulldog-malle vil kanskje gi en del overraskelser, men vil du gå for elite, og har et miljø rundt deg i hverdagen som kan hjelpe deg med å komme dit, holder det liksom ikke med bulldog i lengden. Er det ikke legitimt å ville satse?? Det sies at godt verktøy er halve jobben, og ja, det er kanskje corny å kjøre til og fra butikken i racerbil, men det er sannelig like corny å tro at man noen gang kommer i mål på racerbanen i en standard caravelle... Og selvfølgelig skjønner jeg, og støtter, at det er litt overkill å gå fra bulldog til malle uten å ha prøvd noe imellom (en langhårsbelger kanskje??) Men ærlig talt; skal man ha brukshund må man ha hund fra bruksoppdrett - det er jo "bare" de som etterprøver mentalitet jo (jaffal her til lands)! - og da blir det fort tynt i rekkene. Seriøse brukshundoppdrettere satser jo ikke på hvasomhelst av raser, jaffal ikke her til lands. Ikke hva som helst av individer heller. Og "midtimellomrasene" (og "midtimellomindividene") som kunne vært bra er jo ofte så lite gemyttavlet at man får alt det andre pisset med på kjøpet (dårlig sammensatt nervekonstitusjon, frykt, aggresjon etc). Man kan ønske seg midtimellombelger, være knallheldig, og få en Cane liksom. Men hva er oddsen? Hvor mange tilsvarende schäferkull går det på ett bra groen-kull? Ut fra resultatlistene kan det se ut som om det er 1-0 til schäfer?

Moralen er: Vil man at flere skal velge "midtimellom" raser må man da for pokker gjøre disse rasene mer attraktive! Få de mentaltestet, få de frem til start i konkurranser, få opprykkene, vis hva de er gode for! For de som virkelig "vil" noe sted er det nå engang det etterprøvbare som styrer. Vi andre, vi som i bunn og grunn har innfunnet oss med at hundeholdet må være vel så trivelig utenom trening også, kan ta til takke med litt prøving og feiling i midtsjiktet. Men selv om vi vil ha det sånn, betyr vel ikke det at andre ikke skal få lov til å sikte mot stjernene? Aner jeg litt Jantelov..?

Er det virkelig så vanskelig å finne f.eks. belgere fra moderate linjer som har vist hva de er gode for, både gjennom mentalttesting og konkurranseresultater? Har jeg virkelig vært sååå flink som har funnet et godt utvalg av oppdrettere/parringer av typiske utstillingslinjer/moderate brukslinjer som likevel har slikt å vise til?

[Aya]

Veldig interessant startinnlegg!

Jeg må jo være helt ærlig og si at hundesonen har vært veldig styrende for mine rasevalg. Eller - både og - jeg ble jo advart før både BC to og tre, men jeg valgte de allikevel. Mer riktig er det vel å si at sonen har vært styrende for mitt hundehold. Innimellom tar jeg det i å tenke at "sånn har jeg faktisk lyst til å gjøre det, men det vil jeg ikke fortelle for sonen, for jeg vet jeg kommer til å få mye negativ feedback". Det er litt rart egentlig ...

Jeg synes sonen innimellom kan være preget av en "konkurrerer du ikke er det ikke bra nok", selv om jeg egentlig synes det har blitt mye bedre i det siste. Tidligere kunne jeg sitte igjen med følelsen at man var ikke en "bra nok" hundeeier hvis man ikke konkurrerte, mens jeg nå synes vi er litt mer på den linjen at det å trene regelmessig faktisk kan være bra nok det og. Kanskje det har noe med at den "bruksbikkje"dillen er noe tonet ned? Plutselig har det blitt interessant å ha Basenji eller Shiba eller en helt annen type rase, og det er ikke KUN malle eller BC eller bruksschäfer som gjelder.

Hm. Jeg hadde ikke så mye interessant å komme med her, men synes diskusjonen er spennende!

[Whoopsis]

Nei, jeg syns folk generelt er flinke til å ikke tone ned hvordan det er å leve med sine respektive raser, men jeg påstår at det er vanskelig å forstå hvordan det er å leve med disse rasene før man faktisk har prøvd noe lignende.

Akkurat det er jeg veldig enig i! En ting er å bli fortalt hva det vil innebære å ha en hund med for eksempel et ekstremt jaktinstinkt, mye intensitet eller mye forsvar, men jeg er usikker på om det er så mange som forstår hvordan det vil påvirker hverdagen uten å faktisk ha hatt en sånn hund.

(Og jeg har ikke hatt det altså, så jeg tar med i betraktningen at jeg ikke helt forstår det selv.)

Edit:

Innimellom tar jeg det i å tenke at "sånn har jeg faktisk lyst til å gjøre det, men det vil jeg ikke fortelle for sonen, for jeg vet jeg kommer til å få mye negativ feedback". Det er litt rart egentlig ...

Det har jeg også tenkt. Tror faktisk det var noe av det jeg grudde meg mest til når jeg skulle få Klima, for jeg visst at en hel haug sikkert kom til å synes at jeg var helt idiot. (Ikke er hun en brukshund, ikke skrev jeg om det på sonen i mange år før hun kom og jeg har jo Opsis som kun er litt over 1,5 år. Og jeg har skrevet så mye shit om Opsis at alle sikkert tror hun er verdens største drittbikkje. ) Og på en måte liker jeg at man tenker litt over hva sonen vil synes, for det er jo mye smarte folk her, så det gjør kanskje at man går noen ekstra runder med seg selv. Men sånn alt i alt, så kan sonen få mene hva den vil, for det er jo ikke den sitt problem.

[Guest 2ne]

Er det virkelig så vanskelig å finne f.eks. belgere fra moderate linjer som har vist hva de er gode for, både gjennom mentalttesting og konkurranseresultater? Har jeg virkelig vært sååå flink som har funnet et godt utvalg av oppdrettere/parringer av typiske utstillingslinjer/moderate brukslinjer som likevel har slikt å vise til?

Nei, det er ikke så vanskelig, men det er ikke så tøft å ha langhårsbelger fra moderate utstillingslinjer.

Sånn utenom det.. Nei, det er ikke noe galt i å sikte høyt, og ja, det er klart det at et godt redskap er halve jobben - men når ikke folk veit hvor mye jobb hele jobben er engang, så blir det litt merkelig for meg at de på død og liv skal ha bruksavla bikkjer fordi de allerede har ei bikkje (eller to) som ikke duger - og den bikkja er gjerne ikke noe særlig eldre enn så vidt voksen. Hva med å bruke tid på den, å lære det grunnleggende med den, før man får stjerner i sikte?

[Rødhette&Ulven]

Akkurat det er jeg veldig enig i! En ting er å bli fortalt hva det vil innebære å ha en hund med for eksempel et ekstremt jaktinstinkt, mye intensitet eller mye forsvar, men jeg er usikker på om det er så mange som forstår hvordan det vil påvirker hverdagen uten å faktisk ha hatt en sånn hund.

Nei, men hva mener dere man får gjort med det da, uten å få seg en? Du lærer jo ikke en drit om malle ved å ha tjue bulldogger lizm? Ikke lærer jeg spesielt mye om bruksdober ved å ha en showdober heller - bortsett at jeg har fått henne fra ei som har andre typer, så jeg har blitt litt mer kjent med sånne. Men jeg vet jo ikke fullt ut hvordan det er å bo med en driftssterk dober i hus uansett om jeg kjenner noen. Så jeg klarer ikke helt å se hvordan dette skal være et relevant moment? Mulig det er jeg som er treg altså...

However, synes jeg jo det er litt skremmende å høre om at det finnes folk her som føler at de "står til rette for" folk på forum??

Legger på kommentar til det 2ne sier om hvor enkelt det er å finne langhårsbelger som duger: Er langt mellom dem på opprykkslista til NBF (fra 2011) i hvert fall. Hva skyldes det?

Må svare litt til til 2ne: Jeg kan nesten garantere at dersom Sandy får seg en aussie i morgen (forutsatt at den aktuelle aussien har hodet skrudd rett på) så sanker hun opprykk i klassene snarere enn du kan si langhårsbelger. Det er så sinnsyyyykt mye kreativitet og målrettethet og engasjement som ligger bak å få en shiba gjennom et LP program at det er nesten ikke til å tro. Alle de timene og det engasjementet lagt ned i en bruksrase... Stjernene blir nokså nære

(stjal deg som et ellers helt random eksempel, Sandy)

Endret 24. April 2012 av Rødhette&Ulven

[SandyEyeCandy]

However, synes jeg jo det er litt skremmende å høre om at det finnes folk her som føler at de "står til rette for" folk på forum??

Det var en gang ei jeg blei kjent med på sonen var usikker på om hun skulle beholde den ene hunden hun hadde på deleie da den nye valpen (bare noen mnd yngre) skulle komme. Grunnen var at hun var litt redd for hva reaksjonene på sonen ville bli med to valper så tett i alder. Jeg blei rystet, for å si det sånn. Hun retta forøvrig ryggen og gjorde selvstendige valg, og lever godt med alle sine hunder den dag i dag.

[Mirai]

jeg skjønner ikke hva som er "kritikkverdig" ved å ønske å satse mer og hardere, jeg da?

*klippe*

Er det ikke legitimt å ville satse?? Det sies at godt verktøy er halve jobben, og ja, det er kanskje corny å kjøre til og fra butikken i racerbil, men det er sannelig like corny å tro at man noen gang kommer i mål på racerbanen i en standard caravelle...

*klipp*

Vi andre, vi som i bunn og grunn har innfunnet oss med at hundeholdet må være vel så trivelig utenom trening også, kan ta til takke med litt prøving og feiling i midtsjiktet. Men selv om vi vil ha det sånn, betyr vel ikke det at andre ikke skal få lov til å sikte mot stjernene? Aner jeg litt Jantelov..?

Jeg skrev jo i innlegget mitt at selvfølgelig er det lov å ha ambisjoner og ønsker for fremtidig hund, evt. hundesport og resultater. Det er ingenting i veien for å ønske seg eller å skaffe seg en annerledes hund som nummer to eller tre.

Mitt poeng var heller at det ER lett å bli påvirket av venner og kanskje også forum (sikkert ikke for alle, men jeg vil tro for ganske mange), og så tar man feil avgjørelse.

Eks. min beste venninne er jo en racer innen agility. Og lydighet, dersom hun ønsker. Hun er FLINK til å trene hund, hun har det naturlig i seg og får til omtrent alt hun vil få til med hundene. Jeg ØNSKET at jeg var like flink, og hadde troa på at jeg kunne få til mye, og jeg trengte en annerledes hund å trene (altså med "mer" i seg enn ulvehund). Så kom dagen og man hadde ny hund, men omtrent ingenting ble sånn som jeg ønsket, håpte og trodde at jeg og hunden skulle bli.

Jeg tok et feil valg, og selv om det er helt og holdent min feil så er det lett å bli litt forelska i tanken og ideen og deretter skaffe seg hunden for å realisere planene (kanskje litt ekstra når man har 15 andre som står på sidelinja og sier kjør på med valp, hehe ).

[Guest LXT]

Signerer Sandys innlegg om jenta på sonen noen innlegg over. Jeg ble like rystet og ba henne instendig om å ikke bry seg om hva sonen ville komme til å si og heller ta det valget som HUN ønsket å ta. Heldigvis var det det hun endte opp med å gjøre.

[Guest 2ne]

Legger på kommentar til det 2ne sier om hvor enkelt det er å finne langhårsbelger som duger: Er langt mellom dem på opprykkslista til NBF (fra 2011) i hvert fall. Hva skyldes det?

Prøver du å sette meg fast, liksom? Det jeg skreiv var:

Nei, det er ikke så vanskelig, men det er ikke så tøft å ha langhårsbelger fra moderate utstillingslinjer.

Det var snakk om folk som hadde mentaltestet og/eller hadde resultater på sine langhårsbelgere fra moderate utstillingslinjer, sant? Kennel Montmorenja, Brukbare, Heierås, Izgara og Woodshine har alle oppfordret sine valpekjøpere til å delta på MH/FA over noen år nå (vel, Brukbare planlegger sitt andre kull for øyeblikket - etter MH-beskrevne foreldre, der faren - fra kennel Woodshine - har opprykk til LP kl.3, gått MH og MT, og moren har gått MH og FA. Moren til det første kullet er LP-champion og har opprykk til kl. B bruks - fra kennel Montmorenja forøvrig, faren er fra kennel Kogaråsen, som er korad og har opprykk til høgre kl. bruks). 3 av 5 belgere (mener jeg det var) i NM i bruks i 2011 er langhårsbelgere fra helt eller delvise utstillingslinjer. Det er 6 belgere fra utstillingslinjer i AG3 på NBFKs liste over Årets belgere 2011. Fant ikke rare LP-resultatene for 2011, men i 2010 er 4 av 8 belgere i Elite på årets belgerliste langhårsbelgere fra moderate linjer.

Om du ønsker å se på MH'er og FA'er belgere har gått, så er det en fin liste over sånt på NBFKs sider (linker til de spesifikke sidene vedlagt). Hvis du ønsker flere eksempler på forholdsvis brukbare belgere fra moderate utstillingslinjer, er det bare å si fra, jeg kan nok hoste opp et par til.

Må svare litt til til 2ne: Jeg kan nesten garantere at dersom Sandy får seg en aussie i morgen (forutsatt at den aktuelle aussien har hodet skrudd rett på) så sanker hun opprykk i klassene snarere enn du kan si langhårsbelger. Det er så sinnsyyyykt mye kreativitet og målrettethet og engasjement som ligger bak å få en shiba gjennom et LP program at det er nesten ikke til å tro. Alle de timene og det engasjementet lagt ned i en bruksrase... Stjernene blir nokså nære

(stjal deg som et ellers helt random eksempel, Sandy)

Jeg har hatt en Alaska husky som jeg har trent med i noen år (sånn omtrent 6 år faktisk), så jeg veit sånn nogenlunde hva det vil si å trene med en ikke trenbar rase. Jeg tviler heller ikke på at SEC fikser en aussie - det er det vel hun som gjør? - så hvorfor du går så ****** i forsvar, er jo litt merkelig. Følte du deg truffet, kanskje?

[Aya]

Rødhette&Ulven: Dette er jo på mange måter et litt spesielt forum fordi veldig mange kjenner hverandre/vet hvem hverandre er privat og møtes regelmessig. Jeg har ikke samme behov for å "stå til rette" overfor folk fra forum hvor jeg er mer anonym.

[SandyEyeCandy]

Må svare litt til til 2ne: Jeg kan nesten garantere at dersom Sandy får seg en aussie i morgen (forutsatt at den aktuelle aussien har hodet skrudd rett på) så sanker hun opprykk i klassene snarere enn du kan si langhårsbelger. Det er så sinnsyyyykt mye kreativitet og målrettethet og engasjement som ligger bak å få en shiba gjennom et LP program at det er nesten ikke til å tro. Alle de timene og det engasjementet lagt ned i en bruksrase... Stjernene blir nokså nære

(stjal deg som et ellers helt random eksempel, Sandy)

Altså, takk, trur jeg. Men det hører med til historien at jeg aldri har fått Aiko gjennom et helt lp-program på konkurranse, da.

Jeg har hatt en Alaska husky som jeg har trent med i noen år (sånn omtrent 6 år faktisk), så jeg veit sånn nogenlunde hva det vil si å trene med en ikke trenbar rase. Jeg tviler heller ikke på at SEC fikser en aussie - det er det vel hun som gjør?

[borderen]

Ja, er veldig enig i det mange nevner her - at man blir litt redd for å gjøre noe uvanlig, fordi sonen kommer til å kritisere det. Særlig ved kjøp av hund eller avl. Og det er jo faktisk ikke opp til oss å bry oss om hva andre gjør, når de faktisk har tatt et valg!

Hadde det ikke vært for hundesonen kan det hende at jeg hadde hatt et avkom etter Amira idag... På tross av C-hofter. Resten er nemlig "perfekt" og jeg angrer en del dager på at jeg ikke satte et kull på henne i hennes yngre dager. Jeg har aldri hatt det oppe til diskusjon eller noe her, men jeg vet jo hvordan kritikken hadde stått og det hadde jeg ikke noe lyst på. Det er jo litt bra at vi veileder hverandre, men det er kanskje grenser for hvor mye man skal legge seg opp i andres valg.

[Rødhette&Ulven]

Jeg tviler heller ikke på at SEC fikser en aussie - det er det vel hun som gjør? - så hvorfor du går så ****** i forsvar, er jo litt merkelig. Følte du deg truffet, kanskje?

Jeg synes det er supert at det finnes resultater å vise til, jeg. Jeg tok det nærmeste jeg fant jeg, for å sjekke tverrsnittet. Og der gjorde ikke noen av belgerne det spes godt (Ikke mallen heller, så det bør vel tale mot rasen til "hvermannsenbruks").

Forsvar? *riste uforstående på hodet* Det jeg prøver å si er at hvis folk på forum (jeg brukte sandy som eksempel fordi jeg selv har prøvd - og mislyktes i - å trene shiba) rent faktisk lar seg påvirke av det som blir sagt i tråder rundt om kring, og det kan føre til at man ikke skaffer seg den hunden hun vil ha - spesielt ikke hvis man som Sandy har vist både vilje og interesse (ikke som meg som bare er for lat) - så synes jeg faktisk at det er nokså leit.

[Guest 2ne]

Jeg synes det er supert at det finnes resultater å vise til, jeg. Jeg tok det nærmeste jeg fant jeg, for å sjekke tverrsnittet. Og der gjorde ikke noen av belgerne det spes godt (Ikke mallen heller, så det bør vel tale mot rasen til "hvermannsenbruks").

Forsvar? *riste uforstående på hodet* Det jeg prøver å si er at hvis folk på forum (jeg brukte sandy som eksempel fordi jeg selv har prøvd - og mislyktes i - å trene shiba) rent faktisk lar seg påvirke av det som blir sagt i tråder rundt om kring, og det kan føre til at man ikke skaffer seg den hunden hun vil ha - spesielt ikke hvis man som Sandy har vist både vilje og interesse (ikke som meg som bare er for lat) - så synes jeg faktisk at det er nokså leit.

Ja nei.. Det nærmeste man finner er naturligvis ikke raseklubbens sider? Samtlige terver - selv om de bare er 3 - på opprykkslista er forøvrig fra utstillingslinjer. Groenendaelen er fra delvise utstillingslinjer. Og jeg la merke til at det var en hel dobermann på den lista, så poenget ditt ble bittelitt uforståelig for meg, må jeg innrømme.

For å ta dette med å føle at man må forsvare seg, ikke bare på nettforum, selv om det er det som er temaet her, så tenker jeg (når det gjelder meg ihvertfall) at så lenge jeg kan stå for det selv, så er det ikke så nøye hva alle andre tenker. Og jeg må innrømme at når folk bekymrer seg for hva fremmede på en forum sier om valgene de gjør, så er de kanskje ikke skråsikre på at de valgene de gjør er riktig.

[ida]

Hm, tja, hm Hva skal jeg si? Har sonen virkelig så stor innflytelse på hundeholdet deres? Jeg ser at JeanetteH og Yodel har fått til en fantastisk merkedsføring av sine raser. Valpekjøperne deres her inne bidrar også til opprettholdelesen av det fantastisk positive inntrykket vi sitter med av to så forskjellige raser. Kelpie og basenji må da være verdens beste hunder Det er da bare flott at de er så fantastisk engasjerte og stolte av hundene de driver oppdrett på/med/ av? Eh, hva heter det, da?

Ellers bør det vel ringe noen varselklokker for alle som oppdager at de lar sonen styre altfor mye når det gjelder vikte valg som hund/ikke hund, hvilken hund, èn hund eller to hunder. Det er jo din egen erfaring, livssituasjon og evnen til å tenke en tolv - femten år fremover som bør være avgjørende.

Jeg har jo selv en impulssonenhund i hus, men kan vel ikke på noen måte påstå at hun er fra heftige brukslinjer Men selv vår lille hund nummer tre kunne blitt for mye for en som ikke er forbredt på hva det innebærer å ha en liten hund med mye motor

Tilhører man et brukshundmiljø, eller har en aktiv og bra hundeklubb i rimelig nærhet, har man familie og eller venner som støtter en, har man råd til og ønske om å prioritere kurs og stevner, brenner man for hunderasen og sporten man har valgt, så kjør på. Har sonen bidratt til at din interesse har våknet, økt, blitt endret i løpet av din tid her, så er vel ikke det akkurat noen krise.

Har jeg svart ot på ts sitt startinnlegg, har jeg bare misforstått poenget hennes

[Rødhette&Ulven]

Ja nei.. Det nærmeste man finner er naturligvis ikke raseklubbens sider? Samtlige terver - selv om de bare er 3 - på opprykkslista er forøvrig fra utstillingslinjer. Groenendaelen er fra delvise utstillingslinjer. Og jeg la merke til at det var en hel dobermann på den lista, så poenget ditt ble bittelitt uforståelig for meg, må jeg innrømme.

For å ta dette med å føle at man må forsvare seg, ikke bare på nettforum, selv om det er det som er temaet her, så tenker jeg (når det gjelder meg ihvertfall) at så lenge jeg kan stå for det selv, så er det ikke så nøye hva alle andre tenker. Og jeg må innrømme at når folk bekymrer seg for hva fremmede på en forum sier om valgene de gjør, så er de kanskje ikke skråsikre på at de valgene de gjør er riktig.

hahaha, du, har jeg noengang sagt noe som helst om at dober skal være noe særskilt? Om noe har jeg vel gitt klart uttrykk for at jeg ikke er på kikk etter ny dober..? Du skjønner, det er ikke alle som har så stor behov for å forsvare seg og sitt.

[Ane]

Hva med å ta et RIK kurs for å sjekke om IPO faktisk er noe for deg, da får du samtidig sett på flere raser innen sporten.

Hva med å delta i et barmarksløp/nordisk stil før du bestemmer deg for hvilken polarhund du vil ha.

Hva med å satse på å komme så langt du kan med hunden du allerede har i lp/ag/utstilling før du bestemmer deg for ny rase.

Alt skal liksom skje med neste hund, ikke den du har nå...

Men hva med dem som ikke kan gjøre alt med sin første hund? Jeg kan ikke gå masse kurs med Nora fordi jeg får beskjed om at "slike hunder kan vi ikke ha med på kurset". Jeg kan ikke konkurrere i LP, Ag, ol.

Det betyr jo nesten at jeg må begynne på nytt med neste hund, og la den være "prøvehund" istedet, som Nora egentlig skulle være. Lp hovedsaklig, men trene ag, spor ol. på gøy.

Ellers er jeg enig med mange, men er enkel idag, og bare liker istedet for å sitere

[Whoopsis]

However, synes jeg jo det er litt skremmende å høre om at det finnes folk her som føler at de "står til rette for" folk på forum??

Rødhette&Ulven: Dette er jo på mange måter et litt spesielt forum fordi veldig mange kjenner hverandre/vet hvem hverandre er privat og møtes regelmessig. Jeg har ikke samme behov for å "stå til rette" overfor folk fra forum hvor jeg er mer anonym.

Det samme tenker jeg.

Og folk kan tenke hva de vil for min del, det har jeg ikke noe problem med, men jeg tar til meg kommentarer som går på meg og mitt hundehold.

[Ane]

Og folk kan tenke hva de vil for min del, det har jeg ikke noe problem med, men jeg tar til meg kommentarer som går på meg og mitt hundehold.

Signerer!